Buskerud fylkeskommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. feb. 2024 kl. 10:18

2024-02-07T10:18:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 10:18
Linje 7:		Linje 7:
	Etter at ansvaret for sykehusene i 2002 ble overtatt av statlige helseforetak, har den videregående utdanning vært fylkeskommunens største oppgave. I tillegg har Buskerud fylkeskommune et ansvar for samferdsel, nærings- og regionalutvikling, kultur og idrett, kulturminnevern, folkehelse og tannhelse.		Etter at ansvaret for sykehusene i 2002 ble overtatt av statlige helseforetak, har den videregående utdanning vært fylkeskommunens største oppgave. I tillegg har Buskerud fylkeskommune et ansvar for samferdsel, nærings- og regionalutvikling, kultur og idrett, kulturminnevern, folkehelse og tannhelse.

	I forbindelse med [[regionreformen 2014–2018]] er det vedtatt at Buskerud fylkeskommune fra [[1. januar]] [[2020]] sammen med [[Østfold]]og [[Akershus]] ~~skal~~ utgjøre [[Viken fylke]].		I forbindelse med [[regionreformen 2014–2018]] ble det vedtatt at Buskerud fylkeskommune fra [[1. januar]] [[2020]] sammen med [[Østfold]]og [[Akershus]] skulle utgjøre [[Viken fylke]]. Dette ble så reversert fra 1. januar 2024, slik at Buskerud fylkeskommune igjen er et eget administrativt område.<br />
	<br />
	<br />		<br />

Cnyborg på 7. feb. 2024 kl. 08:53

2024-02-07T08:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 08:53
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «Kategori:Buskerud fylke»

2024-01-01T09:08:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «Kategori:Buskerud fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:08
Linje 20:		Linje 20:


	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:14:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:14
Linje 18:		Linje 18:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fylke Lokalhistoriewiki: Fylke]		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fylke Lokalhistoriewiki: Fylke]

	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud fylke» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:43:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud fylke» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:43
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Buskerud ~~fylke~~]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			[[Kategori:Buskerud]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:39:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:39
Linje 18:		Linje 18:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fylke Lokalhistoriewiki: Fylke]		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fylke Lokalhistoriewiki: Fylke]

			[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Bent på 30. jan. 2019 kl. 17:32

2019-01-30T17:32:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].		[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt]]) og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].

	[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].		[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].

Bent på 30. jan. 2019 kl. 17:32

2019-01-30T17:32:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].		[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].

	Amtstinget (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom herredskommunene (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].		[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].

	Fra 1976 ble Buskerud fylkeskommune en egen selvstendig forvaltningsenhet, uten den sterke koblingen til fylkesmannsembetet som den hadde hatt fram til da. Det ble innført direkte valg på [[Buskerud fylkesting\|fylkesting]], som utpekte en [[Fylkesordførere i Buskerud\|fylkesordfører]]. Fylkeskommunen fikk også en egen administrasjon, ledet av en [[Fylkesrådmenn i Buskerud\|fylkesrådmann]], som flyttet inn i det nye [[fylkeshuset i Drammen]].		Fra 1976 ble Buskerud fylkeskommune en egen selvstendig forvaltningsenhet, uten den sterke koblingen til fylkesmannsembetet som den hadde hatt fram til da. Det ble innført direkte valg på [[Buskerud fylkesting\|fylkesting]], som utpekte en [[Fylkesordførere i Buskerud\|fylkesordfører]]. Fylkeskommunen fikk også en egen administrasjon, ledet av en [[Fylkesrådmenn i Buskerud\|fylkesrådmann]], som flyttet inn i det nye [[fylkeshuset i Drammen]].

Bent på 30. jan. 2019 kl. 17:30

2019-01-30T17:30:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[~~Buskerud~~ amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].		[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].

	Amtstinget (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom herredskommunene (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].		Amtstinget (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom herredskommunene (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 17:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].		[[Buskerud fylkeskommune]] er det regionale forvaltningsnivået i [[Buskerud fylke]] (tidligere [[Buskeruds amt)]] og en av de 17 fylkeskommunene i landet. Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet i 1976, men har røtter tilbake til amtstinget (seinere [[fylkesting]]), som ble opprettet ved innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]]. Amtstinget besto av [[fylkesmannen i Buskerud]] og [[fogd\|fogdene]], som var statlige [[embetsmann\|embetsmenn]], samt de folkevalgte [[ordfører\|ordførerne]] i [[herredskommune\|herredskommunene]]. Amtstinget møttes en gang i året, i begynnelsen på [[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]] i [[Hokksund]], seinere på [[Fylkeshuset i Drammen]].

	Amtstinget (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom herredskommunene (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].		[[Buskerud fylkesting\|Amtstinget i Buskerud]] (fra 1919 kalt «Fylkestinget») var et organ for diskusjon og samarbeid mellom [[Kommune\|herredskommunene]] (fra 1954 kalt bare «Kommune»), særlig med hensyn til bygging av veier og bruer, men også driften av [[Amtsskoler i Buskerud\|amtsskoler]] og andre utdanningstilbud. Med opprettelsen av [[Buskerud fylkeskraftforsyning]] i 1919 ble også kraftforsyning et viktig område for fylkestinget. På 1930-tallet ble det bygget nytt [[Buskerud fylkeshus\|fylkeshus]] i [[Drammen]], og fylkeskommunens oppgaver fortsatte å vokse etter [[andre verdenskrig]]. Fra 1964 fikk fylkeskommunen økt ansvar for de [[Videregående skoler i Buskerud\|videregående skolene]], og fra 1969 fikk den også ansvar for driften av sykehusene, med [[Drammen sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og [[Ringerike sykehus]] på [[Hønefoss]].

	Fra 1976 ble Buskerud fylkeskommune en egen selvstendig forvaltningsenhet, uten den sterke koblingen til fylkesmannsembetet som den hadde hatt fram til da. Det ble innført direkte valg på [[Buskerud fylkesting\|fylkesting]], som utpekte en [[Fylkesordførere i Buskerud\|fylkesordfører]]. Fylkeskommunen fikk også en egen administrasjon, ledet av en [[Fylkesrådmenn i Buskerud\|fylkesrådmann]], som flyttet inn i det nye [[fylkeshuset i Drammen]].		Fra 1976 ble Buskerud fylkeskommune en egen selvstendig forvaltningsenhet, uten den sterke koblingen til fylkesmannsembetet som den hadde hatt fram til da. Det ble innført direkte valg på [[Buskerud fylkesting\|fylkesting]], som utpekte en [[Fylkesordførere i Buskerud\|fylkesordfører]]. Fylkeskommunen fikk også en egen administrasjon, ledet av en [[Fylkesrådmenn i Buskerud\|fylkesrådmann]], som flyttet inn i det nye [[fylkeshuset i Drammen]].