Bruker:Marianne Wiig/Kladd Anna Landstad - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. mar. 2026 kl. 11:30

2026-03-13T11:30:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 11:30
Linje 8:		Linje 8:
	Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.		Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

	I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

			Da hun ble intervjuet av Akers-Posten i 1961, bodde hun i [[Trudvangveien (Oslo)\|Trudvangveien]] på Majorstuen.<ref name=":1">''Akers-Posten 1961.02.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19610204_57_5_1\|side=7}}.</ref>

	==Utdanning og virke==		==Utdanning og virke==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> ~~I folketellingen for 1920~~ var ~~hun lærerinne~~ ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der ~~var~~ hun ~~fortsatt i~~ 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> Det var ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun arbeidet til senest 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> Til Morgenposten sa hun i 1961 at hun nok neppe hadde fått denne stillingen rett etter seminareksamenen, om det ikke hadde vært for familienavnet.<ref name=":2">''Morgenposten 1961.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenposten_null_null_19610128_101_24_1\|side=7}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>		Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>
Linje 18:		Linje 20:

	Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>

			I et intervju med Akers-Posten fortalte den 86-årige Landstad at hun alltid hadde vært glad i læreryrket: "(...) der finnes intet yrke så rikt og givende som dette å få arbeide med barn.".<ref name=":1" />
	== Dikt, salmer og annen skriving==		== Dikt, salmer og annen skriving==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt – både egne og andres – ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>

	I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"."<ref>''Urd''. Oslo. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.</ref> En av drabantene, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lina Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiéen, som ikke syntes inskripsjoner hadde noe på skolefaner å gjøre.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>		I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"."<ref>''Urd''. Oslo. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.</ref> En av drabantene, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lina Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiéen, som ikke syntes inskripsjoner hadde noe på skolefaner å gjøre.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>

	Landstad skrev ~~også~~ flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. Hun var for eksempel bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> I barnebladet Magne bidro hun både med artikler og bearbeidinger.<ref>Jf. blant annet: ''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref>		Landstad skrev ellers flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. Hun var for eksempel bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref>

	Som 86-åring debuterte Landstad med diktsamlingen ''Mine tankers barn''. I sin omtale av boken skriver Aftenposten at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Aftenposten 1961.08.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19610815_102_372_2\|side=3}}.</ref> (~~sjekk referansen~~). ~~Sjekk~~ også ~~intv~~. ~~https~~:/~~/www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961~~		Som 86-åring debuterte Landstad med diktsamlingen ''Mine tankers barn,'' som nettopp var en samling av det hun selv kalte sanger skrevet gjennom et langt liv. I sin omtale av boken skriver Aftenposten "At en dame debuterer som dikter i sin alders 86 år, må vel sies å være noe helt usedvanlig. (...) Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Aftenposten 1961.08.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19610815_102_372_2\|side=3}}.</ref> Landstad hadde ikke egne barn, og tittelen spilte på at hennes ''tankers'' barn skulle få leve videre gjennom denne utgivelsen. De fleste av sangene var blitt til ved spesielle begivenheter, "(...) og bærer derfor kanskje preg av "leilighetsvers".", uttalte hun til Morgenposten. Samlingen inneholdt også et par prosastykker og en legende.<ref name=":2" />

	~~Radioprogram~~ om bestefaren ~~MBL? https://www~~.nb.no/~~items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22~~, Morgenposten ~~1961: https~~:/~~/www.nb~~.~~no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22,~~ Vårt ~~land s~~.å. ~~https://www~~.nb.no/~~items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22~~		I et intervju med Akers-Posten i forbindelse med utgivelsen, ble det mest snakk om bestefaren, den kjente salmedikteren, som ville fylt 100 år i 1961. Det var mer et tilfeldig sammentreff, "Men jeg har gjennom hele mitt liv holdt minnet om min bestefar – som jeg forresten aldri har sett – høyt i ære.", sa hun. I det samme intervjuet fortalte hun om hvordan faren, som var en beskjeden og fåmælt mann, med tårer i øynene hadde fortalt barneflokken på 12 om sin fars død. Anna var da fem år.<ref name=":1" /> Men noen dyrking av minnet om bestefaren hadde det ikke blitt, verken i barndomshjemmet eller senere i livet, kunne hun fortelle Morgenposten, som i sitt intervju også fokuserte mest på bestefaren.<ref name=":2" /> I forbindelse med hundreårsjubileet fortalte Landstad senere på året små episoder fra sin bestefars liv i radioprogrammet "Vi møtes i studio".<ref>''Vårt Land 1961.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19610520_17_114_1\|side=7}}.</ref>

	== Andre interesser==		== Andre interesser==

Marianne Wiig på 12. mar. 2026 kl. 20:09

2026-03-12T20:09:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 20:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Systrene landstad solvorn.jpg\|På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og antakelig Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.\|Ukjent fotograf, Fylkesarkivet i Vestland\|mellom 1908 og 1915.}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ~~ukjent sted~~) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var ~~engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også~~ opptatt av nye metoder i undervisningen og ~~bidro blant annet til en lærebok~~ i ~~matematikk~~. Landstad skrev ~~mange~~ dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''~~. Som 86~~-~~åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''~~.		{{thumb\|Systrene landstad solvorn.jpg\|På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og antakelig Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.\|Ukjent fotograf, Fylkesarkivet i Vestland\|mellom 1908 og 1915.}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 i [[Oslo]]) var utdannet lærerinne fra [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]] og virket blant annet ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen]] og [[Majorstuen skole\|Majorstuen]] skoler. Hun var opptatt av nye metoder i undervisningen og engasjert i skolesak og fagforeningsarbeid. Landstad skrev både artikler, dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''. Blant hennes mest kjente salmer er ''Ha takk, å Gud, for dagen'', som var med i sang- og lesebøker gjennom flere tiår.

