Busvol (Stange gnr. 309/1) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 9. okt. 2025 kl. 13:43

2025-10-09T13:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 13:43
Linje 402:		Linje 402:
	[[Kategori:Romedal (sokn)]]		[[Kategori:Romedal (sokn)]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]

			{{artikkelkoord\|60.7358978\|N\|11.2560845\|Ø}}

StVa på 27. jun. 2025 kl. 19:31

2025-06-27T19:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 19:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Busvol		\| navn = Busvol
	\| sted = Romedal		\|bilde=Busvold gard i Romedal.jpg\| sted = Romedal
	\| gnr = 309		\| gnr = 309
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
Linje 8:		Linje 8:
	\| sokn = [[Romedal sokn\|Romedal]]		\| sokn = [[Romedal sokn\|Romedal]]
	\| type = Gård		\| type = Gård
	\| altnavn = Busvold. Gamle stavemåter av navnet: Busualom 1432, Boswalom 1448, Boswala 1480, 1496, Bosvall 1505, Butsuall — uold — uoldt 1574, 1593, 1604, 1669. Buusvold 1723.		\|bildetekst=Busvold gard i Romedal\| altnavn = Busvold. Gamle stavemåter av navnet: Busualom 1432, Boswalom 1448, Boswala 1480, 1496, Bosvall 1505, Butsuall — uold — uoldt 1574, 1593, 1604, 1669. Buusvold 1723.
	}}		}}

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 10:07

2025-03-23T10:07:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 10:07
Linje 28:		Linje 28:

	* Matrikkelen 1668—69: Busvold, fullgard av skyld 8½ hud. Halvor skattet 10 rdl, tiende 7½ tønne, føring ½ rdl, vissøre 4 skilling, Hammerspenger ½ rdl. Ei bekkekvern betalte han 12 skilling skatt av. Halvor åtte 1 skpd. med bygselrett over 9 lpd. som tilhørte Kongen og 6 lpd. som tilhørte [[Romedal kirke]]. Halvor sådde 15 tønner korn og han hadde 30 storfe og 4 hester. Enga var god. Det var havnehage til garden, samt skog og seter.		* Matrikkelen 1668—69: Busvold, fullgard av skyld 8½ hud. Halvor skattet 10 rdl, tiende 7½ tønne, føring ½ rdl, vissøre 4 skilling, Hammerspenger ½ rdl. Ei bekkekvern betalte han 12 skilling skatt av. Halvor åtte 1 skpd. med bygselrett over 9 lpd. som tilhørte Kongen og 6 lpd. som tilhørte [[Romedal kirke]]. Halvor sådde 15 tønner korn og han hadde 30 storfe og 4 hester. Enga var god. Det var havnehage til garden, samt skog og seter.
	* Matrikkelutkast 1723: Fullgard av skyld 8½ hud. Oppsitteren Halvor Andersen åtte 6 huder med bygsel over 1½ hud Krongods og 1 hud Kirkenes gods. Dette er i realiteten samme forhold som i 1668—69, det er bare nevnelsene — verdimåla — som er omgjort. Det heter om garden at den lå i sollia og var lettbrukt med god og sikker jord. Det var skog til gjerdesfang og brensel. Seter med måtelig god havn. Det var kvernhus, hvor en malte det som trengtes på garden. Det var 5 hester, 20 storfe og 10 sauer. Det ble sådd 6 skjepper rug, 10 tønner bygg, 6 tønner havre og 6 skjepper erter. Det var to husmannsplasser, ikke navngitt. I den ene ble det sådd 1½ skjeppe havre, i den andre 4 skjepper havre.		* [[Matrikkelutkast 1723]]: Fullgard av skyld 8½ hud. Oppsitteren Halvor Andersen åtte 6 huder med bygsel over 1½ hud Krongods og 1 hud Kirkenes gods. Dette er i realiteten samme forhold som i 1668—69, det er bare nevnelsene — verdimåla — som er omgjort. Det heter om garden at den lå i sollia og var lettbrukt med god og sikker jord. Det var skog til gjerdesfang og brensel. Seter med måtelig god havn. Det var kvernhus, hvor en malte det som trengtes på garden. Det var 5 hester, 20 storfe og 10 sauer. Det ble sådd 6 skjepper rug, 10 tønner bygg, 6 tønner havre og 6 skjepper erter. Det var to husmannsplasser, ikke navngitt. I den ene ble det sådd 1½ skjeppe havre, i den andre 4 skjepper havre.
	* Matrikkelen 1787: 8½ hud skyld. Oppsitteren Nils Larsen åtte 7½ hud og Romedal kirke 1 hud med bygsel — krongodset var altså nå innløst av oppsitteren.		* Matrikkelen 1787: 8½ hud skyld. Oppsitteren Nils Larsen åtte 7½ hud og Romedal kirke 1 hud med bygsel — krongodset var altså nå innløst av oppsitteren.
	* Matrikkelen 1802 og 1818—19 har samme skyldsetting som før, men omregnet til 4 skpd. og 5 lpd. Sammenligningstall 68. Garden var taksert til 5.100 rdl. Løpe- og matrikkelnummer 92—35. Lars Nilssen Busvold åtte og brukte garden.		* Matrikkelen 1802 og 1818—19 har samme skyldsetting som før, men omregnet til 4 skpd. og 5 lpd. Sammenligningstall 68. Garden var taksert til 5.100 rdl. Løpe- og matrikkelnummer 92—35. Lars Nilssen Busvold åtte og brukte garden.
	* Matrikkelen 1838: Busvold av gammel skyld 4 skp. og 5 lpd. Ny skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Nils Larssen.		* [[Matrikkelen 1838]]: Busvold av gammel skyld 4 skp. og 5 lpd. Ny skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Nils Larssen.
	* Matrikkelen 1865: Busvold av skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Simen Hanssen Bjørge. Arealet er oppgitt til 200 da. åker på garden, 36 da. i plassene, 300 da. eng på garden, 100 da. i plassene. 30 da. dyrkbar jord, 91 da. havn, 170 da. hjemmeskog, 640 da. Kolomoskog. ^1/16 av åkerverdien var fratrukket for frost. Man kjørte hjem 20 skpd. høy fra setra.		* Matrikkelen 1865: Busvold av skyld 25 daler, 2 ort og 22 skilling. Eier og bruker Simen Hanssen Bjørge. Arealet er oppgitt til 200 da. åker på garden, 36 da. i plassene, 300 da. eng på garden, 100 da. i plassene. 30 da. dyrkbar jord, 91 da. havn, 170 da. hjemmeskog, 640 da. Kolomoskog. ^1/16 av åkerverdien var fratrukket for frost. Man kjørte hjem 20 skpd. høy fra setra.
	* Matrikkelen 1888 har ved siden av den gamle pengeskylda 25 daler, 2 ort og 22 skilling også jevnført den nye 41 mark og 24 øre. Ved siden av matrikkel og løpenummer er også de nye gards- og bruksnummer innført: Busvold, br.nr. 1 av skyld 41 mark og 3 øre. Eier og bruker Lars Nilssen.		* Matrikkelen 1888 har ved siden av den gamle pengeskylda 25 daler, 2 ort og 22 skilling også jevnført den nye 41 mark og 24 øre. Ved siden av matrikkel og løpenummer er også de nye gards- og bruksnummer innført: Busvold, br.nr. 1 av skyld 41 mark og 3 øre. Eier og bruker Lars Nilssen.

