Brumunddal - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 3. feb. 2026 kl. 18:11

2026-02-03T18:11:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2026 kl. 18:11
Linje 27:		Linje 27:

	==Lokale motsetninger==		==Lokale motsetninger==
	~~{{thumb\|Brumund bru 2.JPG\|Brumunda og Brumund bru, som ble bygd i 1937.\|Aslak Kittelsen\|2013}}~~
	Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:		Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:

Linje 35:		Linje 34:

	==Etterkrigstid og storkommune==		==Etterkrigstid og storkommune==
	~~{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg\|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.\|[[Jac Brun]]}}~~
	I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.		I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.

	[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.		[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Brumund bru 2.JPG\|Brumunda og Brumund bru, som ble bygd i 1937.
			Fil:Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg\|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.
			Fil:Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].
			Fil:Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, <nowiki>''Oplandenes Avis''</nowiki> 13. april 1895.
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}~~
	<references />		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==
	~~{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|[[Jac Brun]]\|1954}}~~
	*[http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.		*[http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.
	*{{WP-lenke\|Brumunddal}}.		*{{WP-lenke\|Brumunddal}}.

Leharu på 23. jul. 2025 kl. 19:46

2025-07-23T19:46:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet~~, sett fra Skibladner~~.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}

Leharu på 23. jul. 2025 kl. 19:46

2025-07-23T19:46:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet, sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}

Leharu på 23. jul. 2025 kl. 19:45

2025-07-23T19:45:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra ~~vest~~.\|~~Mahlum (2007)~~}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|~~Ringsaker~~ Brumunddal-1 ~~250717~~.jpg\|Brumunddal ~~med Mjøstårnet~~ sett fra ~~Skibladner~~.\|~~Leif-Harald Ruud\|2025~~}}		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}
	{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}		{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}

Leharu: Lagt til bilde

2025-07-23T19:44:54Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}
	{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}		{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}

Simen1995: kart

2025-05-30T21:02:32Z

kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 21:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}
			{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}
	{{thumb\|Ringsaker bibliotek.JPG\|Ringsaker bibliotek i Brumunddal.\|Aslak Kittelsen (2013)}}		{{thumb\|Ringsaker bibliotek.JPG\|Ringsaker bibliotek i Brumunddal.\|Aslak Kittelsen (2013)}}
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
Linje 10:		Linje 11:
	Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>		Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>

	== Brumunddals røtter ==		==Brumunddals røtter ==
	Den første som argumenterte for å anlegge en by ved utløpet av Brumunda, var soknepresten i Vang fra 1789, [[Abraham Pihl (1756–1821)\|Abraham Pihl]]. Han mente at Norge måtte gjøre seg uavhengig av både [[Danmark]] og [[England]], og ønsket derfor en større egen industri her hjemme. Pihl bruke både beliggenheta og den industrielle virksomheta som allerede fantes på stedet, med kverner, sager og smier, som argument for at en ny by burde anlegges nettopp der Brumunddal ligger i dag. Nærmere bestemt mente han at byen burde anlegges mellom Deglum og Fangberget, der Brumunda «styrtet ut i fjorden med veldige vassmengder». Pihl mente også at det burde opprettes et universitet i den nye byen: Ifølge ham ville det være uheldig «å legge en slik læreanstalt til Kristiania, der tenkemåten ennå var dansk og ville være det lenge».<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 3-4.</ref>		Den første som argumenterte for å anlegge en by ved utløpet av Brumunda, var soknepresten i Vang fra 1789, [[Abraham Pihl (1756–1821)\|Abraham Pihl]]. Han mente at Norge måtte gjøre seg uavhengig av både [[Danmark]] og [[England]], og ønsket derfor en større egen industri her hjemme. Pihl bruke både beliggenheta og den industrielle virksomheta som allerede fantes på stedet, med kverner, sager og smier, som argument for at en ny by burde anlegges nettopp der Brumunddal ligger i dag. Nærmere bestemt mente han at byen burde anlegges mellom Deglum og Fangberget, der Brumunda «styrtet ut i fjorden med veldige vassmengder». Pihl mente også at det burde opprettes et universitet i den nye byen: Ifølge ham ville det være uheldig «å legge en slik læreanstalt til Kristiania, der tenkemåten ennå var dansk og ville være det lenge».<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 3-4.</ref>

Linje 17:		Linje 18:
	På 1840-tallet startet man stortingsdrøftinger om hvorvidt også Hamar skulle få bystatus. [[Peder Fauchald]] (1791-1856), ordfører i [[Østre Toten]] og stortingsrepresentant for [[Christians amt]], foreslo da at byen heller skulle legges til Nerkvern i Brumunddal. Forslaget ble trukket tilbake til fordel for Hamar, og Brumunddal fikk heller ikke bystatus denne gangen.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 4.</ref>		På 1840-tallet startet man stortingsdrøftinger om hvorvidt også Hamar skulle få bystatus. [[Peder Fauchald]] (1791-1856), ordfører i [[Østre Toten]] og stortingsrepresentant for [[Christians amt]], foreslo da at byen heller skulle legges til Nerkvern i Brumunddal. Forslaget ble trukket tilbake til fordel for Hamar, og Brumunddal fikk heller ikke bystatus denne gangen.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 4.</ref>