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
Linje 33:		Linje 33:

	Sommeren 1910 var (trolig denne artikkelens) Anna Landstad blant gjestene ved [[Gausdal sanatorium\|Gausdal høyfjellssanatorium]]. Sanatoriet var på den tiden først og fremst et "klimatisk kursted",<ref>Mellbye, P.A.M. ''Norges kursteder og deres kurmidler''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042748616\|side=141}}.</ref> og hit var det kommet både adelige og høyborgerlige gjester fra hele Norden.<ref>''Morgenbladet 1910.07.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100719_92_392_1\|side=1}}.</ref> Året etter hadde hun et opphold på [[Langseth Hotel og Pensionat]] på Lillehammer, dit gjestene også kom fra inn- og utland.<ref>''Aftenposten 1911.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19111101_52_714_3\|side=1}}.</ref>.		Sommeren 1910 var (trolig denne artikkelens) Anna Landstad blant gjestene ved [[Gausdal sanatorium\|Gausdal høyfjellssanatorium]]. Sanatoriet var på den tiden først og fremst et "klimatisk kursted",<ref>Mellbye, P.A.M. ''Norges kursteder og deres kurmidler''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042748616\|side=141}}.</ref> og hit var det kommet både adelige og høyborgerlige gjester fra hele Norden.<ref>''Morgenbladet 1910.07.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100719_92_392_1\|side=1}}.</ref> Året etter hadde hun et opphold på [[Langseth Hotel og Pensionat]] på Lillehammer, dit gjestene også kom fra inn- og utland.<ref>''Aftenposten 1911.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19111101_52_714_3\|side=1}}.</ref>.
	~~==Til bildetekst==~~
	SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA

	==Utgivelser==		==Utgivelser==

Marianne Wiig på 12. mar. 2026 kl. 20:02

2026-03-12T20:02:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 20:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Systrene landstad solvorn.jpg\|På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og ~~trolig~~ Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.\|Ukjent, ~~Sogn og Fjordane fylkesarkiv~~\|mellom 1908 og 1915.}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''.		{{thumb\|Systrene landstad solvorn.jpg\|På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og antakelig Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.\|Ukjent fotograf, Fylkesarkivet i Vestland\|mellom 1908 og 1915.}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''.

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
Linje 18:		Linje 18:

	Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>
	==Dikt, salmer og annen skriving==		== Dikt, salmer og annen skriving==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>

Linje 29:		Linje 29:
	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

	==Andre interesser==		== Andre interesser==
	Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen,<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981037_001\|side=379}}.</ref> som ble stiftet av [[Hagbart Stav]] i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift.<ref>''Østlendingen 1932.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19320625_32_144_1\|side=3}}.</ref> Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.<ref>''Hamar lærerskole 100 år''. Hamar. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}.</ref>		Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen,<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981037_001\|side=379}}.</ref> som ble stiftet av [[Hagbart Stav]] i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift.<ref>''Østlendingen 1932.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19320625_32_144_1\|side=3}}.</ref> Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.<ref>''Hamar lærerskole 100 år''. Hamar. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}.</ref>

Linje 36:		Linje 36:
	SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA		SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA

	==Utgivelser ==		==Utgivelser==

	*Landstad, Anna. ''Mine tankers barn''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102108020}}.		*Landstad, Anna. ''Mine tankers barn''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102108020}}.
	* Landstad, Anna: Multiplikasjonstabellen. I: Ribsskog, B.. ''Regning''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011053104111\|side=334}}.		*Landstad, Anna: Multiplikasjonstabellen. I: Ribsskog, B.. ''Regning''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011053104111\|side=334}}.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marianne Wiig på 12. mar. 2026 kl. 19:53

2026-03-12T19:53:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Kvinner~~ i ~~lokalhistoria~~}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''.		{{thumb\|Systrene landstad solvorn.jpg\|På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og trolig Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.\|Ukjent, Sogn og Fjordane fylkesarkiv\|mellom 1908 og 1915.}}'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''.

	== Familiebakgrunn~~{{Bm}}~~ ==		==Familiebakgrunn==
	Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.		Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

Linje 10:		Linje 10:
	I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

	== Utdanning og virke ==		==Utdanning og virke==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> I folketellingen for 1920 var hun lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der var hun fortsatt i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> I folketellingen for 1920 var hun lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der var hun fortsatt i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

Linje 18:		Linje 18:

	Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>
	== Dikt, salmer og annen skriving ==		==Dikt, salmer og annen skriving==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>

Linje 29:		Linje 29:
	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

	== Andre interesser ==		==Andre interesser==
	Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen,<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981037_001\|side=379}}.</ref> som ble stiftet av [[Hagbart Stav]] i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift.<ref>''Østlendingen 1932.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19320625_32_144_1\|side=3}}.</ref> Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.<ref>''Hamar lærerskole 100 år''. Hamar. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}.</ref>		Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen,<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981037_001\|side=379}}.</ref> som ble stiftet av [[Hagbart Stav]] i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift.<ref>''Østlendingen 1932.06.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19320625_32_144_1\|side=3}}.</ref> Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.<ref>''Hamar lærerskole 100 år''. Hamar. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}.</ref>

