Buskeruds amt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 10:59

2025-04-25T10:59:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:59
Linje 104:		Linje 104:
	* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]		* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]
	*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]		*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]
	*[[Tom Schandy\|Schandy, Tom]] og [[Tom Helgesen\|Helgesen, Tom]]: [[Drammensvassdraget - fra fjell til fjord]]. Utg.[[2008]]		*[[Tom Schandy\|Schandy, Tom]] og [[Tom Ole Helgesen\|Helgesen, Tom]]: [[Drammensvassdraget - fra fjell til fjord]]. Utg.[[2008]]
	*[[Odd W. Thorson\|Thorson, Odd W.]]: [[Bibliografi: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie\|Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie]]		*[[Odd W. Thorson\|Thorson, Odd W.]]: [[Bibliografi: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie\|Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:09Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 101:		Linje 101:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Weidling 2000~~}}.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}.
	* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]		* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]
	*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]		*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]

Cnyborg på 1. feb. 2024 kl. 13:13

2024-02-01T13:13:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:13
Linje 111:		Linje 111:

	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «Kategori:Buskerud fylke»

2024-01-01T09:07:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «Kategori:Buskerud fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:07
Linje 110:		Linje 110:


	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:15:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:15
Linje 108:		Linje 108:

	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:47:58Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:47
Linje 108:		Linje 108:

	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]
			[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Buskerud]]		[[Kategori:Buskerud]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud fylke» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:44:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud fylke» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:44
Linje 108:		Linje 108:

	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]
	[[Kategori:Buskerud ~~fylke~~]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			[[Kategori:Buskerud]]

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:29

2019-02-14T07:29:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Buskeruds amt''' var et [[amt]] som ble opprettet i [[1679]]. Det besto da av to [[Fogderi\|fogderier]] som ble utskilt fra [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]] - [[Hallingdal og Ringerike fogderi]] og [[Buskerud fogderi]], samt [[Eker len\|Eker]], som tidligere hadde vært eget [[len]]. [[Eiker]] ble nå lagt inn under Buskerud fogderi, som i tillegg omfattet prestegjeldene [[Modum]] og [[Sigdal]]. Det nye amtet fikk navn etter fogderiet Buskerud. Opprinnelig er dette en forvanskning av et gårdsnavn i [[Modum]], Biskopsrud. Gården er kjent fra [[1300-tallet]].		'''[[Buskeruds amt]]''' var et [[amt]] som ble opprettet i [[1679]]. Det besto da av to [[Fogderi\|fogderier]] som ble utskilt fra [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]] - [[Hallingdal og Ringerike fogderi]] og [[Buskerud fogderi]], samt [[Eker len\|Eker]], som tidligere hadde vært eget [[len]]. [[Eiker]] ble nå lagt inn under Buskerud fogderi, som i tillegg omfattet prestegjeldene [[Modum]] og [[Sigdal]]. Det nye amtet fikk navn etter fogderiet Buskerud. Opprinnelig er dette en forvanskning av et gårdsnavn i [[Modum]], Biskopsrud. Gården er kjent fra [[1300-tallet]].

	I 1760 ble også [[Bragernes fogderi]] og [[Sandsvær og Numedal fogderi]] overført til Buskerud. Disse fogderiene hadde tidligere vært en del av Akershus. Bragernes, som besto av prestegjeldene [[Lier]], [[Røyken]] og [[Hurum]], ble slått sammen med Buskerud fogderi.		I 1760 ble også [[Bragernes fogderi]] og [[Sandsvær og Numedal fogderi]] overført til Buskerud. Disse fogderiene hadde tidligere vært en del av Akershus. Bragernes, som besto av prestegjeldene [[Lier]], [[Røyken]] og [[Hurum]], ble slått sammen med Buskerud fogderi.
Linje 51:		Linje 51:

