Marthe Glad: lagrer med kooperasjonen i

2011-09-09T11:08:54Z

lagrer med kooperasjonen i

Vis endringer

Marthe Glad: det holder

2011-09-09T11:04:17Z

det holder

Vis endringer

Neo: Ny side: Nils-Edvard Olsen Bergstien 15 9900 Kirkenes Artikkelen er ført i penn av: Nils-Edvard Olsen (61) er født og oppvokst i Kirkenes. Er lærerutdannet. Ordfører i Sør-Varanger 1982 -90. S...

2011-09-08T07:59:32Z

Ny side: Nils-Edvard Olsen Bergstien 15 9900 Kirkenes Artikkelen er ført i penn av: Nils-Edvard Olsen (61) er født og oppvokst i Kirkenes. Er lærerutdannet. Ordfører i Sør-Varanger 1982 -90. S...

Ny side

Nils-Edvard Olsen
Bergstien 15
9900 Kirkenes

Artikkelen er ført i penn av:
Nils-Edvard Olsen (61) er født og oppvokst i Kirkenes. Er lærerutdannet. Ordfører i Sør-Varanger 1982 -90. Skolesjef/kultur- og oppvekstsjef fra 1990-2008. Nå spesialrådgiver i kommunen.
Styreleder i Coop NKL (samvirkelagenes fellesorganisasjon) 2000-2004. Styreleder i Sør-Varanger Samvirkelag fra 1993 og fra 1.01.2000 i Coop Finnmark.
Han har alltid hatt et stort engasjement i kooperasjonen – egentlig arvelig belastet: Hans morfar; Edvard Rognmo, var styreleder i Bjørnevatn Samvirkelag og hans far, Aksel Olsen, var styreleder i Sør-Varanger Samvirkelag.

'''Kooperasjonen i Varanger.'''
Denne artikkelen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i Finnmark, Nils Seim. Han var født i 1920 i Tana. Startet som betjent i Øvre Tana Samvirkelag i 1942, etter handelskole i Trondheim begynte han som bestyrer i Skallelv i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i Hasvik samvirkelag.
I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i Tromsø – i praksis rundt i Samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i Elvebakken Samvirkelag i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.
Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark.
Coop Finnmark har i dag opphavsrettet til materialet.

Nils Seim døde i 2006.

== KOOPERASJONEN I VARANGER. ==

Her følger en kort oppsummering av Samvirkelagenes historie i Varanger – kommunene Vardø, Vadsø, Tana, Båtsfjord og Berlevåg.

Berlevåg samvirkelag:

Den kooperative ideen kom til Berlevåg ved at Berlevåg kommunistiske partilag i sitt medlemsmøte den 23. mars 1929 besluttet å stifte et kooperativt innkjøpslag.

Aksel Røste ble overlatt ansvaret, og den 18. mai 1928 skjedde den 1. vareutlevering til de 23 medlemmene.

I 1932 ble laget tatt opp i NKL som et samvirkelag.

Det viste seg vanskelig å skape den nødvendige lojalitet – kjøpte heller varer hos privatkjøpmannen når det var de riktige rabatter mv. Videre var det mye strid internt i styret og blant medlemmene – mellom kommunister og arbeiderpartifolk.

Etter krigen fortsatt den samme trend, og midt på 70 tallet måtte styret gi opp og innlevere boet til skifteretten.
I 1976-78 ble det gjort forsøk på å nyetablere et samvirkelag i Berlevåg uten å lykkes.

'''Tana''':

Austertana Samvirkelag:
Etablert den 25. mai 1945 med 47 medlemmer på stiftelsesmøte. Leonard Uljanow (senere Løvlund) ble den første styreleder. Øvrige styremedlemmer; Edvin R Jessen, Sabba Johnsen, Arnulf Sandli, Per Utsi og Regnor Olufsen.
Laget overtok dampskipsekspedisjonen til Thorleif Jessen og forretningen var i gang fra 1946.
Det hersket fred og fordragelighet, og alle var innstilt på å bygge opp laget.

