Buhølen - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar på 14. feb. 2026 kl. 18:38

2026-02-14T18:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 18:38
Linje 45:		Linje 45:

	==Foreningsliv, forsamlingshus og idrett==		==Foreningsliv, forsamlingshus og idrett==
	Bedehuset Bethel på Melhus ble oppført i 1912 og ble et sentralt forsamlingshus (søndagsskole, basarer, juletrefester, møter). Idretten organiserte seg tidlig (idrettslag fra 1916; Sparta som bokse‑ og ungdomslag rundt 1930), og i en periode ble det også vist kino i bakerens lokale. Buhølen idrettslag var aktivt med håndballag og stevner. Sigurd Melhus var en sentral drivkraft. Det fantes to hoppbakker i området, en eldre bakke på Foss, og senere en ~~bakke~~ under heia rett ovenfor Buhølen. "Sparta" var et idrettshus, fotballbane og danseplass<ref>[https://www.nb.no/items/c72032068fb1febbbee88bfba04d48d1?page=109&searchText=Buh%C3%B8len <nowiki>Husker du-?. [Nr 1]</nowiki>]</ref>.		Bedehuset Bethel på Melhus ble oppført i 1912 og ble et sentralt forsamlingshus (søndagsskole, basarer, juletrefester, møter). Idretten organiserte seg tidlig (idrettslag fra 1916; Sparta som bokse‑ og ungdomslag rundt 1930), og i en periode ble det også vist kino i bakerens lokale. Buhølen idrettslag stiftet 26/11-1946 var aktivt med håndballag, friidrett og stevner.<ref>[https://www.nb.no/items/d158d2ea8c425797f847c583bd9ab066?page=397&searchText=%22Buh%C3%B8len%20idrettslag%22 Norske skiløpere : skihistorisk oppslagsverk i 5 bind : Telemark, Sørlandet, Vestlandet]</ref> Sigurd Melhus var en sentral drivkraft. I det første hopprennet deltok 35 hoppere, og tilskuerantallet var rundt 300. Det fantes to hoppbakker i området, en eldre bakke på Foss, og senere en hoppbakke - "Brønnåsbakken" under heia rett ovenfor Buhølen som ble åpnet 1956.<ref>[https://www.nb.no/items/adc2d92bf732a8085df195cf147cce18?page=0&searchText=%22Br%C3%B8nn%C3%A5sbakken%22 Lindesnes, mandag 13. februar 1956]</ref> Arnold Spilling fikk æren av å innvie bakken med det første skihoppet. "Sparta" var et idrettshus, fotballbane og danseplass<ref>[https://www.nb.no/items/c72032068fb1febbbee88bfba04d48d1?page=109&searchText=Buh%C3%B8len <nowiki>Husker du-?. [Nr 1]</nowiki>]</ref>.

	==Fiske i Audna==		==Fiske i Audna==

RolfSteinar på 14. feb. 2026 kl. 15:02

2026-02-14T15:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 15:02
Linje 2:		Linje 2:

	== Navn og beliggenhet ==		== Navn og beliggenhet ==
	Stedsnavnet Buhølen erstattet gradvis det eldre Tollaksmonen i årene 1896–1915. «Buhølen» sikter til buene ved Hørtehølen, lagerbuene for stav og varer ved elvehølen nedenfor. Da postkontoret kom i [[1915]] fikk det navnet Buhølen p.a., noe som befestet bruken. Den naturlige adressen kunne vært Melhus, men det fantes allerede et postkontor med det navnet i Trøndelag. Navnet ble brukt om kretsen som omfattet bl.a. Skofteland, Bustad, Foss, Melhus, Nyvoll (Christiansminde), Haga og Ertzeid.		Stedsnavnet Buhølen erstattet gradvis det eldre Tollaksmonen i årene 1896–1915. «Buhølen» sikter til buene ved Hørtehølen, lagerbuene for stav og varer ved elvehølen nedenfor.<ref>Konsentrasjon og spredning : studier i det norske bosettingsmønsterets utvikling, med en spesialstudie i Kristiansandområdet</ref> Da postkontoret kom i [[1915]] fikk det navnet Buhølen p.a., noe som befestet bruken. Den naturlige adressen kunne vært Melhus, men det fantes allerede et postkontor med det navnet i Trøndelag. Navnet ble brukt om kretsen som omfattet bl.a. Skofteland, Bustad, Foss, Melhus, Nyvoll (Christiansminde), Haga og Ertzeid.

	== Tidlig kirke, ting og ferdsel ==		== Tidlig kirke, ting og ferdsel ==
Linje 11:		Linje 11:

	== Stavproduksjon og fergetrafikk ==		== Stavproduksjon og fergetrafikk ==
	Da sildetønne‑etterspørselen skjøt fart, ble stavproduksjon en stor attåtnæring i Audnedalen. Staven måtte holdes tørr og ble lagret i et belte av 18–20 stavbuer fra Hørten og nedover Bustadmoen. Lasten ble fraktet med hest til buene, videre med elveferger til Snig for utskiping til f.eks. Haugesund, Flekkefjord og Island. Overgangen til lastebiltransport rundt 1920 gjorde mellomlagringen i Buhølen mindre nødvendig; mange buer forsvant etter dette.		Da sildetønne‑etterspørselen skjøt fart, ble stavproduksjon en stor attåtnæring i Audnedalen. Staven gav dobbelt så godt utbytte som skurlast.<ref>[https://www.nb.no/items/bc319601d538b495b4bb7c399b3c6ecd?page=9&searchText=Buh%C3%B8len Flerbruksplanen for Audnavassdraget : sluttrapport]</ref> Staven måtte holdes tørr og ble lagret i et belte av 18–20 stavbuer fra Hørten og nedover Bustadmoen.<ref>[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=5&searchText=Buh%C3%B8len Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90]</ref> Lasten ble fraktet med hest til buene<ref>[https://www.nb.no/items/1ff63ac1dec7303c2098e259009ac9a9?page=11&searchText=Buh%C3%B8len Audna handelslag gjennom 50 år : 1908-1958]</ref>, videre med elveferger til Snig for utskiping til f.eks. Haugesund, Flekkefjord og Island. Overgangen til lastebiltransport rundt 1920 gjorde mellomlagringen i Buhølen mindre nødvendig; mange buer forsvant etter dette.<ref>[https://www.nb.no/items/110a1db37b8c3aa6988b04763948ae36?page=23&searchText=Buh%C3%B8len Strandstedet Snig : før år 2000]</ref>

	== Handel, post og telefon ==		== Handel, post og telefon ==
	[[Audna Handelslag (Lindesnes)\|Audna Handelslag]] ble stiftet 20. mars [[1908]] (104 medlemmer på stiftelsesmøtet). Virksomheten vokste gjennom en rekke utvidelser; i mellomkrigstiden omtales den som en av de større bygdebutikkene i Vest‑Agder. Posthus ble etablert i Buhølen i [[1915]], og telefonsentral ble drevet i Trylands hus som et viktig bindeledd for bygda og heiegårdene.		[[Audna Handelslag (Lindesnes)\|Audna Handelslag]] ble stiftet 20. mars [[1908]] (104 medlemmer på stiftelsesmøtet).<ref>[https://www.nb.no/items/99357e439eb478d9cc835ef7a2f5e34e?page=83&searchText=Buh%C3%B8len Spilling : den gang da]</ref> Virksomheten vokste gjennom en rekke utvidelser; i mellomkrigstiden omtales den som en av de større bygdebutikkene i Vest‑Agder. Posthus ble etablert i Buhølen i [[1915]], og telefonsentral ble drevet i Trylands hus som et viktig bindeledd for bygda og heiegårdene.

	== Håndverk og service ==		== Håndverk og service ==
Linje 22:		Linje 22:
	Før bilens tid var Audna både energikilde og transportåre. Daleveien ble lagt om i 1889 for å unngå flompartier; fergeplassene var sentrale. Rundt 1920 overtok lastebiler mye av godstransporten. Fra 1920‑ og 30‑årene ble Buhølen fast stoppested for flere rutebiler (Kristiansand‑ruta, Byremo‑ruta, m.fl.).		Før bilens tid var Audna både energikilde og transportåre. Daleveien ble lagt om i 1889 for å unngå flompartier; fergeplassene var sentrale. Rundt 1920 overtok lastebiler mye av godstransporten. Fra 1920‑ og 30‑årene ble Buhølen fast stoppested for flere rutebiler (Kristiansand‑ruta, Byremo‑ruta, m.fl.).

	== ~~Foreningsliv, forsamlingshus og idrett~~ ==		== Bedrifter tilknyttet Buhølen==
	Bedehuset Bethel på Melhus ble oppført i 1912 og ble et sentralt forsamlingshus (søndagsskole, basarer, juletrefester, møter). Idretten organiserte seg tidlig (idrettslag fra 1916; Sparta som bokse‑ og ungdomslag rundt 1930), og i en periode ble det også vist kino i bakerens lokale.

	== Fiske i Audna ==		*Audna Auto
			*Audna Handelslag
			*Audna kjøtthandel & pølsefabrikk<ref>[https://www.nb.no/items/f4fc41d32ba00944ff4bc94f5aeb3683?page=729&searchText=Buh%C3%B8len <nowiki>Det Norske næringsliv. [15] : Vest-Agder fylkesleksikon</nowiki>]</ref>
			*Audna sementvarefabrikk / Audna Cement
			*Buhølen kaffistove
			*Buhølen mek. verksted
			*Buhølen telefonsentral
			*Buhølen smie<ref>[https://www.nb.no/items/f4fc41d32ba00944ff4bc94f5aeb3683?page=729&searchText=Buh%C3%B8len <nowiki>Det Norske næringsliv. [15] : Vest-Agder fylkesleksikon</nowiki>]</ref>
			*Einar Grimstad
			*Fotograf Lohne
			*Germann Nilsens bakeri
			* Gesine Pedersen, butikk
			*Gesine Tryland, tobakksforretning
			*John Eikaas, margarin, galvanisering m.m.
			*Melhus transport / Alfred Melhus
			*Melhus trevarefabrikk
			*Melhusmoen sandtak
			*Skomaker Abrahamsen
			*Åpnen P. Melhus, butikk

			==Foreningsliv, forsamlingshus og idrett==
			Bedehuset Bethel på Melhus ble oppført i 1912 og ble et sentralt forsamlingshus (søndagsskole, basarer, juletrefester, møter). Idretten organiserte seg tidlig (idrettslag fra 1916; Sparta som bokse‑ og ungdomslag rundt 1930), og i en periode ble det også vist kino i bakerens lokale. Buhølen idrettslag var aktivt med håndballag og stevner. Sigurd Melhus var en sentral drivkraft. Det fantes to hoppbakker i området, en eldre bakke på Foss, og senere en bakke under heia rett ovenfor Buhølen. "Sparta" var et idrettshus, fotballbane og danseplass<ref>[https://www.nb.no/items/c72032068fb1febbbee88bfba04d48d1?page=109&searchText=Buh%C3%B8len <nowiki>Husker du-?. [Nr 1]</nowiki>]</ref>.

			==Fiske i Audna==
	Audnaelva har lange tradisjoner for laksefiske med hov i fossen, not i hølene og stangfiske. Fiskerettene var delte mellom gårdene (særlig Melhus og Foss), og elva ble enkelte perioder leid ut til engelske sportsfiskere.		Audnaelva har lange tradisjoner for laksefiske med hov i fossen, not i hølene og stangfiske. Fiskerettene var delte mellom gårdene (særlig Melhus og Foss), og elva ble enkelte perioder leid ut til engelske sportsfiskere.

	== Krigsårene 1940–1945 ==		==Krigsårene 1940–1945==
	Buhølen-området og Hageskog var et aktivt område for Milorg. John Eikaas (gruppesjef i Sør‑Audnedal/Halse–Harkmark/Holum) ble arrestert og torturert på «Arkivet» i Kristiansand, og satt på Grini. Det ble gjennomført våpenslipp ved Gåselandsmyra; flere lokale deltok i mottak, skjuling og transport.		Buhølen-området og Hageskog var et aktivt område for Milorg. John Eikaas (gruppesjef i Sør‑Audnedal/Halse–Harkmark/Holum) ble arrestert og torturert på «Arkivet» i Kristiansand, og satt på Grini. Det ble gjennomført våpenslipp ved Gåselandsmyra; flere lokale deltok i mottak, skjuling og transport.

	== Heiegårder og skoler i kretsen ==		==Heiegårder og skoler i kretsen==
	Heiegårdene Grisledal, Røsstad, Hagehei og Hageskog hørte til Buhølen‑kretsen og brukte stedet som handels‑ og kommunikasjonspunkt. Holen (Håla) skole var i bruk 1889–1939 før undervisningen ble flyttet til Eigedal. Heiegårdenes økonomi bygget på melk, ved og skogsarbeid; ålefiske i vassdragene var viktig matauk.		Heiegårdene Grisledal, Røsstad, Hagehei og Hageskog hørte til Buhølen‑kretsen og brukte stedet som handels‑ og kommunikasjonspunkt. Holen (Håla) skole var i bruk 1889–1939 før undervisningen ble flyttet til Eigedal. Heiegårdenes økonomi bygget på melk, ved og skogsarbeid; ålefiske i vassdragene var viktig matauk.

	== Utvikling etter 1945 ==		==Utvikling etter 1945==
	Etter krigen ble enkelte bedrifter gjenopptatt eller omstilt, men industrien ved Melhusfossen avtok. Bilen og sentralisering av handel (til Vigeland m.fl.) svekket Buhølens rolle som handelssted. Bedehuset og noen få virksomheter ble stående som varige uttrykk for bygdelivet. ~~[Buholen_I~~.~~pdf~~ \| ~~PDF~~]		Etter krigen ble enkelte bedrifter gjenopptatt eller omstilt, men industrien ved Melhusfossen avtok. Bilen og sentralisering av handel (til Vigeland m.fl.) svekket Buhølens rolle som handelssted. Bedehuset og noen få virksomheter ble stående som varige uttrykk for bygdelivet.

			==Referanser==
			<references />

			==Kilder==
			*Nøkland, Gunlaug: Buhølen I. Et senter for handel, industri og folkeliv (2009). (muntlige kilder, foto, bedrifts‑ og foreningshistorikk).
			*Nøkland, Gunlaug: Buhølen II. En vandring gjennom heiene omkring (2009). (heiegårder, Holen skole, rutebil og dagligliv).

			{{Artikkelkoord\|58.11979\|N\|7.34273\|Ø}}
			[[Kategori:Tettsteder]]
			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			{{bm}}

RolfSteinar: Ny side: '''Buhølen''' er et bygdesentrum langs Audna mellom Melhusfossen og Bustadmoen i Lindesnes kommune. Fra slutten av 1800‑tallet utviklet stedet seg til et knutepunkt for sagbruksdrift, lagring og frakt av stav, fergetrafikk og handel for dalen og heiegårdene rundt. Etter 1945 avtok industrivirksomheten, men Buhølen har fortsatt tydelige spor etter perioden som lokalt senter. == Navn og beliggenhet == Stedsnavnet Buhølen erstattet gradvis det eldre Tollaksmonen i…

2026-02-14T12:59:47Z

Ny side: '''Buhølen''' er et bygdesentrum langs Audna mellom Melhusfossen og Bustadmoen i Lindesnes kommune. Fra slutten av 1800‑tallet utviklet stedet seg til et knutepunkt for sagbruksdrift, lagring og frakt av stav, fergetrafikk og handel for dalen og heiegårdene rundt. Etter 1945 avtok industrivirksomheten, men Buhølen har fortsatt tydelige spor etter perioden som lokalt senter. == Navn og beliggenhet == Stedsnavnet Buhølen erstattet gradvis det eldre Tollaksmonen i…

Ny side

'''Buhølen''' er et bygdesentrum langs [[Audna]] mellom [[Melhusfossen]] og Bustadmoen i [[Lindesnes kommune]]. Fra slutten av 1800‑tallet utviklet stedet seg til et knutepunkt for sagbruksdrift, lagring og frakt av stav, fergetrafikk og handel for dalen og heiegårdene rundt. Etter 1945 avtok industrivirksomheten, men Buhølen har fortsatt tydelige spor etter perioden som lokalt senter.

== Navn og beliggenhet ==
Stedsnavnet Buhølen erstattet gradvis det eldre Tollaksmonen i årene 1896–1915. «Buhølen» sikter til buene ved Hørtehølen, lagerbuene for stav og varer ved elvehølen nedenfor. Da postkontoret kom i [[1915]] fikk det navnet Buhølen p.a., noe som befestet bruken. Den naturlige adressen kunne vært Melhus, men det fantes allerede et postkontor med det navnet i Trøndelag. Navnet ble brukt om kretsen som omfattet bl.a. Skofteland, Bustad, Foss, Melhus, Nyvoll (Christiansminde), Haga og Ertzeid.

== Tidlig kirke, ting og ferdsel ==
Foss var tidlig en sentrumsgård i dalen med kirke, tingsted og skipreide. En [[Foss kirke (Lindesnes)|kirke på Foss]] er nevnt siste gang i 1489; kirkegården omtales i 1563. I dag finnes bl.a. en trappestein som knyttes til kirkestedet.

== Sagbruk, trevare og kraft ved Melhusfossen ==
Ved og rundt Melhusfossen var det sagbruk fra 1600‑tallet. Melhus sag var privilegert oppgangssag, senere [[Melhus trevarefabrikk (Lindesnes)|Melhus trevarefabrikk]], som brant i 1923 og deretter ble gjenreist i mindre skala som stolfabrikk. På vestsiden i Grislebekken lå [[Undals sagbruk (Lindesnes)|Undal(s) sagbruk]] (fra 1900, med eget kraftverk); anlegget brant, og området rommer i dag et småkraftverk.

== Stavproduksjon og fergetrafikk ==
Da sildetønne‑etterspørselen skjøt fart, ble stavproduksjon en stor attåtnæring i Audnedalen. Staven måtte holdes tørr og ble lagret i et belte av 18–20 stavbuer fra Hørten og nedover Bustadmoen. Lasten ble fraktet med hest til buene, videre med elveferger til Snig for utskiping til f.eks. Haugesund, Flekkefjord og Island. Overgangen til lastebiltransport rundt 1920 gjorde mellomlagringen i Buhølen mindre nødvendig; mange buer forsvant etter dette.

== Handel, post og telefon ==
[[Audna Handelslag (Lindesnes)|Audna Handelslag]] ble stiftet 20. mars [[1908]] (104 medlemmer på stiftelsesmøtet). Virksomheten vokste gjennom en rekke utvidelser; i mellomkrigstiden omtales den som en av de større bygdebutikkene i Vest‑Agder. Posthus ble etablert i Buhølen i [[1915]], og telefonsentral ble drevet i Trylands hus som et viktig bindeledd for bygda og heiegårdene.

== Håndverk og service ==
I sentrum fantes bakeri (først ved den danske bakeren Pettersen, senere Germann Nilsen), smie (bl.a. Salve Lian, senere Klaus Kristensen/Tørres Møll), skomaker, slakter og mindre butikker. I lokaler etter trevarefabrikken ble det på 1960‑tallet produsert fiskemat (Magnus Engervik).

== Veier, ferger og rutebil ==
Før bilens tid var Audna både energikilde og transportåre. Daleveien ble lagt om i 1889 for å unngå flompartier; fergeplassene var sentrale. Rundt 1920 overtok lastebiler mye av godstransporten. Fra 1920‑ og 30‑årene ble Buhølen fast stoppested for flere rutebiler (Kristiansand‑ruta, Byremo‑ruta, m.fl.).

== Foreningsliv, forsamlingshus og idrett ==
Bedehuset Bethel på Melhus ble oppført i 1912 og ble et sentralt forsamlingshus (søndagsskole, basarer, juletrefester, møter). Idretten organiserte seg tidlig (idrettslag fra 1916; Sparta som bokse‑ og ungdomslag rundt 1930), og i en periode ble det også vist kino i bakerens lokale.

== Fiske i Audna ==
Audnaelva har lange tradisjoner for laksefiske med hov i fossen, not i hølene og stangfiske. Fiskerettene var delte mellom gårdene (særlig Melhus og Foss), og elva ble enkelte perioder leid ut til engelske sportsfiskere.

== Krigsårene 1940–1945 ==
Buhølen-området og Hageskog var et aktivt område for Milorg. John Eikaas (gruppesjef i Sør‑Audnedal/Halse–Harkmark/Holum) ble arrestert og torturert på «Arkivet» i Kristiansand, og satt på Grini. Det ble gjennomført våpenslipp ved Gåselandsmyra; flere lokale deltok i mottak, skjuling og transport.

== Heiegårder og skoler i kretsen ==
Heiegårdene Grisledal, Røsstad, Hagehei og Hageskog hørte til Buhølen‑kretsen og brukte stedet som handels‑ og kommunikasjonspunkt. Holen (Håla) skole var i bruk 1889–1939 før undervisningen ble flyttet til Eigedal. Heiegårdenes økonomi bygget på melk, ved og skogsarbeid; ålefiske i vassdragene var viktig matauk.

== Utvikling etter 1945 ==
Etter krigen ble enkelte bedrifter gjenopptatt eller omstilt, men industrien ved Melhusfossen avtok. Bilen og sentralisering av handel (til Vigeland m.fl.) svekket Buhølens rolle som handelssted. Bedehuset og noen få virksomheter ble stående som varige uttrykk for bygdelivet. [Buholen_I.pdf | PDF]