Brugata (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:38:58Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}		{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}
	[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png\|miniatyr\|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]]		[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png\|miniatyr\|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]]
	Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:		Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
	{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}		{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}

Cnyborg på 29. jan. 2025 kl. 08:59

2025-01-29T08:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 08:59
Linje 52:		Linje 52:
	* '''[[Brugata 3a (Oslo)\|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige.		* '''[[Brugata 3a (Oslo)\|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige.
	* '''[[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]].		* '''[[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]].
	* '''[[Brugata 3c (Oslo)\|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye\|Østbye]].		* '''[[Brugata 3c (Oslo)\|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye (1887–1979)\|Østbye]].
	* '''[[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900.		* '''[[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900.
	* '''[[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.		* '''[[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:43Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 89:		Linje 89:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av [[Johan Grundt Tanum]]		* «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av [[Johan Grundt Tanum]]
	* «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}}		* «Brugata» i Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}
	* «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.		* «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.
	* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]		* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]

Ida Tolgensbakk: /* Innvandringsgate */ retter lenke

2024-09-09T07:46:55Z

Innvandringsgate: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 07:46
Linje 40:		Linje 40:
	I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld\|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>		I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld\|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>

	I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[~~Dominico~~ Cocozza]].		I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Domenico Cocozza]].

	I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.		I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.

PaulVIF: /* Handelsgate */

2024-09-08T19:28:55Z

Handelsgate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2024 kl. 19:28
Linje 12:		Linje 12:
	Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref>		Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref>

	Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Julius Schou (1792–1874)\|Christian Schou]] sin [[~~Leksikon:~~Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.		Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Julius Schou (1792–1874)\|Christian Schou]] sin [[Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.

	I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.		I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.

PaulVIF: /* Handelsgate */

2024-09-08T19:28:13Z

Handelsgate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2024 kl. 19:28
Linje 12:		Linje 12:
	Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref>		Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref>

	Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.		Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Julius Schou (1792–1874)\|Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.

	I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.		I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.

Ida Tolgensbakk: pirk

2024-07-17T13:49:13Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.

Ida Tolgensbakk: pirk

2024-07-17T13:48:49Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (~~2023~~) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.
Linje 27:		Linje 26:
	Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20</ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til.		Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20</ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til.

	==~~Kinodrift~~==		== Underholdningsgate: kinodrift==
	Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref>		Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref>

Linje 34:		Linje 33:
	''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.		''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.

	==~~Innvandring~~==		==Innvandringsgate==
	{{thumb\|Guidotti.jpg\|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon\|innvandrere]]. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)\|nummer 3c]].		{{thumb\|Guidotti.jpg\|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon\|innvandrere]]. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)\|nummer 3c]].

Linje 45:		Linje 44:
	I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.		I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.

	Rundt 2010 ble Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette ~~har gitt~~ gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata oppsto det da kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten som hundre år tidligere.		Rundt 2010 ble Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette ga for noen år gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata oppsto det da kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten som hundre år tidligere.

	==Husene i Brugata==		==Husene i Brugata==

Havre: /* Kilder og litteratur */ korr

2024-03-12T11:22:18Z

Kilder og litteratur: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 11:22
Linje 94:		Linje 94:
	* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]		* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]
	* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag.		* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag.
	* Munch-Møller, Marthe Glad, Tolgensbakk, Ida. 2018. «Brugata: Et ~~nabolag»~~. I Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.		* Munch-Møller, Marthe Glad, Tolgensbakk, Ida. 2018. «Brugata: Et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910». I Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10. [https://www.academia.edu/36921081/Brugata_et_nabolag Academia.edu], besøkt 12. mars 2024.
	* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923.		* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923.
	* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan].		* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan].

Havre: /* Kilder og litteratur */ lagt inn litteratur

2024-03-12T11:20:36Z

Kilder og litteratur: lagt inn litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 11:20
Linje 94:		Linje 94:
	* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]		* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006]
	* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag.		* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag.
			* Munch-Møller, Marthe Glad, Tolgensbakk, Ida. 2018. «Brugata: Et nabolag». I Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.
	* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923.		* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923.
	* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan].		* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}		{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}
	[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png\|miniatyr\|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]]		[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png\|miniatyr\|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]]
	Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:		Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
	{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}		{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 08:59
Linje 52:		Linje 52:
	* '''[[Brugata 3a (Oslo)\|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige.		* '''[[Brugata 3a (Oslo)\|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige.
	* '''[[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]].		* '''[[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]].
	* '''[[Brugata 3c (Oslo)\|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye\|Østbye]].		* '''[[Brugata 3c (Oslo)\|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye (1887–1979)\|Østbye]].
	* '''[[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900.		* '''[[Brugata 5 (Oslo)\|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900.
	* '''[[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.		* '''[[Brugata 6 (Oslo)\|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 07:46
Linje 40:		Linje 40:
	I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld\|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>		I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld\|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>

	I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[~~Dominico~~ Cocozza]].		I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Domenico Cocozza]].

	I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.		I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2024 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}} <onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2024) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.