	Sommeren 1910 var (trolig denne artikkelens) Anna Landstad blant gjestene ved [[Gausdal sanatorium\|Gausdal høyfjellssanatorium]]. Sanatoriet var på den tiden først og fremst et "klimatisk kursted",<ref>Mellbye, P.A.M. ''Norges kursteder og deres kurmidler''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042748616\|side=141}}.</ref> og hit var det kommet både adelige og høyborgerlige gjester fra hele Norden.<ref>''Morgenbladet 1910.07.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100719_92_392_1\|side=1}}.</ref> Året etter hadde hun et opphold på [[Langseth Hotel og Pensionat]] på Lillehammer, dit gjestene også kom fra inn- og utland.<ref>''Aftenposten 1911.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19111101_52_714_3\|side=1}}.</ref>.		Sommeren 1910 var (trolig denne artikkelens) Anna Landstad blant gjestene ved [[Gausdal sanatorium\|Gausdal høyfjellssanatorium]]. Sanatoriet var på den tiden først og fremst et "klimatisk kursted",<ref>Mellbye, P.A.M. ''Norges kursteder og deres kurmidler''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042748616\|side=141}}.</ref> og hit var det kommet både adelige og høyborgerlige gjester fra hele Norden.<ref>''Morgenbladet 1910.07.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100719_92_392_1\|side=1}}.</ref> Året etter hadde hun et opphold på [[Langseth Hotel og Pensionat]] på Lillehammer, dit gjestene også kom fra inn- og utland.<ref>''Aftenposten 1911.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19111101_52_714_3\|side=1}}.</ref>.
	== Til bildetekst ==		==Til bildetekst==
	SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA		SFFf-100742.338152. Kvinnene er frå venstre: Andrea Breien, truleg Anna Landstad, ukjend og truleg Wilhelmine Landstad. Mennene er frå venstre: Haakon Hasberg Breien og ukjend. Solvorn. Mellom 1908 og 1915. https://fylkesarkivet.vestlandfylke.no/fotoweb/archives/5016-Foto/FotoSamlingen/SFFf-100742/SFFf-100742_AL-0029%20copy.jpg.info CC BY-NC-SA

	== Utgivelser ==		==Utgivelser ==

	* Landstad, Anna. ''Mine tankers barn''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102108020}}.		*Landstad, Anna. ''Mine tankers barn''. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102108020}}.
	* Landstad, Anna: Multiplikasjonstabellen. I: Ribsskog, B.. ''Regning''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011053104111\|side=334}}.		* Landstad, Anna: Multiplikasjonstabellen. I: Ribsskog, B.. ''Regning''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011053104111\|side=334}}.

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

	== Kilder ==		==Kilder==

	* {{Hbr1-1\|pf01037046002396\|Anna Landstad}}		*{{Hbr1-1\|pf01037046002396\|Anna Landstad}}
	* ''Den ælskelige Anna Landstad" ''. Utg. Forum bok. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2025102406118}}. SJEKK		*''Den ælskelige Anna Landstad" ''. Utg. Forum bok. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2025102406118}}. SJEKK
	*Edland, Torgeir. ''Gards- og ættesoga for Haa''. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012629003\|side=139}}.		*Edland, Torgeir. ''Gards- og ættesoga for Haa''. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012629003\|side=139}}.
	*''John Landstad''. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016052648001}}. SJEKK		*''John Landstad''. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016052648001}}. SJEKK
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	~~{{DEFAULTSORT:Landstad, Anna}}~~
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Hå kommune]]		[[Kategori:Hå kommune]]
Linje 59:		Linje 58:
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1966]]		[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
			{{DEFAULTSORT:Landstad, Anna}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}

Marianne Wiig på 12. mar. 2026 kl. 19:31

2026-03-12T19:31:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 19:31
Linje 47:		Linje 47:

	* {{Hbr1-1\|pf01037046002396\|Anna Landstad}}		* {{Hbr1-1\|pf01037046002396\|Anna Landstad}}
	* ''Den ælskelige Anna Landstad" ''. Utg. Forum bok. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2025102406118}}.		* ''Den ælskelige Anna Landstad" ''. Utg. Forum bok. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2025102406118}}. SJEKK
	*Edland, Torgeir. ''Gards- og ættesoga for Haa''. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012629003\|side=139}}.		*Edland, Torgeir. ''Gards- og ættesoga for Haa''. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012629003\|side=139}}.
	*''John Landstad''. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016052648001}}.		*''John Landstad''. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016052648001}}. SJEKK

	~~===Sjekk===~~
	~~Gått gjennom aviser til 1916 (åpne).~~

	~~Biografiene om moren og broren.~~

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig på 12. mar. 2026 kl. 19:30

2026-03-12T19:30:56Z

Vis endringer

Marianne Wiig på 11. mar. 2026 kl. 16:34

2026-03-11T16:34:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket i ~~Kristiania/Oslo~~.		'''[[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]]''' (født 12. oktober 1874 i Hå på [[Jæren]], død 12. mars 1966 ukjent sted) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var engasjert i fagforeningsarbeid og skolesak. Hun var også opptatt av nye metoder i undervisningen og bidro blant annet til en lærebok i matematikk. Landstad skrev mange dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''.