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 10:05

2025-03-23T10:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 10:05
Linje 263:		Linje 263:
	Det var dengang tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen. Svigerfaren til enka, Anders Halvorsen levde enda, og videre var det to sønner av henne med navnet, Anders Halvorsen, nemlig den eldste og nesteldste sønn. Den nesteldste sønn, Anders Halvorsen, ble noen år senere g.m. enka på Austad vestre, og ble bruker på denne garden. Det var denne sønnen som møtte på Ljøstad tingstue etter sin mors stevning.		Det var dengang tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen. Svigerfaren til enka, Anders Halvorsen levde enda, og videre var det to sønner av henne med navnet, Anders Halvorsen, nemlig den eldste og nesteldste sønn. Den nesteldste sønn, Anders Halvorsen, ble noen år senere g.m. enka på Austad vestre, og ble bruker på denne garden. Det var denne sønnen som møtte på Ljøstad tingstue etter sin mors stevning.

	=== ~~'''~~Anders Halvorsen Busvold~~'''~~ ===		=== Anders Halvorsen Busvold ===
	'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte hele garden 1728–1757, halve garden fra 1757 til sin død. Født 1698, skiftet 5/5 1762, gift med Eli Eriksdatter Bryni, født ca. 1700, skiftet 19/7 1763. Hun var datter til Erik Olsen Bryni nordre og kone, Catrine Engebretsdatter. Se der nr. 5. Barn:		'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte hele garden 1728–1757, halve garden fra 1757 til sin død. Født 1698, skiftet 5/5 1762, gift med Eli Eriksdatter Bryni, født ca. 1700, skiftet 19/7 1763. Hun var datter til Erik Olsen Bryni nordre og kone, Catrine Engebretsdatter. Se der nr. 5. Barn:

Linje 300:		Linje 300:
	Anders Halvorsen løste inn søsknene sine i 1741 og 1745 og fikk siste året hjemmel på hele garden. Men allerede i 1757, den 14. november, ga han skjøte på halve Busvold, 4 huder og 3 skinn, til eldste dattera, Magnhild og hennes mann, Nils Larsen Arneberg, for 700 rdl. Anders og kona, Eli Eriksdatter hadde nemlig ingen sønner, men tre døtre.		Anders Halvorsen løste inn søsknene sine i 1741 og 1745 og fikk siste året hjemmel på hele garden. Men allerede i 1757, den 14. november, ga han skjøte på halve Busvold, 4 huder og 3 skinn, til eldste dattera, Magnhild og hennes mann, Nils Larsen Arneberg, for 700 rdl. Anders og kona, Eli Eriksdatter hadde nemlig ingen sønner, men tre døtre.

	=== ~~'''~~Nils Larsen~~'''~~ ===		=== Nils Larsen ===
	'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000432654\|Nils Larsen Busvold}}</ref> (1730-1799) fra Arneberg. Han brukte halve Busvold fra 1757 og hele frem til 1794. Han var gift med Magnhild Andersdatter (1735-1785), datter til forrige eier.		'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000432654\|Nils Larsen Busvold}}</ref> (1730-1799) fra Arneberg. Han brukte halve Busvold fra 1757 og hele frem til 1794. Han var gift med Magnhild Andersdatter (1735-1785), datter til forrige eier.
	#Lars Nilsen (ca. 1759-)		#Lars Nilsen (ca. 1759-)
Linje 310:		Linje 310:
	Mikkel skulle få arbeide på garden for vanlig betaling, og ellers var han forpliktet til å være med å redde dyr som falt i myra. Etter Mikkel og Berthes død faller plassen tilbake til garden.		Mikkel skulle få arbeide på garden for vanlig betaling, og ellers var han forpliktet til å være med å redde dyr som falt i myra. Etter Mikkel og Berthes død faller plassen tilbake til garden.

	=== ~~'''~~Lars Nilsen~~'''~~ ===		=== Lars Nilsen ===
	'''Lars Nilsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002324375\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1759-1836) tok over gården i 1794. Han var bonde og jordbruker på Busvold ved folketellingen 1801. Han nevnes som [[Landvern\|landværn.]] Han var gift før 1801 med Marte Kristensdatter (ca. 1777-). De hadde barna:		'''Lars Nilsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002324375\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1759-1836) tok over gården i 1794. Han var bonde og jordbruker på Busvold ved folketellingen 1801. Han nevnes som [[Landvern\|landværn.]] Han var gift før 1801 med Marte Kristensdatter (ca. 1777-). De hadde barna:
	#Magnild Larsdatter (1798-).		#Magnild Larsdatter (1798-).
Linje 324:		Linje 324:
	[[Fil:0417-06855.jpg\|miniatyr\|Andrea Busvold (1816-1893). Opprinnelig var hun fra Rømmen i Løten. Fotograf Ukjent/Anno Domkirkeodden. Public domain.\|alt=]]		[[Fil:0417-06855.jpg\|miniatyr\|Andrea Busvold (1816-1893). Opprinnelig var hun fra Rømmen i Løten. Fotograf Ukjent/Anno Domkirkeodden. Public domain.\|alt=]]

	=== ~~'''~~Nils Larsen~~'''~~ ===		=== Nils Larsen ===
	'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011553763\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1802-1856) tok over gården i 1825. Han ble gift med Andrea Olsdatter (1816-1893) fra Rømmen i Løten. De fikk barna:		'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011553763\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1802-1856) tok over gården i 1825. Han ble gift med Andrea Olsdatter (1816-1893) fra Rømmen i Løten. De fikk barna:
	#Marte (1850-). Se Kjemstad.		#Marte (1850-). Se Kjemstad.

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 10:04

2025-03-23T10:04:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 10:04
Linje 263:		Linje 263:
	Det var dengang tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen. Svigerfaren til enka, Anders Halvorsen levde enda, og videre var det to sønner av henne med navnet, Anders Halvorsen, nemlig den eldste og nesteldste sønn. Den nesteldste sønn, Anders Halvorsen, ble noen år senere g.m. enka på Austad vestre, og ble bruker på denne garden. Det var denne sønnen som møtte på Ljøstad tingstue etter sin mors stevning.		Det var dengang tre personer på Busvold som bar navnet Anders Halvorsen. Svigerfaren til enka, Anders Halvorsen levde enda, og videre var det to sønner av henne med navnet, Anders Halvorsen, nemlig den eldste og nesteldste sønn. Den nesteldste sønn, Anders Halvorsen, ble noen år senere g.m. enka på Austad vestre, og ble bruker på denne garden. Det var denne sønnen som møtte på Ljøstad tingstue etter sin mors stevning.

			=== '''Anders Halvorsen Busvold''' ===
	'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte hele garden 1728–1757, halve garden fra 1757 til sin død. Født 1698, skiftet 5/5 1762, gift med Eli Eriksdatter Bryni, født ca. 1700, skiftet 19/7 1763. Hun var datter til Erik Olsen Bryni nordre og kone, Catrine Engebretsdatter. Se der nr. 5. Barn:		'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte hele garden 1728–1757, halve garden fra 1757 til sin død. Født 1698, skiftet 5/5 1762, gift med Eli Eriksdatter Bryni, født ca. 1700, skiftet 19/7 1763. Hun var datter til Erik Olsen Bryni nordre og kone, Catrine Engebretsdatter. Se der nr. 5. Barn:

Linje 299:		Linje 300:
	Anders Halvorsen løste inn søsknene sine i 1741 og 1745 og fikk siste året hjemmel på hele garden. Men allerede i 1757, den 14. november, ga han skjøte på halve Busvold, 4 huder og 3 skinn, til eldste dattera, Magnhild og hennes mann, Nils Larsen Arneberg, for 700 rdl. Anders og kona, Eli Eriksdatter hadde nemlig ingen sønner, men tre døtre.		Anders Halvorsen løste inn søsknene sine i 1741 og 1745 og fikk siste året hjemmel på hele garden. Men allerede i 1757, den 14. november, ga han skjøte på halve Busvold, 4 huder og 3 skinn, til eldste dattera, Magnhild og hennes mann, Nils Larsen Arneberg, for 700 rdl. Anders og kona, Eli Eriksdatter hadde nemlig ingen sønner, men tre døtre.

