Brugata 17 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:42Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 47:		Linje 47:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Ida Tolgensbakk: /* Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti */ pirk

2023-06-02T11:15:29Z

Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:15
Linje 26:		Linje 26:
	{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}		{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}		{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}
	Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til ~~arbeiderpartiet~~, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>		Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til Arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>

	Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:		Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:

Ida Tolgensbakk: pirk

2023-06-02T11:14:58Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}		{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}
			{{thumb\|Brugata 17 Oslo.JPG\|Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken, 2010.}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]''' i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.		<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]''' i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.

Linje 40:		Linje 41:

	==Koritzinzky ==		==Koritzinzky ==
	~~{{thumb\|Brugata 17 Oslo.JPG\|Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken}}~~
	Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på [[Oslo byarkiv]] at firmaet ''A. J. Koritzinzky & Co''. ble etablert i Brugata 17 i [[1885]]. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, [[Abraham Josef Koritzinsky]]. var både skredder og urmaker<noinclude><ref>Personlig meddelelse 03.02.2010</ref></noinclude>.</onlyinclude> Korizinskys etterkommer [[Harry Koritzinsky]] arvet firmaet i 1935. Han var forstander for [[Det Mosaiske Trossamfunn]] fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet ''[[Hatikwoh]]''. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 33, [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gt.]] 7 og 2 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. <ref>[http://www.jodiskmuseumoslo.no/full_news.asp?m=8817&dynID=2 Hatikwoh på Jødisk museums nettside]</ref>		Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på [[Oslo byarkiv]] at firmaet ''A. J. Koritzinzky & Co''. ble etablert i Brugata 17 i [[1885]]. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, [[Abraham Josef Koritzinsky]]. var både skredder og urmaker<noinclude><ref>Personlig meddelelse 03.02.2010</ref></noinclude>.</onlyinclude> Korizinskys etterkommer [[Harry Koritzinsky]] arvet firmaet i 1935. Han var forstander for [[Det Mosaiske Trossamfunn]] fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet ''[[Hatikwoh]]''. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 33, [[Karl Johans gate (Oslo)\|Karl Johans gt.]] 7 og 2 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. <ref>[http://www.jodiskmuseumoslo.no/full_news.asp?m=8817&dynID=2 Hatikwoh på Jødisk museums nettside]</ref>

	== I dag ==		== I dag ==
	I ~~2010~~ huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i [[Smalgangen (Oslo)\|Smalgangen]], og åpnet i 1997)<ref>[http://www.evitaespressobar.no/historie.html Om Evitas historie på hjemmesiden]</ref>.		I 2023 huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i [[Smalgangen (Oslo)\|Smalgangen]], og åpnet i 1997)<ref>[http://www.evitaespressobar.no/historie.html Om Evitas historie på hjemmesiden]</ref>.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Ida Tolgensbakk: pirk

2023-06-02T11:11:54Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}		{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]'''i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.		<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]''' i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.

	== 1700- og 1800-tallet ==		== 1700- og 1800-tallet ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:28

2023-05-31T08:28:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:28
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Trykkerier]]		[[Kategori:Trykkerier]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.913695\|N\|10.757395\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.913695\|N\|10.757395\|Ø}}

Cnyborg: innarbeider tekst fra https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vaterland_1801_48&oldid=1619623

2021-07-05T06:30:32Z

innarbeider tekst fra https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vaterland_1801_48&oldid=1619623

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Brugata17.jpg|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.|Ukjent}}
 <onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)|Brugata 17]]'''i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.
 ==Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti==

Kallrustad: Geografi

2020-09-28T07:33:51Z

Geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}		{{thumb\|Brugata17.jpg\|Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]''' har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.		<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)\|Brugata 17]]'''i [[Oslo]] har fasade mot både [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)\|Chr. Kroghs gate]], og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.

