Brukersamtale:Aasenshistoriebank - Sideversjonshistorikk

Aasenshistoriebank: /* Agnes Randers (1886-1954) */

2026-05-15T14:19:32Z

Agnes Randers (1886-1954)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 14:19
Linje 98:		Linje 98:

	== Minne og etterliv ==		== Minne og etterliv ==
	Etter sin død ble Randers husket som en særegen og sterkt elsket skikkelse i Asker. Minneordene beskrev henne som kunstnerisk, varm, religiøs, inspirerende og uvanlig. Slike beskrivelser må leses kritisk, fordi de tilhører en minnekultur som ofte glatter over konflikter og vanskeligheter. Samtidig er de verdifulle fordi de viser hvordan mennesker i Asker faktisk opplevde henne.<ref>''Asker og Bærums Budstikke'', 2. april 1954; ''Vårt Land'', 7. april 1954; ''Morgenposten'', 7. april 1954.</ref> På 1990- og 2000-tallet kom spørsmålet om minnet etter Randers opp igjen i lokalpressen. Ruth Sommerfeldt Jacobsen bidro til å løfte fram julespillet hennes, og andre etterlyste bedre stell av graven. I 2008 ble det spurt om Agnes Randers var glemt. Dette viser at hennes betydning ikke bare lå i det hun gjorde mens hun levde, men også i hvordan lokalsamfunnet senere kjempet for å huske henne.<ref>Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990; «Er Agnes Randers glemt?», ''Asker og Bærums Budstikke'', 26. september 2008; «Nå blir det blomster på graven», ''Asker og Bærums Budstikke'', 7. oktober 2008; «Pusser opp gravsteinen», ''Asker og Bærums Budstikke'', 25. oktober 2008.</ref> Her får Ruth Sommerfeldt Jacobsen en særlig rolle. Hun var ikke bare en som husket Agnes. Hun oversatte minnet til ny kulturhistorisk handling: hun fortalte, dokumenterte, skrev ned, pekte på sangene og insisterte på at julespillet ikke måtte forsvinne. Slik ble hun en minnebærer — en person som holdt en lokal tradisjon levende etter at den opprinnelige aktøren var borte.<ref>Ruth Lærum, ''Småskolens sangbok'', 1960; Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990.</ref>		Etter sin død ble Randers husket som en særegen og sterkt elsket skikkelse i Asker. Minneordene beskrev henne som kunstnerisk, varm, religiøs, inspirerende og uvanlig. Slike beskrivelser må leses kritisk, fordi de tilhører en minnekultur som ofte glatter over konflikter og vanskeligheter. Samtidig er de verdifulle fordi de viser hvordan mennesker i Asker faktisk opplevde henne.<ref>''Asker og Bærums Budstikke'', 2. april 1954; ''Vårt Land'', 7. april 1954; ''Morgenposten'', 7. april 1954.</ref> På 1990- og 2000-tallet kom spørsmålet om minnet etter Randers opp igjen i lokalpressen. Ruth Sommerfeldt Jacobsen bidro til å løfte fram julespillet hennes, og andre etterlyste bedre stell av graven. I 2008 ble det spurt om Agnes Randers var glemt. Dette viser at hennes betydning ikke bare lå i det hun gjorde mens hun levde, men også i hvordan lokalsamfunnet senere kjempet for å huske henne.<ref>Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990; «Er Agnes Randers glemt?», ''Asker og Bærums Budstikke'', 26. september 2008; «Nå blir det blomster på graven», ''Asker og Bærums Budstikke'', 7. oktober 2008; «Pusser opp gravsteinen», ''Asker og Bærums Budstikke'', 25. oktober 2008.</ref> Her får Ruth Sommerfeldt Jacobsen en særlig rolle. Hun var ikke bare en som husket Agnes. Hun oversatte minnet til ny kulturhistorisk handling: hun fortalte, dokumenterte, skrev ned, pekte på sangene og insisterte på at julespillet ikke måtte forsvinne. Slik ble hun en minnebærer — en person som holdt en lokal tradisjon levende etter at den opprinnelige aktøren var borte.<ref>Ruth Lærum, ''Småskolens sangbok'', 1960; Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990.</ref>