			=== '''Nils Larsen''' ===
	'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000432654\|Nils Larsen Busvold}}</ref> (1730-1799) fra Arneberg. Han brukte halve Busvold fra 1757 og hele frem til 1794. Han var gift med Magnhild Andersdatter (1735-1785), datter til forrige eier.		'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pg00000000432654\|Nils Larsen Busvold}}</ref> (1730-1799) fra Arneberg. Han brukte halve Busvold fra 1757 og hele frem til 1794. Han var gift med Magnhild Andersdatter (1735-1785), datter til forrige eier.
	#Lars Nilsen (ca. 1759-)		#Lars Nilsen (ca. 1759-)
Linje 308:		Linje 310:
	Mikkel skulle få arbeide på garden for vanlig betaling, og ellers var han forpliktet til å være med å redde dyr som falt i myra. Etter Mikkel og Berthes død faller plassen tilbake til garden.		Mikkel skulle få arbeide på garden for vanlig betaling, og ellers var han forpliktet til å være med å redde dyr som falt i myra. Etter Mikkel og Berthes død faller plassen tilbake til garden.

			=== '''Lars Nilsen''' ===
	'''Lars Nilsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002324375\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1759-1836) tok over gården i 1794. Han var bonde og jordbruker på Busvold ved folketellingen 1801. Han nevnes som [[Landvern\|landværn.]] Han var gift før 1801 med Marte Kristensdatter (ca. 1777-). De hadde barna:		'''Lars Nilsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pv00000002324375\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1759-1836) tok over gården i 1794. Han var bonde og jordbruker på Busvold ved folketellingen 1801. Han nevnes som [[Landvern\|landværn.]] Han var gift før 1801 med Marte Kristensdatter (ca. 1777-). De hadde barna:
	#Magnild Larsdatter (1798-).		#Magnild Larsdatter (1798-).
Linje 319:		Linje 322:
	Lars Nilsen Busvold brukte garden i 31 år. Han solgte den ved tgl. skjøte av 22. mars 1825 for 3.500 spd. til eldste sønn, Nils.		Lars Nilsen Busvold brukte garden i 31 år. Han solgte den ved tgl. skjøte av 22. mars 1825 for 3.500 spd. til eldste sønn, Nils.

	[[Fil:0417-06855.jpg\|miniatyr\|Andrea Busvold (1816-1893). Opprinnelig var hun fra Rømmen i Løten. Fotograf Ukjent/Anno Domkirkeodden. Public domain.\|alt=]]'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011553763\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1802-1856) tok over gården i 1825. Han ble gift med Andrea Olsdatter (1816-1893) fra Rømmen i Løten. De fikk barna:		[[Fil:0417-06855.jpg\|miniatyr\|Andrea Busvold (1816-1893). Opprinnelig var hun fra Rømmen i Løten. Fotograf Ukjent/Anno Domkirkeodden. Public domain.\|alt=]]

			=== '''Nils Larsen''' ===
			'''Nils Larsen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000011553763\|Lars Nilsen Busvold}}</ref> (1802-1856) tok over gården i 1825. Han ble gift med Andrea Olsdatter (1816-1893) fra Rømmen i Løten. De fikk barna:
	#Marte (1850-). Se Kjemstad.		#Marte (1850-). Se Kjemstad.
	#Lars (1852-), se neste bruker.		#Lars (1852-), se neste bruker.

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 10:02

2025-03-23T10:02:56Z

Vis endringer

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 09:55

2025-03-23T09:55:42Z

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 09:52

2025-03-23T09:52:26Z

Vis endringer

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 09:13

2025-03-23T09:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 09:13
Linje 60:		Linje 60:
	# Valgard. F. ca. 1380. Se neste.		# Valgard. F. ca. 1380. Se neste.

	Busvold er funnet nevnt flere ganger i Diplomatarium Norvegicum, første gang i 1432. Brevet i D. N. er datert 10. mars 1432 og omhandler striden omkring dokumentene og eiendomsretten til Busvold, Bryni og Reinsvold.		Busvold er funnet nevnt flere ganger i [[Diplomatarium Norvegicum]], første gang i 1432. Brevet i D. N. er datert 10. mars 1432 og omhandler striden omkring dokumentene og eiendomsretten til Busvold, Bryni og Reinsvold.

	Det var Kongens ombudsmann, Kjetil Amundson som tok opp vitneprov omkring dette. Som nevnt under Bryni og Reinsvold var det Sigrud Fjæstads første kone, Sigrid Eiriksdatter, som åtte både Busvold, Bryni og Reinsvold. Og det var deres sønn, Tjostolv eller Tjøstel, som i 1432 ba sin far om å få hjemmelsbrevene på disse gardene. Det fikk han ikke, hovedsaklig på grunn av sin stemor, ~~Kristin’s~~ motstand.		Det var Kongens ombudsmann, [[Kjetil Amundson]] som tok opp vitneprov omkring dette. Som nevnt under Bryni og Reinsvold var det Sigrud Fjæstads første kone, Sigrid Eiriksdatter, som åtte både Busvold, Bryni og Reinsvold. Og det var deres sønn, Tjostolv eller Tjøstel, som i 1432 ba sin far om å få hjemmelsbrevene på disse gardene. Det fikk han ikke, hovedsaklig på grunn av sin stemor, Kristins motstand.

