Buggegården - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 16. okt. 2024 kl. 08:50

2024-10-16T08:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:50
Linje 5:		Linje 5:
	Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.		Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.

	Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arving [[Tallak Mølbak Nielsen]] ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. ~~Sommerfeldt~~ også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.		Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arving [[Tallak Mølbak Nielsen]] ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfelt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.

	I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.		I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.

Mbakkel2: /* Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen */

2024-10-16T08:48:48Z

Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:48
Linje 16:		Linje 16:
	Hartmann.jpg\|Egil Hartmann.		Hartmann.jpg\|Egil Hartmann.
	Forfatter Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt.{{byline\|Tusjtegning av Fredrik Christian Bødtker.}}		Forfatter Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt.{{byline\|Tusjtegning av Fredrik Christian Bødtker.}}
			Waldemar Sommerfelt faksimile 1913.jpg\|Waldemar Sommerfelt.
	</gallery>		</gallery>

Mbakkel2: /* Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen */

2024-10-16T08:44:25Z

Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:44
Linje 14:		Linje 14:
	<gallery>		<gallery>
	Filolog Sophus Bugge.png\|Sophus Bugge.		Filolog Sophus Bugge.png\|Sophus Bugge.
			Hartmann.jpg\|Egil Hartmann.
	Forfatter Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt.{{byline\|Tusjtegning av Fredrik Christian Bødtker.}}		Forfatter Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt.{{byline\|Tusjtegning av Fredrik Christian Bødtker.}}
	</gallery>		</gallery>

Mbakkel2: /* Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen */

2024-10-16T08:42:18Z

Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:42
Linje 14:		Linje 14:
	<gallery>		<gallery>
	Filolog Sophus Bugge.png\|Sophus Bugge.		Filolog Sophus Bugge.png\|Sophus Bugge.
			Forfatter Edle Hartmann Schjødt.jpg\|Edle Hartmann Schjødt.{{byline\|Tusjtegning av Fredrik Christian Bødtker.}}
	</gallery>		</gallery>

Mbakkel2 på 16. okt. 2024 kl. 08:34

2024-10-16T08:34:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:34
Linje 10:		Linje 10:

	[[Larvik bibliotek]] holdt først til i en bakgårdsbygning til Kirkestredet 6. Etter [[den andre verdenskrig]] har den rommet lokaler for Larviks kommunale Skoletandklinik, parkvesen, kirkeverge og i 2010 Boligtjenesten for funksjonshemmede.		[[Larvik bibliotek]] holdt først til i en bakgårdsbygning til Kirkestredet 6. Etter [[den andre verdenskrig]] har den rommet lokaler for Larviks kommunale Skoletandklinik, parkvesen, kirkeverge og i 2010 Boligtjenesten for funksjonshemmede.

			== Galleri over kjente personer som har bodd i bygningen ==
			<gallery>
			Filolog Sophus Bugge.png\|Sophus Bugge.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2 på 16. okt. 2024 kl. 08:26

2024-10-16T08:26:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|Kirkestredet 6: Buggegården.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}		{{thumb\|Kirkestredet 6 (Larvik).jpg\|Kirkestredet 6: Buggegården.\|[[Morten Bakkeli]]\|2010}}
	'''[[Buggegården]]''' er en eldre trebygning ved [[Skottebrygga]] i [[Larvik]] kommune. Tidligere adresse var Storgata 12. ~~Nåværende adresse er~~ [[Kirkestredet (Larvik)\|Kirkestredet]] 6.		'''[[Buggegården]]''' er en eldre trebygning ved [[Skottebrygga]] i [[Larvik]] kommune. Tidligere adresse var Storgata 12. Endret til [[Kirkestredet (Larvik)\|Kirkestredet]] 6 i henhold til bystyrevedtak av 19. november 1948.

	== Historie ==		== Historie ==

Mbakkel2 på 16. okt. 2024 kl. 08:11

2024-10-16T08:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:11
Linje 5:		Linje 5:
	Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.		Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.

	Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arving [[Tallak ~~Mølbach~~ Nielsen]] ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.		Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arving [[Tallak Mølbak Nielsen]] ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.

	I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.		I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.

Mbakkel2 på 16. okt. 2024 kl. 08:10

2024-10-16T08:10:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:10
Linje 5:		Linje 5:
	Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.		Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.

	Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens ~~arvinger~~ ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.		Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arving [[Tallak Mølbach Nielsen]] ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.

	I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.		I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.

Mbakkel2 på 15. okt. 2024 kl. 03:14

2024-10-15T03:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 03:14
Linje 5:		Linje 5:
	Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.		Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.

	Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander ~~Bugge]] og farfar [[Niels Magnus Johansen~~ Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann ~~[[Alexander Bugge (1790-1854)\|~~Alexander Bugge]] døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arvinger ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.		Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] og far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann Alexander Bugge døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arvinger ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.

	I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.		I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.

Mbakkel2 på 15. okt. 2024 kl. 03:05

2024-10-15T03:05:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 03:05
Linje 5:		Linje 5:
	Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.		Dagens bygningskjerne ble trolig oppført etter bybrannen i 1749. Opprinnelig var Buggegården et såkalt midtgangshus og hadde hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 ble bygningen beskrevet som bordkledt og blåmalt. Taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Etter at hans datter Karen Henriksdatter Ording døde i 1786 eide familien Bugge bygningen i flere generasjoner.

	Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] og farfar [Niels Magnus Johansen Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arvinger ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.		Fra slutten av 1700-tallet drev [[folkloristikk\|folklorist]] og språkforsker [[Sophus Bugge]]s far [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] og farfar [[Niels Magnus Johansen Bugge]] trelasthandel i bygningen. Løytnant og kjøpmann [[Alexander Bugge (1790-1854)\|Alexander Bugge]] døde i 1854. De tre sønnene arvet gården. De to eldste, trelasthandlerne og sagbrukseierne Johan Fredrik og Niels Magnus Bugge døde barnløse (i henholdsvis 1861 og 1869). Trelasthandler Singdahlsen ervervet den av den yngste sønnen, Sophus Bugge (1833-1907). Det hadde vært hans barndomshjem 1833-1848. I 1860-årene bodde senere riksarkivar [[Egil Hartmann]] og hans søster, forfatteren [[Edle Hartmann]], i huset, som barn. Av Singdahlsens arvinger ervervet Larvik kommune bygningen som lokaler for pikeskolen i 1875, hvor bestyreren Vilh. Sommerfeldt også hadde bolig. Fra da av har den vært kommunens eiendom.

	I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.		I Pikeskolens tid ble det bygd en sidebygning, som senere ble revet.