Brydedammen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. aug. 2024 kl. 16:25

2024-08-14T16:25:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lasting av is i seilskip.jpg\|Slik kan islastingen i Grønli nedenfor Brydedammen ha foregått}}		{{thumb\|Lasting av is i seilskip.jpg\|Slik kan islastingen i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]] nedenfor Brydedammen ha foregått}}
	'''[[Brydedammen]]''' er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 [[dekar]] i [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] i [[Sandefjord kommune]]. Det var tidligere et mindre skogstjern her som i [[1880-årene]] ble demmet opp til [[isdam]] av seilkutereder [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899), som dammen har sitt navn fra.		'''[[Brydedammen]]''' er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 [[dekar]] i [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] i [[Sandefjord kommune]]. Det var tidligere et mindre skogstjern her som i [[1880-årene]] ble demmet opp til [[isdam]] av seilkutereder [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899), som dammen har sitt navn fra.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:19:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:19
Linje 12:		Linje 12:
	I dag er dammen en del av friluftsområdet på Preståsen. Dammen har i dag liten vannutskiftning, og fargen er gul/grønn. Rundt dammen finnes en del forskjellige vierarter, samt eik, furu og bjørk. Det er generelt lite vannkantvegetasjon rundt dammen, men noe lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv er observert.		I dag er dammen en del av friluftsområdet på Preståsen. Dammen har i dag liten vannutskiftning, og fargen er gul/grønn. Rundt dammen finnes en del forskjellige vierarter, samt eik, furu og bjørk. Det er generelt lite vannkantvegetasjon rundt dammen, men noe lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv er observert.

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1985a.html Møller, Vilhelm: Isskjæringen - før kjøleskapets og fryseboksenes tid], Sandar historielag, gr. 8.1, våren 1985		* [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1985a.html Møller, Vilhelm: Isskjæringen - før kjøleskapets og fryseboksenes tid], Sandar historielag, gr. 8.1, våren 1985
	* [http://www.grans.no/den-usminka-historien/de-forste-arene/ De første årene (1899-1949)], historien om Grans bryggeri, Bryggeriets nettsider		* [http://www.grans.no/den-usminka-historien/de-forste-arene/ De første årene (1899-1949)], historien om Grans bryggeri, Bryggeriets nettsider

PaulVIF på 2. des. 2019 kl. 19:19

2019-12-02T19:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 19:19
Linje 6:		Linje 6:
	Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[isdrift]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring\|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.		Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[isdrift]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring\|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.

	Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en [[isrenne]] for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og ~~Grønliveien~~ og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.		Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en [[isrenne]] for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og [[Grønnligata (Sandefjord)\|Grønnligata]] og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

	Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Ølet ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.		Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Ølet ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.

PaulVIF på 2. des. 2019 kl. 19:17

2019-12-02T19:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 19:17
Linje 6:		Linje 6:
	Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[isdrift]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring\|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.		Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[isdrift]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring\|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.

	Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.		Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en [[isrenne]] for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

	Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Ølet ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.		Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Ølet ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.

PaulVIF på 2. des. 2019 kl. 15:11

2019-12-02T15:11:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lasting av is i seilskip.jpg\|Slik kan islastingen i Grønli nedenfor Brydedammen ha foregått}}		{{thumb\|Lasting av is i seilskip.jpg\|Slik kan islastingen i Grønli nedenfor Brydedammen ha foregått}}
	'''[[Brydedammen]]''' er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 [[dekar]] i [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] i [[Sandefjord kommune]]. Det var tidligere et mindre skogstjern her som i [[1880-årene]] ble demmet opp til [[isdam]] av seilkutereder [[Johan ~~Maurits~~ Bryde (1830–1899)\|Johan ~~Maurits~~ Bryde]], som dammen har sitt navn fra.		'''[[Brydedammen]]''' er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 [[dekar]] i [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] i [[Sandefjord kommune]]. Det var tidligere et mindre skogstjern her som i [[1880-årene]] ble demmet opp til [[isdam]] av seilkutereder [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)\|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899), som dammen har sitt navn fra.

	Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.		Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:46

2019-02-14T07:46:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:46
Linje 4:		Linje 4:
	Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.		Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.

	Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[~~Isdrift\|isskjæring~~]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne skjæres is om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.		Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[isdrift]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne [[Isskjæring\|skjæres is]] om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.

	Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.		Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 17:59

2019-02-05T17:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 17:59
Linje 8:		Linje 8:
	Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.		Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

	Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. ~~Øket~~ ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.		Senere ble også [[Grans bryggeri]] i Grønli, som da het ''Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S'' en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. Isen ble lagt rundt lagerkjelleren for å lagre ølet kjølig. Ølet ble lagret på store eikefat på to til trehundre liter, og bryggeriet var avhengig av isen helt til det fikk de første kjøleanleggene.

	I dag er dammen en del av friluftsområdet på Preståsen. Dammen har i dag liten vannutskiftning, og fargen er gul/grønn. Rundt dammen finnes en del forskjellige vierarter, samt eik, furu og bjørk. Det er generelt lite vannkantvegetasjon rundt dammen, men noe lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv er observert.		I dag er dammen en del av friluftsområdet på Preståsen. Dammen har i dag liten vannutskiftning, og fargen er gul/grønn. Rundt dammen finnes en del forskjellige vierarter, samt eik, furu og bjørk. Det er generelt lite vannkantvegetasjon rundt dammen, men noe lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv er observert.

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 15:30

2019-02-05T15:30:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 15:30
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]
	[[Kategori:~~Isdrift~~]]		[[Kategori:Dammer]]
	[[Kategori:Isdammer]]		[[Kategori:Isdammer]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 15:28

2019-02-05T15:28:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 15:28
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
			[[Kategori:Isdammer]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 31. jan. 2019 kl. 17:15

2019-01-31T17:15:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 17:15
Linje 4:		Linje 4:
	Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.		Dammen ligger rett bak utsiktspunktene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprinnelig en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.

	Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[Isdrift\|isskjæring]] på vinterstid. Han så potensialet for en isdam hvor det kunne skjæres is om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.		Bryde kjøpte området rundt den lille dammen i [[1884]]. En av hans mange prosjekter var [[Isdrift\|isskjæring]] på vinterstid. Han så potensialet for en [[isdam]] hvor det kunne skjæres is om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.

	Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.		Bryde eide dessuten skuteverftet i [[Grønli (Sandefjord)\|Grønli]], ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.