Brudalen (Krødsherad) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: thumb-mal

2025-10-08T08:47:18Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brudalen.jpg\|Brudalen med bru over Fyranelva.\|Bente Ødegård}}'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over [[Fyranelva]]. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].		{{thumb\|Brudalen.jpg\|Brudalen med bru over Fyranelva.\|Bente Ødegård.}}
			'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].

	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved [[Bråtastua]]. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

Siri Iversen: lagt på noen lenker

2025-10-08T08:34:15Z

lagt på noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brudalen.jpg\|Brudalen med bru over Fyranelva.\|Bente Ødegård}}'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].		{{thumb\|Brudalen.jpg\|Brudalen med bru over Fyranelva.\|Bente Ødegård}}'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over [[Fyranelva]]. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].

	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved [[Bråtastua]]. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

Siri Iversen: endret malen på bildet til thumb

2025-10-08T08:31:24Z

endret malen på bildet til thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Brudalen.jpg~~\|miniatyr~~\|Brudalen med bru over Fyranelva. ~~Foto:~~ Bente Ødegård]]		{{thumb\|Brudalen.jpg\|Brudalen med bru over Fyranelva.\|Bente Ødegård}}'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].
	'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].

	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

Benode på 8. okt. 2025 kl. 08:19

2025-10-08T08:19:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Brudalen.jpg\|miniatyr\|Brudalen med bru over Fyranelva. Foto: Bente Ødegård]]
	'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].		'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:44:25Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:44
Linje 10:		Linje 10:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Aslak Kittelsen på 12. mai 2025 kl. 08:24

2025-05-12T08:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]] ~~sine~~ bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].		'''[[Brudalen (Krødsherad)\|Brudalen]]''' er et dalsøkk mellom gårdene Glesne og Fyran i [[Krødsherad kommune]], hvor det fra gammelt av skal ha vært ei bru over Fyranelva. Brudalen er omtalt i [[Andreas Mørch]]s bygdebøker om Krødsherad. Det er ingen kilder som tilsier at det skal ha vært en boplass her. Inntil for noen år siden sto det ei mølle ikke langt fra denne brua, men mølleren bodde i ei stue lenger opp fra elva, i Møllestua (revet i dag), på vestre side av nåværende [[Vestsideveien (Krødsherad)\|Vestsideveien]].

	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.
Linje 5:		Linje 5:
	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

	Ifølge Andreas ~~Mørch sine~~ bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når ~~og hvorfor~~. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. ~~(Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710)~~ <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>		Ifølge Andreas Mørchs bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En mann ved navn Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om.<ref>Andreas Mørch, ''Krødsherad'' bind 2, side 710.</ref>

	Brudalen er et sammensatt kulturnavn, ~~1.leddet~~ Bru- vitner om menneskelig aktivitet, og ~~2.leddet~~ -dalen har med topografi (natur) å gjøre. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn		Brudalen er et sammensatt kulturnavn, førsteleddet Bru- vitner om menneskelig aktivitet, og andreleddet -dalen har med topografi (natur) å gjøre. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{reflist}}		{{reflist}}

			== Litteratur ==
			*Mørch, Andreas: ''Krødsherad'', bind 2. ''Bygdehistorie''. Utg. [[Krødsherad kommune]] 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.

	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]

Benode på 11. mai 2025 kl. 15:33

2025-05-11T15:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 15:33
Linje 5:		Linje 5:
	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

	Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>		Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når og hvorfor. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>

	Brudalen er et sammensatt kulturnavn, 1.leddet Bru- vitner om menneskelig aktivitet, og 2.leddet -dalen har med topografi (natur) å gjøre. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn		Brudalen er et sammensatt kulturnavn, 1.leddet Bru- vitner om menneskelig aktivitet, og 2.leddet -dalen har med topografi (natur) å gjøre. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn

Benode på 11. mai 2025 kl. 15:31

2025-05-11T15:31:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 15:31
Linje 3:		Linje 3:
	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka ~~vei~~ fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka sti fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

	Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>		Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>

Benode på 11. mai 2025 kl. 15:31

2025-05-11T15:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 15:31
Linje 3:		Linje 3:
	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider av med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka vei fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka vei fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

	Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>		Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>

Benode på 11. mai 2025 kl. 15:30

2025-05-11T15:30:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 15:30
Linje 3:		Linje 3:
	Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.		Brudalen har antageligvis fått navnet sitt fra brua som tidligere gikk over Fyranelva langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran, før Vestsideveien kom og det ble bygd bru over elva ved Bråtastua. Den gamle brua er borte i dag, den skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen i Fyranelva, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på gården nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

	Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider av ~~elva~~ med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka vei fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.		Går man langs elva fra nedre Glesne til Bråtastua, kan man et sted se steiner på begge sider av med en planke over av nyere dato som i dag fungerer som ei bru. Disse steinene kan være rester av et brufundament fra gammelt av, selv om dette er noe usikkert. På «Glesnesida» av elva er det kun et jorde tilhørende en av Glesnegårdene, på «Fyransida» er det en brei og tydelig opptråkka vei fra elva og oppover mot jordene på gården Sør-Fyran.

	Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>		Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse i Brudalen i gammel tid. Lensmannsstua på nedre Glesne, revet ca. 1900, hadde et rom som ble kalt Bolte-Jo-kammerset. En Jon hadde sittet der i bolter og lenker en gang i tida, uvisst når. Han skal ha blitt henretta i Brudalen mellom Glesne og Fyran, og det blir fortalt at han gikk igjen lenge etter. Hvilken måte henrettelsen foregikk på, og om Brudalen var et fast rettersted, sier kilden ingenting om. (Andreas Mørch, Krødsherad II III s. 710) <ref>Andreas Mørch, Krødsherad</ref>