	== Familiebakgrunn ==		== Familiebakgrunn ==
Linje 22:		Linje 22:

	== Dikt og annen skriving ==		== Dikt og annen skriving ==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. ~~Både~~ Norges Kvinder og Social-Demokraten ~~hadde~~ på 1920-tallet ~~flere av diktene hennes på avisenes forside~~. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. ~~Hun skrev flere engasjerte leserinnlegg~~, ~~ofte med utgangspunkt~~ i ~~skolehverdagen. For eksempel var hun bestyrtet~~ over ~~at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917~~.<ref>''~~Morgenbladet 1917~~.11.~~30''~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1~~\|side=3}}.</ref> ~~Landstad bidro også med artikler til barnebladet Magne~~.<ref>~~Jf. blant annet:~~ ''~~Norsk Tidend (~~Oslo~~) 1938.11~~.~~17''~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3~~}}.</ref>		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av forsidene til både Norges Kvinder og Social-Demokraten var på 1920-tallet med Landstads dikt. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene hennes er tonesatt. Blant de mest kjente er nok ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som er gjengitt i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref> Diktet er skrevet senest i 1947.<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref>

	I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"." En av drabantene var [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], som var kollega ~~med~~ fra ~~Kampen~~.		I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"."<ref>''Urd''. Oslo. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.</ref> En av drabantene var [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], som var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiteen, som ikke syntes en inskripsjon hadde noe på en skolefane å gjøre.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>

	~~Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole~~, fikk [[~~Lina Lund (1862–1927)~~\|~~Lina Lund~~]] i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''~~Vår skole~~''~~. Vol. 10. Nr. 48. 1921~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2023011680004_047~~\|side=47}}.</ref> ~~Svar om fanen~~<ref>''~~Vår skole~~''~~. Oslo. 1921~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2023011680004_050~~\|side=3}}.</ref>		Landstad skrev ellers flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. For eksempel var hun bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> Hun bidro også med artikler til barnebladet Magne.<ref>Jf. blant annet: ''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref>

	Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' ~~som 86-åring i 1961~~. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961		Også på sine eldre dager var Landstad en aktiv skribent. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen ''Mine tankers barn''. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961

	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

Marianne Wiig på 2. mar. 2026 kl. 22:12

2026-03-02T22:12:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 22:12
Linje 11:		Linje 11:

	== Utdanning og virke ==		== Utdanning og virke ==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> ~~men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk.~~ I folketellingen for 1920 ~~står det at~~ hun ~~var~~ lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun fortsatt ~~var~~ i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I ~~1938~~ var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> I folketellingen for 1920 var hun lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der var hun fortsatt i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	~~I 1927 skrev~~ Landstad ~~en artikkel~~ i ~~''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen~~. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var ~~også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev~~ hun ~~et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren~~, [[~~Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog~~]], ~~var reformpedagog~~ og ~~tilhenger~~ av ~~arbeids-~~ og ~~aktivitetsskolen~~.<ref>''~~Dagbladet (~~Oslo~~: 1869-) 1935.08~~.~~30''~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1~~\|side=10}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], representant for foreningen, da de fremmet og vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>

	I ~~1938~~ var Landstad privatlærer for ~~vidunderbarnet~~ [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I ~~følge ham selv ville~~ han ~~selv som~~ hadde ~~fått et års utsettelse på~~ skolestart ~~for å vie~~ seg ~~til~~ musikkundervisningen. Landstad ~~hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham~~ de ~~vanlige~~ fagene. ~~Etter~~ 33 timer var han fullt på høyde med ~~hennes~~ egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22		Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>

			I 1937 ble Landstad privatlærer for sju år gamle [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I selvbiografien sin skriver han at hun en dag banket på døren. "Hun hadde lest om meg i avisen, og visste at jeg var kommet i skolepliktig alder." Overfor moren hans foreslo hun å søke om utsatt skolestart, så lille Kjell kunne konsentrere seg om musikkundervisningen. Landstad ville selv stå for undervisningen i de andre fagene. Han ble, tross egen motvilje, innvilget to års utsettelse.<ref>Bækkelund, Kjell. ''På gjennomreise''. Utg. Tiden. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091104004\|side=19}}.</ref> Og etter 33 timer var han fullt på høyde med Landstad egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref>

	Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.		Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.

	== Dikt og annen skriving ==		== Dikt og annen skriving ==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert ~~både~~ dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. ~~Proklamerte~~ også dikt ved ulike anledninger. ~~Diktene prydet~~ ofte ~~forsiden til Norges Kvinder (fra senest 1921), Social-Demokraten (fra senest 1920) m~~.~~fl. Innlegg som ''Hvorfor hadde~~ ikke ~~folkeskolen~~ fri~~?''~~ da kong Gustaf ~~kom til~~ Kristiania~~, viser et engasjement på skolebarnas vegne~~.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> ~~Barnebladet~~ Magne ~~i hvert fall i 1938~~.<ref>''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref> ~~Hadde da omarbeidet artikkel. Oversatte?~~		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Både Norges Kvinder og Social-Demokraten hadde på 1920-tallet flere av diktene hennes på avisenes forside. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Hun skrev flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. For eksempel var hun bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> Landstad bidro også med artikler til barnebladet Magne.<ref>Jf. blant annet: ''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref>

	~~Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk~~ [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] ~~i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at~~ "~~silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk~~". ~~Det eneste hun hadde å utsette på den,~~ var ~~at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no~~-~~nb_digitidsskrift_2023011680004_047~~\|~~side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo~~. ~~1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>~~		I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"." En av drabantene var [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], som var kollega med fra Kampen.

