Brita Paus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */

2024-11-28T08:55:02Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 08:55
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]		[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	~~[[Kategori:Pro Ecclesia et Pontifice]]~~
	[[Kategori:Nærøysund kommune]]		[[Kategori:Nærøysund kommune]]
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]

PaulVIF på 27. nov. 2024 kl. 20:30

2024-11-27T20:30:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 20:30
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]		[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Pro Ecclesia et Pontifice]]
	[[Kategori:Nærøysund kommune]]		[[Kategori:Nærøysund kommune]]
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]

PaulVIF: /* Liv */

2024-11-27T19:19:45Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 19:19
Linje 14:		Linje 14:
	I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til rusmiddelavhengige og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.		I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til rusmiddelavhengige og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.

	Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og pavelig ~~orden~~ [[Pro Ecclesia et Pontifice]] i 1976.		Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og den pavelig ordenen [[Pro Ecclesia et Pontifice]] i 1976.

	Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.		Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.

PaulVIF: /* Liv */

2024-11-27T19:03:09Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 19:03
Linje 14:		Linje 14:
	I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til rusmiddelavhengige og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.		I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til rusmiddelavhengige og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.

	Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1976.		Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og pavelig orden [[Pro Ecclesia et Pontifice]] i 1976.

	Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.		Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-09T13:28:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:28
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Nærøysund kommune]]		[[Kategori:Nærøysund kommune]]
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1998]]		[[Kategori:Dødsfall i 1998]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Jenny Sørvik på 23. nov. 2022 kl. 16:00

2022-11-23T16:00:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brita og Bernhard Paus foto.jpg\|Ekteparet Brita og Bernhard Paus.\|Faksimile fra boken ''Fiducia Oslo ~~1969-1994~~. Streiftog gjennom 25 år i tillitsfull glede.'' (1994)}}		{{thumb\|Brita og Bernhard Paus foto.jpg\|Ekteparet Brita og Bernhard Paus.\|Faksimile fra boken ''Fiducia Oslo 1969–1994. Streiftog gjennom 25 år i tillitsfull glede.'' (1994)}}
	'''[[Brita Paus\|Brita Lucie Paus]]''' f. Collett (født [[3. juli]] [[1917]] i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død [[28. juni]] [[1998]] i [[Oslo]]) var gjennom nesten fire tiår leder av den [[Den katolske kirke\|katolske]] hjelpeorganisasjonen [[Fransiskushjelpen]].		'''[[Brita Paus\|Brita Lucie Paus]]''' f. Collett (født [[3. juli]] [[1917]] i [[Nærøy kommune\|Nærøy]], død [[28. juni]] [[1998]] i [[Oslo]]) var gjennom nesten fire tiår leder av den [[Den katolske kirke\|katolske]] hjelpeorganisasjonen [[Fransiskushjelpen]].

Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av brukseier [[Axel Collett (1880–1968)\|Axel Collett]] (1880–1968) og [[Lucie Trozelli Krefting (1896–1988)\|Lucie Trozelli Krefting]] (1896–1988).		Hun var datter av brukseier [[Axel Collett (1880–1968)\|Axel Collett]] (1880–1968) og [[Lucie Trozelli Krefting (1896–1988)\|Lucie Trozelli Krefting]] (1896–1988).

	Den 23. april 1937 ble hun gift med overlege [[Bernhard Cathrinus Paus (1910–1999)\|Bernhard Cathrinus Paus]] (~~1910-1999~~), som var sønn av overlege [[Nikolai Nissen Paus (1877–1956)\|Nikolai Nissen Paus]] og [[Sophie Ødegaard (1881–1951)\|Sophie Ødegaard]]. Hun var altså født inn i slektene [[Collett]] og [[Krefting]], og ble inngifta i slekta [[Paus]].		Den 23. april 1937 ble hun gift med overlege [[Bernhard Cathrinus Paus (1910–1999)\|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910–1999), som var sønn av overlege [[Nikolai Nissen Paus (1877–1956)\|Nikolai Nissen Paus]] og [[Sophie Ødegaard (1881–1951)\|Sophie Ødegaard]]. Hun var altså født inn i slektene [[Collett]] og [[Krefting]], og ble inngifta i slekta [[Paus]].

