Bybrannen i Sandefjord 1900 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. aug. 2024 kl. 19:46

2024-08-14T19:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 19:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|IMG 1659.jpg\|[[Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord\|Maskinfabrikken «Nordmanden»]] etter brannen.\|''[[Sandefjords Blad]]''\|1900}}
	{{thumb\|Sandefjord stasjon Backlin.jpg\|Sandefjord før brannen, sett fra [[Sandefjord stasjon]] og mot [[Sandefjordsfjorden]].\|[[Thomas Backlin]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1890-åra}}		{{thumb\|Sandefjord stasjon Backlin.jpg\|Sandefjord før brannen, sett fra [[Sandefjord stasjon]] og mot [[Sandefjordsfjorden]].\|[[Thomas Backlin]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1890-åra}}
	'''[[Bybrannen i Sandefjord 1900\|Bybrannen i Sandefjord i 1900]]''' oppsto ved [[Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord\|Maskinfabrikken «Nordmanden»]] [[16. mars]] [[1900]] og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig hindre videre spredning.		'''[[Bybrannen i Sandefjord 1900\|Bybrannen i Sandefjord i 1900]]''' oppsto ved [[Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord\|Maskinfabrikken «Nordmanden»]] [[16. mars]] [[1900]] og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig hindre videre spredning.

PaulVIF på 14. aug. 2024 kl. 19:42

2024-08-14T19:42:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord stasjon Backlin.jpg\|Sandefjord før brannen, sett fra [[Sandefjord stasjon]] og mot [[Sandefjordsfjorden]].\|[[Thomas Backlin]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1890-åra}}		{{thumb\|Sandefjord stasjon Backlin.jpg\|Sandefjord før brannen, sett fra [[Sandefjord stasjon]] og mot [[Sandefjordsfjorden]].\|[[Thomas Backlin]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1890-åra}}
	'''[[Bybrannen i Sandefjord 1900\|Bybrannen i Sandefjord i 1900]]''' oppsto ved ~~maskinfabrikken ''Nordmanden''~~ [[16. mars]] [[1900]] og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig hindre videre spredning.		'''[[Bybrannen i Sandefjord 1900\|Bybrannen i Sandefjord i 1900]]''' oppsto ved [[Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord\|Maskinfabrikken «Nordmanden»]] [[16. mars]] [[1900]] og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig hindre videre spredning.

	Brannen la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, oppført i 1872. Imidlertid ble den gamle trehusbebyggelsen ved foten av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] skånet og er fortsatt intakt.		Brannen la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, oppført i 1872. Imidlertid ble den gamle trehusbebyggelsen ved foten av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] skånet og er fortsatt intakt.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 12:58

2024-08-05T12:58:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 12:58
Linje 4:		Linje 4:
	Brannen la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, oppført i 1872. Imidlertid ble den gamle trehusbebyggelsen ved foten av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] skånet og er fortsatt intakt.		Brannen la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, oppført i 1872. Imidlertid ble den gamle trehusbebyggelsen ved foten av [[Preståsen (Sandefjord)\|Preståsen]] skånet og er fortsatt intakt.

	Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en moderne byreguleringsplan, med nye gateløp, nye gatenavn og ny type arkitektur. Planen ga byen rektangulære kvartaler og murtvang. Det ble opprettet en akse mellom [[Sandefjord stasjon]] og [[Badeparken (Sandefjord)\|Badeparken]].		Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en moderne byreguleringsplan, med nye gateløp, nye gatenavn og ny type arkitektur. Planen ga byen rektangulære kvartaler og [[murtvang]]. Det ble opprettet en akse mellom [[Sandefjord stasjon]] og [[Badeparken (Sandefjord)\|Badeparken]].

	Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903 ble oppført et stykke nordvest for den gamle, arkitekt [[Carl Michalsen]] (1869-1940). En del av gatemønsteret i sentrum ble endret ved gjenoppbyggingen etter brannen. Skolegaden ble forlenget fram til kirken og fikk navnet [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]], mens den tidligere ''Kirkegaden'' på motsatt side av skolen ble forkortet og overtok navnet [[Skolegata (Sandefjord)\|Skolegaten]].		Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903 ble oppført et stykke nordvest for den gamle, arkitekt [[Carl Michalsen]] (1869-1940). En del av gatemønsteret i sentrum ble endret ved gjenoppbyggingen etter brannen. Skolegaden ble forlenget fram til kirken og fikk navnet [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]], mens den tidligere ''Kirkegaden'' på motsatt side av skolen ble forkortet og overtok navnet [[Skolegata (Sandefjord)\|Skolegaten]].

PaulVIF på 23. jul. 2024 kl. 16:14

2024-07-23T16:14:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 16:14
Linje 7:		Linje 7:

	Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903 ble oppført et stykke nordvest for den gamle, arkitekt [[Carl Michalsen]] (1869-1940). En del av gatemønsteret i sentrum ble endret ved gjenoppbyggingen etter brannen. Skolegaden ble forlenget fram til kirken og fikk navnet [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]], mens den tidligere ''Kirkegaden'' på motsatt side av skolen ble forkortet og overtok navnet [[Skolegata (Sandefjord)\|Skolegaten]].		Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903 ble oppført et stykke nordvest for den gamle, arkitekt [[Carl Michalsen]] (1869-1940). En del av gatemønsteret i sentrum ble endret ved gjenoppbyggingen etter brannen. Skolegaden ble forlenget fram til kirken og fikk navnet [[Kirkegata (Sandefjord)\|Kirkegata]], mens den tidligere ''Kirkegaden'' på motsatt side av skolen ble forkortet og overtok navnet [[Skolegata (Sandefjord)\|Skolegaten]].