	~~Reportasje om hyttekollektivet i Urd. Kollega med~~ [[~~Agnes Rødseth~~ (~~1876-1958~~)\|~~Agnes Rødseth~~]] ~~fra Kampen~~. I ~~1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten,~~ Anna Landstad, ~~skriver:~~ "~~Maa jeg presentere hyttens eierinde~~: ~~frk~~. ~~Lina Lund og hendes tre "drabanter"~~.~~" Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner~~.		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>

	Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961		Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961

	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

Marianne Wiig på 2. mar. 2026 kl. 13:13

2026-03-02T13:13:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 13:13
Linje 8:		Linje 8:
	Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.		Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

	I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i Professor Dahls gate. I 1920 bodde hun på ~~Fru~~ Agerborgs pensjonat ~~(Korens? skiftet navn? Bækkelund nevnte Korens i 1938)~~ i Bogstadveien 11. ~~I en møblert leilighet~~ med full pensjon~~? Sjekk! Står~~ bare ~~l for~~ losjerende ~~i ft~~, mens ~~det~~ står med kost ~~på andre~~.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

	== Utdanning og virke ==		== Utdanning og virke ==
Linje 20:		Linje 20:

	== Dikt og annen skriving ==		== Dikt og annen skriving ==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert både dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Proklamerte også dikt ved ulike anledninger. Diktene prydet ofte forsiden til Norges Kvinder (fra senest 1921), Social-Demokraten (fra senest 1920) m.fl. Innlegg som ''Hvorfor hadde ikke folkeskolen fri?'' da kong Gustaf kom til Kristiania, viser et engasjement på skolebarnas vegne.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> Barnebladet Magne. ~~Omarbeidet bl~~.a. ~~artikler~~. Oversatte?		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert både dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Proklamerte også dikt ved ulike anledninger. Diktene prydet ofte forsiden til Norges Kvinder (fra senest 1921), Social-Demokraten (fra senest 1920) m.fl. Innlegg som ''Hvorfor hadde ikke folkeskolen fri?'' da kong Gustaf kom til Kristiania, viser et engasjement på skolebarnas vegne.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> Barnebladet Magne i hvert fall i 1938.<ref>''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref> Hadde da omarbeidet artikkel. Oversatte?

	Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>
Linje 26:		Linje 26:
	Reportasje om hyttekollektivet i Urd. Kollega med [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]] fra Kampen. I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner.		Reportasje om hyttekollektivet i Urd. Kollega med [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]] fra Kampen. I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner.

	Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker		Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961

	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

	== Andre interesser ==		== Andre interesser ==

Marianne Wiig på 1. mar. 2026 kl. 10:54

2026-03-01T10:54:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 10:54
Linje 4:		Linje 4:
	Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.		Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

	Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. I 1891 bodde familien på [[Eidsvoll prestegård]], der faren var sogneprest til han gikk av i 1904.<ref>''Ørebladet 1909.05.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19090519_19_115_1\|side=1}}.</ref> Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, ~~(mor?)~~ Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. ~~På prestegarden var det for øvrig tolv ansatte~~. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.		Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. Her hadde familien i 1885 to tjenestejenter og en husjomfru. Også en lege var blant beboerne i husstanden. I 1891 bodde familien på [[Eidsvoll prestegård]], der faren var sogneprest til han gikk av i 1904.<ref>''Ørebladet 1909.05.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19090519_19_115_1\|side=1}}.</ref> Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. Fem tjenestefolk hørte til husstanden. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.

	Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også ~~Fredrikke~~ (~~1876~~), Klara (1872) og ~~Vilhelmine~~ (~~1867~~) læreryrket. Og Alette (1878) var guvernante før hun giftet seg. ~~Kristine~~ (~~1882~~) og ~~Marie~~ (~~1869~~) ble ~~kontorassistenter~~, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (1866), ved siden av å være husmor, var amatørfotograf. Magnus Brostrup (1867), Halvor Folkestad og ~~Jon~~ (~~1870~~) ~~ble~~ ingeniører,<ref>''Norske ~~ingeniører og arkitekter~~''. Utg. ~~Abel~~. Kristiania. ~~1916~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2014090306073~~\|side=83}}.</ref> ~~mens Hans (1880) ble sjømann~~.		Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

	, ~~Magnus B. ug,~~ Vilhelmine ug, ~~Marie ug, Halvor 1871, Klara ug, Anna ug, Fredrikke ug~~, ~~Kristine ug~~.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i Professor Dahls gate. I 1920 bodde hun på Fru Agerborgs pensjonat (Korens? skiftet navn? Bækkelund nevnte Korens i 1938) i Bogstadveien 11. I en møblert leilighet med full pensjon? Sjekk! Står bare l for losjerende i ft, mens det står med kost på andre.

	== Utdanning og virke ==		== Utdanning og virke ==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk. I ~~1927~~ var ~~hun ansatt~~ ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]].<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> ~~i Bodde smn m/to av søstrene, lærer, i Prof. Dahls gt. Senere i Bogstadveien 11, der det~~ var ~~pensjonat (fru Agerborgs, som var møbl~~. ~~og m~~/~~full pensjon).~~		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk. I folketellingen for 1920 står det at hun var lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun fortsatt var i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1938 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	I 1927 skrev Landstad en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>		I 1927 skrev Landstad en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>

	I 1938 var Landstad privatlærer for vidunderbarnet [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I følge ham selv ville han selv som hadde fått et års utsettelse på skolestart for å vie seg til musikkundervisningen. Landstad hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham de vanlige fagene. Etter 33 timer var han fullt på høyde med hennes egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref>''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22		I 1938 var Landstad privatlærer for vidunderbarnet [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I følge ham selv ville han selv som hadde fått et års utsettelse på skolestart for å vie seg til musikkundervisningen. Landstad hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham de vanlige fagene. Etter 33 timer var han fullt på høyde med hennes egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22

	Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.		Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 11:30
Linje 8:		Linje 8:
	Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.		Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

	I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i [[Professor Dahls gate (Oslo)\|Professor Dahls gate]]. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i [[Bogstadveien]] 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

			Da hun ble intervjuet av Akers-Posten i 1961, bodde hun i [[Trudvangveien (Oslo)\|Trudvangveien]] på Majorstuen.<ref name=":1">''Akers-Posten 1961.02.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19610204_57_5_1\|side=7}}.</ref>

	==Utdanning og virke==		==Utdanning og virke==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> ~~I folketellingen for 1920~~ var ~~hun lærerinne~~ ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der ~~var~~ hun ~~fortsatt i~~ 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> Det var ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun arbeidet til senest 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> Til Morgenposten sa hun i 1961 at hun nok neppe hadde fått denne stillingen rett etter seminareksamenen, om det ikke hadde vært for familienavnet.<ref name=":2">''Morgenposten 1961.01.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenposten_null_null_19610128_101_24_1\|side=7}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>		Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>
Linje 18:		Linje 20:

	Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>

			I et intervju med Akers-Posten fortalte den 86-årige Landstad at hun alltid hadde vært glad i læreryrket: "(...) der finnes intet yrke så rikt og givende som dette å få arbeide med barn.".<ref name=":1" />
	== Dikt, salmer og annen skriving==		== Dikt, salmer og annen skriving==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt – både egne og andres – ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er ''Ha takk, å Gud, for dagen,'' som ble skrevet senest i 1947<ref>''Småskolens salmer og religiøse sanger''. Oslo. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103008117}}.</ref> og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.<ref>Se for eksempel: Aspås, Harald. ''Sang og salme''. Utg. Fabritius. Oslo. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248222\|side=245}}.</ref>

	I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"."<ref>''Urd''. Oslo. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.</ref> En av drabantene, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lina Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiéen, som ikke syntes inskripsjoner hadde noe på skolefaner å gjøre.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>		I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"."<ref>''Urd''. Oslo. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.</ref> En av drabantene, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lina Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiéen, som ikke syntes inskripsjoner hadde noe på skolefaner å gjøre.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>

	Landstad skrev ~~også~~ flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. Hun var for eksempel bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> I barnebladet Magne bidro hun både med artikler og bearbeidinger.<ref>Jf. blant annet: ''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref>		Landstad skrev ellers flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. Hun var for eksempel bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref>

	Som 86-åring debuterte Landstad med diktsamlingen ''Mine tankers barn''. I sin omtale av boken skriver Aftenposten at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Aftenposten 1961.08.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19610815_102_372_2\|side=3}}.</ref> (~~sjekk referansen~~). ~~Sjekk~~ også ~~intv~~. ~~https~~:/~~/www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961~~		Som 86-åring debuterte Landstad med diktsamlingen ''Mine tankers barn,'' som nettopp var en samling av det hun selv kalte sanger skrevet gjennom et langt liv. I sin omtale av boken skriver Aftenposten "At en dame debuterer som dikter i sin alders 86 år, må vel sies å være noe helt usedvanlig. (...) Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Aftenposten 1961.08.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19610815_102_372_2\|side=3}}.</ref> Landstad hadde ikke egne barn, og tittelen spilte på at hennes ''tankers'' barn skulle få leve videre gjennom denne utgivelsen. De fleste av sangene var blitt til ved spesielle begivenheter, "(...) og bærer derfor kanskje preg av "leilighetsvers".", uttalte hun til Morgenposten. Samlingen inneholdt også et par prosastykker og en legende.<ref name=":2" />

	~~Radioprogram~~ om bestefaren ~~MBL? https://www~~.nb.no/~~items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22~~, Morgenposten ~~1961: https~~:/~~/www.nb~~.~~no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22,~~ Vårt ~~land s~~.å. ~~https://www~~.nb.no/~~items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22~~		I et intervju med Akers-Posten i forbindelse med utgivelsen, ble det mest snakk om bestefaren, den kjente salmedikteren, som ville fylt 100 år i 1961. Det var mer et tilfeldig sammentreff, "Men jeg har gjennom hele mitt liv holdt minnet om min bestefar – som jeg forresten aldri har sett – høyt i ære.", sa hun. I det samme intervjuet fortalte hun om hvordan faren, som var en beskjeden og fåmælt mann, med tårer i øynene hadde fortalt barneflokken på 12 om sin fars død. Anna var da fem år.<ref name=":1" /> Men noen dyrking av minnet om bestefaren hadde det ikke blitt, verken i barndomshjemmet eller senere i livet, kunne hun fortelle Morgenposten, som i sitt intervju også fokuserte mest på bestefaren.<ref name=":2" /> I forbindelse med hundreårsjubileet fortalte Landstad senere på året små episoder fra sin bestefars liv i radioprogrammet "Vi møtes i studio".<ref>''Vårt Land 1961.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_19610520_17_114_1\|side=7}}.</ref>

	== Andre interesser==		== Andre interesser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 22:12
Linje 11:		Linje 11:

	== Utdanning og virke ==		== Utdanning og virke ==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> ~~men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk.~~ I folketellingen for 1920 ~~står det at~~ hun ~~var~~ lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun fortsatt ~~var~~ i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I ~~1938~~ var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> I folketellingen for 1920 var hun lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], og der var hun fortsatt i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	~~I 1927 skrev~~ Landstad ~~en artikkel~~ i ~~''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen~~. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var ~~også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev~~ hun ~~et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren~~, [[~~Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog~~]], ~~var reformpedagog~~ og ~~tilhenger~~ av ~~arbeids-~~ og ~~aktivitetsskolen~~.<ref>''~~Dagbladet (~~Oslo~~: 1869-) 1935.08~~.~~30''~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1~~\|side=10}}.</ref>		Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun, sammen med blant andre [[Anna Rogstad]], representant for foreningen, da de fremmet og vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt. <ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref>

