Brugata 9 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:04Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 46:		Linje 46:
	En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.		En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

	I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fra ~~omlag~~ 1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fra om lag 1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.		I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2647507 av Aslak Kittelsen 16. juni 2025 10:47:54

2026-04-09T09:06:23Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2647507 av Aslak Kittelsen 16. juni 2025 10:47:54

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 46:		Linje 46:
	En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.		En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

	I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. ~~Fraom lag1935–38~~ bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fra omlag 1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.		I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:01:28Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:01
Linje 46:		Linje 46:
	En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.		En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

	I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. ~~Fra omlag 1935–38~~ bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fraom lag1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.		I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2025 kl. 10:47

2025-06-16T10:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 10:47
Linje 26:		Linje 26:
	Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>		Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>

	I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/~~pf01036392221115/~~ Folketelling 1910]</ref>		I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/lf01036392220882 Folketelling 1910]</ref>

	Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.		Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T10:38:00Z

Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 10:38
Linje 26:		Linje 26:
	Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>		Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>

	I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/person~~/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>		I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>

	Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.		Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:45Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 59:		Linje 59:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}}		* "Brugata" i Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}
	*Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 7''. Schibsted, Oslo. side 74. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017011148038}}.		*Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 7''. Schibsted, Oslo. side 74. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017011148038}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:16Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil:Lilletorget-oslo-1890tallet.jpg\|miniatyr\|Lilletorget med Brugata 9 til venstre. {{Byline\|Oslo Museum (etter 1899)}}]]		[[Fil:Lilletorget-oslo-1890tallet.jpg\|miniatyr\|Lilletorget med Brugata 9 til venstre. {{Byline\|Oslo Museum (etter 1899)}}]]

	Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''~~. 19141219~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>		Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> De mistet skjenkebevillingen i 1915 i forbindelse med en opprydding blant byens skjenkesteder.<ref>''Social-Demokraten 1914.12.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19141219_31_296_1}}. side 4.</ref>

	I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>		I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>
Linje 34:		Linje 34:
	[[Fil:Brugata 9 (2).png\|miniatyr\|Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930. {{Byline\|Riksantikvaren (ukjent dato)}}]]		[[Fil:Brugata 9 (2).png\|miniatyr\|Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930. {{Byline\|Riksantikvaren (ukjent dato)}}]]
	[[Fil:Brugata9oslo1938.jpg\|miniatyr\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Brugata9oslo1938.jpg\|miniatyr\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}]]
	I tida fra 1915 til 1977 var Brugata 9 dominert av konfeksjonsutsalg, -produksjon og reparasjon. I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929.<ref>''Aftenposten 1929.07.31''~~. 19290731~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290731_70_380_2}}. side 4.</ref> I 1926-27 gjennomførte [[Fortidsminneforeningen]]s [[Arno Berg]] undersøkelser av huset.		I tida fra 1915 til 1977 var Brugata 9 dominert av konfeksjonsutsalg, -produksjon og reparasjon. I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929.<ref>''Aftenposten 1929.07.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290731_70_380_2}}. side 4.</ref> I 1926-27 gjennomførte [[Fortidsminneforeningen]]s [[Arno Berg]] undersøkelser av huset.

	I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk eller systue med flere i arbeid, og gjennom åra averterte flere skreddere sine tjenester fra adressen. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet, i 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.		I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk eller systue med flere i arbeid, og gjennom åra averterte flere skreddere sine tjenester fra adressen. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet, i 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.

Havre: Tydeliggjort korrekt datering og generell språkvask

2024-04-12T11:16:36Z

Tydeliggjort korrekt datering og generell språkvask

Havre: opprydding

2024-03-12T12:42:59Z

opprydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes hjørne-bygård fra 1981, reist som kopi av eldre bygning ~~på tomtene~~. Det var opprinnelig to eiendommer, ~~med matrikkelnumre~~ 40 og 41 ~~ble~~ slått sammen før 1766.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83063/102 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767], hentet [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon finnes også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12107&rn=18&rc=1469198130&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>. ~~Eiendommen hadde fram til 1827 adresse til [[Storgata (Oslo)\|Storgaden]] (40~~, ~~41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset~~ og ~~pizzeriaen ''Den røde mølle''~~, ~~en av byens første pizzarestauranter~~. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref~~></noinclude~~>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes hjørne-bygård fra 1981, reist som kopi av eldre bygning. Det var opprinnelig to eiendommer, [[Storgata (Oslo)\|Storgaden]] 40 og 41, slått sammen før 1766.</onlyinclude><ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83063/102 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767], hentet [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon finnes også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12107&rn=18&rc=1469198130&index=0 databaser.tidvis.no]</ref><onlyinclude>.
			Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref>

	~~Brugata 9 har~~ som ~~mange andre gårder~~ i ~~Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750~~-~~årene to garvere her~~, ~~Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut~~ til ~~handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen~~.~~<noinclude>~~<ref>~~Næsheim 1993:74~~</ref></~~noinclude~~>		Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet, mens Oslo byleksikon fører bygården tilbake til 1700-tallet.<ref>Oslo byleksikon 2000. side 81.</ref> Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.</onlyinclude>

	~~Huset ble~~ i 1981 gjenreist av Olav Thon etter brann året før, og innredet med pizzarestaurant i første etasje og biljard i andre. Vinduene ble tilbakeført til en mer opprinnelig stil.</onlyinclude><ref>''Arbeiderbladet 1981.02.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19810209_98_33_1}}. side 13.</ref><ref>Akerhaug, Terje. Foto: [~~https~~:~~//digitaltmuseum.no/0210110484923/brugata-9-februar-1981 Brugata 9. februar 1981~~]. ~~Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.</ref> Pipene på taket ble droppa, og takets hunder er vekk. Bygningen som brant~~ i ~~1980 blir ifølge Kulturminnesøk regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800~~-~~tallet~~, ~~mens Oslo bylkesikon fører bygården tilbake til 1700-tallet~~.<ref>~~Oslo byleksikon 2000. side 81.~~</ref> ~~Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.~~		==Garvergård==
			Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen.<ref>Næsheim 1993:74</ref>

	== ~~Beskrivelse av tomten i 1797~~ ==		==Kjøpmannsgård==
	[[Fil:Brugata 9(3).png\|miniatyr\|Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen]]		[[Fil:Brugata 9(3).png\|miniatyr\|Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen]]
	~~I 1797 var~~ det ~~kjøpmann Erich Lystad som eide tomten,~~ og ~~den ble taksert til 630 riksdaler~~.		Fra 1700-tallet og framover bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården.

	~~Det fantes tre bygninger på tomten. Hovedbygningen befant seg~~ i ~~nordre hjørne av gården og var to etasjer høy~~. ~~Den~~ var ~~bygget av lafteverk~~, med ~~steintak~~. ~~Bygningen innehold fire værelser~~, ~~en krambod, en vedbod~~, ~~kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner~~. ~~I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu~~. ~~I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer~~.		Kjøpmann Erik Lystad eide tomta i 1797. Han var 32 år i 1801, og bodde her sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232004973 Storgaden 40, 41] i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>

	~~De andre~~ to ~~bygningene på tomten~~ var ~~begge~~ bygget av ~~bindingsverk~~, og med ~~malte planker~~. ~~Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var halvannen etasje høy bakbygning~~, ~~hadde takstein og var innrettet til matbod~~, ~~tre spiltau~~ og ~~ett loft for oppbevaring av for~~. ~~Denne bygningen~~ var ~~i god stand, og hadde ett~~ fag med vinduer.~~<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt,~~ I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.~~no]</ref>~~		I 1797 fantes det tre bygninger på tomta som fikk branntakst på 630 riksdaler. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av gården og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.

	~~== Beboere~~ i ~~1801 ==~~		De andre to bygningene på tomta var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>
	~~I 1801 bodde den 32 år gamle kjøpmannen Erich Lystad her~~, ~~sammen~~ med ~~sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen~~.<ref>[https://~~www~~.digitalarkivet.no/~~census~~/~~urban-residence~~/~~gf01058232004973 Storgaden 40~~, 41] ~~i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad~~, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>
			Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<ref>Næsheim 1993:74</ref>

	==Skjenkested==		==Skjenkested==
Linje 49:		Linje 52:

