Brukersamtale:Rutebilnæringen - en komplett transformasjon - Sideversjonshistorikk

Jo-berth: /* Velkommen! */ Svar

2025-09-02T16:59:35Z

Velkommen!: Svar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2025 kl. 16:59
Linje 31:		Linje 31:

	:Hei, Hvordan skal jeg få flyttet artikkelen «Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon» fra m in samtaleside til Samkult 4? [[Bruker:Erling Sæther\|Erling Sæther]] ([[Brukersamtale:Erling Sæther\|diskusjon]]) 21. aug. 2025 kl. 07:43 (UTC)		:Hei, Hvordan skal jeg få flyttet artikkelen «Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon» fra m in samtaleside til Samkult 4? [[Bruker:Erling Sæther\|Erling Sæther]] ([[Brukersamtale:Erling Sæther\|diskusjon]]) 21. aug. 2025 kl. 07:43 (UTC)
			::Den er nå flyttet, dvs kopiert over til Samkult. Det etterfølgende manus her på samtalesiden bør slettes, slik at det ikke åpnes for ulike redigeringer i to versjoner. Den "offisielle" Samkult-artikkkelen bør benyttes. [[Bruker:Jo-berth\|Jørn Berthelsen]] ([[Brukersamtale:Jo-berth\|diskusjon]]) 2. sep. 2025 kl. 16:59 (UTC)

Erling Sæther på 29. aug. 2025 kl. 13:12

2025-08-29T13:12:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 13:12
Linje 47:		Linje 47:

	I 1896 kom den første bilen til Norge. [https://www.tekniskmuseum.no/nyheter/norges-forste-bil Den kan ses på Teknisk Museum.]		I 1896 kom den første bilen til Norge. [https://www.tekniskmuseum.no/nyheter/norges-forste-bil Den kan ses på Teknisk Museum.]
	[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige ~~ffra~~ Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var bygget ut til Tretten]]		[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige fra Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var bygget ut til Tretten]]


Linje 54:		Linje 54:
	Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført med omlag 2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.		Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført med omlag 2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.

	Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til Østerdal Billag som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.		Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterdal_Billag Østerdal Billag] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.

	~~Slik~~ var det ~~de fleste steder~~ i landet.		Et annet eksempel kan være [https://no.wikipedia.org/wiki/Ottadalen_Billag Ottadalen Billag] som var en sammenslutning mellom flere rutebileiere til Ottadalen Kommunale Billag (OKB)

			[https://no.wikipedia.org/wiki/Bilruta_Fana-Os-Milde Bilruta Fana- Os-Milde] er et tredje eksempel, og var en sammenslutning mellom flere lokal ruter fra Fana, Os og Milde til Bergen.

			Et eksempel fra det Romsdalen kan være [https://no.wikipedia.org/wiki/Ve%C3%B8y_Billag Veøy Billag] som i 1925 feirer hundreårsjubileum. Det var opprinnelig en fusjon mellom Åfarnes Auto, Vistdalsruta og Nesjestranda Auto. Alle hadde kjøring til og fra fergeleiet på Åfarnes og senere til Åndalsnes.

			Over hele landet var det sammenslutninger mellom rutebileiere med konsesjon på enkeltstrekninger som enten fikk konsesjon på flere enkeltstrekninger, og som etter hvert ble utvidet til større områdekonsesjoner.

