Bryn (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:34:39Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:34
Linje 36:		Linje 36:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9192224\|N\|10.4888299\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9192224\|N\|10.4888299\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:34:25Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:34
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 92		\| gnr = 92
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 31. jul. 2023 kl. 15:10

2023-07-31T15:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:10
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn (1872–1948)\|Olaf Bryn]] (1872–1948) var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.

PaulVIF på 26. sep. 2020 kl. 08:36

2020-09-26T08:36:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 08:36
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Bryn		\| navn = Bryn
	\| bilde = Bryn gård Bærum.jpg		\| bilde = Bryn gård Bærum.jpg
	\| bildetekst = {{byline\|[[Karl Edvin Bauthler]]/[[Bærum bibliotek]]\|1910–1920}}		\| bildetekst = [[Bryn kirke]] i bakgrunnen, oppført på gårdens grunn i 1861.{{byline\|[[Karl Edvin Bauthler]]/[[Bærum bibliotek]]\|1910–1920}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 26. sep. 2020 kl. 08:35

2020-09-26T08:35:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 08:35
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bryn		\| navn = Bryn
	\| bilde =		\| bilde = Bryn gård Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Karl Edvin Bauthler]]/[[Bærum bibliotek]]\|1910–1920}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:38Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 92		\| gnr = 92
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Kullebundsbråten (Plassen) */

2018-02-07T09:23:28Z

Kullebundsbråten (Plassen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2018 kl. 09:23
Linje 33:		Linje 33:

	== Kullebundsbråten (Plassen) ==		== Kullebundsbråten (Plassen) ==
	Gårdsnr. 92/3 var opprinnelig [[husmannsplass]] under Bryn ~~gård~~, men ble solgt ut så tidlig som i 1805, og utviklet seg til et småbruk. [[Husmann\|Husmannen]] var i generasjoner knyttet til gården. I 1939 var bruket 23 dekar stort. Småbrukeren Hans Johansen hadde 1 kalv, 2 kyr, 70 høns, og 18 kyllinger. Han dyrket 2,5 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar jordbær. På Plassen var det 30 frukttrær og 21 bærbusker.		[[Kullebundsbråten (Bærum gnr. 92/3)\|Gårdsnr. 92/3]] var opprinnelig [[husmannsplass]] under Bryn, men ble solgt ut så tidlig som i 1805, og utviklet seg til et småbruk. [[Husmann\|Husmannen]] var i generasjoner knyttet til gården. I 1939 var bruket 23 dekar stort. Småbrukeren Hans Johansen hadde 1 kalv, 2 kyr, 70 høns, og 18 kyllinger. Han dyrket 2,5 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar jordbær. På Plassen var det 30 frukttrær og 21 bærbusker.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9192224\|N\|10.4888299\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9192224\|N\|10.4888299\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF: /* Historie */

2017-10-07T12:21:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 12:21
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.

PaulVIF på 7. okt. 2017 kl. 12:18

2017-10-07T12:18:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 12:18
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = Gamle Lommedalsvei 86		\| gateadr = [[Gamle Lommedalsvei]] 86
	\| postnr = 1348 Rykkinn		\| postnr = 1348 Rykkinn
	}}		}}

PaulVIF: /* Historie */

2017-10-05T18:02:05Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 18:02
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som ~~imidlertid~~ måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 15:10
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn (1872–1948)\|Olaf Bryn]] (1872–1948) var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 12:21
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 18:02
Linje 26:		Linje 26:
	Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.		Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. [[Bygdeborg\|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen\|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766.

	Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som ~~imidlertid~~ måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.		Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune\|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)\|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider.

	[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.		[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)\|Belset gårds]] grunn.