	== Lokalhistorisk betydning ==		== Lokalhistorisk betydning ==
	Agnes Randers’ betydning i Asker lå ikke først og fremst i én stor offentlig posisjon, men i et langvarig arbeid der kirke, skole, hjem og foreningsliv ble bundet sammen. Hun skapte kultur gjennom øvelser, gudstjenester, håndskrevne noter, barneopptog, julespill, orgelspill, innsamlinger, korfester og personlige relasjoner.<ref>Moe 2026; ''Kirkekor og salmesang'', s. 5–31; Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114.</ref> Hun viser hvordan kvinnelig lederskap kunne fungere i et lokalsamfunn før kvinner nødvendigvis hadde sterk formell makt. Randers’ autoritet var praktisk, relasjonell og kulturell. Hun ledet ved å gjøre: samle, øve, skrive, spille, undervise, trøste og organisere.<ref>Moe 2026; Hagemann mfl., ''Med kjønnsperspektiv på norsk historie'', relevante sider om kvinner, arbeid og offentlighet; Solhaug 2002, s. 24–32.</ref> Samtidig var hennes handlingsrom sosialt betinget. Hun var prestedatter, utdannet lærer og musiker, og kom fra et miljø med høy kulturell kapital. Det ga henne adgang til arenaer og nettverk som ikke var åpne for alle kvinner. Randers’ historie viser derfor både muligheter og begrensninger: hun fikk stor lokal innflytelse, men innenfor et handlingsrom preget av klasse, kjønn, religion og institusjonelle rammer.<ref>Moe 2026; Thue 1984; Børse 1997; Halse 2012.</ref> Hennes historie viser også at lokalhistorie ikke bare handler om kommunale vedtak, gårdshistorie eller store menn. Den handler også om de menneskene som skapte hverdagskultur: læreren som fikk barna til å synge, organisten som formet gudstjenestens stemning, kordirigenten som holdt fellesskapet samlet, og kvinnen som åpnet hjemmet sitt for sultne tvangsarbeidere første juledag 1943.<ref>Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114; Agnes Randers, privat notatbok fra krigsårene, ca. 1940–1945; Lærum, «Bojerminne og Bojerbrev I», ''Asker og Bærums Budstikke'', 15. januar 1960.</ref> Mikrohistorisk gjør Agnes Randers det mulig å se Asker fra innsiden: gjennom lyd, rom, minner og praksis. Hun binder sammen Asker kirke, Jansløkka skole, Asker kirkekor, barnekulturen, krigsårene og etterkrigstidens minnearbeid. I dette ligger hennes varige lokalhistoriske betydning.<ref>Moe 2026; ''Kirkekor og salmesang'', s. 5–31; Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114; Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990.</ref>		Agnes Randers’ betydning i Asker lå ikke først og fremst i én stor offentlig posisjon, men i et langvarig arbeid der kirke, skole, hjem og foreningsliv ble bundet sammen. Hun skapte kultur gjennom øvelser, gudstjenester, håndskrevne noter, barneopptog, julespill, orgelspill, innsamlinger, korfester og personlige relasjoner.<ref>Moe 2026; ''Kirkekor og salmesang'', s. 5–31; Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114.</ref> Hun viser hvordan kvinnelig lederskap kunne fungere i et lokalsamfunn før kvinner nødvendigvis hadde sterk formell makt. Randers’ autoritet var praktisk, relasjonell og kulturell. Hun ledet ved å gjøre: samle, øve, skrive, spille, undervise, trøste og organisere.<ref>Moe 2026; Hagemann mfl., ''Med kjønnsperspektiv på norsk historie'', relevante sider om kvinner, arbeid og offentlighet; Solhaug 2002, s. 24–32.</ref> Samtidig var hennes handlingsrom sosialt betinget. Hun var prestedatter, utdannet lærer og musiker, og kom fra et miljø med høy kulturell kapital. Det ga henne adgang til arenaer og nettverk som ikke var åpne for alle kvinner. Randers’ historie viser derfor både muligheter og begrensninger: hun fikk stor lokal innflytelse, men innenfor et handlingsrom preget av klasse, kjønn, religion og institusjonelle rammer.<ref>Moe 2026; Thue 1984; Børse 1997; Halse 2012.</ref> Hennes historie viser også at lokalhistorie ikke bare handler om kommunale vedtak, gårdshistorie eller store menn. Den handler også om de menneskene som skapte hverdagskultur: læreren som fikk barna til å synge, organisten som formet gudstjenestens stemning, kordirigenten som holdt fellesskapet samlet, og kvinnen som åpnet hjemmet sitt for sultne tvangsarbeidere første juledag 1943.<ref>Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114; Agnes Randers, privat notatbok fra krigsårene, ca. 1940–1945; Lærum, «Bojerminne og Bojerbrev I», ''Asker og Bærums Budstikke'', 15. januar 1960.</ref> Mikrohistorisk gjør Agnes Randers det mulig å se Asker fra innsiden: gjennom lyd, rom, minner og praksis. Hun binder sammen Asker kirke, Jansløkka skole, Asker kirkekor, barnekulturen, krigsårene og etterkrigstidens minnearbeid. I dette ligger hennes varige lokalhistoriske betydning.<ref>Moe 2026; ''Kirkekor og salmesang'', s. 5–31; Nilsen, «Ditt minne er lyst som din skjønne musikk», s. 109–114; Karl Nilsen, «Agnes Randers julespill må ikke glemmes», ''Asker og Bærums Budstikke'', 22. mars 1990.</ref>