	==Restaurant==		==Restaurant==
	Fra 1978 til 2012 holdt pizzarestauranten «Den Røde Mølle» til i ~~lokalene~~. Deretter var det «Lal Qila Tandoori», fulgt av «Brugata Landhandleri». «Vaterland bar og scene» åpnet i 2018.		Gården ble i 1981 gjenreist av Olav Thon etter brann året før, og innredet med pizzarestaurant i første etasje og biljard i andre. Vinduene ble tilbakeført til en mer opprinnelig stil.<ref>''Arbeiderbladet 1981.02.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19810209_98_33_1}}. side 13.</ref><ref>Akerhaug, Terje. Foto: [https://digitaltmuseum.no/0210110484923/brugata-9-februar-1981 Brugata 9. februar 1981]. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.</ref> Pipene på taket ble droppa, og takets hunder er vekk.

			Fra 1978 til 2012 holdt pizzarestauranten «Den Røde Mølle» til i bygningen, en av byens første pizzarestauranter. Deretter var det «Lal Qila Tandoori», fulgt av «Brugata Landhandleri». Rockestedet «Vaterland bar og scene» åpnet i 2018.

	==Referanser==		==Referanser==

Havre: /* Konfeksjon */ språkvask

2024-03-12T12:13:02Z

Konfeksjon: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 32:		Linje 32:
	[[Fil:Brugata 9 (2).png\|miniatyr\|Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930. {{Byline\|Riksantikvaren (ukjent dato)}}]]		[[Fil:Brugata 9 (2).png\|miniatyr\|Brugata 9. Magasin Norge holdt til i bygget 1919–1930. {{Byline\|Riksantikvaren (ukjent dato)}}]]
	[[Fil:Brugata9oslo1938.jpg\|miniatyr\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}]]		[[Fil:Brugata9oslo1938.jpg\|miniatyr\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}]]
	I tida fra 1915 til 1977 var Brugata 9 dominert av konfeksjonsutsalg, -produksjon og reparasjon. I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929.<ref>''Aftenposten 1929.07.31''. 19290731. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290731_70_380_2}}. side 4.</ref> ~~Fortidsminneforeningens~~ Arno Berg ~~gjennomførte~~ undersøkelser av huset ~~i 1926-7~~.		I tida fra 1915 til 1977 var Brugata 9 dominert av konfeksjonsutsalg, -produksjon og reparasjon. I henhold til reguleringsplanen for Lilletorget av 1912 skulle tomta utlegges til åpen plass, og nybygg kom derfor ikke på tale. Dette ble videreført i reguleringssjef Hals' plan, vedtatt i 1929.<ref>''Aftenposten 1929.07.31''. 19290731. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290731_70_380_2}}. side 4.</ref> I 1926-27 gjennomførte [[Fortidsminneforeningen]]s [[Arno Berg]] undersøkelser av huset.

	I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk med flere i arbeid~~. Flere~~ skreddere ~~averterte~~ sine tjenester fra adressen ~~gjennom åra~~. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet~~. I~~ 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.		I tredje etasje var det konfeksjonsfabrikk eller systue med flere i arbeid, og gjennom åra averterte flere skreddere sine tjenester fra adressen. Dameskredder A. Nyblom flyttet sin virksomhet hit i 1917. I åra 1922–1932 averterte skredder Røsberg sine tjenester fra oppgang 3 rundt hjørnet, i 1934 skredder S. E. Ottestad. I 1936 omtales Schillestad & Ottestads skredderverksted i oppgang 2, i 1947–48 skredder Stangnes.

	Ekjord Agenturforretning~~, drevet av Karl Ekjord, hold~~ til i bygningen i åra 1918–20. Ekjord dreiv også som eiendomsmekler.		''Ekjord Agenturforretning'' holdt til i bygningen i åra 1918–20. Innehaveren, Karl Ekjord, dreiv også som eiendomsmekler.