	I ~~1938~~ var Landstad privatlærer for ~~vidunderbarnet~~ [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I ~~følge ham selv ville~~ han ~~selv som~~ hadde ~~fått et års utsettelse på~~ skolestart ~~for å vie~~ seg ~~til~~ musikkundervisningen. Landstad ~~hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham~~ de ~~vanlige~~ fagene. ~~Etter~~ 33 timer var han fullt på høyde med ~~hennes~~ egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22		Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>

			I 1937 ble Landstad privatlærer for sju år gamle [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I selvbiografien sin skriver han at hun en dag banket på døren. "Hun hadde lest om meg i avisen, og visste at jeg var kommet i skolepliktig alder." Overfor moren hans foreslo hun å søke om utsatt skolestart, så lille Kjell kunne konsentrere seg om musikkundervisningen. Landstad ville selv stå for undervisningen i de andre fagene. Han ble, tross egen motvilje, innvilget to års utsettelse.<ref>Bækkelund, Kjell. ''På gjennomreise''. Utg. Tiden. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091104004\|side=19}}.</ref> Og etter 33 timer var han fullt på høyde med Landstad egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref>

	Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.		Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.

	== Dikt og annen skriving ==		== Dikt og annen skriving ==
	Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert ~~både~~ dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. ~~Proklamerte~~ også dikt ved ulike anledninger. ~~Diktene prydet~~ ofte ~~forsiden til Norges Kvinder (fra senest 1921), Social-Demokraten (fra senest 1920) m~~.~~fl. Innlegg som ''Hvorfor hadde~~ ikke ~~folkeskolen~~ fri~~?''~~ da kong Gustaf ~~kom til~~ Kristiania~~, viser et engasjement på skolebarnas vegne~~.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> ~~Barnebladet~~ Magne ~~i hvert fall i 1938~~.<ref>''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref> ~~Hadde da omarbeidet artikkel. Oversatte?~~		Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt, leserinnlegg og artikler i aviser og tidsskrifter. Både Norges Kvinder og Social-Demokraten hadde på 1920-tallet flere av diktene hennes på avisenes forside. Hun proklamerte også gjerne dikt - både egne og andres - ved ulike anledninger. Hun skrev flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. For eksempel var hun bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da [[Gustav V av Sverige\|kong Gustaf]] besøkte Kristiania i 1917.<ref>''Morgenbladet 1917.11.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19171130_99_601_1\|side=3}}.</ref> Landstad bidro også med artikler til barnebladet Magne.<ref>Jf. blant annet: ''Norsk Tidend (Oslo) 1938.11.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19381117_4_46_1\|side=3}}.</ref>

	~~Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk~~ [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] ~~i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at~~ "~~silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk~~". ~~Det eneste hun hadde å utsette på den,~~ var ~~at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no~~-~~nb_digitidsskrift_2023011680004_047~~\|~~side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo~~. ~~1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>~~		I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i [[Lillomarka]]: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] og hendes tre "drabanter"." En av drabantene var [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Rødseth]], som var kollega med fra Kampen.

	~~Reportasje om hyttekollektivet i Urd. Kollega med~~ [[~~Agnes Rødseth~~ (~~1876-1958~~)\|~~Agnes Rødseth~~]] ~~fra Kampen~~. I ~~1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten,~~ Anna Landstad, ~~skriver:~~ "~~Maa jeg presentere hyttens eierinde~~: ~~frk~~. ~~Lina Lund og hendes tre "drabanter"~~.~~" Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner~~.		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk [[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]] i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref> Svar om fanen<ref>''Vår skole''. Oslo. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_050\|side=3}}.</ref>

	Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961		Landstad debuterte med diktsamlingen ''Mine tankers barn'' som 86-åring i 1961. I sin omtale av boken skriver Sandefjord blad (kanskje først i Aft. e.l. samme tekst der) at "Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken.<ref>''Sandefjords Blad 1961.08.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19610818_70_189_1\|side=3}}.</ref> Hun hadde tidligere skrevet dikt ved flere anledninger. Noen av hennes dikt er tonesatt og har kommet med i skolebøker.4 ''Ha takk, å Gud, for dagen''. Skrev også melodien? Gjengitt eller omtalt i 53 sangbøker, lesebøker (bl.a. egners) og fagbøker på nb.no. https://www.nb.no/search?q=%22Ha%20takk,%20%C3%A5%20gud%20for%20dagen%22&mediatype=b%C3%B8ker Sjekk intv. https://www.nb.no/items/bfcc81ef8c4072c47528d78201ece142?page=3&searchText=%22anna%20landstad%22 Akersposten 1961

	Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22		Radioprogram om bestefaren MBL? https://www.nb.no/items/a1d5eae030e135e3de9b596b4f787c15?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22, Morgenposten 1961: https://www.nb.no/items/24585f8d364936ed18a01a2181dc374a?page=7&searchText=%22anna%20landstad%22, Vårt land s.å. https://www.nb.no/items/b274490b0df4a5fbbb5149a96627e1cb?page=8&searchText=%22anna%20landstad%22