	===Industrielt gjennombrudd===		===Industrielt gjennombrudd===
	Endringene i landbruket var både en årsak til og et resultat av befolkningsutviklingen på bygdene. Økt bruk av maskiner hang sammen med mindre tilgang på billig arbeidskraft, og i hele fylket var det en omlegging fra åkerbruk til husdyrhold. I flere bygder kom det landhusholdningsselskaper og [[bondelag\|landboforeninger]] (seinere omdøpt til bondelag), samt ulike former for samvirke. Fra 1860-tallet og framover ble det satt i gang en rekke meierier, og større bygdemøller avløste mindre gårdskverner. Isskjæring og eksport av is utviklet seg til en viktig næring i området rundt Drammen.		Endringene i landbruket var både en årsak til og et resultat av befolkningsutviklingen på bygdene. Økt bruk av maskiner hang sammen med mindre tilgang på billig arbeidskraft, og i hele fylket var det en omlegging fra åkerbruk til husdyrhold. I flere bygder kom det landhusholdningsselskaper og [[bondelag\|landboforeninger]] (seinere omdøpt til bondelag), samt ulike former for samvirke. Fra 1860-tallet og framover ble det satt i gang en rekke meierier, og større bygdemøller avløste mindre gårdskverner. [[Isskjæring]] og eksport av is utviklet seg til en viktig næring i området rundt Drammen.
	Skipsfarten var viktig i Drammensdistriktet og sysselsatte mange, både som sjøfolk og i forbindelse med havnearbeid og skipsbyggingen. Ellers var fortsatt sagbruksnæringen den viktigste bransjen helt fram til slutten av 1800-tallet, men det kom også nye bedrifter innenfor tekstilindustri ([[Vestfossen Spinderi & Væveri]], [[Nøsted Dampvæveri]], [[W.C.Møllers luefabrikk]]), metall- og verkstedindustri ([[Drammens Jernstøberi]]), kjemisk industri ([[Engene gamle dynamittfabrikk\|Nitroglycerinfabrikken]] på [[Engene (Hurum)\|Engene]] i [[Hurum]], [[Hofs krudtværk og Luntefabrik]] i [[Norderhov]]) og ikke minst en rekke teglverk og kalkfabrikker. Det store industrielle gjennombruddet var imidlertid knyttet til treforedlingsindustrien. De første tresliperiene i Drammensdistriktet ble startet rundt 1870, og med etableringen av større mekaniske tremassefabrikker og cellulosefabrikker i løpet av 1880- og 90-tallet ble dette raskt den viktigste industribransjen i Buskerud og en viktig avtaker av tømmer fra hele fylket. I tillegg kom en del større bedrifter i andre bransjer ([[Drammens Glassverk]], [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]], [[Trelleborg-Viking\|Den Norske Galoge- og Gummivarfabrik]] på [[Nedre Eiker]]). På Kongsberg var fortsatt Sølvverket og Våpenfabrikken de viktigste bedriftene. Med det industrielle gjennombruddet begynte igjen folketallet å stige i landkommunene i nedre del av Buskerud. Veksten var imidlertid sterkest i de distriktene som lå nærmest Drammen, og som nærmest var i ferd med å bli en del av byen ([[Strømsgodset kommune\|Strømsgodset]], [[Tangen (Drammen)\|Tangen]], [[Åssiden]], [[Lierstranda]]).		Skipsfarten var viktig i Drammensdistriktet og sysselsatte mange, både som sjøfolk og i forbindelse med havnearbeid og skipsbyggingen. Ellers var fortsatt sagbruksnæringen den viktigste bransjen helt fram til slutten av 1800-tallet, men det kom også nye bedrifter innenfor tekstilindustri ([[Vestfossen Spinderi & Væveri]], [[Nøsted Dampvæveri]], [[W.C.Møllers luefabrikk]]), metall- og verkstedindustri ([[Drammens Jernstøberi]]), kjemisk industri ([[Engene gamle dynamittfabrikk\|Nitroglycerinfabrikken]] på [[Engene (Hurum)\|Engene]] i [[Hurum]], [[Hofs krudtværk og Luntefabrik]] i [[Norderhov]]) og ikke minst en rekke teglverk og kalkfabrikker. Det store industrielle gjennombruddet var imidlertid knyttet til treforedlingsindustrien. De første tresliperiene i Drammensdistriktet ble startet rundt 1870, og med etableringen av større mekaniske tremassefabrikker og cellulosefabrikker i løpet av 1880- og 90-tallet ble dette raskt den viktigste industribransjen i Buskerud og en viktig avtaker av tømmer fra hele fylket. I tillegg kom en del større bedrifter i andre bransjer ([[Drammens Glassverk]], [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]], [[Trelleborg-Viking\|Den Norske Galoge- og Gummivarfabrik]] på [[Nedre Eiker]]). På Kongsberg var fortsatt Sølvverket og Våpenfabrikken de viktigste bedriftene. Med det industrielle gjennombruddet begynte igjen folketallet å stige i landkommunene i nedre del av Buskerud. Veksten var imidlertid sterkest i de distriktene som lå nærmest Drammen, og som nærmest var i ferd med å bli en del av byen ([[Strømsgodset kommune\|Strømsgodset]], [[Tangen (Drammen)\|Tangen]], [[Åssiden]], [[Lierstranda]]).
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */ +Buskerud amt, Throndsen, Schandy/Helgesen og Thorson

