Bureising - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jan. 2025 kl. 08:57

2025-01-20T08:57:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 08:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette. Randens framstilling blir gjentatt i kategorisk form av Almås, R. 2002 side 76.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen [[Klaus Sletten (1877–1946)\|Klaus Sletten]] æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette. Randens framstilling blir gjentatt i kategorisk form av Almås, R. 2002 side 76.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen Klaus Sletten og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet «(ein) bureising» betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet «(ein) bureising» betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

PaulVIF: /* Noen bureisingsbruk */

2023-08-19T08:07:45Z

Noen bureisingsbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2023 kl. 08:07
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Ask (Østre Toten)\|Ask]], [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Bygd opp fra 1937 av Hans og Marie Alfstad.		*[[Ask (Østre Toten)\|Ask]], [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Bygd opp fra 1937 av Hans og Marie Alfstad.
	*[[Nerskogen]] i [[Rennebu]] er døme på ei heil grend av bureisingsbruk frå mellomkrigstida.		*[[Nerskogen]] i [[Rennebu]] er døme på ei heil grend av bureisingsbruk frå mellomkrigstida.
			*[[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] i [[Pasvikdalen]] fra tidlig 1920-åra markerte norsk tilstedeværelse, senere også fjellstue, idag politistasjon for grensepolitiet og [[Nyrud målestasjon\|meteorologisk målestasjon]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Bureisingsbevegelsen på 1900-tallet */

2023-06-29T14:53:45Z

Bureisingsbevegelsen på 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 14:53
Linje 15:		Linje 15:

	== Bureisingsbevegelsen på 1900-tallet ==		== Bureisingsbevegelsen på 1900-tallet ==
	Først etter 1905 kom det på ny interesse for bureising, da som et middel for å bremse utvandringa. I 1908 ble [[Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning]] grunnlagt, og i 1915 skifta det navn til [[Selskapet Ny Jord]]. Det eksisterte under det navnet til 1976, da det ble slått sammen med [[Det norske ~~myrselskap~~]] til [[Det norske jord- og myrselskap]].		Først etter 1905 kom det på ny interesse for bureising, da som et middel for å bremse utvandringa. I 1908 ble [[Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning]] grunnlagt, og i 1915 skifta det navn til [[Selskapet Ny Jord]]. Det eksisterte under det navnet til 1976, da det ble slått sammen med [[Det norske Myrselskab]] til [[Det norske jord- og myrselskap]].

	Fra 1912 satte selskapet i gang bureisingsprosjekter, først i [[Bjørndalen (Nærøy)\|Bjørndalen]] i [[Nærøy kommune]]. Arbeidet fikk ekstra trykk da det ble forsyningskrise under [[første verdenskrig]]. I 1920 kom staten igjen inn med støtte, denne gang i form av statstilskudd og gunstige lån. Ved siden av Selskapet Ny Jord ble det også stimulert til bureising gjennom fylkenes landbruksselskap, kommunale lag og i noen tilfeller [[Landbruksdepartementet]].		Fra 1912 satte selskapet i gang bureisingsprosjekter, først i [[Bjørndalen (Nærøy)\|Bjørndalen]] i [[Nærøy kommune]]. Arbeidet fikk ekstra trykk da det ble forsyningskrise under [[første verdenskrig]]. I 1920 kom staten igjen inn med støtte, denne gang i form av statstilskudd og gunstige lån. Ved siden av Selskapet Ny Jord ble det også stimulert til bureising gjennom fylkenes landbruksselskap, kommunale lag og i noen tilfeller [[Landbruksdepartementet]].

Hans P. Hosar: Referanse

2022-03-14T07:21:25Z

Referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 07:21
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette. Randens framstilling blir gjentatt i kategorisk form av Almås, R. 2002 side 76.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet «(ein) bureising» betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet «(ein) bureising» betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>
Linje 31:		Linje 31:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*Almås, Reidar: ''Frå bondesamfunn til bioindustri''. (''Norges landbrukshistorie IV 1920–2000.'') Utg. Samlaget. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031904046}}.
	*[https://snl.no/bureising Bureising] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/bureising Bureising] i ''Store norske leksikon''.
	*Daae, Ludvig: ''Norske bygdesagn''. Utg. Cappelen. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101510009}}.		*Daae, Ludvig: ''Norske bygdesagn''. Utg. Cappelen. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101510009}}.

Hans P. Hosar: Korrektur

2022-03-10T07:54:48Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:54
Linje 5:		Linje 5:
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) ~~bureising~~ betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet «(ein) bureising» betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

	== Historisk tilbakeblikk ==		== Historisk tilbakeblikk ==

Hans P. Hosar: Korr

2022-03-10T07:54:00Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:54
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan ~~trolig~~ tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (~~senere~~ Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som ~~skrives~~ på ~~bokmål~~, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan etter alt å dømme tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949), da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (seinere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som er skrevet på riksmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) bureising betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) bureising betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

Hans P. Hosar: ref.

2022-03-10T07:42:22Z

ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:42
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen av 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke.<ref>''Norsk Lovtidende''. 2. avd., side 519–522.</ref> Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) bureising betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) bureising betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

Hans P. Hosar: Korrektur

2022-03-10T07:36:20Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref>. Seland satt ~~senere~~ i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». ~~Det (opprinnelig) egrepet~~ fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks.i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført. <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen.<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref> Seland satt seinere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Begrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks. i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser ~~også~~ til «nybøling» som synonym. Ordet betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo».		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser til «nybøling» som synonym. Ordet (ein) bureising betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo». Det kan også nevnes at under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og dertil på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

	~~Under~~ oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

	== Historisk tilbakeblikk ==		== Historisk tilbakeblikk ==

Hans P. Hosar: Utbygging

2022-03-10T07:24:15Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:24
Linje 5:		Linje 5:
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref>. Seland satt senere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Det (opprinnelig) egrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks.i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført. <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>		Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref>. Seland satt senere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Det (opprinnelig) egrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks.i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført. <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	~~Ordet~~ er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser også til «nybøling» som synonym. Ordet betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo».		Selve ordet bureising er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser også til «nybøling» som synonym. Ordet betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo».