	== Næringsliv og vekst ==		==Næringsliv og vekst==
	Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift på Furnessida av Brumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene på [[Folldal]] og [[Røros]] på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 2-3.</ref> På Nerkvern kom for øvrig [[Nederkværns bryggeri]] i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, da [[Hamar bryggeri]] og [[Lillehammer bryggeri]] gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 7.</ref>		Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift på Furnessida av Brumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene på [[Folldal]] og [[Røros]] på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 2-3.</ref> På Nerkvern kom for øvrig [[Nederkværns bryggeri]] i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, da [[Hamar bryggeri]] og [[Lillehammer bryggeri]] gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 7.</ref>

Linje 24:		Linje 25:
	Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> Mesteparten av denne folkeveksten fant sted på Furnessida - på Veldresida bodde det rundt 200 mennesker i 1920, og omtrent dobbelt så mange i 1930.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 292-293.</ref>		Resultatet av denne industrialiseringa ble en ganske sterk folkevekst. Fra 1900 til 1910 holdt folketallet seg stabilt: 412 mennesker bodde i Brumunddal i 1900, i 1910 var det 416. Så steg det til 759 i 1920, 1011 i 1930 og til 2339 i 1945.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 8 og 11.</ref> Mesteparten av denne folkeveksten fant sted på Furnessida - på Veldresida bodde det rundt 200 mennesker i 1920, og omtrent dobbelt så mange i 1930.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 292-293.</ref>

	== Lokale motsetninger ==		==Lokale motsetninger==
	{{thumb\|Brumund bru 2.JPG\|Brumunda og Brumund bru, som ble bygd i 1937.\|Aslak Kittelsen\|2013}}		{{thumb\|Brumund bru 2.JPG\|Brumunda og Brumund bru, som ble bygd i 1937.\|Aslak Kittelsen\|2013}}
	Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:		Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:
Linje 32:		Linje 33:
	Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod [[Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal)\|sagbruket]] for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark\|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>		Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod [[Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal)\|sagbruket]] for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark\|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>

	== Etterkrigstid og storkommune ==		==Etterkrigstid og storkommune==
	{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg\|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.\|[[Jac Brun]]}}		{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg\|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.\|[[Jac Brun]]}}
	I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.		I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.
Linje 38:		Linje 39:
	[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.		[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}		{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}
	<references />		<references />

	== Litteratur ==		==Litteratur==
	{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|[[Jac Brun]]\|1954}}		{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|[[Jac Brun]]\|1954}}
	* [http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.		*[http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Brumunddal}}.		*{{WP-lenke\|Brumunddal}}.
	* Reidar Bækkelund. ''Furnes bygdebok IV''. Furnes historielag, 1987.		*Reidar Bækkelund. ''Furnes bygdebok IV''. Furnes historielag, 1987.
	* Trond Feiring. ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', bind 4 av ''Ringsakboka: bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. Brøttum historielag, Ringsaker historielag, Veldre historielag, 1998.		*Trond Feiring. ''Tidskifte - ny teknologi 1840-1900'', bind 4 av ''Ringsakboka: bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. Brøttum historielag, Ringsaker historielag, Veldre historielag, 1998.
	* Ola Alsvik. ''I krig og fred'', bind 5 av ''Ringsakboka: bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. Brøttum historielag, Ringsaker historielag, Veldre historielag, 2001. Bilderedaktør og utforming: Jan Haug.		* Ola Alsvik. ''I krig og fred'', bind 5 av ''Ringsakboka: bygdebok for Brøttum, Ringsaker, Veldre''. Brøttum historielag, Ringsaker historielag, Veldre historielag, 2001. Bilderedaktør og utforming: Jan Haug.
	* Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.		*Hans Chr. Johansen. «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100.
	* Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.		*Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.

	*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2016-12-06?fane=tabell&sort=nummer&tabell=286024 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016.]		*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2016-12-06?fane=tabell&sort=nummer&tabell=286024 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016.]

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2016

2024-10-16T12:22:11Z

Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:22
Linje 52:		Linje 52:
	* Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.		* Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.

	*~~{{SSB Tettsteder~~ 2016}}		*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2016-12-06?fane=tabell&sort=nummer&tabell=286024 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016.]

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:40Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 40:		Linje 40:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}		{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Kallrustad: /* Litteratur */

2024-01-25T07:39:15Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 07:39
Linje 43:		Linje 43:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|Jac Brun\|1954}}		{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|[[Jac Brun]]\|1954}}
	* [http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.		* [http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Brumunddal}}.		* {{WP-lenke\|Brumunddal}}.

Kallrustad: illustrasjon

2024-01-25T07:38:12Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 07:38
Linje 39:		Linje 39:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg}}		{{thumb\|Annonse fra Brumundalen og Omegns Arbeiderforening i Oplandenes Avis 13.04. 1895.jpg\|Annonse for ball i Brumundalen og Omegns Arbeiderforening, ''Oplandenes Avis'' 13. april 1895.}}
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet~~, sett fra Skibladner~~.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet, sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra ~~vest~~.\|~~Mahlum (2007)~~}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|~~Ringsaker~~ Brumunddal-1 ~~250717~~.jpg\|Brumunddal ~~med Mjøstårnet~~ sett fra ~~Skibladner~~.\|~~Leif-Harald Ruud\|2025~~}}		{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}
	{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}		{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 19:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brumunddal 1.jpg\|Brumunddal sett fra vest.\|Mahlum (2007)}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Ringsaker Brumunddal-1 250717.jpg\|Brumunddal med Mjøstårnet sett fra Skibladner.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}		{{thumb\|Brumunddal stasjon.jpg\|Brumunddal stasjon.\|Mahlum (2008)}}
	{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}		{{thumb\|Brumunddal kart 1895.jpg\|Kart over Brumunddal fra 1895.}}