	==Liv==		==Liv==
Linje 12:		Linje 12:
	Hun hadde sine første år på [[Salsbruket]] i [[Namdalen]]. Da hun begynte på [[middelskole]]n flytta hun til [[Lillehammer]] og ble elev ved [[Hammerseng pensjonatskole]]. Hun avla middelskoleeksamen der i 1931. Deretter fulgte videre utdannelse i Frankrike fram til 1935. Da hun i 1937 gifta seg med Bernhard Paus valgte hun å prioritere morsrollen. Det ble etter hvert seks barn, og i perioder hvor mannen var på oppdrag utenlands hadde hun ansvaret for dem alene. Det ble også mye flytting på grunn av hans jobbsituasjon – de skal ha flytta omkring tredve ganger i løpet av de drøyt seksti åra de var gift.		Hun hadde sine første år på [[Salsbruket]] i [[Namdalen]]. Da hun begynte på [[middelskole]]n flytta hun til [[Lillehammer]] og ble elev ved [[Hammerseng pensjonatskole]]. Hun avla middelskoleeksamen der i 1931. Deretter fulgte videre utdannelse i Frankrike fram til 1935. Da hun i 1937 gifta seg med Bernhard Paus valgte hun å prioritere morsrollen. Det ble etter hvert seks barn, og i perioder hvor mannen var på oppdrag utenlands hadde hun ansvaret for dem alene. Det ble også mye flytting på grunn av hans jobbsituasjon – de skal ha flytta omkring tredve ganger i løpet av de drøyt seksti åra de var gift.

	I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til ~~narkomane~~ og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.		I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til rusmiddelavhengige og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.

	Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1976.		Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1976.

PaulVIF på 15. des. 2021 kl. 14:13

2021-12-15T14:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 14:13
Linje 27:		Linje 27:
	{{DEFAULTSORT:Paus, Brita}}		{{DEFAULTSORT:Paus, Brita}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
	[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]		[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]

PaulVIF på 15. des. 2021 kl. 14:10

2021-12-15T14:10:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 14:10
Linje 14:		Linje 14:
	I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til narkomane og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.		I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til narkomane og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.

	Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1976.		Paus var også medlem av Legmannsrådet i [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1961 og av styret i [[Caritas Norge]] fra 1965. I 1975 ble hun hedret med [[St. Hallvard-medaljen]]. Hun ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1976.

	Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.		Hun er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. Mannen døde et drøyt halvår senere, og ble gravlagt sammen med henne.
Linje 27:		Linje 27:
	{{DEFAULTSORT:Paus, Brita}}		{{DEFAULTSORT:Paus, Brita}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nærøysund kommune]]		[[Kategori:Nærøysund kommune]]
	[[Kategori:Nærøy]]		[[Kategori:Nærøy]]
Linje 32:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[kategori:Dødsfall i 1998]]		[[kategori:Dødsfall i 1998]]
	~~[[Kategori:St. Olavs Orden]]~~
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv */

2021-12-15T14:00:49Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 14:00
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv==		==Liv==
	{{thumb\|Brita og Bernhard Paus gravminne Oslo.jpg\|Brita Paus og ektemannen Bernhard er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Brita og Bernhard Paus gravminne Oslo.jpg\|Brita Paus og ektemannen Bernhard er gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	Hun hadde sine første år på [[Salsbruket]] i [[Namdalen]]. Da hun begynte på [[middelskole]]n flytta hun til [[Lillehammer]] og ble elev ved [[Hammerseng ~~pensjonatskolen~~]]. Hun avla middelskoleeksamen der i 1931. Deretter fulgte videre utdannelse i Frankrike fram til 1935. Da hun i 1937 gifta seg med Bernhard Paus valgte hun å prioritere morsrollen. Det ble etter hvert seks barn, og i perioder hvor mannen var på oppdrag utenlands hadde hun ansvaret for dem alene. Det ble også mye flytting på grunn av hans jobbsituasjon – de skal ha flytta omkring tredve ganger i løpet av de drøyt seksti åra de var gift.		Hun hadde sine første år på [[Salsbruket]] i [[Namdalen]]. Da hun begynte på [[middelskole]]n flytta hun til [[Lillehammer]] og ble elev ved [[Hammerseng pensjonatskole]]. Hun avla middelskoleeksamen der i 1931. Deretter fulgte videre utdannelse i Frankrike fram til 1935. Da hun i 1937 gifta seg med Bernhard Paus valgte hun å prioritere morsrollen. Det ble etter hvert seks barn, og i perioder hvor mannen var på oppdrag utenlands hadde hun ansvaret for dem alene. Det ble også mye flytting på grunn av hans jobbsituasjon – de skal ha flytta omkring tredve ganger i løpet av de drøyt seksti åra de var gift.

