By (Bærum gnr 106) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:35:23Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:35
Linje 39:		Linje 39:

	{{artikkelkoord\|59.9801034\|N\|10.465154\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9801034\|N\|10.465154\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:18:18Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:18
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 106		\| gnr = 106
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 26. sep. 2022 kl. 17:58

2022-09-26T17:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 17:58
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = By		\| navn = By
	\| bilde =		\| bilde = By østre Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = By østre {{byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]\|1969}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 26. sep. 2022 kl. 16:14

2022-09-26T16:14:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 16:14
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]~~. Etter den tid~~ har ~~By alltid~~ vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet~~. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen~~. Nedenfor [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.		'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]] og har siden vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen.

			I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved.

			I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Nedenfor [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.

	== Bakken og Jordbærhaugen ==		== Bakken og Jordbærhaugen ==

PaulVIF på 26. sep. 2022 kl. 16:10

2022-09-26T16:10:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 16:10
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[~~Aurevannsdammen~~]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.		'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevann (Bærum)\|Aurevann]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.

	== Bakken og Jordbærhaugen ==		== Bakken og Jordbærhaugen ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:28Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 106		\| gnr = 106
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 28. jul. 2019 kl. 07:27

2019-07-28T07:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:27
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevannsdammen]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.		'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevannsdammen]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.

	== Bakken og Jordbærhaugen ==		== Bakken og Jordbærhaugen ==

PaulVIF på 26. jun. 2017 kl. 17:47

2017-06-26T17:47:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 17:47
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Lommedalen		\| sted = Lommedalen

Kallrustad på 26. jun. 2017 kl. 09:49

2017-06-26T09:49:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 09:49
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Ringi~~		\| navn = By
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Kallrustad: infoboks

2017-06-26T09:49:26Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Ringi
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 106
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevannsdammen]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.		'''[[By (Bærum gnr 106)\|By]]''', gårdsnr. 106 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[eldre jernalder]]. I 1625 tilhørte By [[Nesøygodset]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] kom gården i 1674 under [[Bærums Verk]]. Etter den tid har By alltid vært en del av Bærums Verk. Fra 1694 har det vært to brukere på By. I 1828 hadde By 150 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 15 sauer. Utsæden var 17 tønner korn og 17 tønner poteter. Det ble solgt 22 tylfter sagtømmer og 180 favner ved. I dag drives begge Bygårdene og [[Jordbærhaugen (gård i Bærum)\|Jordbærhaugen]] sammen som ett bruk. [[Vesleelva (Bærum)\|Vesleelva]] har vært grensen mellom By og [[Åmot (gård i Bærum)\|Åmot]]. Øst for [[Byveien (Bærum)\|Byveien]] mot Vesleelva lå grustaket Søthølet. Brukerne på de tre [[leilending]]sbrukene drev med hugst og kjøring for Bærums Verk i Byskogen. Nedenfor [[Aurevannsdammen]] ble det bygd en kraftstasjon. I ca 1960 ble ny demning bygd og vannet ble drikkevann for Bærum kommune.