	Dette kan det leses mer om under Fjæstad og Reinsvold, en vil prøve å unngå alt for mye «dobbeltkjøring». Men det en syns en må ta med også her, er dette: Sigurd og Sigrid hadde barna Tjostolv — Tjøstel — og Gudrun. Sigrid døde tidlig og Sigurd giftet seg igjen med ei Kristin, ukjent ellers. Med henne fikk han dattera Sigrid, som ble gift med en Eirik Bang og som det er sagt om at han åtte jord i Fjæstad.		Dette kan det leses mer om under Fjæstad og Reinsvold, en vil prøve å unngå alt for mye «dobbeltkjøring». Men det en syns en må ta med også her, er dette: Sigurd og Sigrid hadde barna Tjostolv — Tjøstel — og Gudrun. Sigrid døde tidlig og Sigurd giftet seg igjen med ei Kristin, ukjent ellers. Med henne fikk han dattera Sigrid, som ble gift med en Eirik Bang og som det er sagt om at han åtte jord i Fjæstad.
Linje 368:		Linje 368:
	I 1801 var det fem plasser under gården.		I 1801 var det fem plasser under gården.

	~~===~~Plass 1~~===~~		'''Plass 1'''

	'''Hågen Jonsen''' (1749-) var husmann med jord og gift med Marte Larsdatter (1739-). De hadde barna:		'''Hågen Jonsen''' (1749-) var husmann med jord og gift med Marte Larsdatter (1739-). De hadde barna:

	#Johanne Hågensdatter (1783-)		#Johanne Hågensdatter (1783-)
			'''Plass 2'''

	~~===Plass 2===~~
	'''Ole Jensen''' (1773-) var husmann med jord og gift med Mari Karlsdatter (1771-). De hadde barna:		'''Ole Jensen''' (1773-) var husmann med jord og gift med Mari Karlsdatter (1771-). De hadde barna:

	#Jens Olsen (1795-)		#Jens Olsen (1795-)
	#Anne Olsdatter (1799-)		#Anne Olsdatter (1799-)
			'''Plass 3'''

	~~===Plass 3===~~
	'''Jens Nilsen''' (1773-) var husmann med jord og dragon reserve. Han var gift med Marthe Pedersdatter (1761-).		'''Jens Nilsen''' (1773-) var husmann med jord og dragon reserve. Han var gift med Marthe Pedersdatter (1761-).

	~~===~~Plass 4~~===~~		'''Plass 4'''

	'''Engebret Olsen''' (1762-) var husmann med jord og gift med Eli Olsdatter (1751-). De hadde barna:		'''Engebret Olsen''' (1762-) var husmann med jord og gift med Eli Olsdatter (1751-). De hadde barna:

Linje 388:		Linje 390:
	#Jon Engebretsen (1793-)		#Jon Engebretsen (1793-)
	#Anders Engebretsen (1797-)		#Anders Engebretsen (1797-)
			'''Plass 5 (innerstbolig)'''

	~~===Plass 5 (innerstbolig)===~~
	Peder Jensen (1781-) var ugift og innerst på plassen. Anne Halvorsdatter (1745-) var også innerst. Ingeborg Arnesdatter (1763-) var innerst og levde av håndarbeid. Hun hadde sønnen Anders Syversen (1794-), født utenfor ekteskap.		Peder Jensen (1781-) var ugift og innerst på plassen. Anne Halvorsdatter (1745-) var også innerst. Ingeborg Arnesdatter (1763-) var innerst og levde av håndarbeid. Hun hadde sønnen Anders Syversen (1794-), født utenfor ekteskap.

Randihagen på 23. mar. 2025 kl. 09:10

2025-03-23T09:10:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 09:10
Linje 55:		Linje 55:
	== Eier og brukere ==		== Eier og brukere ==

	=== Tjostolv ~~og tvisten om~~ Busvold~~, Bryni og Reinsvold (1432)~~ ===		=== Tjostolv Sigurdson Busvold ===
	'''Tjostolv – Tjøstel – Sigurdson Busvold'''. Brukte Busvold gjerne fra ca. 1400 eller litt senere, d. ca. 1430. Tjostolv var g. m. Thorunn Valgardsdatter, nevnt 1432. Tjostolv var sønn til Sigurd Øysteinson på Fjæstad og hans første kone, Sigrid Eiriksdatter. Thorunns opphav er ukjent. Kjenner et barn til Tjostolv og Thorunn, sønnen		'''Tjostolv – Tjøstel – Sigurdson Busvold'''. Brukte Busvold gjerne fra ca. 1400 eller litt senere, d. ca. 1430. Tjostolv var g. m. Thorunn Valgardsdatter, nevnt 1432. Tjostolv var sønn til Sigurd Øysteinson på Fjæstad og hans første kone, Sigrid Eiriksdatter. Thorunns opphav er ukjent. Kjenner et barn til Tjostolv og Thorunn, sønnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 09:55
Linje 16:		Linje 16:

	Busvold har blitt kalt [[fullgard]] i alle artikler fram gjennom tidene. [[Skattematrikkelen 1647]] sier bare at «Halduor Budtzuold er bondelensmand.» [[Lensmann\|Lensmennene]] var fritatt for skatt, derfor er det ingen opplysninger der om skatt og landskyld.		Busvold har blitt kalt [[fullgard]] i alle artikler fram gjennom tidene. [[Skattematrikkelen 1647]] sier bare at «Halduor Budtzuold er bondelensmand.» [[Lensmann\|Lensmennene]] var fritatt for skatt, derfor er det ingen opplysninger der om skatt og landskyld.