	I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til narkomane og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.		I 1950 konverterte Brita Paus til katolisismen. Hun tilhørte [[St. Hallvard menighet (Oslo)\|St. Hallvard menighet]], der hun raskt begynte å engasjere seg i forskjellige oppgaver. [[St. Hallvard kirke (Urtegata)\|St. Hallvard kirke]] lå den gang i [[Urtegata (Oslo)\|Urtegata]] på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], et strøk med mye sosiale problemer. Brita Paus samarbeida med blant annet [[Gerta Klepper]] og pater [[Johan Castricum]] om å få i gang frivillig innsats for de som sleit mest. St. Hallvard menighet og kirke var nært knytta til [[Fransiskanerordenen]], som hadde kloster i tilknytning til kirken. Frans av Assisi var også en god inspirasjonskilde for en slik hjelpeinnsats, og dermed ble Fransiskushjelpen navnet på organisasjonen de grunnla den 1. november 1956. Fransiskushjelpen har senere vokst til et større nettverk, som i samarbeid med både Oslo kommune og andre hjelpeorganisasjoner hjelper de som faller utafor. Det opprinnelige arbeidet gikk mye på hjemmehjelpstjenester; i dag er det blant annet hjelp til narkomane og hjemløse samt omsorg for døende pasienter og deres pårørende som er blant hovedinnsatsområdene. Men man har også holdt på det Brita Paus starta opp, med besøkstjeneste i hjemmet hos folk som trenger ekstra hjelp og omsorg. Paus var daglig leder for organisasjonen, som siden 1983 har vært en stiftelse, fra starten i 1956 og helt fram til 1993.

Stigrp på 7. jul. 2021 kl. 10:31

2021-07-07T10:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2021 kl. 10:31
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av brukseier [[Axel Collett (1880–1968)\|Axel Collett]] (1880–1968) og [[Lucie Trozelli Krefting (1896–1988)\|Lucie Trozelli Krefting]] (1896–1988).		Hun var datter av brukseier [[Axel Collett (1880–1968)\|Axel Collett]] (1880–1968) og [[Lucie Trozelli Krefting (1896–1988)\|Lucie Trozelli Krefting]] (1896–1988).

	Den 23. april 1937 ble hun gift med overlege [[Bernhard Cathrinus Paus (1910–1999)\|Bernhard Cathrinus Paus]], som var sønn av overlege [[Nikolai Nissen Paus (1877–1956)\|Nikolai Nissen Paus]] og [[Sophie Ødegaard (1881–1951)\|Sophie Ødegaard]]. Hun var altså født inn i slektene [[Collett]] og [[Krefting]], og ble inngifta i slekta [[Paus]].		Den 23. april 1937 ble hun gift med overlege [[Bernhard Cathrinus Paus (1910–1999)\|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910-1999), som var sønn av overlege [[Nikolai Nissen Paus (1877–1956)\|Nikolai Nissen Paus]] og [[Sophie Ødegaard (1881–1951)\|Sophie Ødegaard]]. Hun var altså født inn i slektene [[Collett]] og [[Krefting]], og ble inngifta i slekta [[Paus]].

	==Liv==		==Liv==