Brukersamtale:SigurdDNT - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: gjendine slålien / opphavsperson

2018-06-13T13:16:52Z

gjendine slålien / opphavsperson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2018 kl. 13:16
Linje 3:		Linje 3:
	==Lagd en kladdeside==		==Lagd en kladdeside==
	Hei, SigurdDNT. Jeg skjønner veldig godt behovet for å jobbe litt med artikler før man legger dem opp på wikiens hovedside. Men for at vi skal ha et sted å snakke med deg, kan ikke brukerdiskusjonen være det stedet. [[Bruker:SigurdDNT/kladdeside\|Derfor har jeg satt opp en kladdeside til deg]], og flytta teksten fra brukerdiskusjonssida di dit. Jeg anbefaler deg å sette inn ei lenke på brukersida di til denne kladdesida, så du lett finner tilbake til den. Håper det er i orden. Bare å si fra om du trenger hjelp videre. --[[Bruker:Marthe Glad\|Vennlig hilsen Marthe Glad]] ([[Brukerdiskusjon:Marthe Glad\|diskusjon]]) 23. mai 2018 kl. 16:56 (CEST)		Hei, SigurdDNT. Jeg skjønner veldig godt behovet for å jobbe litt med artikler før man legger dem opp på wikiens hovedside. Men for at vi skal ha et sted å snakke med deg, kan ikke brukerdiskusjonen være det stedet. [[Bruker:SigurdDNT/kladdeside\|Derfor har jeg satt opp en kladdeside til deg]], og flytta teksten fra brukerdiskusjonssida di dit. Jeg anbefaler deg å sette inn ei lenke på brukersida di til denne kladdesida, så du lett finner tilbake til den. Håper det er i orden. Bare å si fra om du trenger hjelp videre. --[[Bruker:Marthe Glad\|Vennlig hilsen Marthe Glad]] ([[Brukerdiskusjon:Marthe Glad\|diskusjon]]) 23. mai 2018 kl. 16:56 (CEST)

			==Opphavspersoner==
			Hei, SigurdDNT. Jeg ser du ofte skriver digitaltmuseum.no som opphavsperson på bildene dine. Lurt om du skriver den som har tatt eller malt bildet som opphavsperson. Digitaltmuseum er bare en formidlingsplattform. Jeg har prøvd å rette det opp, men akkurat når det gjelder bildet av Gjendine Slålien finner jeg det ikke på digitaltmuseum. Er du sikker på at det er der du har det fra? --[[Bruker:Marthe Glad\|Vennlig hilsen Marthe Glad]] ([[Brukerdiskusjon:Marthe Glad\|diskusjon]]) 13. jun. 2018 kl. 15:16 (CEST)

Marthe Glad: lagd kladdeside til deg

2018-05-23T14:56:04Z

lagd kladdeside til deg

Vis endringer

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 12:34

2018-03-23T12:34:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 12:34
Linje 10:		Linje 10:

	== Historie ==		== Historie ==
	~~Hvorfor~~ er ~~denne ruta historisk interessant? Hvordan~~ har ~~den~~ blitt ~~brukt opp igjennom tidene?~~		Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Den Norske Turistforening og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.

			I fjellturismens første år var de to innsjøene Gjende og Bygdin sentrale innfallsporten til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av
			stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til
			fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.

			I anledning av DNTs 150 års jubileum, etableres Historisk vandrerute Jotunheimen som en av Norges aller flotteste og mest innholdsrike historiske vandringer - krydret med historiene om pionérene innen norsk friluftsliv og fjellturisme - i det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg. God tur!