Det utviklet seg mange intriger og beskyldninger om økonomisk snusk og det preget laget.
Natt mellom 3. og 4. april 1953 brenner lagets forretning ned. Nytt bygg ble oppført.

Det var vanskelig å få dette til å bli lønnsom butikk, og mange skifter i ledelsen gjorde dette enda vanskeligere.
I 1979 ble det vedtatt å ta opp forhandlinger med Øvretana Samvirkelag. Disse forhandlingene strandet, og den 20. august 1980 ble det vedtatt å avvikle laget.

'''Holmfjell Samvirkelag'''.

I 1938 ble Øvretana Samvirkelag stiftet og da ble en del av befolkningen i Favlemok-Holmfjell medlemmer.
Disse ønsket en filial i bygda. Dette ble ikke en realitet, og den 17 mars 1946 ble det på et møte hjemme hos Petter Dervo vedtatt å etablere eget samvirkelag. Styreleder ble Petter Aronsen.
De møtte motstand og bla kommunestyret nektet dem å etablere butikk da det allerede var nok dagligvarebutikker i området.
Vedtaket ble anket inn til Departementet, men fikk ikke medhold.
Endelig i mars 1950 hadde de i gang butikkdrift.
Drifta ble vanskelig og etter at regnskapet for 1955 var oppgjort, vedtok styret å gå til skifteretten. Sakfører Knut Evanger i Vadsø ble bobestyrer. Han henvendte seg til Tana Samvirkelag med tilbud om å kjøpe konkursboet. Den 1. november 1956 åpnet Tana Samvirkelag butikken i bygda.

'''Polmak Samvirkelag – senere Skipagurra Samvirkelag'''.

Dessverre er alle protokoller gått tapt hva gjelder dette samvirkelaget.
Laget ble stiftet høsten 1945, men virksomhet var det ikke før våren 1946 og da med 80 tilmeldte medlemmer. Det ble en diskusjon om plassering av butikk samt at det alt var to forretninger i Skipagurra. Drift i ny butikk i Skipagurra kom i gang i 1947 med Jens S Larsen som bestyrer. Dårlige kommunikasjoner gjorde at det kom krav om butikk i Polmak også. Det ble etablert filial i et stabbur på kirkestedet Polmak. Det viste seg vanskelig å få dette til å gå og filialen fikk underskudd i drifta. Problemene fortsatte og i 1952 ble det besluttet å innlevere boet til skifteretten.

Samvirketanken var ikke død og i oktober 1953 vedtok 22 medlemmer å reetablere samvirkelaget.
Dette ble gjort og laget kom gang.
Brakka var dårlig – og det krevde bl a ekstra fyring – også på natta. Ei natt var det slutt og brakka brant ned. Gjenoppbygging ble vanskelig da brakka hadde liten forsikringsverdi. Men man fant et hus på Birkestand som var til salgs. Huset ble revet og flyttet til Skipagurra – kjempe dugnadsinnsats.

Det var store utfordringer i laget og med privatbilens inntog ble det mindre omsetning. 1. januar 1963 ble det sammenslåing med Øvretana Samvirkelag.

'''Tana Samvirkelag'''.

Den 13. mars 1927 ble et kooperativt innkjøpslag stiftet i Bonakas. En startet leide lokaler hos Hans Seim. Butikken var fullt innredet.
Første formann var Ole Pavelsen.
Innkjøpslaget ble drevet til 1939. Laget hadde vokst og det var naturlig å bli et samvirkelag.. I 1939 åpnet en ny butikk med Erling Danielsen som bestyrer. Utfordringene var store samt krigen gjorde sitt med vareknapphet mv.
Byggen brant ned og butikken kom i gang i skolen i Bonakas. Høsten 1945 ble det åpnet butikk i ei av gjenreisningsbrakkene.
Utviklingen var meget bra og var i 1951 Tanas største forretning.
Sommeren 1961 flyttet en inn i nytt forretningsbygg.
Den 5. mai 1995 vedtok Øvretana og fusjonere med Tana Samvirkelag.