			==Arkitektene==

			Etter bybrannen i 1900 kom det en rekke arkitekter til byen for å arbeide med gjenoppbyggingen, og noen etablerte kontorer her.

			[[Haldor Larsen Børve]] (1857–1933), utdannet arkitekt fra Hannover i 1889, åpnet praksis i Porsgrunn samme år. Han ble sentral i utformingen av murbyen i Sandefjord og tegnet i perioden 1893 til 1918 Hjertnespromenaden 3 (tre, 1894), Jernbanealleen 39, Kirkegata 1, Rådhusgata 1, 11 (Privatbanken), Storgata 10, 11, 12, 13 og 15, Torggata 2 (Kjøttkontrollen, 1893) og 4 og Metodistkirken, Chr. Hvidts plass 2.

			Gustav Guldbrandsen fra Kristiania (1871–1942), utdannet arkitekt fra Berlin i 1899, etablerte i 1900 en filial i Sandefjord av sitt arkitektkontor i Kristiania. Bygningene hans har tydelig preg av jugendstilen, og det gjelder bygninger i Fredrikstad og Steinkjer i tillegg til de rundt ti bygningene han tegnet i gjenoppbyggingen etter branner i Sandefjord: Chr. Hvidts plass 3, Jernbanealleen 23 (revet 1976) og 32, Kongens gate 5, 9, 10, 12 og 15, Rådhusgata 9, Storgata 14 (ødelagt i bybrannen 1915).

			[[Carl Michalsen]] (1869–1940), utdannet murer, tegnet en rekke forretningsgårder i [[Oslo\|Kristiania]]. I Sandefjord tegnet han tre viktige bygninger i Kirkegata: Sandefjord kirke, Kirkegata 8 (1900, rik fasade) og Kirkegata 3, 1932, bankbygning i 1920-tallsklassisisme. Michalsen hadde kontor i Ålesund i fem år etter bybrannen der i 1904.

			Arthur Ottesen, som tegnet Dronningens gate 9, er eneste kjente Sandefjordsarkitekt i gjenoppbyggingen etter bybrannen.

			[[Fritz Holland]] (1874–1959), arkitekt fra Berlin 1899, er mest kjent for initiativet til etablering av [[Oslo Museum\|Oslo Bymuseum]] og lokalene for museet i [[Frogner hovedgård]]. I Sandefjord tegnet han Kongens gate 2, 16 og 18, Stockfleths gate 6 og Storgata 16.

			[[Ole Sverre]] (1865–1952) tegnet Hotel Atlantic i Jernbanealleen og villaen Stockfleths gate 9. Han hadde det meste av sitt yrkesliv i Oslo og er kjent for en stor produksjon i hovedstaden med bygninger som [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]], [[Holmenkollen Turisthotel]] og [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Sandefjord før brannen, sett fra Sandefjord stasjon og mot Sandefjordsfjorden.|Thomas Backlin/Nasjonalbiblioteket|1890-åra}} '''Bybrannen i Sandefjord i 1900''' oppsto ved maskinfabrikken ''Nordmanden'' 16. mars 1900 og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig…

2024-07-23T16:05:28Z

Ny side: {{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Sandefjord før brannen, sett fra Sandefjord stasjon og mot Sandefjordsfjorden.|Thomas Backlin/Nasjonalbiblioteket|1890-åra}} '''Bybrannen i Sandefjord i 1900''' oppsto ved maskinfabrikken ''Nordmanden'' 16. mars 1900 og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig…

Ny side

{{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Sandefjord før brannen, sett fra [[Sandefjord stasjon]] og mot [[Sandefjordsfjorden]].|[[Thomas Backlin]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1890-åra}}
'''[[Bybrannen i Sandefjord 1900|Bybrannen i Sandefjord i 1900]]''' oppsto ved maskinfabrikken ''Nordmanden'' [[16. mars]] [[1900]] og spredte seg både østover og vestover i en forrykende fart, slik at store deler av byen sentrum brant samtidig. Brannstyrken måtte sette kreftene inn på å best mulig hindre videre spredning.

Brannen la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, oppført i 1872. Imidlertid ble den gamle trehusbebyggelsen ved foten av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]] skånet og er fortsatt intakt.

Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en moderne byreguleringsplan, med nye gateløp, nye gatenavn og ny type arkitektur. Planen ga byen rektangulære kvartaler og murtvang. Det ble opprettet en akse mellom [[Sandefjord stasjon]] og [[Badeparken (Sandefjord)|Badeparken]].

Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]]. [[Sandefjord kirke]] ble oppført i 1903 ble oppført et stykke nordvest for den gamle, arkitekt [[Carl Michalsen]] (1869-1940). En del av gatemønsteret i sentrum ble endret ved gjenoppbyggingen etter brannen. Skolegaden ble forlenget fram til kirken og fikk navnet [[Kirkegata (Sandefjord)|Kirkegata]], mens den tidligere ''Kirkegaden'' på motsatt side av skolen ble forkortet og overtok navnet [[Skolegata (Sandefjord)|Skolegaten]].

== Kilder og litteratur ==
* Olstad, Finn: ''Sandefjords historie'', bind 1. ''Strandsitter og verdensborger''. 1995. 430 s. ISBN 82-990595-7-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015082608073}}.
* [http://www.gamlesandefjord.no/index.php/sandefjord «Jugendbyen» Sandefjord], Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015
* [https://www.slektsdata.no/Trekk%20fra%20Sandefjord%20Brannvesens%20historie.pdf Trekk fra Sandefjord Brannvesens historie], s. 11, [[Sandefjord bymuseum]], årbok 1959/1960
* [http://www.slektsdata.no/bybrannen.htm Bybranner i Sandefjord], slektsdata.no

[[Kategori:Bybranner|Sandefjord 1900]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:1900]]
{{bm}}