2019-01-30T20:09:50Z

Kilder: +Buskerud amt, Throndsen, Schandy/Helgesen og Thorson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 20:09
Linje 102:		Linje 102:

	* {{Weidling 2000}}.		* {{Weidling 2000}}.
			* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]
			*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]
			*[[Tom Schandy\|Schandy, Tom]] og [[Tom Helgesen\|Helgesen, Tom]]: [[Drammensvassdraget - fra fjell til fjord]]. Utg.[[2008]]
			*[[Odd W. Thorson\|Thorson, Odd W.]]: [[Bibliografi: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie\|Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie]]

	[[Kategori:Amt]]		[[Kategori:Amt]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]

Bent: /* Industrielt gjennombrudd */

2019-01-30T20:02:57Z

Industrielt gjennombrudd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 20:02
Linje 52:		Linje 52:
	===Industrielt gjennombrudd===		===Industrielt gjennombrudd===
	Endringene i landbruket var både en årsak til og et resultat av befolkningsutviklingen på bygdene. Økt bruk av maskiner hang sammen med mindre tilgang på billig arbeidskraft, og i hele fylket var det en omlegging fra åkerbruk til husdyrhold. I flere bygder kom det landhusholdningsselskaper og [[bondelag\|landboforeninger]] (seinere omdøpt til bondelag), samt ulike former for samvirke. Fra 1860-tallet og framover ble det satt i gang en rekke meierier, og større bygdemøller avløste mindre gårdskverner. Isskjæring og eksport av is utviklet seg til en viktig næring i området rundt Drammen.		Endringene i landbruket var både en årsak til og et resultat av befolkningsutviklingen på bygdene. Økt bruk av maskiner hang sammen med mindre tilgang på billig arbeidskraft, og i hele fylket var det en omlegging fra åkerbruk til husdyrhold. I flere bygder kom det landhusholdningsselskaper og [[bondelag\|landboforeninger]] (seinere omdøpt til bondelag), samt ulike former for samvirke. Fra 1860-tallet og framover ble det satt i gang en rekke meierier, og større bygdemøller avløste mindre gårdskverner. Isskjæring og eksport av is utviklet seg til en viktig næring i området rundt Drammen.
	Skipsfarten var viktig i Drammensdistriktet og sysselsatte mange, både som sjøfolk og i forbindelse med havnearbeid og skipsbyggingen. Ellers var fortsatt sagbruksnæringen den viktigste bransjen helt fram til slutten av 1800-tallet, men det kom også nye bedrifter innenfor tekstilindustri ([[Vestfossen Spinderi & Væveri]], [[Nøsted Dampvæveri]], [[W.C.Møllers luefabrikk]]), metall- og verkstedindustri ([[Drammens Jernstøberi]]), kjemisk industri ([[Engene gamle dynamittfabrikk\|Nitroglycerinfabrikken]] på [[Engene (Hurum)\|Engene]] i [[Hurum]], [[Hofs krudtværk og Luntefabrik]] i [[Norderhov]]) og ikke minst en rekke teglverk og kalkfabrikker. Det store industrielle gjennombruddet var imidlertid knyttet til treforedlingsindustrien. De første tresliperiene i Drammensdistriktet ble startet rundt 1870, og med etableringen av større mekaniske tremassefabrikker og cellulosefabrikker i løpet av 1880- og 90-tallet ble dette raskt den viktigste industribransjen i Buskerud og en viktig avtaker av tømmer fra hele fylket. I tillegg kom en del større bedrifter i andre bransjer ([[Drammens ~~glassverk~~]], [[Christiania ~~Portland Cementfabrikk~~]] i [[Slemmestad]], [[Den Norske Galoge- og Gummivarfabrik]] på [[Nedre Eiker]]). På Kongsberg var fortsatt Sølvverket og Våpenfabrikken de viktigste bedriftene. Med det industrielle gjennombruddet begynte igjen folketallet å stige i landkommunene i nedre del av Buskerud. Veksten var imidlertid sterkest i de distriktene som lå nærmest Drammen, og som nærmest var i ferd med å bli en del av byen ([[Strømsgodset kommune\|Strømsgodset]], [[Tangen (Drammen)\|Tangen]], [[Åssiden]], [[Lierstranda]]).		Skipsfarten var viktig i Drammensdistriktet og sysselsatte mange, både som sjøfolk og i forbindelse med havnearbeid og skipsbyggingen. Ellers var fortsatt sagbruksnæringen den viktigste bransjen helt fram til slutten av 1800-tallet, men det kom også nye bedrifter innenfor tekstilindustri ([[Vestfossen Spinderi & Væveri]], [[Nøsted Dampvæveri]], [[W.C.Møllers luefabrikk]]), metall- og verkstedindustri ([[Drammens Jernstøberi]]), kjemisk industri ([[Engene gamle dynamittfabrikk\|Nitroglycerinfabrikken]] på [[Engene (Hurum)\|Engene]] i [[Hurum]], [[Hofs krudtværk og Luntefabrik]] i [[Norderhov]]) og ikke minst en rekke teglverk og kalkfabrikker. Det store industrielle gjennombruddet var imidlertid knyttet til treforedlingsindustrien. De første tresliperiene i Drammensdistriktet ble startet rundt 1870, og med etableringen av større mekaniske tremassefabrikker og cellulosefabrikker i løpet av 1880- og 90-tallet ble dette raskt den viktigste industribransjen i Buskerud og en viktig avtaker av tømmer fra hele fylket. I tillegg kom en del større bedrifter i andre bransjer ([[Drammens Glassverk]], [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]], [[Trelleborg-Viking\|Den Norske Galoge- og Gummivarfabrik]] på [[Nedre Eiker]]). På Kongsberg var fortsatt Sølvverket og Våpenfabrikken de viktigste bedriftene. Med det industrielle gjennombruddet begynte igjen folketallet å stige i landkommunene i nedre del av Buskerud. Veksten var imidlertid sterkest i de distriktene som lå nærmest Drammen, og som nærmest var i ferd med å bli en del av byen ([[Strømsgodset kommune\|Strømsgodset]], [[Tangen (Drammen)\|Tangen]], [[Åssiden]], [[Lierstranda]]).
	<br />		<br />
	<br />		<br />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:59
Linje 104:		Linje 104:
	* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]		* [[Bibliografi:«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914\|«Buskerud Amt». Jubileumsskrift 1814-1914]] Utg.[[1914]]
	*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]		*[[Ludvig Throndsen\|Throndsen, Ludvig]]: [[«Buskerud»]] i [[By og bygd i Norge]] 414s. Utg.[[1977]]
	*[[Tom Schandy\|Schandy, Tom]] og [[Tom Helgesen\|Helgesen, Tom]]: [[Drammensvassdraget - fra fjell til fjord]]. Utg.[[2008]]		*[[Tom Schandy\|Schandy, Tom]] og [[Tom Ole Helgesen\|Helgesen, Tom]]: [[Drammensvassdraget - fra fjell til fjord]]. Utg.[[2008]]
	*[[Odd W. Thorson\|Thorson, Odd W.]]: [[Bibliografi: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie\|Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie]]		*[[Odd W. Thorson\|Thorson, Odd W.]]: [[Bibliografi: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie\|Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie]]