Aasenshistoriebank: /* Agnes Randers */

2026-05-15T14:12:31Z

Agnes Randers

Vis endringer

Aasenshistoriebank: /* Agnes Randers */ ny seksjon

2026-05-15T12:54:41Z

Agnes Randers: ny seksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2026 kl. 12:54
Linje 45:		Linje 45:
	I oktober 1982 markerte Asker Pikekor sitt ettårsjubileum med konsert i Festsalen i Asker samfunnshus. På dette tidspunktet besto koret av rundt 45 medlemmer i alderen 8–12 år. Guttormsen fortsatte senere sitt virke innen barne- og ungdomskor, og var gjennom flere tiår en del av det organiserte musikklivet for barn og unge i Asker og Heggedal.		I oktober 1982 markerte Asker Pikekor sitt ettårsjubileum med konsert i Festsalen i Asker samfunnshus. På dette tidspunktet besto koret av rundt 45 medlemmer i alderen 8–12 år. Guttormsen fortsatte senere sitt virke innen barne- og ungdomskor, og var gjennom flere tiår en del av det organiserte musikklivet for barn og unge i Asker og Heggedal.
	----[[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 13:49 (UTC)		----[[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 13:49 (UTC)

			== Agnes Randers ==

			'''Agnes Randers''' (født 2. januar 1886 i Furnes, død 31. mars 1954 i Asker) var lærer, organist, kordirigent og lokal kulturbygger i [[Asker]]. Hun var organist i [[Asker kirke]] fra 1918 til 1952, lærer ved [[Jansløkka skole]] fra 1921 og stifter av [[Asker kirkekor]]. Gjennom mer enn tre tiår satte hun et sterkt preg på Askers kirke-, skole- og musikkliv. Hun virket særlig gjennom kirkekor, barnearbeid, julespill, skoleundervisning, musikkaftener og lokale nettverk. [[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 15. mai 2026 kl. 12:54 (UTC)

Aasenshistoriebank: /* Astrid Marie Guttormsen */

2025-12-31T13:53:14Z

Astrid Marie Guttormsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 13:53
Linje 43:		Linje 43:
	På dette tidspunktet hadde hun allerede flere års erfaring som musikalsk leder for '''Heggedal barnekor'''. Under hennes ledelse fikk Asker Pikekor rask vekst i medlemstall, og koret deltok i en rekke lokale arrangementer i 1981 og 1982, blant annet i Asker samfunnshus, ved Sangens og musikkens dag i Heggedal, ved Barratt Dues Musikkinstitutts musikkbarnehages 50-årsjubileum og ved adventsarrangementer i Asker kirke.		På dette tidspunktet hadde hun allerede flere års erfaring som musikalsk leder for '''Heggedal barnekor'''. Under hennes ledelse fikk Asker Pikekor rask vekst i medlemstall, og koret deltok i en rekke lokale arrangementer i 1981 og 1982, blant annet i Asker samfunnshus, ved Sangens og musikkens dag i Heggedal, ved Barratt Dues Musikkinstitutts musikkbarnehages 50-årsjubileum og ved adventsarrangementer i Asker kirke.

