Brugata 14 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 12:		Linje 12:
	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.

	Reidars jobb som vaktmester innebar blant annet at det måtte hakkes is fra fortauet hele veien rundt gården, fra Brugata til Stenersgata. Det var en tung jobb, som gjorde at man godt kunne fortjene en kopp kaffe på [[Brogården]] etterpå! Solveig er ikke sikker på hvor vogna havnet da den ble solgt omkring 1970,<noinclude><ref>Reidar Hagen døde 30.september 1970, og Josefine døde 6. september 1995.</ref></noinclude> men det er mulig den ble overtatt av mannen bak Hansenbua, som var ei stor pølsebu i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].{{thumb\|Porthandlerne14.jpg\|Josefine og Reidar Hagen. Bildet er tatt inne i bygården i Brugata 14, til venstre for porten. Blomstene var til å henge på pølsebua de eide og drev sammen. Bua ble pyntet med slike i hvert hjørne over luka i sommerhalvåret. \|Cirka 1955\|Oslo byarkiv}}		Reidars jobb som vaktmester innebar blant annet at det måtte hakkes is fra fortauet hele veien rundt gården, fra Brugata til Stenersgata. Det var en tung jobb, som gjorde at man godt kunne fortjene en kopp kaffe på [[Brogården]] etterpå! Solveig er ikke sikker på hvor vogna havnet da den ble solgt omkring 1970,<noinclude><ref>Reidar Hagen døde 30. september 1970, og Josefine døde 6. september 1995.</ref></noinclude> men det er mulig den ble overtatt av mannen bak Hansenbua, som var ei stor pølsebu i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].{{thumb\|Porthandlerne14.jpg\|Josefine og Reidar Hagen. Bildet er tatt inne i bygården i Brugata 14, til venstre for porten. Blomstene var til å henge på pølsebua de eide og drev sammen. Bua ble pyntet med slike i hvert hjørne over luka i sommerhalvåret. \|Cirka 1955\|Oslo byarkiv}}

	== Et mangfoldig næringsliv... ==		== Et mangfoldig næringsliv... ==

Ida Tolgensbakk: /* Brugata 14 i dag */ oppdaterer årstall

2024-09-09T07:56:10Z

Brugata 14 i dag: oppdaterer årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 07:56
Linje 45:		Linje 45:
	<onlyinclude>En ny gård ble bygget på tomta i [[1871]], og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986<noinclude><ref>''Gamle Christiania på Lilletorvet'', Aftenposten Aften, 27.05.1986. S. 2</ref></noinclude> til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. </onlyinclude>		<onlyinclude>En ny gård ble bygget på tomta i [[1871]], og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986<noinclude><ref>''Gamle Christiania på Lilletorvet'', Aftenposten Aften, 27.05.1986. S. 2</ref></noinclude> til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Bakbygningen fra [[1791]] står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I ~~2010~~ huser bygningen [[Queens pub og pianobar]], hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens [[Rosenborg]]supportere når det er kamp.</onlyinclude>		<onlyinclude>Bakbygningen fra [[1791]] står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2024 huser bygningen [[Queens pub og pianobar]], hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens [[Rosenborg]]supportere når det er kamp.</onlyinclude>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

PaulVIF på 8. sep. 2024 kl. 19:29

2024-09-08T19:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2024 kl. 19:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|800px-Brugata 14 Oslo.jpg\|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen.\|Mahlum, 2008}}<onlyinclude>'''[[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]'''s hovedbygning ble først bygd i [[1791]]. I følge [[Alf Næsheim]]s artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre [[garver]]mester [[Jens Pedersen Holm]]. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne [[Oslo]]-bygården. Blant annet har både [[Hans Gude]] og [[Christian Schou]] bodd her.</onlyinclude>		{{thumb\|800px-Brugata 14 Oslo.jpg\|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen.\|Mahlum, 2008}}<onlyinclude>'''[[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]'''s hovedbygning ble først bygd i [[1791]]. I følge [[Alf Næsheim]]s artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre [[garver]]mester [[Jens Pedersen Holm]]. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne [[Oslo]]-bygården. Blant annet har både [[Hans Gude]] og [[Christian Julius Schou (1792–1874)\|Christian Schou]] bodd her.</onlyinclude>

	== Pølsebu i porten ==		== Pølsebu i porten ==

Kallrustad: småfiksing, {{bm}}

2023-09-20T09:14:30Z

småfiksing, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2023 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|800px-Brugata 14 Oslo.jpg\|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen~~, foto:~~ Mahlum, 2008}}<onlyinclude>'''[[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]'''s hovedbygning ble først bygd i [[1791]]. I følge [[Alf Næsheim]]s artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre [[garver]]mester [[Jens Pedersen Holm]]. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne ~~gården~~. Blant annet har både [[Hans Gude]] og [[Christian Schou]] bodd her.</onlyinclude>		{{thumb\|800px-Brugata 14 Oslo.jpg\|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen.\|Mahlum, 2008}}<onlyinclude>'''[[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]'''s hovedbygning ble først bygd i [[1791]]. I følge [[Alf Næsheim]]s artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre [[garver]]mester [[Jens Pedersen Holm]]. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne [[Oslo]]-bygården. Blant annet har både [[Hans Gude]] og [[Christian Schou]] bodd her.</onlyinclude>

	== Pølsebu i porten ==		== Pølsebu i porten ==
Linje 65:		Linje 65:
	{{Brugata}}		{{Brugata}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	~~[[Kategori:Gatekjøkken]]~~
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	{{artikkelkoord\|59.913902\|N\|10.755421\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.913902\|N\|10.755421\|Ø}}

Ida Tolgensbakk: /* Et mangfoldig næringsliv... */ lager lenke

2023-08-11T20:09:28Z

Et mangfoldig næringsliv...: lager lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 20:09
Linje 19:		Linje 19:
	I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.		I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.

	I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] ~~Dominico~~ Cocozza til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo.<noinclude><ref>Røsjø 2005</ref></noinclude> Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti\|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen.<noinclude><ref>Bergersen 1996</ref></noinclude>		I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] [[Domenico Cocozza]] til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo.<noinclude><ref>Røsjø 2005</ref></noinclude> Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti\|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen.<noinclude><ref>Bergersen 1996</ref></noinclude>

	I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.		I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.

Ida Tolgensbakk: fikser lenke

2023-08-02T12:33:22Z

fikser lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 12:33
Linje 54:		Linje 54:
	* Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel		* Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel
	* Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo		* Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo
	* Røsjø, Ellen 2005: [~~http~~://www~~.byarkivet~~.oslo.kommune.no/~~article48476~~-~~961~~.~~html~~ Innbyggere fra alle kanter], Byarkivet		* Røsjø, Ellen 2005: [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2005-1-2_13.htm\| Innbyggere fra alle kanter], Byarkivet

	== Muntlige opplysninger ==		== Muntlige opplysninger ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:27

2023-05-31T08:27:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:27
Linje 66:		Linje 66:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:40

2023-05-09T08:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:40
Linje 8:		Linje 8:
	Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.		Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.

	Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert		Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].
	ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:59Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 8:		Linje 8:
	Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.		Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.

	Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som ~~etterhvert~~ ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert
			ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.

PaulVIF: /* Pølsebu i porten */

2020-05-14T08:43:26Z

Pølsebu i porten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 08:43
Linje 2:		Linje 2:

	== Pølsebu i porten ==		== Pølsebu i porten ==
	{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen\|Josefine]] med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].		{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen\|Josefine]] med sin [[pølsebu]].<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].

	Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.		Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.