Bruker:Ola Alsvik/Olakladd - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 10. des. 2024 kl. 12:53

2024-12-10T12:53:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 12:53
Linje 183:		Linje 183:
	Mer om ingress: [[Hjelp:Ingress]] – lokalhistoriewiki.no		Mer om ingress: [[Hjelp:Ingress]] – lokalhistoriewiki.no

	Innholdsmessige kategorier av leksikonartikler: [[Kategori:Hjelp til artikkelskriving]] – lokalhistoriewiki.no		Innholdsmessige kategorier av leksikonartikler: [[:Kategori:Hjelp til artikkelskriving]] – lokalhistoriewiki.no

	[[Hjelp:Hvordan skrive biografier?]] – lokalhistoriewiki.no		[[Hjelp:Hvordan skrive biografier?]] – lokalhistoriewiki.no
Linje 195:		Linje 195:
	[[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?]] – lokalhistoriewiki.no		[[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?]] – lokalhistoriewiki.no

	[[Kategori:Personlige minner]] – lokalhistoriewiki.no		[[:Kategori:Personlige minner]] – lokalhistoriewiki.no

	[[Bruker:Ola Alsvik/Olakladd]] – lokalhistoriewiki.no		[[Bruker:Ola Alsvik/Olakladd]] – lokalhistoriewiki.no

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:53Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 64:		Linje 64:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Kvale, Steinar: ''Det kvalitative forskningsintervju''. Gyldendal Norsk Forlag AS 2001. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008101304013}}		*Kvale, Steinar: ''Det kvalitative forskningsintervju''. Gyldendal Norsk Forlag AS 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008101304013}}
	*[https://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/FINF4002/v12/Metode.kval.intervjuer.pdf Kvalitative intervjuer og presentasjon]		*[https://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/FINF4002/v12/Metode.kval.intervjuer.pdf Kvalitative intervjuer og presentasjon]
	*[https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/v12/undervisningsmateriale/7kvalitativeintervju.pdf Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon]		*[https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/v12/undervisningsmateriale/7kvalitativeintervju.pdf Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon]

Ola Alsvik: Lagt til lenker på brukerside Ola Alsvik

2024-03-04T10:00:37Z

Lagt til lenker på brukerside Ola Alsvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 10:00
Linje 121:		Linje 121:

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

			Kort introduksjon om bakgrunnen for «Skedsmo, Fet og Sørums lokalhistoriewiki»

			Planleggingen av dette nettbaserte kulturtiltaket startet paradoksalt nok med et bokprosjekt.

			20 år siden – i 2004, så tok kultursjefen Roald Hansen og avdelingssjef for allmenn kultur – Jan Ove Teksum – initiativet til å skrive en kommunehistorie for Skedsmo med hovedtrykk på det 20 århundre og særlig etterkrigstida. Og kulturetaten tok kontakt med oss på NLI, hvor vi hadde et møte – der jeg husker at Nils Steinar Vaage også var med.

			NLI fikk i oppdrag å lage et forprosjekt.

			På denne tida – omkring årtusenskiftet – kom det ut mange by- og bygdebøker med samme kronologiske tyngdepunkt, altså 1900-tallets historie, eller det som ofte kalles lokal samtidshistorie, og vi syntes disse bøkene var preget av det samme dilemma.

			En spenning mellom behovet for å lage fortelling og behovet for lokalt leksikon. Enormt kildetilfang, mange sentrale aktører i lokalsamfunnet var fortsatt i høy grad i live, derfor stor detaljeringsgrad.

			Egentlig samme dilemma i forbindelse med artikler til årbøker eller lokalhistoriske tidsskifter utgitt av historielag. Forfatterne står alle overfor spenningen mellom å lage en god fortelling eller en mer leksikalsk artikkel med vekt på faktaopplysninger.

			Vårt forslag til en slags løsning på dette problemet var å prioritere fortellingen i boka (eller for den saks skyld årboksartikkelen eller andre fysiske, statiske publikasjoner, mens den leksikalske oppslagsfunksjonen ble utviklet på nettet, gjennom et sosialt nettsted som var slik konstruert at artiklene aldri var ferdige, men kunne utvikles hele tiden.