			Opplysningene om gården er fra Romedalsboka, og det er delvis bearbeidet og supplert.

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 105:		Linje 107:
	Det var Håvard Valgardsons datter, Helga og hennes mann, Anders Styrson Rekstad, som ble de neste brukerne på Busvold. Hvor Anders Styrson var fra vet en ikke, men han var trolig av adel. Og som også nevnt under Bryni, ættet han gjerne fra den mystiske Anders Ivarson Bryni, som er nevnt i 1340 og som førte en opprøst, mot [[heraldisk]] venstre vendt øks i [[Våpen (heraldikk)\|våpenet]] sitt. Anders Styrson måtte i alle fall være en svært godt økonomisk situert mann, ettersom han greidde å kjøpe og beholde de to storgardene Rekstad i Stange og Busvold i Romedal. Anders og Helgas eldste sønn, Gulbrand, ble ved Rekstad. Nils, den yngste, ble ved Busvold. Han ble gift med Sissel Øysteinsdatter Bratt — også av adel.		Det var Håvard Valgardsons datter, Helga og hennes mann, Anders Styrson Rekstad, som ble de neste brukerne på Busvold. Hvor Anders Styrson var fra vet en ikke, men han var trolig av adel. Og som også nevnt under Bryni, ættet han gjerne fra den mystiske Anders Ivarson Bryni, som er nevnt i 1340 og som førte en opprøst, mot [[heraldisk]] venstre vendt øks i [[Våpen (heraldikk)\|våpenet]] sitt. Anders Styrson måtte i alle fall være en svært godt økonomisk situert mann, ettersom han greidde å kjøpe og beholde de to storgardene Rekstad i Stange og Busvold i Romedal. Anders og Helgas eldste sønn, Gulbrand, ble ved Rekstad. Nils, den yngste, ble ved Busvold. Han ble gift med Sissel Øysteinsdatter Bratt — også av adel.

	I følge et R. A. diplom, datert 26. februar 1582, kjøpte Anders Styrson 1 hud i Busvold av Helge Andersson, og Helges sønn, Arne, samtykket i denne handelen og stadfestet jorden fra seg og sine arvinger til Gulbrand og Nils Anderssønner. Anders gikk forøvrig systematisk inn for å samle Busvold med sin kones odelsrett. På dette grunnlag var det også at han kjøpte en part i Busvold fra Per Olsen på Horne. Sistnevntes slekting hadde forbrutt dette gods til kronen, men Per Horne hadde løst det inn. Anders Styrsons kone, Helga Håvarddatter er nevnt i et R. A. diplom datert 31. mars 1556. Anders Styrson døde trolig litt før 1582.		I følge et R. A. diplom, datert 26. februar 1582, kjøpte Anders Styrson 1 hud i Busvold av Helge Andersson, og Helges sønn, Arne, samtykket i denne handelen og stadfestet jorden fra seg og sine arvinger til Gulbrand og Nils Anderssønner. Anders gikk forøvrig systematisk inn for å samle Busvold med sin kones [[odelsrett]]. På dette grunnlag var det også at han kjøpte en part i Busvold fra Per Olsen på Horne. Sistnevntes slekting hadde forbrutt dette gods til kronen, men Per Horne hadde løst det inn. Anders Styrsons kone, Helga Håvarddatter er nevnt i et R. A. diplom datert 31. mars 1556. Anders Styrson døde trolig litt før 1582.

	=== Nils Andersen ===		=== Nils Andersen ===
Linje 117:		Linje 119:
	# Åse, g. m. Eirik Gulbrandsen Andvord, Lom.		# Åse, g. m. Eirik Gulbrandsen Andvord, Lom.
	# Guri, g. m. Torstein Prestgard, Lom.		# Guri, g. m. Torstein Prestgard, Lom.
	Den neste brukeren på Busvold, Nils Andersen, var neste ukjent, inntil overlærer Per Berg, Hamar, i sin artikkel i Norsk Slekthistorisk Tidsskrift XI «Kvar vart det av Brattgodset?»* kastet lys over Nils Busvold, hans kone og barn.		Den neste brukeren på Busvold, Nils Andersen, var neste ukjent, inntil overlærer Per Berg, Hamar, i sin artikkel i [[Norsk Slekthistorisk Tidsskrift]] XI «Kvar vart det av Brattgodset?»* kastet lys over Nils Busvold, hans kone og barn.