	== Beskrivelse av turen ==		== Beskrivelse av turen ==

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 12:22

2018-03-23T12:22:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 12:22
Linje 59:		Linje 59:

	== Les mer [eksterne lenker] ==		== Les mer [eksterne lenker] ==
	~~=== Overskriftstekst ===~~
	* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]		* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]
	* Turbeskrivelser på ut.no:		* Turbeskrivelser på ut.no:
Linje 81:		Linje 81:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~=== Overskriftstekst ===~~

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 12:21

2018-03-23T12:21:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 12:21
Linje 58:		Linje 58:


	=== Les mer [eksterne lenker] ===		== Les mer [eksterne lenker] ==
			=== Overskriftstekst ===
	* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]		* [http://historiskevandreruter.no/ Historiske vandreruter nettside]
	* Turbeskrivelser på ut.no:		* Turbeskrivelser på ut.no:
Linje 79:		Linje 80:
	=== Referanser ===		=== Referanser ===

	=== ~~Kilder~~ ===		== Kilder ==
			=== Overskriftstekst ===

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 12:19

2018-03-23T12:19:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 12:19
Linje 37:		Linje 37:
	'''Besseggen''' er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av '''Henrik Ibsen''', som la skildringen av '''Peer Gynt''' sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektkulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende.		'''Besseggen''' er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av '''Henrik Ibsen''', som la skildringen av '''Peer Gynt''' sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektkulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende.

	Vel framme ved '''Memurubu''' er legendariske "'''Tre i Norge ved to av dem'''" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde står faktisk fortsatt. Dette er et kulturminne og må derfor ikke røres.		Vel framme ved '''Memurubu''' er legendariske "'''Tre i Norge ved to av dem'''" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde står faktisk fortsatt. Dette er et kulturminne og må derfor ikke røres. Selve Memurubu var faktisk den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.

	'''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu - viser til at dette var et område knyttet til jakt på villrein.		'''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu - viser til at dette var et område knyttet til jakt på villrein.
Linje 48:		Linje 48:

	Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot '''Fondsbu''' er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "'''Lenda frå Land'''" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske '''Eidsbugarden''' og noe yngre '''Fondsbu''' kommer du inn i et området med mange kulturminner - inkludert store '''fangstsystemer''' med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "'''Postruta'''" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.		Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot '''Fondsbu''' er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "'''Lenda frå Land'''" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske '''Eidsbugarden''' og noe yngre '''Fondsbu''' kommer du inn i et området med mange kulturminner - inkludert store '''fangstsystemer''' med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "'''Postruta'''" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.

			Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNTs og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til '''Aasmund Olavsson Vinje''' - som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes "'''Pantebrev'''" lyder det:

			''"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"''<br />

			Vinjes bu står ved Fondsbu og Eidsbugarden den dag i dag - og det samme gjør ei steinbyste av Jotunheimens navnefar - for at Vinje skulle få sitt ønske oppfylt:

			''"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."''


	=== Les mer [eksterne lenker] ===		=== Les mer [eksterne lenker] ===
Linje 57:		Linje 66:
	[https://www.ut.no/tur/2.12455/ Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget]<br />		[https://www.ut.no/tur/2.12455/ Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget]<br />
	* [https://gjendesheim.dnt.no/historie/ Gjendesheim - DNTs flaggskip ved Gjende]		* [https://gjendesheim.dnt.no/historie/ Gjendesheim - DNTs flaggskip ved Gjende]
	* ~~Punktlisteelement~~		* [https://www.lillehammer.com/intonorway/utforske/historien-bak-ibsens-peer-gynt Besseggen - springbrett for Peer Gynts bukkeritt]
			* [http://memurubu.no/se-og-gjore/historisk-sted/ Memurubu - leirplass for "To i Norge ved tre av dem"]
			* [https://gjendebu.dnt.no/historie/ Gjendebu - nasjonalromantikk i høyeste potens]
			* [https://gjendebu.dnt.no/gjendine/ Gjendine Slålien - seterjenta som inspirerte Grieg]
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Gjendine_Sl%C3%A5lien Gjedine Slålien]		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Gjendine_Sl%C3%A5lien Gjedine Slålien]
	* [https://www.youtube.com/watch?v=EDOHj_CXDp0 Gjendines bådnlåt]		* [https://www.youtube.com/watch?v=EDOHj_CXDp0 Gjendines bådnlåt]
	*		* [https://peakbook.org/no/peakbook-element/52/no/Store+Knutsholstinden.html Store Knutsholdstinden - Storen sin utfordrer]
			* [https://snl.no/Torfinnsbu Torfinnsbu - videreføringen av DNTs første hytte]
			* [https://www.eidsbugarden.net/om-oss Eidsbugarden - av de mest fasjonable høyfjellshotell i landet]
			* [https://fondsbu.dnt.no/historie/ Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket]