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 10:54
Linje 4:		Linje 4:
	Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.		Moren var [[Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884)\|Anne Marthe Marie Aamodt]] (1838–1884) fra Fredrikstad og [[Hans Landstad (1835–1909)\|Hans Landstad]] (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved [[Klæbu seminar]], der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, [[Kristine Landstad (1842–1922)\|Kristine]], bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til [[Hå prestegard]], da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

	Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. I 1891 bodde familien på [[Eidsvoll prestegård]], der faren var sogneprest til han gikk av i 1904.<ref>''Ørebladet 1909.05.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19090519_19_115_1\|side=1}}.</ref> Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, ~~(mor?)~~ Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. ~~På prestegarden var det for øvrig tolv ansatte~~. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.		Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. Her hadde familien i 1885 to tjenestejenter og en husjomfru. Også en lege var blant beboerne i husstanden. I 1891 bodde familien på [[Eidsvoll prestegård]], der faren var sogneprest til han gikk av i 1904.<ref>''Ørebladet 1909.05.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19090519_19_115_1\|side=1}}.</ref> Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. Fem tjenestefolk hørte til husstanden. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.

	Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også ~~Fredrikke~~ (~~1876~~), Klara (1872) og ~~Vilhelmine~~ (~~1867~~) læreryrket. Og Alette (1878) var guvernante før hun giftet seg. ~~Kristine~~ (~~1882~~) og ~~Marie~~ (~~1869~~) ble ~~kontorassistenter~~, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (1866), ved siden av å være husmor, var amatørfotograf. Magnus Brostrup (1867), Halvor Folkestad og ~~Jon~~ (~~1870~~) ~~ble~~ ingeniører,<ref>''Norske ~~ingeniører og arkitekter~~''. Utg. ~~Abel~~. Kristiania. ~~1916~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2014090306073~~\|side=83}}.</ref> ~~mens Hans (1880) ble sjømann~~.		Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens [[Andrea Breien\|Andrea]] (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører.<ref>Steffens, Haagen Krog. ''Norske Slægter''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111808087\|side=161}}.</ref> Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

	, ~~Magnus B. ug,~~ Vilhelmine ug, ~~Marie ug, Halvor 1871, Klara ug, Anna ug, Fredrikke ug~~, ~~Kristine ug~~.		I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i Professor Dahls gate. I 1920 bodde hun på Fru Agerborgs pensjonat (Korens? skiftet navn? Bækkelund nevnte Korens i 1938) i Bogstadveien 11. I en møblert leilighet med full pensjon? Sjekk! Står bare l for losjerende i ft, mens det står med kost på andre.

	== Utdanning og virke ==		== Utdanning og virke ==
	Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk. I ~~1927~~ var ~~hun ansatt~~ ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]].<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> ~~i Bodde smn m/to av søstrene, lærer, i Prof. Dahls gt. Senere i Bogstadveien 11, der det~~ var ~~pensjonat (fru Agerborgs, som var møbl~~. ~~og m~~/~~full pensjon).~~		Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved [[Hamar kommunale pikeskole]] i 1893 med resultatet utmerket godt.<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1893.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_18930710_0_157_1\|side=1}}.</ref> I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved [[Hamar lærerskole\|Hamar seminar]].<ref>''Hamar Stiftstidende (1866-1916) 1901.06.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendeatten_null_null_19010610_54_131_1\|side=1}}.</ref> Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania,<ref>''Social-Demokraten 1902.12.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19021215_19_290_1\|side=1}}.</ref> men ble allerede fra 1903 flyttet til høyere lønnsgruppe. Sjekk. I folketellingen for 1920 står det at hun var lærerinne ved [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]], der hun fortsatt var i 1927.<ref>''Morgenbladet 1927.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19271214_109_386_1\|side=11}}.</ref> I 1938 var hun ansatt ved Majorstuen skole.<ref name=":0" />

	I 1927 skrev Landstad en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>		I 1927 skrev Landstad en artikkel i ''Vår skole'' om et egenutviklet hjelpemiddel, som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene klippet ut og fargela tallbrikker, som de brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet skulle gi bedre innlæring.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_016\|side=1}}.</ref> Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]], var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.<ref>''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1935.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19350830_67_201_1\|side=10}}.</ref>

	I 1938 var Landstad privatlærer for vidunderbarnet [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I følge ham selv ville han selv som hadde fått et års utsettelse på skolestart for å vie seg til musikkundervisningen. Landstad hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham de vanlige fagene. Etter 33 timer var han fullt på høyde med hennes egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref>''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22		I 1938 var Landstad privatlærer for vidunderbarnet [[Kjell Bækkelund (1930–2004)\|Kjell Bækkelund]]. I følge ham selv ville han selv som hadde fått et års utsettelse på skolestart for å vie seg til musikkundervisningen. Landstad hadde hørt ham spille og mente hun raskt kunne lære ham de vanlige fagene. Etter 33 timer var han fullt på høyde med hennes egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.<ref name=":0">''Urd''. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881032_001\|side=801}}.</ref> Annen versjon, Bækkelunds egen: https://www.nb.no/items/21ceba630178d07073b55a00ec621d09?page=19&searchText=%22anna%20landstad%22 Og https://www.nb.no/items/c95852ac3455985cd2696c791083f720?page=27&searchText=%22anna%20landstad%22

	Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.		Landstad var aktiv i Kristiania lærerindeforening. Ved foreningens femtiårsjubileum i 1916 holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.<ref>''Vår skole''. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023070480034_009\|side=9}}.</ref> Samme år var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram med kravet om lik lønn for likt arbeid overfor formannskapet. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene.