Brugata 1 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:59Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 64:		Linje 64:
	Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.		Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.

	Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i ~~omlag~~ to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>		Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i om lag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>

	==Etterkrigstid==		==Etterkrigstid==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2811907 av Ida Tolgensbakk 20. mars 2026 12:26:15

2026-04-09T09:06:29Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2811907 av Ida Tolgensbakk 20. mars 2026 12:26:15

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 64:		Linje 64:
	Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.		Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.

	Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble ~~iom lagto~~ år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>		Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble i omlag to år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>

	==Etterkrigstid==		==Etterkrigstid==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:01:05Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:01
Linje 64:		Linje 64:
	Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.		Den mest bereiste av familiene som bodde i Brugata 1 før annen verdenskrig, var utvilsomt familien Levin. Levins bodde i bakbygningens tredje etasje, og i 1910 var det fem medlemmer av familien som bodde sammen, foreldrene [[Markus Levin\|Markus]] (1850-1940)<ref>Ifølge Mendelsohn s. 426 ble han født i 1855, men i folketellinga har han skrevet 50</ref> og [[Hanna Levin]] (1855-1921) som begge ble født i [[Anna_Plesansky#Vilnius\|Vilnius]], bodde med sine tre yngste barn Sara (1893-) og Jacob (1894-) som var født i Gøteborg, og yngstemann Israel (1897-1912) født i Oscarshamn. De tre eldste av ekteparets barn var alle født i Vilnius, og bodde ikke med foreldrene på dette tidspunktet. Pauline (f. 1878), Mauritz (f. 1884) og Elias (f. 1890) gifta seg i henholdsvis Vilnius, Riga og USA. I tillegg hadde ekteparet en sønn til, storebror Bernhard ble igjen i Sverige da resten av familien flytta til Norge.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426. P.S: Det er skrevet på en komplisert måte i boka, og kan dermed være misoppfatta.</ref> Som mange andre jødiske familier hadde de altså brukt litt tid på reisen til Norge.

	Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble ~~i omlag to~~ år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>		Markus Levin ble etter fullført utdannelse ansatt som lærer ved talmud-tora skolen i Vilnius, og beholdt jobben der i ti år. Deretter reiste han og familien til Sverige, hvor han jobba som kantor først i Landskrona, deretter i Gøteborg og til sist Oscarshamn. I 1899 bestemte [[Det mosaiske trossamfunn]] i Oslo seg for å ansette en person til å fungere som kantor (en stilling som innebar blant annet å være forsanger i synagogen), [[schochet]], [[mohel]], tilsynsmann ved kjøttsalget, ved kirkegårdstjenesten, ved synagogen og i tillegg forrette ved begravelser. Ifølge D.M.T.s nettsider foretok Levin i tillegg den rituelle slaktinga av storfe i Østre Aker, og slakta dessuten høns for folk som hadde kjøpt dem på torget.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html Jødisk liv i Kristiania]</ref> Levin ble innkalt fra Oscarshamn hvor han jobba på denne tida. D.M.T. ville at Levin skulle begynne allerede 15. august det året. Levin forklarte først at han ikke kunne starte arbeidet før etter at helligdagene var over, men da de trua med å gi jobben til noen andre i stedet reiste han likevel til Kristiania og begynte arbeidet på den ønskede datoen. Han ble værende i den samme menigheten til 1916, i hele 17 år.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:438-39.</ref> Da det fra og med 1909 ble ansatt flere tjenestemenn i menigheten ble det gnisninger, og i 1916 sa Levin opp jobben og flytta til København hvor han ble iom lagto år, men kom tilbake til Kristiania for å jobbe i [[Den israelittiske menighet]] hvor han ble fram til 1930.<ref>Mendelshon, Oskar 1987:426-27.</ref>

	==Etterkrigstid==		==Etterkrigstid==

Ida Tolgensbakk: Fikser på rekkefølge, sitat og overskrifter.

2026-03-20T12:26:15Z

Fikser på rekkefølge, sitat og overskrifter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}
	'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>		'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>
	~~[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]~~
	~~==1900-tallet==~~
	<onlyinclude>''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør.