	I oktober 1982 markerte Asker Pikekor sitt ettårsjubileum med konsert i Festsalen i Asker samfunnshus. På dette tidspunktet besto koret av rundt 45 medlemmer i alderen 8–12 år. Guttormsen fortsatte senere sitt virke innen barne- og ungdomskor, og var gjennom flere tiår en del av det organiserte musikklivet for barn og unge i Asker og Heggedal.		I oktober 1982 markerte Asker Pikekor sitt ettårsjubileum med konsert i Festsalen i Asker samfunnshus. På dette tidspunktet besto koret av rundt 45 medlemmer i alderen 8–12 år. Guttormsen fortsatte senere sitt virke innen barne- og ungdomskor, og var gjennom flere tiår en del av det organiserte musikklivet for barn og unge i Asker og Heggedal.
	----[[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 13:49 (UTC)		----[[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 13:49 (UTC)

Aasenshistoriebank: /* Astrid Marie Guttormsen */ ny seksjon

2025-12-31T13:49:50Z

Astrid Marie Guttormsen: ny seksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 13:49
Linje 29:		Linje 29:
	\|}		\|}
	-- [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukersamtale:Kallrustad\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 12:38 (UTC)		-- [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukersamtale:Kallrustad\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 12:38 (UTC)

			== Astrid Marie Guttormsen ==


			'''Astrid Marie Guttormsen''' (født 24. januar 1935 i Horten, død 27. desember 2025 i Asker) var en norsk musikkpedagog, sanglærer, dirigent og pianolærer. Hun var utdannet ved '''Barratt Dues Musikkinstitutt''' og hadde et langvarig virke innen '''barne- og ungdomskultur i Asker og Heggedal''', særlig gjennom sitt arbeid med kor, sangopplæring og musikalsk grunnopplæring.

			Hun var datter av '''Alf Gustav Anker Guttormsen''' (1911–1985) og '''Ruth Elisabeth Guttormsen''' (1903–1986).

			Fra 1970-årene arbeidet Guttormsen med musikkopplæring og kulturarbeid for barn og unge. Før etableringen av egne korvirksomheter hadde hun blant annet virke som musikkpedagog og sanglærer, og arbeidet også innen barneomsorg og musikkopplæring, blant annet ved Nesøya barnepark. Hun var i tillegg virksom som musikkbarnehagelærer og pianolærer.

			Ved etableringen av '''Asker Pikekor''' høsten 1981 ble Astrid Marie Guttormsen engasjert som dirigent og musikalsk leder. Koret ble startet for å gi et sangtilbud til barn og unge i sentrale deler av Asker, og ble organisert som en frittstående forening med eget styre. I samtidsomtaler i ''Asker og Bærums Budstikke'' ble hun beskrevet som en kunnskapsrik og engasjert leder med særlig erfaring i arbeid med barn.

			På dette tidspunktet hadde hun allerede flere års erfaring som musikalsk leder for '''Heggedal barnekor'''. Under hennes ledelse fikk Asker Pikekor rask vekst i medlemstall, og koret deltok i en rekke lokale arrangementer i 1981 og 1982, blant annet i Asker samfunnshus, ved Sangens og musikkens dag i Heggedal, ved Barratt Dues Musikkinstitutts musikkbarnehages 50-årsjubileum og ved adventsarrangementer i Asker kirke.

			I oktober 1982 markerte Asker Pikekor sitt ettårsjubileum med konsert i Festsalen i Asker samfunnshus. På dette tidspunktet besto koret av rundt 45 medlemmer i alderen 8–12 år. Guttormsen fortsatte senere sitt virke innen barne- og ungdomskor, og var gjennom flere tiår en del av det organiserte musikklivet for barn og unge i Asker og Heggedal.
			----[[Bruker:Aasenshistoriebank\|Aasenshistoriebank]] ([[Brukersamtale:Aasenshistoriebank\|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 13:49 (UTC)

Kallrustad: Ny side: {{subst:velkommen}} ~~~~

2025-12-31T12:38:59Z

Ny side: {{subst:velkommen}} ~~~~

Ny side

== Velkommen! ==
{| cellspacing="0" cellpadding="10" border="0" |
|- valign="top" |
|
Velkommen ombord, {{PAGENAME}}! Om du ikke tidligere har erfaring med wikiarbeid, kan det være lurt å starte med å lese litt [[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|om wikien]]. Ta gjerne en titt på [[Forside:Hjelp|hjelpesidene]] i wikien. Ellers er det bare å sette i gang å skrive om de [[lokalhistoriewiki.no:Lokalhistorisk relevans|lokalhistoriske emnene]] du er interessert i. Om du syns noe er vanskelig, kan [[lokalhistoriewiki.no:Administrasjon#Administratorer|administratorene våre]] hjelpe deg.

Skriv gjerne noen ord om deg selv på [[bruker:{{PAGENAME}}|brukersiden din]]. Det kan gjøre det lettere for andre brukere å ta kontakt med deg på [[brukerdiskusjon:{{PAGENAME}}|samtalesiden din]]. Da vil det dukke opp en oransje stripe i wikien om at du har nye meldinger. Om du har krysset av for det i innstillingene dine øverst til høyre, vil du også få beskjed på e-post. Kanskje vil du finne andre brukere med samme interesser som deg i wikien.

Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Alle brukere er viktige i denne utviklingen. Bruk derfor samtalesider og andre kanaler aktivt til å dele erfaringer, tanker og forslag! Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, er det lurt å ha i bakhodet at {{SITENAME}} [[Help:Forskjeller fra Wikipedia|skiller seg fra Wikipedia]] på mange måter.

Lykke til! :-)
|
Velkommen ombord, {{PAGENAME}}! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Om wikien]]» og å kike gjennom [[Forside:Hjelp|hjelpesidene]] våre. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om [[lokalhistoriewiki.no:Lokalhistorisk relevans|lokalhistoriske emne]] som du er interessert i. Om du synast noko er vanskeleg, kan [[lokalhistoriewiki.no:Administrasjon#Administratorer|administratorane våre]] hjelpe deg.

Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på [[bruker:{{PAGENAME}}|brukarsida di]]. Det kan gjera det lettare for andre brukarar å ta kontakt med deg på [[brukerdiskusjon:{{PAGENAME}}|samtalesida di]]. Da vil det dukke opp ei oransje stripe i wikien om at du har nye meldingar. Om du har kryssa av for det i innstillingane dine øvst til høgre, vil du også få melding på e-post. Kanskje vil du finne andre brukarar med same interesser som deg i wikien.

Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Alle brukarar er viktige i denne utviklinga. Bruk difor samtalesider og andre kanalar aktivt til å dele erfaringar, tankar og forslag! Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at {{SITENAME}} [[Help:Forskjeller fra Wikipedia|skil seg ut frå Wikipedia]] på mange måtar.

Lykke til! :-)
|
Burist båhtem dehki, {{PAGENAME}}! Gu i lä åvdep barrgam akktak wikijna lä buoremusat låhkåt «[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Om wikien (dán wiki birra)]]» ja áj guovladit mija [[Forside:Hjelp|vähkkebelijda]]. Ietján biesa tjállegåhtet [[project:Lokalhistorisk relevans|bájkálatjhisturja ássje]] birra gu dån berusta. Jus lä duvne tjualbma, máhte máddet [[lokalhistoriewiki.no:Administrasjon#Administratorer|mija administratuvrijt]] dunji viehkedit.

Lä buoragit gu dån tjälitja ietja birra [[bruker:{{PAGENAME}}|duv adnejbielláj]]. Dalä álkep ietjá adnejijda duv guladallat [[brukerdiskusjon:{{PAGENAME}}|duv adnejrudnambielláj]]. Jus nágan lä tjállem duv adnejrudnambielláj, dalä ihtá oránnsja sárak bielleåjve vuolen gu lä duvne åđđå sárdnoma. Jus dav sárgasta duv adnejvälljimbielláj bajemus ålges bielen áj ådtjo e-påsståsárdnoma. Iehkep dån gávna ietjá adneja gu berusti sämmá ässjijt gu dådnå.

Mija wiki lä agev åvvdåmin ja bálges lä dahkam gu vádtsemin. Gájk adnej lä árrvolis dán åvvdåmij. Dajna berri dån adnet rudnambellijt ja ietjá kanálajt áhtä juogadit åtsådallamijt, ussjulmasajt ja ájádusajt! Jus dån juo tjállám Wikipediaj, dä mujte gu {{SITENAME}} lä måddeláhkáj [[Help:Forskjeller fra Wikipedia|sierra Wikipediast]].

Vuärrbe tjállemijn! :-)
|}
-- [[Bruker:Kallrustad|Kallrustad]] ([[Brukersamtale:Kallrustad|diskusjon]]) 31. des. 2025 kl. 12:38 (UTC)