	Etter krigen i 1945 var antallet ruter sterkt redusert og bilmateriellet nedslitt og ødelagt, dels som følge av krigens mangel på flytende drivstoff, slik at bilene måtte drives på knott.		Etter krigen i 1945 var antallet ruter sterkt redusert og bilmateriellet nedslitt og ødelagt, dels som følge av krigens mangel på flytende drivstoff, slik at bilene måtte drives på knott.
Linje 128:		Linje 134:
	\|Liv Signe Navarsete		\|Liv Signe Navarsete
	\|}		\|}
			Endringene i samferdselsloven med styring og liberalisering henger sammen med hvilke de ulike styringsvillige eller mer liberale regjeringer landet hadde etter krigen. Professor Dag Bjørnland belyser dette med følgende refleksjon: «Arbeiderpartiet styrte alene i årene 1946-1965 (bortsett fra noen måneder på grunn av Kings Bay ulykken) og gikk inn for styring, på sekstitallet utvidet med såkalt vitenskapelig styring, se paradigmeskiftet jeg har skrevet om i veiplanleggingen. Så kom et intermesso med Per Borthen 1965-1971 som ikke hadde sans for styringen til Arbeiderpartiet før det ble noen år med hyppige regjeringsskifter før Arbeiderpartiet igjen overtok makten som mindretalls parti resten av 1970-årene. Da ble styring igjen satt som overordnet politikk, jfr samferdselsloven av 1976. Denne styringen forsvant da den markedsliberalistiske perioden med Kåre Willoch i spissen overtok fra 1981 til 1986. Da hadde EU begynt på en lenge etterlengtet opprydding i foreldet samferdselspolitisk praksis og senere har norske regjeringer tilpasset seg. Arbeiderpartiet som overtok etter Willoch ikke gjorde anstrengelser for å vende tilbake til den politiske rettesnoren om styring. Jeg har personlig gjort meg flere tanker om hvorfor Arbeiderpartiet fortsatte i sporene etter Willoch. Erling har flere henvisninger til politiske beslutninger omkring år 2000. Da Arbeiderpartiet igjen måtte gi fra seg makten mot slutten av nittitallet, kom flere år med hyppige regjeringsskifter. Den politisk svakeste perioden var årene 2001-2005 da Bondevik overtok som statsminister med så svak politisk styrke at han i praksis ble styrt av Stortinget. I 2005 overtok en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet og vi kan igjen snakke om samferdselspolitisk styring til å forstå.

	== 80-årene: Krav om effektivisering. ==		== 80-årene: Krav om effektivisering. ==

Erling Sæther: Erling Sæther flyttet siden Brukersamtale:Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon til Brukersamtale:Rutebilnæringen - en komplett transformasjon: Skal flyttes til Samkult 4

2025-08-22T09:10:04Z

Erling Sæther flyttet siden Brukersamtale:Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon til Brukersamtale:Rutebilnæringen - en komplett transformasjon: Skal flyttes til Samkult 4

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 09:10

Erling Sæther: Slettet artikkel om lastebilnæringen

2025-08-22T09:04:47Z

Slettet artikkel om lastebilnæringen

Vis endringer

Erling Sæther: Erling Sæther flyttet siden Brukersamtale:Erling Sæther til Brukersamtale:Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon: Skal flyttes til Samkult 4

2025-08-21T13:52:38Z

Erling Sæther flyttet siden Brukersamtale:Erling Sæther til Brukersamtale:Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon: Skal flyttes til Samkult 4

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 13:52

Erling Sæther: /* Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon */

2025-08-21T12:17:15Z

Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 12:17
Linje 722:		Linje 722:


	Artikkelen beskriver utviklingen i rutebilnæringen med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte. De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den '''fylkeskommunale kollektivtrafikken''' hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.
			Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte. De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den '''fylkeskommunale kollektivtrafikken''' hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.

	I det '''kommersielle ekspressbussmarkedet''' er det nå tre tilbydere, Nor-Way Bussekspress, Vy Buss og det tyske selskapet Flixbus.		I det '''kommersielle ekspressbussmarkedet''' er det nå tre tilbydere, Nor-Way Bussekspress, Vy Buss og det tyske selskapet Flixbus.

	== Kort om utviklingen av rutebuss fram til 1970-årene. ==		== Kort om utviklingen av rutebuss fram til 1970-årene. ==


	I 1896 kom den første bilen til Norge. [https://www.tekniskmuseum.no/nyheter/norges-forste-bil Den kan ses på Teknisk Museum.]		I 1896 kom den første bilen til Norge. [https://www.tekniskmuseum.no/nyheter/norges-forste-bil Den kan ses på Teknisk Museum.]
Linje 813:		Linje 813:

	== 80-årene: Krav om effektivisering. ==		== 80-årene: Krav om effektivisering. ==



Linje 828:		Linje 829:

	== 1994 – 2000. Et tidsskille for rutebilnæringen ==		== 1994 – 2000. Et tidsskille for rutebilnæringen ==



Linje 1 004:		Linje 1 006:
	Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) fusjonerte rett over tusenårsskiftet med HSD-konsernet. I 2006 fusjonerer HSD ASA med Gaia Trafikk til [https://www.tide.no/om-tide/ Tide ASA.]		Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) fusjonerte rett over tusenårsskiftet med HSD-konsernet. I 2006 fusjonerer HSD ASA med Gaia Trafikk til [https://www.tide.no/om-tide/ Tide ASA.]