	Berg gjør rede for Østen — Eystein — Guttormsen Bratt og kone, Tore Tordsdatter Tjernes 6 barn og deres gods. De to yngste døtre, Tore og Sissel Østensdagter, levde igjen etter sine andre søsken og arvet nok noen av dem. Den 10. oktober 1575 skiftet de to søstrene en del av Brattgodset mellom seg.		Berg gjør rede for Østen — Eystein — Guttormsen Bratt og kone, Tore Tordsdatter Tjernes 6 barn og deres gods. De to yngste døtre, Tore og Sissel Østensdagter, levde igjen etter sine andre søsken og arvet nok noen av dem. Den 10. oktober 1575 skiftet de to søstrene en del av Brattgodset mellom seg.
Linje 149:		Linje 151:
	I 1643 står Anders Busvold og svigersønnen Halvor Børgesen sammen om Busvold — 6 huder, Kjæstad i Lom 4 huder, Møkleby i Stange 5 fjerding, Skarset i Fåberg 1 hud, Spangberg i Stange 8 skinn, og skatten var da 8 rdl. 2 sk.		I 1643 står Anders Busvold og svigersønnen Halvor Børgesen sammen om Busvold — 6 huder, Kjæstad i Lom 4 huder, Møkleby i Stange 5 fjerding, Skarset i Fåberg 1 hud, Spangberg i Stange 8 skinn, og skatten var da 8 rdl. 2 sk.

	Anders Busvold hadde i 1619–19 vært med på å utstede det ulovlige kallsbrevet til Erik Christoffersen. Anders hadde med seg 6 av storbøndene i Romedal, og de ble hver dømt til å bøte 8 ortug og 3 ort sølv. Se ellers Romedal Prestegard.		Anders Busvold hadde i 1619–19 vært med på å utstede det ulovlige kallsbrevet til Erik Christoffersen. Anders hadde med seg 6 av storbøndene i Romedal, og de ble hver dømt til å bøte 8 ortug og 3 ort sølv. Se ellers [[Romedal Prestegard]].

	I 1633 ser en at en Mikkel Mikkelsen som tjente hos Erik Lindstad, Stange lånte penger av Anders Busvold mot pant i 5½ skinn i Busvold, som Mikkel og hans søsken hadde arvet. Først hadde han lånt 15 rdl. og nå lånte han 5 rdl. til. I 1641 var Mikkel atter ute og nå lånte han 3 rdl. til mot samme pant. En Sølfast Kaulum, Nes var nå med på pantsettelsen. Mikkel og Sølfast må være de nærmeste slektningene til Anders. Etter skattelistene må Anders Nilsen Busvold være død ca. 1656.		I 1633 ser en at en Mikkel Mikkelsen som tjente hos Erik Lindstad, Stange lånte penger av Anders Busvold mot pant i 5½ skinn i Busvold, som Mikkel og hans søsken hadde arvet. Først hadde han lånt 15 rdl. og nå lånte han 5 rdl. til. I 1641 var Mikkel atter ute og nå lånte han 3 rdl. til mot samme pant. En Sølfast Kaulum, Nes var nå med på pantsettelsen. Mikkel og Sølfast må være de nærmeste slektningene til Anders. Etter skattelistene må Anders Nilsen Busvold være død ca. 1656.
Linje 159:		Linje 161:
	=== Halvor Børgeson ===		=== Halvor Børgeson ===
	'''Halvor Børgesen Sveinhaug'''. Brukte Busvold 1644–1667. Halvor er kalt Sveinhaug da han kom til Busvold, men det er reist tvil om hvorvidt han var fra Sveinhaug, Ringsaker. Født ca. 1604, skiftet 22/3 1669. Sissel kjenner en ikke hverken fødselsår eller dødsår til. Barn en kjenner:		'''Halvor Børgesen Sveinhaug'''. Brukte Busvold 1644–1667. Halvor er kalt Sveinhaug da han kom til Busvold, men det er reist tvil om hvorvidt han var fra Sveinhaug, Ringsaker. Født ca. 1604, skiftet 22/3 1669. Sissel kjenner en ikke hverken fødselsår eller dødsår til. Barn en kjenner:
	# Guro, født ca. 1641, gift med Christoffer Christoffersen, ~~Næsten~~. Se Stangeboka bd. I side 329.		# Guro, født ca. 1641, gift med Christoffer Christoffersen, [[Nesten (Stange gnr. 61/1)\|Nesten]]. Se Stangeboka bd. I side 329.
	# Anders, født 1645. Se neste. Børge, født 1651. Bodde på Flisaker. Se Veldreboka sidene 94–95.		# Anders, født 1645. Se neste. Børge, født 1651. Bodde på Flisaker. Se Veldreboka sidene 94–95.
	# Ole, født 1653. Bodde på ~~Væstad~~ i Stange. Se Stangeboka bd. II side 513.		# Ole, født 1653. Bodde på [[Vestad (Stange gnr. 93/1)\|Vestad]] i Stange. Se Stangeboka bd. II side 513.
	# Gunnor, gift med Bård Knutsen Gålås Store. Se Furnesboka side 534.		# Gunnor, gift med Bård Knutsen Gålås Store. Se Furnesboka side 534.