	==Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti==		==Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti==
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.913695\|N\|10.757395\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.913695\|N\|10.757395\|Ø}}

Helge Høifødt: /* Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti */ lenkefiks

2020-09-26T07:27:18Z

Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 07:27
Linje 10:		Linje 10:
	{{sitat\|Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.<ref>Torolf Elster i sin historikk fra 50-tallet. Trenger mer presis referanse, mottatt informasjon per epost fra Vivi Aaslund ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 15.06.2011.</ref>}}		{{sitat\|Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.<ref>Torolf Elster i sin historikk fra 50-tallet. Trenger mer presis referanse, mottatt informasjon per epost fra Vivi Aaslund ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 15.06.2011.</ref>}}

	Hele virksomheten flytta videre det da nybygde [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]] i 1907.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>		Hele virksomheten flytta videre det da nybygde [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]] i 1907.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>

	===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen===		===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen===
	Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen\|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og {{folketelling\|lf01037045010682\|Brogaden 17 leil. 18 av 20\|1900\|Kristiania kjøpstad}}. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet\|Det norske Arbeiderparti]].		Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen\|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og {{folketelling\|lf01037045010682\|Brogaden 17 leil. 18 av 20\|1900\|Kristiania kjøpstad}}. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet\|Det norske Arbeiderparti]].

	Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.]</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger\|Oskar]].		Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger\|Oskar]].

	I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp ''Fra Kristiania-Bohemen'' på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert ''Julefortællinger av H. J.'' og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.<ref>Bjørnstad, Ketil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600071 Historien om E. Munch]''. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.</ref>		I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp ''Fra Kristiania-Bohemen'' på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert ''Julefortællinger av H. J.'' og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.<ref>Bjørnstad, Ketil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600071 Historien om E. Munch]''. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.</ref>

Helge Høifødt: /* Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti */ lenkefiks

2020-09-26T07:25:41Z

Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 07:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}		{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}		{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}
	Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>		Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>

	Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:		Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:

Cnyborg: /* Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen */

2014-02-24T09:15:00Z

Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 09:15
Linje 13:		Linje 13:

	===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen===		===Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen===
	Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen\|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og ~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00301&gardpostnr=1531&personpostnr=35603#nedre folketelling~~ 1900]. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet\|Det norske Arbeiderparti]].		Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».<ref>Hans Jæger i ''[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_J%C3%A6ger/utdypning Norsk biografisk lekiskon]'', nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.</ref> Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen\|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og {{folketelling\|lf01037045010682\|Brogaden 17 leil. 18 av 20\|1900\|Kristiania kjøpstad}}. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet\|Det norske Arbeiderparti]].

	Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.]</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger\|Oskar]].		Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.]</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger\|Oskar]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:15
Linje 26:		Linje 26:
	{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}		{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}		{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}
	Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til ~~arbeiderpartiet~~, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>		Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til Arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>

	Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:		Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 07:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}		{{thumb\|Socialdemokraten-brugata17.jpg\|Utenlandske korrespondenter på besøk i Social-Demokraten 1905 fotografert i gårdsrommet til Brugata 7. Klikk på bildet for oversikt over personene.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}		{{thumb\|Brugata 17frimerke.jpg\|Frimerke trykt i Brugata 17. Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908.}}
	Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>		Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa ''Social-demokraten''. I 1884 begynte [[Christian Holtermann Knudsen]] å gi ut ''[[Dagsavisen\|Vort arbeide]]'' som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. ''Arbeidernes aktietrykkeri'' holdt de første åra til i en bakgård i [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]] 13. I [[1895]] flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet ''Social-demokraten'', hus. Holtermann Knudsen hadde [[frimerketrykkeri]] ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og [[aksidenstrykkeri]] i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.<ref>Egil Helle. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]'' Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.</ref>

	Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]:		Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til [[Brugata 3b (Oslo)\|Brugata 3b]], deretter til [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]]. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, [[Arbeiderpartiets Fællesbakeri]]: