Burud (Bærum gnr. 113) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 5. jun. 2025 kl. 13:50

2025-06-05T13:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 13:50
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Burud (Bærum gnr. 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.		'''[[Burud (Bærum gnr. 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for [[Sleaskjulet]] ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:35:08Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:35
Linje 55:		Linje 55:

	{{artikkelkoord\|59.9598594539058\|N\|10.502767692065413\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9598594539058\|N\|10.502767692065413\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:33:38Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:33
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 113		\| gnr = 113
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:57Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 113		\| gnr = 113
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Kleiva */ lenke

2018-01-16T08:20:37Z

Kleiva: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 08:20
Linje 39:		Linje 39:

	== Kleiva ==		== Kleiva ==
	Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.		[[Kleiva (Bærum gnr. 113/2)\|Bruksnr. 113/2]], var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

	== Sleaskjulet ==		== Sleaskjulet ==

Kallrustad på 24. okt. 2017 kl. 07:11

2017-10-24T07:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:11
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.		'''[[Burud (Bærum gnr. 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
Linje 46:		Linje 46:

	== Helgerud ==		== Helgerud ==
	Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.		[[Helgerud (Bærum gnr. 113/7)\|Bruksnr. 113/7]], var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

	== Solli ==		== Solli ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Burud (Bærum gnr 113) til Burud (Bærum gnr. 113)

2017-10-24T07:10:34Z

Kallrustad flyttet siden Burud (Bærum gnr 113) til Burud (Bærum gnr. 113)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:10

PaulVIF på 5. okt. 2017 kl. 21:12

2017-10-05T21:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 21:12
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Middelalderen]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Lommedalen		\| sted = Lommedalen
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =

Kallrustad: /* Husmannsplasser */ Dølaløkka

2017-07-28T11:07:31Z

Husmannsplasser: Dølaløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 11:07
Linje 25:		Linje 25:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen\|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.		I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen\|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og [[Dølaløkka under Burud\|Dølaløkka]]. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

	== Søndre Burud ==		== Søndre Burud ==

Kallrustad: infoboks

2017-06-26T07:34:51Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Burud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 113
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.		'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.