			Opprinnelig tanke: Kommunalt drevet nettsted, og med forfatteren av bygdeboka som en slags redaktør. Slik gikk det ikke. Forfatteren hadde nok å gjøre med bokteksten. Og det ble ingen etablering av et kommunalt drevet nettsted.

			Så ble Lokalhistoriewiki etablert (som Marianne straks skal snakke mer om), og minst like viktig: Nils Steinar Vaage dukket opp igjen.

			Ut av dette hopehavet vokste det vi ved NLI opp gjennom åra har kalt «Skedsmo-modellen» – og som vi fra nå av vil kalle «Lillestrøm-modellen» naturligvis.

			Trepartsamarbeid – Frivillige skribenter, Skedsmo kommune, NLI

			Suksessfaktorene

			Lokalt eierskap – aktiv og deltakende kommune, som sørger for en slags paraply over prosjektet, tilrettelgger for arrangementer, kurs og andre tiltak, kanskje bevilgninger til en slags «prosjektleder-stilling» på deltidsbasis?

			Ildsjeler – Nils Steinar Vaage, Steinar Bunæs. «90-9-1 regelen».

			Aktivt, stort og bredt folkeforskningsmiljø - skribenter

			Opplæring – kurs i skriving på wikien, Wikiverksteder.
			Grunnleggende teknisk kompetanse – jf. undertegnede, jeg har ikke mer enn dette.

			God sjangerforståelse – jf. det jeg har sagt ovenfor om bakgrunnen for Skedsmo/Lillestrøm-wikien.

			Prosjektorientert skriving – Steinar Bunæs – Kjeller-historien.


			Marianne. Leksjon 1 og 2 (?)

			Leksjon 3: Hvordan skrive og redigere artikler?

			Leksikonsjanger og Minneartikler - [[Hjelp:Brukerveiledning – Leksjon 3\|Hjelp:Brukerveiledning]] – Leksjon 3 – lokalhistoriewiki.no

			Illustrere forskjellene med Sulaksana Sivapatham

			Mer om leksikonartikler:

			[[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 1)]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 2)]] – lokalhistoriewiki.no

			I en leksikonartikkel er ikke den som skriver til stede i 1. person entall (JEG) eller flertall (VI) Ingen subjektsform (annet enn i sitater)

			Ingress – illustrert med [[Stormingen av Lørenskog kommunestyre]] – lokalhistoriewiki.no
			Og [[Fossekall - Norges nasjonalfugl]] – lokalhistoriewiki.no

			Mer om ingress: [[Hjelp:Ingress]] – lokalhistoriewiki.no

			Innholdsmessige kategorier av leksikonartikler: [[Kategori:Hjelp til artikkelskriving]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Hjelp:Hvordan skrive biografier?]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?]] – lokalhistoriewiki.no

			Mer om Minneartikler:

			[[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Kategori:Personlige minner]] – lokalhistoriewiki.no

			[[Bruker:Ola Alsvik/Olakladd]] – lokalhistoriewiki.no

Ola Alsvik: Utkast. Månedens dugnad

2023-09-29T06:43:28Z

Utkast. Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 06:43
Linje 115:		Linje 115:

	Sjøl om [[Hest\|hesten]] ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, [[dølahest]], [[fjordhest]], [[norsk kaldblodstraver]] og [[nordlandshest]]. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som [[islandshest]], [[shetlandsponny]], [[araberhest]] og [[shirehest]], for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.		Sjøl om [[Hest\|hesten]] ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, [[dølahest]], [[fjordhest]], [[norsk kaldblodstraver]] og [[nordlandshest]]. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som [[islandshest]], [[shetlandsponny]], [[araberhest]] og [[shirehest]], for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.

			«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

			Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

			De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

Ola Alsvik: Utkast. Månedens dugnad

2023-05-31T07:50:15Z

Utkast. Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:50
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?

			== '''MÅNEDENS DUGNAD''' ==

			'''Husdyr''' og husdyrraser er tema for sommerens dugnad på Lokalhistoriewiki. Både i juni og juli er dugnadene viet husdyra våre. Med husdyr tenker vi på dyr som mennesker har temmet og domestisert, det vil si at vi har forandret dem gjennom avl og valgt ut dyr som har egenskaper vi setter pris på eller har bruk for. Temming og domestisering av ville dyr har foregått i mer enn 12.000 år, og i løpet av denne tida har det vokst fram en fantastisk variasjon av husdyr. Hunden er trolig det eldste av alle husdyra, men vi mangler faktisk en generell artikkel om [[hund]] på wikien, og vi har heller ikke artikler om de mange nasjonale og lokale hunderasene som [[dunker]], [[haldenstøver]], [[hygenhund]], [[lundehund]], [[norsk buhund]] og [[norsk elghund]]. Husdyr er nært assosiert med [[landbruk]]. Men de første husdyra ble faktisk temmet før landbruket oppsto. Hunden er et klart eksempel på dette. Og husdyrforskerne tror at det samme gjelder [[geit]] og [[sau]]. Disse dyra har vi flere lokalhistoriske artikler om på wikien, for eksempel [[kystgeit]], [[nordlandsgeit]] og [[norsk mjølkegeit]], eller [[gammalnorsk sau]] og [[grå trøndersau]]. Men både sauer og geiter er fortsatt «ålreite dyr», for å bruke en kjent klisjé, og vi ønsker oss mange flere bidrag, eksempelvis om [[gammalnorsk spælsau]], [[norsk pelssau]] og [[sjeviot]]. Også andre husdyr – i ordets videste forstand – ble temmet uavhengig av landbruket, [[Rein\|reinen]] er et soleklart døme, sjøl om den aldri er i hus.

			Landbrukets gjennombrudd førte med seg en bølge av domestiseringer. I en tidlig fase av utviklingen ble storfe og svin temmet. I en seinere fase fulgte [[hest]] og [[tamhøns]]. Storfeholdet i Norge i dag er dominert av [[Norsk rødt fe]] (NRF). Særlig er NRF dominerende når det gjelder mjølkeproduksjon, men også storparten av storfekjøttet kommer fra denne rasen – sjøl om vi også har fått et større innslag av nyere kjøttferaser som [[charolais]], [[limousin]], [[hereford]], [[aberdeen angus]] og [[simmental]]. Tidligere var de lokale storferasene av større økonomisk og kulturell betydning, raser som den eldste av alle norske stoferaser - [[telemarksku]] – eller [[dølafe]], [[sidut trønderfe]] og [[nordlandsfe]]. Ved siden av storfeet er [[gris]] – eller svin – det viktigste husdyret som ble domestisert i landbrukets tidligste fase. Til Norge kom svinet i yngre steinalder. [[Norsk landsvin]] er den viktigste rasen i vårt land, men så seint som i 1950-åra var [[norsk yorkshire]] omtrent like tallrik.

			Sjøl om [[Hest\|hesten]] ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, [[dølahest]], [[fjordhest]], [[norsk kaldblodstraver]] og [[nordlandshest]]. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som [[islandshest]], [[shetlandsponny]], [[araberhest]] og [[shirehest]], for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.

Ola Alsvik: Slettet avsnitt

2022-01-18T11:29:43Z

Slettet avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 11:29
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?



	~~== Månedens dugnad: Nyttevekster ==~~

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. Innenfor dette stor temaet, tenker vi dugnaden særlig skal konsentrere seg om tre områder, medisin, matkultur og klesproduksjon.

	[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering, ny tekst

2021-09-23T10:26:29Z

Redigering, ny tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:26
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. Innenfor dette stor temaet, tenker vi dugnaden særlig skal konsentrere seg om tre områder, medisin, matkultur og klesproduksjon.

			[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering

2021-09-23T10:10:14Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:10
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

	[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering

2021-09-23T10:09:41Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:09
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

	[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen.

	[[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk.

	Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

	[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.		[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Månedens dugnad - utkast

2021-09-23T10:08:11Z

Månedens dugnad - utkast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:08
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?



			== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

			[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter.

			[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen.

			[[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk.

			Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

			[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.