Bruksnummer - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:39Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 10:		Linje 10:
	* [https://snl.no/bruksnummer Bruksnummer] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/bruksnummer Bruksnummer] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 7. mai 2024 kl. 07:03

2024-05-07T07:03:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 07:03
Linje 4:		Linje 4:
	Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.		Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.

	Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, ~~går~~ som regel det ene nummeret slettet.		Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, blir som regel det ene nummeret slettet.

			== Kilder og litteratur ==

			* [https://snl.no/bruksnummer Bruksnummer] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:05:26Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:05
Linje 5:		Linje 5:

	Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.		Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Arnfinn Kjelland på 13. jan. 2016 kl. 19:04

2016-01-13T19:04:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2016 kl. 19:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lauveihedrum.jpg\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest.\|[[Kristian Hunskaar]]}}		{{thumb\|Lauveihedrum.jpg\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest.\|[[Kristian Hunskaar]]}}
	Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[~~løpenummer~~\|løpenummerne]].		Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[Leksikon:Løpenummer\|løpenummerne]].

	Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.		Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.

Kallrustad på 29. okt. 2015 kl. 08:58

2015-10-29T08:58:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2015 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lauveihedrum.jpg\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest.\|Kristian Hunskaar}}		{{thumb\|Lauveihedrum.jpg\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest.\|[[Kristian Hunskaar]]}}
	Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].		Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:01

2014-02-26T09:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lauveihedrum.jpg\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest.\|Kristian Hunskaar}}
	Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].		Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].

	[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]

	Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.		Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.
Linje 7:		Linje 6:
	Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.		Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.

	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Arnfinn Kjelland: lenking

2013-02-05T07:24:11Z

lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].		Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[Matrikkelen 1886\|1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].

	[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]		[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 10:30

2012-03-16T10:30:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 10:30
Linje 7:		Linje 7:
	Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.		Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.

	[[Kategori:~~Landbruk~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Siri J: lenkefiks

2010-03-12T11:52:17Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''bruksnummer''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].		Et '''[[bruksnummer]]''' er et nummer som er tilordnet eiendommer som er særskilt skyldsatte. Ett eller flere bruksnummer utgjør et [[gårdsnummer]]. Et bruksnummer kan være delt i seksjoner. Bruksnummerne ble innført i forbindelse med [[1886-matrikkelen]] og erstattet de eldre [[løpenummer\|løpenummerne]].

	[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik]], som er [[Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]		[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik kommune\|Larvik]], som er [[Lauve (Hedrum)\|Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]

	Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.		Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.

Kristian Hunskaar på 17. mar. 2008 kl. 12:22

2008-03-17T12:22:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2008 kl. 12:22
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik]], som er [[Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]		[[Bilde:Lauveihedrum.jpg\|thumb\|Bildet viser bygningene på [[gårdsnummer]] 4023, bruksnummer 1 i [[Larvik]], som er [[Lauve i Hedrum]]. Til ''gårdsbruket'' hører også bruksnummer 15, som er en skogteig lenger vest. {{byline\|Kristian Hunskaar}}]]

	Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig ble dette upraktisk.		Løpenummerne var lite fleksible fordi de var løpende for en hel kommune. Således kunne brukene under gårdsnummer 15 ha løpenummer 34-36, brukene under gårdsnummer 16 ha løpenummer 37-40 osv. Om det bruket som hadde løpenummer 35 ble delt i to, måtte man ty til bokstaver for å skille dem - de nye brukene fikk løpenummer 35a og 35b. Med stadige delinger, der løpenummer som 35aba ikke var uvanlig, ble dette upraktisk.

	Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.		Bruksnummerne løper derimot kun for det enkelte gårdsnummer, slik at brukene (de særskilt skyldsatte eiendommene) under hvert gårdsnummer er nummerert fra 1 og oppover. Ved delinger vil som regel det ene delingsproduktet beholde moderbrukets bruksnummer, mens det andre delingsproduktet (eller de øvrige delingsproduktene) tilordnes det laveste ledige bruksnummer. Ved sammenslåinger av bruksnummer, går som regel det ene nummeret slettet.