	Under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>		Under oppslagsordet «Bustad» trekker Ross fram «Bustemann» (buste = bosted) og «Bustekone» som alternative dialektuttrykk for «bureisinger». Han knytter disse begrepene til bryllupsskikker som er kjent fra flere distrikter i Norge og på Færøyene fra 1700- og 1800-tallet. Det var gjerne brudgommen som – etter bryllupet – opererte som «bustemann» og gikk til folk i bygda for å «be buste». Han innledet gjerne besøket med å fremføre formularet: «Det står til Gud og godtfolk om de vil hjelpa ein bureising». Dersom bustemannen da ble invitert til bords, vanket det gaver fra husets folk til de nyetablerte.<ref>Ross, H. 1895 oppslagsord Bustad. Det siterte formularet «Det står til Gud...» er imidlertid ikke henta fra Ross, så dette trenger ytterligere kildehenvisning.</ref> [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] beskriver også varianter av denne skikken i ''Norske bygdesagn'' fra 1870.<ref>Daae, L. 1870 s. 55–56.</ref>

Hans P. Hosar på 10. mar. 2022 kl. 07:23

2022-03-10T07:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 07:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Et flertydig begrep ==		== Et flertydig begrep ==
	Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen<ref>Seland, ~~Hans: ''Bureising''~~. ~~Utg~~. ~~Norli~~. ~~Kristiania~~. ~~1909~~. ~~{{nb~~.~~no\|NBN:no-nb_digibok_2008040801037}}~~.</ref>. Seland satt senere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising».		Den moderne bruken av begrepet bureising kan trolig tilskrives forfatteren [[Hans Seland]] (1867-1949) da han i 1909 gav ut en roman med denne tittelen<ref>Seland, H. 1909. Jf. Randen, O. 2002 s. 66–67, som gir den ivrige norskdomsmannen Klaus Sletten æren for lansering av betegnelsen. Randen ser ikke ut til å ha vært oppmerksom på Selands rolle i dette.</ref>. Seland satt senere i flere år i styret i [[Norsk Landmandsforbund]] (senere Norges Bondelag) bl. a. sammen med presse- og organisasjonsmannen [[Klaus Sletten]] og bondeleder og landbruksminister [[Johan E. Mellbye]]. Dette styret fikk anledning til å påvirke det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket – også ved å medvirke til dagens forståelse av begrepet «bureising». Det (opprinnelig) egrepet fikk fullt gjennomslag i offentlig bruk i løpet av 1920-tallet, i begge målformer. I den viktige stortingsbeslutningen 20. november 1920 som gav retningslinjene for den offentlige engasjementet på feltet, blir det gamle betegnelsen kolonisasjon gjennomført brukt, og bureising forekommer ikke. Men f.eks.i landbrukskomiteens budsjettinnstilling til Stortinget 1931 «om bureisning og jorddyrkning m.m.», som skrives på bokmål, er det nye begrepet fullt ut gjennomført. <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1931&paid=6&wid=a&psid=DIVL2037 Budsjett innst. S. nr. 96 1931.]</ref>

	Ordet er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser også til «nybøling» som synonym. Ordet betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo».		Ordet er imidlertid mye eldre. Det er belagt i flere dialekter på 1800-tallet med et nærtstående, men ikke identisk betydningsinnhold. [[Ivar Aasen]] har bureising som oppslagsord i sin ordbok fra 1850. Der betegner det en person som bosetter seg eller nylig har bosatt seg, dvs. etablert seg med heim og familie. Aasen viser også til «nybøling» som synonym. Ordet betegner altså personen, ikke etableringsprosessen som sådan, og nyrydding av jordbruksland er ikke implisert. I sitt tillegg til Aasens ordbok har [[Hans Ross]] med verbet å bureisa = «sætte bo».
Linje 37:		Linje 37:
	*Daae, Ludvig: ''Norske bygdesagn''. Utg. Cappelen. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101510009}}.		*Daae, Ludvig: ''Norske bygdesagn''. Utg. Cappelen. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101510009}}.
	*Herberg, Bjørn: «Bureising» (innledningsartikkel til tema om bureising) i [[Årbok for Gjøvik]] 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019072581218_001}}.		*Herberg, Bjørn: «Bureising» (innledningsartikkel til tema om bureising) i [[Årbok for Gjøvik]] 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019072581218_001}}.
			*''Norsk Lovtidende''. 2. avd. Utg. Grøndahl. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381004_001}}. Side 519–522: «Stortingsbeslutning om de offentlige foranstaltninger til nydyrkingens og kolonisasjonens fremme», 20. november 1920.
	*Randen, Olav: ''Brøyte seg rydning - Bureisingstid og bureisarliv''. Boksmia. Valdres 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062408077}}.		*Randen, Olav: ''Brøyte seg rydning - Bureisingstid og bureisarliv''. Boksmia. Valdres 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062408077}}.
	*Ross, Hans: ''Norsk ordbog. Tillæg til "Norsk Ordbog" af Ivar Aasen.'' Utg. Cammermeyer. Christiania. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017073107018}}.		*Ross, Hans: ''Norsk ordbog. Tillæg til "Norsk Ordbog" af Ivar Aasen.'' Utg. Cammermeyer. Christiania. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017073107018}}.