Tana Samvirkelag ble høsten 1999 fusjonert i Coop Finnmark.

Butikken i Bonakas er siden nedlagt.
Høsten 2009 renoveres butikken på Tana Bru.

'''Båtsfjord Samvirkelag'''.

Laget ble etablert den 25. oktober 1946, men avviklet alt i 1956. Butikk ble holdt i kjelleren på Fiskerhjemmet..
I 1967 ble det tatt initiativ til å etablere et nytt samvirkelag. Det var en lang vei for å få butikk etablert. Først i 1975 kom butikken i gang. Dessverre ble det ei utfordring med driften. 8. desember 1993 ble det vedtak om å avvikle laget og Sør-Varanger Samvirkelag overtok butikkdrifta i 1994.

I årene fremover slet en med å få lønnsomhet i drifta samt at lokalene ikke er tilfredsstillende. Butikkdrifta ble stanset i 2007.

'''Vadsø''':

Vadsø Samvirkelag.
Laget ble stiftet 20. april 1916 med AA Trasti som styreleder. 7. august 1916 kom forretningsdriften i gang. Grunnet 1. verdenskrig var det problemer med vareforsyningen. Videre hadde laget liten driftskapital. 11. januar 1920 ble det vedtatt å avvikle virksomheten.
Stiftelsesmøtet for et nytt samvirkelag ble avholdt i 1943. Den 10. desember 1945 åpnet en butikk i ei ny brakke.
Først i februar 1962 kunne en flytte inn i nye og moderne lokaler sentralt i Vadsø. En fikk også nye lokaler til filialen i Hvistendalsgate.
Fra 1.01.1966 ble Skallelv Samvirkelag en del av Vadsø Samvirkelag.
Samvirkelaget slet med å skape resultatet samt at de hadde dårlig likviditet grunnet mye utestående hos medlemmene..
Den 17. januar 1996 vedtok medlemsmøte å avvikle Vadsø Samvirkelag.
Senere vedtok Sør-Varanger Samvirkelag å etablere en Prix-butikk i leide lokaler i Vadsø.

I 2007 åpnet Coop Finnmark Varanger Kjøpesenter hvor samvirkelaget driver en moderne Prix og Sport 1-butikk.

'''Jakobselv Samvirkelag'''.

Dårlig med kildemateriale, men de er først tatt opp som medlem i NKL i 1956. Jakobselv Fiskersamvirkelag etablerte alt i 1946 butikkdrift i tidligere kjøpmann Thuvs lokaler. Den 5. mars 1956 i Betania bedehus ble det vedtatt å etablere et selvstendig forbrukerlag med Alfred Warriø som formann.
Nytt forretningslokale ble tatt i bruk i 1960.
Drifta gikk bra, men bedriften var gjeldstynget. Det førte bla til at en ikke kunne utbetale kjøpeutbytte i en del år.

I 1999 takket laget nei til å bli innfusjonert i Coop Finnmark.

I 2003 ble fusjonen en realitet, og i dag er det en Coop Marked i bygda.

Nesseby

'''Karlebotn samvirkelag'''.

Etablert den 28. april 1946 med Nils Banne som formann.
Laget klarte å skaffe seg ei brakke hvor den første butikken ble etablert. Dessverre ble laget utsatt for et underslag. Ingen ble dømt, men dette skapte et meget dårlig rykte for laget og butikken.
13. mai 1983 vedtok medlemsmøte å avvikle laget.

Vardø

'''Vardø kooperative forening'''.