	Forfatteren [[Trygve Gulbranssen]] bodde i femte etasje av bygningen tidlig i århundret, og han skrev seinere at "Brogatehjørnet. Storgata var som en stor elv av fremmede mennesker. De som svingte av nedi Brogata var det oftest noe kjent med, de bodde der eller arbeidet der. De som skulde lenger unna, de fór bare forbi på de larmende trikkene. Slik var det midt i byens voldsomste trafikk allikevel noe hjemlig og intimt i den gamle gatestubben som trafikken fosset igjennom. De skingrende hvinene av trikkehjulene i svingen om dagen og reparasjonsgjengens forferdelige larm og nettene - i 20 lange år."		[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]Forfatteren [[Trygve Gulbranssen (1894–1962)\|Trygve Gulbranssen]] bodde i femte etasje av bygningen tidlig i århundret, og han skrev seinere at
			<blockquote> "Brogatehjørnet. Storgata var som en stor elv av fremmede mennesker. De som svingte av nedi Brogata var det oftest noe kjent med, de bodde der eller arbeidet der. De som skulde lenger unna, de fór bare forbi på de larmende trikkene. Slik var det midt i byens voldsomste trafikk allikevel noe hjemlig og intimt i den gamle gatestubben som trafikken fosset igjennom. De skingrende hvinene av trikkehjulene i svingen om dagen og reparasjonsgjengens forferdelige larm og nettene - i 20 lange år. </blockquote>

	På [[1930-tallet\|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund\|NKU]]-ere. <ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref~~> </onlyinclude~~>		==Forretningsdrift og boliger==
			''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør.
			[[Karen Gledje]] åpna i 1907 [[Storgadens Modeforretning]] i bygningen. På [[1930-tallet\|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund\|NKU]]-ere. <ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref>

	===~~Forretningsdrift~~===		I 1933 oppgis bygningen å være en «forrætningsgård», men inneholder likevel 15 leiligheter. [[Stefanus Stenersen (1876–1947)\|Stefanus «Steve» Stenersen]] oppgis som eier; han hadde kjøpt gården i 1924–1925, og flytta [[Stenersens Konfeksjonsfabrikk]] fra [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]] til nummer 1. Stenersen drev omfattende produksjon, grossist- og detaljhandel med konfeksjon og trikotasjevarer.<ref>E. Hoffstad (red.):Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, 1935</ref> Fabrikken var den første herrekonfeksjonsfabrikken i landet; den var etablert ett år før [[Herkules konfeksjonsfabrikk]]. Ikke bare var firmaet først ute, de hadde også samlebånd før Henry Ford fikk det i sin bilfabrikk. Salgslokalet lå der man i 2010-åra fant 7-Eleven, på hjørnet av bygningen mot Storgata.
	[[~~Karen Gledje~~]] ~~åpna~~ i ~~1907~~ [[~~Storgadens Modeforretning~~]] i ~~bygningen~~.I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer. Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> <ref>Munch-Møller, Marthe Glad; Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.</ref>
			I adressebok for Oslo, 1940<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/1/?size=full&mode=0 Adresseboka hos Digitalarkivet]</ref> finner vi at Brugata 1 fremdeles var tilholdssted for en mengde bedrifter. Her hadde blant annet Sølvsberg & Nesting en filial, her lå Centrum parfymeri og Olaf Strand hadde bakerforretning. <onlyinclude>

			===J. Olsens Magasin===
			{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}
			I 1918 åpna [[J. Olsens magasin]] i butikklokalet i første etasje i Brugata 1, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>

			I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer. Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> <ref>Munch-Møller, Marthe Glad; Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.</ref>

	===Beboere===		===Beboere===
Linje 50:		Linje 57:
	\|}<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		\|}<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1933 ~~oppgis bygningen å være~~ en «forrætningsgård», men inneholder likevel 15 leiligheter. [[Stefanus Stenersen (1876–1947)\|Stefanus «Steve» Stenersen]] oppgis som eier; han hadde kjøpt gården i 1924–1925, og flytta [[Stenersens Konfeksjonsfabrikk]] fra [[Brugata 7 (Oslo)\|Brugata 7]] til nummer 1. Stenersen drev omfattende produksjon, grossist- og detaljhandel med konfeksjon og trikotasjevarer.<ref>E. Hoffstad (red.):Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, 1935</ref> Fabrikken var den første herrekonfeksjonsfabrikken i landet; den var etablert ett år før [[Herkules konfeksjonsfabrikk]]. Ikke bare var firmaet først ute, de hadde også samlebånd før Henry Ford fikk det i sin bilfabrikk. Salgslokalet lå der man i 2010-åra fant 7-Eleven, på hjørnet av bygningen mot Storgata. Ellers i bygningen bodde ~~det innflyttere~~ fra hele landet: fra steder som [[Moelv]], [[Lillestrøm]], [[Kvikne]], [[Fredrikstad]], [[Porsgrunn]], [[Horten]] og [[Nittedal]]<ref>Folketellingen 1933</ref>.		I 1933 var gården fremdeles en innflyttergård: her bodde folk fra hele landet: fra steder som [[Moelv]], [[Lillestrøm]], [[Kvikne]], [[Fredrikstad]], [[Porsgrunn]], [[Horten]] og [[Nittedal]]<ref>Folketellingen 1933</ref>.

	I adressebok for Oslo, 1940<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39920/1/?size=full&mode=0 Adresseboka hos Digitalarkivet]</ref> finner vi at Brugata 1 fremdeles var tilholdssted for en mengde bedrifter. Her hadde blant annet Sølvsberg & Nesting en filial, her lå Centrum parfymeri og Olaf Strand hadde bakerforretning. <onlyinclude>Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under [[Andre verdenskrig\|krigen]] var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.</onlyinclude> <ref>Folketellingen 1943</ref>		Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under [[Andre verdenskrig\|krigen]] var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.</onlyinclude> <ref>Folketellingen 1943</ref>

	===Familien Levin===		===Familien Levin===
Linje 64:		Linje 71:

	På [[1960-tallet\|60-tallet]] ble ''Gunerius kafé'' i andre etasje drevet av faren til Bjørn Elvebredd sr., og der ble lapskausen som kunne kjøpes på [[Brugata_3a_(Oslo)#Teddy's_softbar\|Teddy's softbar]] tilberedt.<ref>[http://www.abcnyheter.no/node/76609 Teddy's softbar er 50 år.]</ref>.		På [[1960-tallet\|60-tallet]] ble ''Gunerius kafé'' i andre etasje drevet av faren til Bjørn Elvebredd sr., og der ble lapskausen som kunne kjøpes på [[Brugata_3a_(Oslo)#Teddy's_softbar\|Teddy's softbar]] tilberedt.<ref>[http://www.abcnyheter.no/node/76609 Teddy's softbar er 50 år.]</ref>.

	~~==J. Olsens Magasin==~~
	~~{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}~~
	I 1918 åpna [[J. Olsens magasin]] i butikklokalet i første etasje i Brugata 1, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>

	== I dag ==		== I dag ==

Ida Tolgensbakk: tillegg

2026-03-20T11:51:50Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 11:51
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>		'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>
	[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]		[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]
	==~~Førkrigstid~~==		==1900-tallet==
	<onlyinclude>''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På [[1930-tallet\|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund\|NKU]]-ere. <ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref>		<onlyinclude>''Folkekinematografen'' ble åpnet i [[1905]] av [[Carl Otto Severin Gladtvet]], i andre etasje. Her jobba også sønnen [[Ottar Gladtvet]] som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør.

	[[~~Karen Gledje~~]] ~~åpna~~ i ~~1907 [[Storgadens Modeforretning]]~~ i ~~bygningen~~.~~</onlyinclude>I 1910~~ var det ~~15 bebodde leiligheter~~ med ~~totalt 78 personer boende i gården~~. ~~Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga~~, ~~hvor det bodde seksti personer~~. ~~I bakbygninga~~ var det ~~fire leiligheter~~ og ~~18 personer. Hvor mange~~ som ~~bodde i hver leilighet varierte~~. ~~Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd~~ av ~~en enkelt person~~ og ~~familieleiligheter med rom til tjenestepiker~~ og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> <ref>Munch-~~Møller, Marthe Glad; Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten~~ i ~~anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10~~.~~</ref>~~		Forfatteren [[Trygve Gulbranssen]] bodde i femte etasje av bygningen tidlig i århundret, og han skrev seinere at "Brogatehjørnet. Storgata var som en stor elv av fremmede mennesker. De som svingte av nedi Brogata var det oftest noe kjent med, de bodde der eller arbeidet der. De som skulde lenger unna, de fór bare forbi på de larmende trikkene. Slik var det midt i byens voldsomste trafikk allikevel noe hjemlig og intimt i den gamle gatestubben som trafikken fosset igjennom. De skingrende hvinene av trikkehjulene i svingen om dagen og reparasjonsgjengens forferdelige larm og nettene - i 20 lange år."

			På [[1930-tallet\|30-tallet]] rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund\|NKU]]-ere. <ref>[http://www.nkp.no/historie/harald1.html Gutta fra Gata], Friheten.</ref> </onlyinclude>

			===Forretningsdrift===
			[[Karen Gledje]] åpna i 1907 [[Storgadens Modeforretning]] i bygningen.I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer. Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.<ref>{{folketelling\|gf01036392220618\|Brogate 1\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> <ref>Munch-Møller, Marthe Glad; Tolgensbakk, Ida (2018). Brugata: et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910. Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10.</ref>

			===Beboere===
	I 1910 var de aller fleste av beboerne i Brugata 1 født i Norge. 40 av dem var født i [[Kristiania]], men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet.		I 1910 var de aller fleste av beboerne i Brugata 1 født i Norge. 40 av dem var født i [[Kristiania]], men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Cnyborg: /* J. Olsens Magasin */

2024-11-14T09:58:43Z

J. Olsens Magasin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:58
Linje 61:		Linje 61:
	==J. Olsens Magasin==		==J. Olsens Magasin==
	{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}		{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}
	I [[1918]] åpna [[J. Olsens magasin]] i butikklokalet i første etasje i Brugata 1, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>		I 1918 åpna [[J. Olsens magasin]] i butikklokalet i første etasje i Brugata 1, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>

	== I dag ==		== I dag ==

Cnyborg: /* J. Olsens Magasin */

2024-11-14T09:58:34Z

J. Olsens Magasin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:58
Linje 61:		Linje 61:
	==J. Olsens Magasin==		==J. Olsens Magasin==
	{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}		{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}
	I [[1918]] åpna ~~'''~~[[J. Olsens magasin]]~~'''~~ i butikklokalet i første etasje i ~~[[ Brugata 1 (Oslo)\|~~Brugata 1~~]] i [[Oslo]]~~, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til [[1918]] hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>		I [[1918]] åpna [[J. Olsens magasin]] i butikklokalet i første etasje i Brugata 1, med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>

	== I dag ==		== I dag ==

Cnyborg: /* J. Olsens Magasin */

2024-11-14T09:58:06Z

J. Olsens Magasin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:58
Linje 60:		Linje 60:

	==J. Olsens Magasin==		==J. Olsens Magasin==
	{{:J. Olsens magasin}}		{{thumb\|J olsens magasin fasade.jpg\|Magasinets fasade i 2004.\|Ragnar Olsen}}
			I [[1918]] åpna '''[[J. Olsens magasin]]''' i butikklokalet i første etasje i [[ Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]] i [[Oslo]], med inngang fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Fram til [[1918]] hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av [[Julie Olsen (f. 1887)\|Julie Olsen]] (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>

	== I dag ==		== I dag ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:37Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 70:		Linje 70:

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:47:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}
	'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>		'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>
	[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]		[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Brugata1-Oslo.jpg\|Brugata 1 sett fra Brugata.\|[[Bruker:Marthe Glad\|Marthe Glad]] (2009)}}
	'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>		'''[[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]''' i [[Oslo]] er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i [[1893]]–[[1895]]. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. </onlyinclude>
	[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]		[[Bilde:Sorrento bar.JPG\|Sorrento bar{{Byline\|Ida Tolgensbakk 2010}}\|thumb]]