	=== Referanser ===		=== Referanser ===

	=== Kilder ===		=== Kilder ===




	og slik starter kanskje ditt fjelleventyr i Jotunheimen? 30.juni åpner en splitter ny historisk vandrerute mellom Gjendesheim og Fondsbu langs fjellsjøene Bygdin og Gjende. Over fem vandringsdager byr Jotunheimen på det ypperste høyfjellet har å by på – Besseggen og Bukkelægeret inkludert. Underveis vandrer du i fotsporene til fjellpionerer og legender som Peer Gynt, Jo Gjende, Gjendine Slålien og selvsagt Jotunheimens «far» og DNTs grunnlegger Aasmund Olavsson Vinje.


	=== Overskriftstekst === Ferdselsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt.

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 11:56

2018-03-23T11:56:08Z

Vis endringer

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 11:34

2018-03-23T11:34:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 11:34
Linje 20:		Linje 20:
	Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.		Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.

	Fra Memurubu går det bratt opp - til du raskt er oppe på ~~et fjellplatå krydret med~~ et knippe svært fiskerike ørretvann. Ta med deg fiskestanga og napp med deg middagen underveis! Snart går stien ~~like bratt~~ ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her kan du fortsatt se kyr på saftig fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.		Fra Memurubu går det bratt opp - til du raskt er oppe på fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Ta med deg fiskestanga og napp med deg middagen underveis! Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her kan du fortsatt se kyr på saftig fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.

	Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!		Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!
Linje 29:		Linje 29:
	Historisk vandrerute Jotunheimen er spekket med kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.		Historisk vandrerute Jotunheimen er spekket med kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.

	Før avmarsj fra Gjendesheim anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren Jo Gjende holdt hus.		Før avmarsj fra Gjendesheim anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren Jo Gjende holdt hus. Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - finner du flere spennende historiske klenodier utstilt i hytta. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finner du både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig.

	Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter en drøy stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen ~~- kåret til en~~ av ~~planetens 20 beste fotturer av National Geographic. Toppet av Ibsens livlige skildring~~ av Peer Gynts bukkeritt ~~utfor~~ "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang"~~, og like til~~ "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked". ~~I fjellsjøen~~ Gjende ~~altså~~, ~~400 meter dere nede. Den siste lange unnabakken ned~~ til ~~Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag~~.		Besseggen er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av Henrik Ibsen, som la skildringen av Peer Gynts bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektkulære Knutshø på motsatt side av Gjende.

	~~ETAPPE 2~~: ~~MEMURUBU TIL GJENDEBU~~		Vel framme ved Memurubu er legendariske "Tre i Norge ved to av dem" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde står faktisk fortsatt. Dette er et kulturminne og må derfor ikke røres.

	På Memurubu er legendariske "Tre i Norge ved to av dem" sin historiske tilstedeværelse til å ta å kjenne på. Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte alle paiers mor av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Fra Memurubu går det ~~bratt opp - og like bratt~~ ned ~~igjen~~ til Gjende ~~ned Bukkelægeret~~ - ~~Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her er fjellgraset så saftig~~ at det har vært setere her inne lenge før den første fjellturisten trådde inn på tunet. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien sine viser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere - og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem Gjendines Bånlåt. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var ~~Gjendine hele sitt liv -~~ til ~~hun døde 101 år gammel~~.		Bukkelægeret - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu - viser til at dette var et område knyttet til jakt på villrein.