Den 13. juli 1919 ble det avholdt konstituerende møte for Vardø kooperative forening. Det ble stilt krav o, at andelskapital på kr 6.000,- måtte være på plass før virksomheten var i gang. På forhånd hadde en sikret leie av et lite lokale i kjelleren på Rådhuset. Joh Andrå ble første styreformann.
Utfordringene i forhold til innbetaling av andelskapital var stor. Etter flere måneder sto en med ca 1.000 kr og det var for lite for å starte opp. ”Reddende engler” var Lossearbeidernes fagforening, Arbeiderforeningen og Arbeiderkvinneforeningen. Butikken åpnet 9. september 1919 med H E Hansen som bestyrer.. Det gikk veldig bra og nye medlemmer strømmet til.

I 1924 flyttet samvirkelaget inn i nykjøpte lokaler – ”Rosethgården” – kjøpt fra Norges Bank etter en konkurs.
Problemene tårnet seg opp i nedgangstidene etter den første verdenskrig. Bestyreren kom i miskreditt for å ha overtrådt styrets bestemmer når det gjaldt kreditthandel.
Mellomkrigsperioden var en tung tid – også i Vardø – stor arbeidsløshet og kjøpekraft på et lavmål.
Til tross for dette klarte samvirkelaget seg tålelig gjennom kriseårene.

Med Regjeringen Nygaardsvold fikk arbeidslivet i gang. De såkalte ”Nygaardsvold-båtene” gjorde fiskerne i stand til å komme seg på havet, og dette skapte en helt ny giv både for fiskerne og landarbeiderne.
Med krigsutbruddet blir det langt en klam hånd over all utvikling. Vareknapphet og påfølgende rasjonering setter en stopper for samvirkelagets utvikling. I 44 skulle en feire 25 år jubileum, men den 23.08.44, 14 dager før jubileet, blir Vardø utsatt for det største bompeangrepet siden krigsutbruddet. Hele sentrum, inkl koopbutikken, ble lagt i aske. Mange Vardøværinger hadde evakuert til Hamna i Syltefjord, og det hadde ført til at samvirkelaget hadde bygd opp et varelager på kaia der. Dessverre ble dette bombet – og bestyrer Bodin ble drept.
26. november 1944 flyttet samvirkelaget tilbake til Vardø (en del av byen var inntakt) og den 5. desember åpnet de utsalg i Leif Olsens gård. Så ble et provisorisk butikklokale reist på muren etter det gamle, og den 29. april 1945 åpnet de lokalene. Vareleveransen var vanskelig, men etter hvert kom forsyninger fra England.
Satsing på materialhandel og bakeri samt en ledelse som påtok seg vel mange andre oppgaver, startet en nedgang for Vardø kooperative forening.
Den 22. september 1982 vedtok medlemsmøte å avvikle foreningen. 63 års virksomhet var slutt!

'''Kiberg samvirkelag'''.

Kiberg var i gamle dager et av de største fiskeværende i Øst-Finnmark. Stedet var preget av ”nessekonger” – handelshus. Så ble det mer vanlig av flere kjøpmenn kom til.
Den 30. desember 1945 ble det stiftet et samvirkelag i Kiberg med 22 personer til stede. Thorleif Utne ble første styreformann.
Laget ble gjennom kommunens byggenemnd tildelt ei gjenreisningsbrakke. Frans Eskola ble første bestyrer.
Det var selvsagt ikke lett å starte butikk på et sted hvor det allerede fantes mektige butikker med et godt vareutvalg. Det ble allikevel skapt økonomiske resultater. I 1957 åpnet en i nye moderne lokaler. Bygget hadde overskridelser i forhold til finansieringsplanen, driftskapitalen ble presset og påfølgende stor gjeld til vareleverandører.
En klarte å rette på driften, men det var slitsomt fremover. I 1973 ble det tatt initiativ til å avvikle laget, men det skjer først på medlemsmøte den 25. august 1975.

Bruker:Neo - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: lagrer med kooperasjonen i

Marthe Glad: det holder

Neo: Ny side: Nils-Edvard Olsen Bergstien 15 9900 Kirkenes Artikkelen er ført i penn av: Nils-Edvard Olsen (61) er født og oppvokst i Kirkenes. Er lærerutdannet. Ordfører i Sør-Varanger 1982 -90. S...