Linje 185:		Linje 187:
	'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte Busvold 1667–1707. Født 1645, døde 1711, gift med Eli Eriksdatter, skiftet 8/11 1702. Hun er kalt Huseby, og må da være datter til Erik Halvorsen Huseby søndre i Stange og kone Kari Nilsdatter. Selv om hun ikke er oppført i barneflokken deres i Stangeboka, første bind på side 411. Men eldste sønnen til Anders og Eli, Halvor, brukte Huseby søndre noen år, og han gjorde også odelskrav på den. Og det var sagt at det skulle være hans mors onkel. Barn:		'''Anders Halvorsen Busvold'''. Brukte Busvold 1667–1707. Født 1645, døde 1711, gift med Eli Eriksdatter, skiftet 8/11 1702. Hun er kalt Huseby, og må da være datter til Erik Halvorsen Huseby søndre i Stange og kone Kari Nilsdatter. Selv om hun ikke er oppført i barneflokken deres i Stangeboka, første bind på side 411. Men eldste sønnen til Anders og Eli, Halvor, brukte Huseby søndre noen år, og han gjorde også odelskrav på den. Og det var sagt at det skulle være hans mors onkel. Barn:
	# Halvor Andersen, født ca. 1670. Se neste.		# Halvor Andersen, født ca. 1670. Se neste.
	# Gjertrud Andersdatter, født ca. 1670, gift med Jacob Halvorsen Atlungstad. Se Stangeboka bd. II side 210.		# Gjertrud Andersdatter, født ca. 1670, gift med Jacob Halvorsen på [[Atlungstad (Stange gnr. 41/1)\|Atlungstad]]. Se Stangeboka bd. II side 210.
	# Jens Andersen, bonde på Herberg i Ringsaker, gift med Kari Olsdatter Glestad.		# Jens Andersen, bonde på Herberg i Ringsaker, gift med Kari Olsdatter Glestad.
	# Eli Andersdatter, født 1678, gift med Peder Christoffersen, Løken vestre, gift 2. gang med Tjøstel Jenssen Nødsle. Se Romedalsboka bd. II side 632.		# Eli Andersdatter, født 1678, gift med Peder Christoffersen, Løken vestre, gift 2. gang med Tjøstel Jenssen Nødsle. Se Romedalsboka bd. II side 632.
	# Sissel Andersdatter (1680-1752), gift med Mikkel Monsen på [[Nordre Arstad (Stange gnr. 17/2)\|Nordre Arstad]] i Stange. Hun nevnes ikke i barneflokken i Romedalsboka, men kobles til Mikkel i Stangeboka. Hennes andre datter het Eli, en oppkalling etter moren i Romedal.		# Sissel Andersdatter (1680-1752), gift med Mikkel Monsen på [[Nordre Arstad (Stange gnr. 17/2)\|Nordre Arstad]] i Stange. Hun nevnes ikke i barneflokken i Romedalsboka, men kobles til Mikkel i Stangeboka. Hennes andre datter het Eli, en oppkalling etter moren i Romedal.
	# Ole Andersen, født 1685. Bonde på Herkestad, Stange. Se Stangeboka bd. I side 380.		# Ole Andersen, født 1685. Bonde på [[Herkestad (Stange gnr. 71/1)\|Herkestad]], Stange. Se Stangeboka bd. I side 380.
	# Mari Andersdatter, født 1688, gift med Lars Olsen Lalum ~~nordre~~. Se Stangeboka bd. II side 511.		# Mari Andersdatter, født 1688, gift med Lars Olsen [[Nordre Lalum (Stange gnr. 92/1)\|Nordre Lalum]]. Se Stangeboka bd. II side 511.

	Det var stilt om den nye brukeren på Busvold, Anders Halvorsen, de første åra han brukte garden. Men den 15. oktober 1677 var retten samlet på et åsted mellom Moen og Busvold etter stevning av Anders Busvold. Saken var at Lars Moen hadde ryddet inn en stor rydning av sameia på dette sted. Dette arealet hadde tidligere vært garden Busvold og nabogardens fehavn, og i tillegg hadde deres rekkselve vært her, den var nå stengt.		Det var stilt om den nye brukeren på Busvold, Anders Halvorsen, de første åra han brukte garden. Men den 15. oktober 1677 var retten samlet på et åsted mellom Moen og Busvold etter stevning av Anders Busvold. Saken var at Lars Moen hadde ryddet inn en stor rydning av sameia på dette sted. Dette arealet hadde tidligere vært garden Busvold og nabogardens fehavn, og i tillegg hadde deres rekkselve vært her, den var nå stengt.
Linje 283:		Linje 285:

	# Magnhild, gift med neste bruker.		# Magnhild, gift med neste bruker.
	# Kari, født 1735, gift med Ole Pedersen Nøkleby, Stange. Se Stangeboka bd. II side 637.		# Kari, født 1735, gift med Ole Pedersen [[Nøkleby (Stange gnr. 117/1)\|Nøkleby]], Stange. Se Stangeboka bd. II side 637.
	# Mari, gift med Ole Christensen Fjøestad vestre. Se der nr. 11.		# Mari, gift med Ole Christensen Fjøestad vestre. Se der nr. 11.