	~~ETAPPE 3~~: ~~GJENDEBU~~ til ~~TORFINNSBU~~		Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her er fjellgraset så saftig at det har vært setere her inne lenge før den første fjellturisten trådde inn på tunet. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien sine viser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem Gjendines Bånlåt. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.

	Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportspionerer.		Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportspionerer.

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 11:17

2018-03-23T11:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 11:17
Linje 24:		Linje 24:
	Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!		Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!

	Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner		Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner - og vertinne Solbjørg sin entusiastiske velkomst og fantastiske bevertning er prikken over stien på en svært innholdsrik sti.

	== Kulturminner og severdigheter ==		== Kulturminner og severdigheter ==
	~~Hva~~ er ~~de mest interessante/viktigste kulturminnene (både hytter~~ og ~~arkelogiske kulturminner) man kan se langs ruta?~~		Historisk vandrerute Jotunheimen er spekket med kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.

	~~ETAPPE 1: GJENDESHEIM TIL MEMURUBU~~		Før avmarsj fra Gjendesheim anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren Jo Gjende holdt hus.

	Før avmarsj fra Gjendesheim anbefales det å låne båt for å ro over Gjendeosen til de naturskjønne "Gjendebodene", en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinsjegeren Jo Gjende holdt hus. Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter en drøy stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. Toppet av Ibsens livlige skildring av Peer Gynts bukkeritt utfor "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang", og like til "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked". I fjellsjøen Gjende altså, 400 meter dere nede. Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.		Vel tilbake på Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter en drøy stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. Toppet av Ibsens livlige skildring av Peer Gynts bukkeritt utfor "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang", og like til "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked". I fjellsjøen Gjende altså, 400 meter dere nede. Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.

	ETAPPE 2: MEMURUBU TIL GJENDEBU		ETAPPE 2: MEMURUBU TIL GJENDEBU

SigurdDNT på 23. mar. 2018 kl. 11:12

2018-03-23T11:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 11:12
Linje 20:		Linje 20:
	Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.		Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned verdensikonet Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen.Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter en lang dag.

	Fra Memurubu går det bratt opp - og like bratt ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her ~~er fjellgraset så~~ saftig ~~at det har vært setere her inne lenge før den første fjellturisten trådde~~ inn på tunet. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien sine viser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere - og ga dermed komponisten masse inspirasjon og toner. Blant dem Gjendines Bånlåt. En bånlåt som hun selv hadde hørt mye som liten - døpt som hun var i selve Gjende: ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ~~ekte fjellets datter". Og~~ det ~~var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel~~.		Fra Memurubu går det bratt opp - til du raskt er oppe på et fjellplatå krydret med et knippe svært fiskerike ørretvann. Ta med deg fiskestanga og napp med deg middagen underveis! Snart går stien like bratt ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre store kjendis nest etter Besseggen. Vel framme på Gjendebu trår du bokstavelig talt inn i nasjonalromantikken. Her kan du fortsatt se kyr på saftig fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.

	~~ETAPPE 3: GJENDEBU~~ til ~~TORFINNSBU~~		Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper!

	Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Den «ubestigelige» Knutsholstinden ble besteget av Johannes Heftye med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av Slingsbys bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps". Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportspionerer.		Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner

	~~ETAPPE 4: TORFINNSBU TIL FONDSBU~~

	~~Allerede noen~~ få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu ~~på stien mot Fondbu~~ er du inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer du inn i et området med mange kulturminner ~~- inkludert store fangssystemer med reinsdyrgraver - særlig om du gjør deg en avstikker oppover "postruta" - stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.~~

	== Kulturminner og severdigheter ==		== Kulturminner og severdigheter ==