	~~Grosserer~~ [[Sverre Lemkow]] ~~som i 1918 etablerte i 1918~~ A/S Magasin Norge ~~som~~ avertere herreekvipering i bygningen. Lemkov kjøpte gården i 1921. I 1923 ble huset ~~ble~~ ominnredet og magasinet utvidet til første og andre etasje. Virksomheten gikk konkurs i 1930 og gården ble solgt.<ref>''Aftenposten 1932.01.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19320126_73_46_2}}. side ~~1-2~~</ref>		I 1918 etablerte grosserer [[Sverre Lemkow]] A/S Magasin Norge, og avertere herreekvipering i bygningen. Lemkov kjøpte gården i 1921. I 1923 ble huset ominnredet, og magasinet utvidet til både første og andre etasje. Trolig var det da de installerte store butikkvinduer i første etasje. Virksomheten gikk konkurs i 1930, og gården ble solgt.<ref>''Aftenposten 1932.01.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19320126_73_46_2}}. side 1–2</ref>

	[[Trygve Sterud\|Trygve]] og Elna Sterud overtok konfeksjonsforretningen i 1930. De bygde om lokalene og drev på 30-tallet [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet ~~jobba~~ ekspeditrisa frøken Villås ~~hos Trygve Sterud~~. Forretningen var fremdeles i virksomhet i 1965. 1972–77 drev Herre-Magasinet A/S i lokalene.		[[Trygve Sterud\|Trygve]] og Elna Sterud overtok konfeksjonsforretningen i 1930. De bygde om lokalene og drev på 30-tallet [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. Her arbeidet på 1930-tallet ekspeditrisa frøken Villås. Forretningen var fremdeles i virksomhet i 1965, men i 1972–77 drev ''Herre-Magasinet A/S'' i lokalene.

	~~I tobakksforretningen ved siden av~~ jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt ~~som dreiv~~ i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.		En tobakksforretning holdt til gateplan ut mot Lilletorget øst i bygningen. Her jobba på 30-tallet ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtalte henne som «en nydelig gammel dame». Sannsynligvis var det firmaet Ragnvald Stabenfeldt, registrert i Brugata 9, reorganisert i 1916 og oppløst i 1947.

	I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag ~~1935-38~~ bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med ~~datteren~~ [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det en tid innredet to leiligheter. Fra omlag 1935–38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med dattera [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i ~~1958-60~~.		I 50-åra var det igjen forretning i andre etasje. Her averterte Lillemor Konfeksjon i 1958–60.

	==Restaurant==		==Restaurant==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 4:		Linje 4:
	Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref>		Her har det gjennom årene vært garveri, kjøpmann, skjenkested og losji, konfeksjon og spisested og rocke-scene. Brugata 9 er popularisert i «Basarvisa» av [[Alf Prøysen]].<ref>[https://www.grammofon.no/utgivelser/teksten/Basarvisa/161/1456 «Basarvisa»] på Gramofon.no, besøkt 8. mars 2024.</ref>

	Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet~~, mens~~ Oslo byleksikon ~~fører~~ bygården ~~tilbake til~~ 1700-tallet.<ref>Oslo byleksikon 2000. side 81.</ref> Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.</onlyinclude>		Bygningen som brant i 1980 blir ifølge Riksantikvaren regnet for å være fra siste fjerdedel av 1800-tallet. Oslo byleksikon og enkelte andre lokalhistoriske tekster har hevdet at bygården var fra 1700-tallet,<ref>Oslo byleksikon 2000. side 81.</ref> men som det framgår av branntaksten gjengitt nedenfor kan dette ikke være riktig. Huset og området rundt var på gul liste og ble vernet etter Plan- og bygningsloven i 2012.</onlyinclude>

	==Garvergård==		==Garvergård==
Linje 13:		Linje 13:
	Fra 1700-tallet og framover bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården.		Fra 1700-tallet og framover bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården.

	Kjøpmann Erik Lystad eide ~~tomta~~ i 1797. Han var 32 år i 1801, og bodde her sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232004973 Storgaden 40, 41] i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>		Kjøpmann Erik Lystad eide eiendommen i 1797. Han var 32 år i 1801, og bodde her sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232004973 Storgaden 40, 41] i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>

	I 1797 fantes det tre bygninger på ~~tomta~~ som fikk branntakst på 630 riksdaler. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av ~~gården~~ og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.		I 1797 fantes det tre bygninger på eiendommen som fikk branntakst på 630 riksdaler. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av tomta og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.

	De andre to bygningene ~~på tomta~~ var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>		De andre to bygningene var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var en halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>

	Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<ref>Næsheim 1993:74</ref>		Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<ref>Næsheim 1993:74</ref>
Linje 28:		Linje 28:
	I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>		I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>

	Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.		Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold. Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.
	Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.
	Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.		Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.