Brynestein - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:50:39Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:50
Linje 20:		Linje 20:

	{{F1}}		{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Redskaper]]		[[Kategori:Redskaper]]
	[[Kategori:Stein]]		[[Kategori:Stein]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:43:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:43
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Redskaper]]		[[Kategori:Redskaper]]
	[[Kategori:~~stein~~]]		[[Kategori:Stein]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-09T13:31:08Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:31
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Redskaper]]		[[Kategori:Redskaper]]
	[[~~kategori~~:stein]]		[[Kategori:stein]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:35:36Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:35
Linje 19:		Linje 19:
	* {{WP-lenke\|Brynestein}}		* {{WP-lenke\|Brynestein}}

	{{Q1}}		{{F1}}

	[[Kategori:Redskaper]]		[[Kategori:Redskaper]]
	[[kategori:stein]]		[[kategori:stein]]

Siri Iversen: fjernet bilde - ikke så relevant

2019-08-22T13:36:39Z

fjernet bilde - ikke så relevant

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}
	~~[[Fil:No-nb digibok 2012052224011 0018 3.jpg\|miniatyr\|Bryne fra Sannes i Drangedal kommune. <ref>Sannes, Olav (1924): Drangedal med Tørdal.</ref>]]~~
	'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>		'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>

Siri Iversen: satt inn bilde

2019-08-22T13:32:41Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}
			[[Fil:No-nb digibok 2012052224011 0018 3.jpg\|miniatyr\|Bryne fra Sannes i Drangedal kommune. <ref>Sannes, Olav (1924): Drangedal med Tørdal.</ref>]]
	'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>		'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>

Linje 8:		Linje 9:
	Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos [[Vest-Telemark Museum]] heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.		Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos [[Vest-Telemark Museum]] heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.

	[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|~~Right~~\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]		[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]


	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

Per Ormestøyl: lenke

2017-08-18T15:25:46Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2017 kl. 15:25
Linje 6:		Linje 6:
	Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.		Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.

	Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark ~~museum~~ heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.		Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos [[Vest-Telemark Museum]] heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.

	[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]		[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]

Kallrustad på 5. jan. 2017 kl. 08:13

2017-01-05T08:13:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2017 kl. 08:13
Linje 6:		Linje 6:
	Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.		Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.

	Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark museum heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble ~~etterhvet~~ utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950 ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.		Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark museum heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etter hvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950, ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.

	[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]		[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]

Havre: flyttet referanse

2014-05-05T08:23:59Z

flyttet referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 08:23
Linje 6:		Linje 6:
	Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.		Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.

	Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark museum heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.» Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etterhvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950 ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.		Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark museum heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.»<ref>[http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]]</ref> Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etterhvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950 ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.

	[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]		[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]
Linje 16:		Linje 16:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]].
	* {{WP-lenke\|Brynestein}}		* {{WP-lenke\|Brynestein}}

Havre på 5. mai 2014 kl. 08:22

2014-05-05T08:22:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}
	'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ~~er av~~ [[~~sandstein~~]] og brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og ~~deretter~~ til å polere eggen slik at den ble ~~skikkelig skarp~~. </onlyinclude>		'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>

	~~For~~ å ~~gjøre~~ det ~~lettvint brukes først grovbryne og deretter finbryne~~.		Vann eller spytt brukes til å holde på eller skylde vekk slipestøv. I tillegg skal det bidra til å hindre uønsket varmeutvikling. Brynesteiner av porøs stein bruker i stedet olje for å hindre partikler i å sette seg fast i porene.<ref>artikkel om [http://www.ardennes-coticule.be/en/products/coticule.html Ardennes coticule].</ref>

	~~Det blir~~ en ~~del uønsket varmeutvikling~~, ~~som blir dempet~~ med ~~vann eller spytt~~. ~~For finere verktøy brukes ofte oljebryning til siste finpussen~~.		Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når [[ljå]]en skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men [[slåttonn]]a gjøres i dag maskinelt.

	~~Brynesteiner kommer~~ i ~~mange former og grader, tilpasset bruksområdet~~. ~~Den mest kjente~~ er ~~formet~~ som ~~en lang elipse (sa~~. ~~20 cm))~~, og ~~er støpt sammen av to halvparter, én finkornet~~ og ~~en grovkornet~~. ~~Den er lett~~ å ~~ta med~~ på ~~arbeidsstedet~~, og stor ~~nok~~ til å ~~falle godt i hånden når~~ [~~[ljå~~]~~]en skulle skjerpes~~. ~~Både brynestein og ljåer er fortsatt~~ i ~~handelen~~, men [[~~slåttonn~~]]~~a gjøres~~ i ~~dag maskinelt~~.		Det mest kjente produksjonsstedet for brynestein i Norge var [[Eidsborg]] i [[Tokke kommune]] i Telemark. Stedet er kjent for en karakteristisk lysegrå finkornet kvarts-glimmerskifer. Hos Vest-Telemark museum heter det at «Steinen frå Eidsborg har vore kjend som [...] særs god, og arkeologane har gjort funn frå vikingetid og mellomalder over heile Europa.» Anlegget var i drift fra 700-tallet og senest fra 1000 tallet ble steinen eksportert over hele det norrøne kulturområdet. Handelen bidro til å legge grunnlaget for handelsstedet [[Kauphamar]] ved [[Kviteseidvatnet]] og hadde betydning for framveksten av byen [[Skien (by)\|Skien]]. Steinarten dominerer funnene fra våre egne middelalderbyer, men også på Island<ref>Sigrid Cecilie Juel Hansen, [http://www.academia.edu/1265423/The_Icelandic_Whetstone_Material_-_An_Overview_of_Recent_Research_Archaeologica_Islandica_2011 ''The Icelandic Whetstone Material''], Archaelogica Islandica 2011.</ref> og i York. Steinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som såkalt handelsballast.<ref>Pål Nymoen, [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forskningsprosjekter/%22Trading+ballast%22+-+handel+med+bryner%2C+kvernstein+og+kleber+fra+Norge.d25-TgZDK5T.ips «"Trading Ballast" - handel med bryner, kvernstein og kleber fra Norge»], Norsk Maritimt Museum 2012.</ref> Produksjonen ble industrialisert i siste halvdel av 1800-tallet, men ble etterhvet utkonkurrert av støpte bryner, hvor finhetsgraden lettere lot seg kontrollere. Etter at [[Norrøna fabrikker]] la ned produksjonen i 1950 ble det drevet noe håndverksmessig utdrivning fram til 1970-tallet.

	[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]		[[Bilde:Brynestein01.jpg\|thumb\|Right\|En maskinelt produsert brynestein av [[1900-talet\|1900-tals]]type.]]
	<onlyinclude>Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene. </onlyinclude>

	{{~~wikipedia\|no~~\|Brynestein}}
			==Referanser==
			<references/>


			==Eksterne lenker==
			* [http://www.vest-telemark.museum.no/sider/tekst.asp?side=638 Om brynestein] på [[Vest-Telemark museum]].
			* {{WP-lenke\|Brynestein}}

	{{Q1}}		{{Q1}}

	[[Kategori:Redskaper]]		[[Kategori:Redskaper]]
	[[kategori:stein]]		[[kategori:stein]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|3708 brynstokk, bryne og heinar.jpg\|[[Brynestokk]] ''(t.v.)'' og et utvalg av bryner i ulike materialer, former og størrelser.\|Olve Utne}}
	~~[[Fil:No-nb digibok 2012052224011 0018 3.jpg\|miniatyr\|Bryne fra Sannes i Drangedal kommune. <ref>Sannes, Olav (1924): Drangedal med Tørdal.</ref>]]~~
	'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>		'''[[Brynestein]]''' eller '''bryne''' ([[Leksikon:Kvatstein\|''kvatstein'']], ''Heinestein'') brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og til å polere eggen slik at den blir skarp. Brynene lages av stein med en fin krystallstruktur. Grovere bryner er raskere å arbeide med enn finere bryner, som til gjengjeld gir en skarpere egg. Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. De nyeste er av Ceram, en slektning av kledningen på romferjene.</onlyinclude>