	Fergevirksomheten både i HSD og BNR ble etter hvert skilt ut og gikk inn i det som senere skulle bli en fusjon mellom Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Dette selskapet fikk navnet Fjord1 som senere ble solgt til norske Havila og nå er solgt til utenlandske kapitalselskaper. Det kan bemerkes at alle de tidligere ferge- og hurtigbåtselskapene nå har utenlandske eiere.		[[Fergevirksomheten]] både i HSD og BNR ble etter hvert skilt ut og gikk inn i det som senere skulle bli en fusjon mellom Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Dette selskapet fikk navnet Fjord1 som senere ble solgt til norske Havila og nå er solgt til utenlandske kapitalselskaper. Det kan bemerkes at alle de tidligere ferge- og hurtigbåtselskapene nå har utenlandske eiere.

	=== Nord Norge ===		=== Nord Norge ===

Erling Sæther: /* Velkommen! */ Svar

2025-08-21T07:43:42Z

Velkommen!: Svar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 07:43
Linje 29:		Linje 29:
	\|}		\|}
	-- [[Bruker:Siri Iversen\|Siri Rutledal Iversen]] ([[Brukersamtale:Siri Iversen\|diskusjon]]) 4. jun. 2024 kl. 08:06 (UTC)		-- [[Bruker:Siri Iversen\|Siri Rutledal Iversen]] ([[Brukersamtale:Siri Iversen\|diskusjon]]) 4. jun. 2024 kl. 08:06 (UTC)

			:Hei, Hvordan skal jeg få flyttet artikkelen «Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon» fra m in samtaleside til Samkult 4? [[Bruker:Erling Sæther\|Erling Sæther]] ([[Brukersamtale:Erling Sæther\|diskusjon]]) 21. aug. 2025 kl. 07:43 (UTC)

	== Vegtransportens utvikling siden krigen - et paradigmeskifte ==		== Vegtransportens utvikling siden krigen - et paradigmeskifte ==

Erling Sæther: /* Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon */

2025-08-21T07:22:11Z

Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 07:22
Linje 868:		Linje 868:

	== [https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/apr/kollektivtransportforordningen/id2430926/ Kollektivtrafikkforordningen] ==		== [https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/apr/kollektivtransportforordningen/id2430926/ Kollektivtrafikkforordningen] ==

Erling Sæther: /* Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon */

2025-08-21T07:14:24Z

Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 07:14
Linje 1 066:		Linje 1 066:
	Wikipedia		Wikipedia

	Nettsteder for de største kollektivselskapene i ~~202 [[Bruker:Erling Sæther\|Erling Sæther]] ([[Brukersamtale:Erling Sæther\|diskusjon]]) 18. aug.~~ 2025 ~~kl. 09:40 (UTC)~~		Nettsteder for de største kollektivselskapene i 2025

	Statistikkbanken i SSB		Statistikkbanken i SSB

Erling Sæther: /* Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon */

2025-08-20T19:12:47Z

Rutebilnæringen - en fullstendig transformasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2025 kl. 19:12
Linje 945:		Linje 945:
	\|Seksjon i Østfold fylkeskommune		\|Seksjon i Østfold fylkeskommune
	\|}		\|}
	[[Fil:Medlemmer i kollektivtrafikkforeningen.jpeg\|sentrer\|miniatyr\|730x730px\|Medlemmer i Kollektivtrafikkforeningen som bl a representerer de fylkeskommunale selskapene eller seksjonene med ansvar for lokale ruter i Norge. Kilde: Kollektivtrafikkforeningen.]]