Brynjulf Bergslien - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: krympa includen (for mye, men ingressen kan godt utvides)

2026-03-02T13:27:11Z

krympa includen (for mye, men ingressen kan godt utvides)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{Thumb\|Brynjulf Bergslien protrett.jpg\|Brynjulf Bergslien.\|Claus Peter Knudsen}}		<onlyinclude> {{Thumb\|Brynjulf Bergslien protrett.jpg\|Brynjulf Bergslien.\|Claus Peter Knudsen}}
	'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger, en av sin generasjons fremste, kanskje mest kjent for Karl Johan-statuen foran Slottet i Oslo.		'''[[Brynjulf Bergslien]]''' (født 12. november 1830 på [[Voss]], død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger, en av sin generasjons fremste, kanskje mest kjent for Karl Johan-statuen foran Slottet i Oslo.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 9:		Linje 9:
	Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark.		Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark.

	I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.~~</onlyinclude>~~		I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-12-31T10:33:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:33
Linje 11:		Linje 11:
	I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>		I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

	Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.		Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.

PaulVIF på 31. des. 2025 kl. 10:23

2025-12-31T10:23:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:23
Linje 12:		Linje 12:

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

			Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.

	Bergslien var for øvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.		Bergslien var for øvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.

Cnyborg: Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

2025-03-17T08:32:06Z

Teksterstatting – «Knud Bergslien» til «Knud Bergslien»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Brynjulf Bergslien var sønn av [[husmann]] og [[korporal]] Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren [[Knud Bergslien]] (1827–1908) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).		Brynjulf Bergslien var sønn av [[husmann]] og [[korporal]] Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren [[Knud Bergslien (1827–1908)\|Knud Bergslien]] (1827–1908) og onkel til billedhoggeren [[Nils Bergslien]] (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 25:		Linje 25:
	I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].		I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].

	I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et felles minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror [[Knud Bergslien]] og nevøen [[Nils Bergslien]].		I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et felles minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror [[Knud Bergslien (1827–1908)\|Knud Bergslien]] og nevøen [[Nils Bergslien]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:14:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:14
Linje 13:		Linje 13:
	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

	Bergslien var ~~forøvrig~~ [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.		Bergslien var for øvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-09-09T19:42:39Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 19:42
Linje 21:		Linje 21:
	{{sitat\|Og nu er gamle Bergslien død. Han døde igaaraftes. Det er ikke meningen her at veie og analysere hans kunstneriske betydning, men saameget kan siges, at han var en af billedhuggerkunstens pionerer i vort land. Som menneske var han afholdt af alle, og i Kunstnerforeningen, hvis formand han i mange aar var, vil savnet efter ham bli stort. Der var han den gode aand, hvis friske gemytlighed og kloge elskværdighed lyste op og gjorde samværet rigt paa sand kunsterglæde. En kamerat, i hvem der ikke var svig, det var kunstnernes dom om den bortgagne hædersmand, hvis død vil vække sorg i vide kredse.}}		{{sitat\|Og nu er gamle Bergslien død. Han døde igaaraftes. Det er ikke meningen her at veie og analysere hans kunstneriske betydning, men saameget kan siges, at han var en af billedhuggerkunstens pionerer i vort land. Som menneske var han afholdt af alle, og i Kunstnerforeningen, hvis formand han i mange aar var, vil savnet efter ham bli stort. Der var han den gode aand, hvis friske gemytlighed og kloge elskværdighed lyste op og gjorde samværet rigt paa sand kunsterglæde. En kamerat, i hvem der ikke var svig, det var kunstnernes dom om den bortgagne hædersmand, hvis død vil vække sorg i vide kredse.}}

	Brynjulf Bergslien er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Brynjulf Bergslien er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''billedhugger'' er benyttet på gravminnet.

	I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].		I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn sitat

2024-09-09T19:41:55Z

Ettermæle: setter inn sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 19:41
Linje 17:		Linje 17:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Brynjulf Bergslien gravminne.jpg\| Brynjulf Bergslien er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Brynjulf Bergslien gravminne.jpg\| Brynjulf Bergslien er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}
			I en nekrolog over Brynjulf Bergslien i [[Dagbladet]] 19. september 1898 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

	Brynjulf Bergslien er gravlagt ~~ved~~ [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		{{sitat\|Og nu er gamle Bergslien død. Han døde igaaraftes. Det er ikke meningen her at veie og analysere hans kunstneriske betydning, men saameget kan siges, at han var en af billedhuggerkunstens pionerer i vort land. Som menneske var han afholdt af alle, og i Kunstnerforeningen, hvis formand han i mange aar var, vil savnet efter ham bli stort. Der var han den gode aand, hvis friske gemytlighed og kloge elskværdighed lyste op og gjorde samværet rigt paa sand kunsterglæde. En kamerat, i hvem der ikke var svig, det var kunstnernes dom om den bortgagne hædersmand, hvis død vil vække sorg i vide kredse.}}

			Brynjulf Bergslien er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].		I 1901 ble en gate i [[Homansbyen]] i Oslo oppkalt etter ham, [[Bergsliens gate (Oslo) \|Bergsliens gate]].

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2024-09-09T19:30:19Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 19:30
Linje 37:		Linje 37:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*{{folketelling\|pf01038027009655\|Brynjulf Bergslien\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01038027009655\|Brynjulf Bergslien\|1865\|Kristiania kjøpstad}}.
	*~~[http~~://snl.no/.~~nbl_biografi~~/~~Brynjulf_Bergslien/utdypning Norsk biografisk leksikon~~ /snl.no ~~om Bergslien].~~		*Alfsen, Glenny: «Brynjulf Bergslien» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. september 2024 fra https://nbl.snl.no/Brynjulf_Bergslien
	*[http://runeberg.org/salmonsen/2/3/0048.html Om Bergslien hos Salmonsens konversationsleksikon 1915-30, skannet av Runeberg].		*[http://runeberg.org/salmonsen/2/3/0048.html Om Bergslien hos Salmonsens konversationsleksikon 1915-30, skannet av Runeberg].
	*''«Brynjulf Bergslien død». Dagbladet 1898.09.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18980919_30_264_1}}.		*''«Brynjulf Bergslien død». Dagbladet 1898.09.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18980919_30_264_1}}.

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2024-09-09T19:29:39Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 19:29
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Brynjulf_Bergslien/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Bergslien].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Brynjulf_Bergslien/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Bergslien].
	*[http://runeberg.org/salmonsen/2/3/0048.html Om Bergslien hos Salmonsens konversationsleksikon 1915-30, skannet av Runeberg].		*[http://runeberg.org/salmonsen/2/3/0048.html Om Bergslien hos Salmonsens konversationsleksikon 1915-30, skannet av Runeberg].
			*''«Brynjulf Bergslien død». Dagbladet 1898.09.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18980919_30_264_1}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-09-09T18:57:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 18:57
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\| Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på [[Slottsplassen]] i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\| Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på [[Slottsplassen]] i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.\|Stig Rune Pedersen}}
	Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>		Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark.

			I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:33
Linje 11:		Linje 11:
	I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>		I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

	Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.		Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 10:23
Linje 12:		Linje 12:

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

			Han utformet [[Medaljen for lang og tro tjeneste]] som utdeles av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges Vel]], første gang i 1888 til arbeidstakere som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år, i dag 25 år.

	Bergslien var for øvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.		Bergslien var for øvrig [[Gustav Vigeland]]s første lærer 1889–90 og underviste ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1896 til sin død.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 18:57
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\| Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på [[Slottsplassen]] i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\| Bergsliens rytterstatue av [[Karl III Johan]] på [[Slottsplassen]] i Oslo (1875) er hans kanskje mest kjente verk.\|Stig Rune Pedersen}}
	Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>		Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i [[Bergen]], deretter hos [[Jacob Tostrup (1806-1890)\|J. Tostrup]] i [[Christiania]] 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 [[København]] og [[Berlin]]. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark.

			I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.</onlyinclude>

	Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).		Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong [[Karl III Johan]] utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av [[Henrik Wergeland]] på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av [[Peter Christen Asbjørnsen]] på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren [[Johannes Brun]] på [[Bankplassen (Oslo) \| Bankplassen]] i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).