Cnyborg: Ny side: '''Byfogd''' var et embete som er kjent i Norge fra 1300-tallet. Opprinnelig var byfogdens kongens mann i bystyret, og hadde en rekke oppgaver som politi- og påtalemyndighet, oppebørsel av skatt, toll og sakefall samt administrative oppgaver. Etter hvert ble det primært et juridiske embete, der byfogden var dommer i byens saker i underrett. Så ble embetet avgrensa til tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger, inntil det ble avskaffa. Det siste byfogdembete…

2024-06-14T11:30:55Z

Ny side: '''Byfogd''' var et embete som er kjent i Norge fra 1300-tallet. Opprinnelig var byfogdens kongens mann i bystyret, og hadde en rekke oppgaver som politi- og påtalemyndighet, oppebørsel av skatt, toll og sakefall samt administrative oppgaver. Etter hvert ble det primært et juridiske embete, der byfogden var dommer i byens saker i underrett. Så ble embetet avgrensa til tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger, inntil det ble avskaffa. Det siste byfogdembete…

Ny side

'''[[Byfogd]]''' var et embete som er kjent i Norge fra 1300-tallet. Opprinnelig var byfogdens kongens mann i bystyret, og hadde en rekke oppgaver som politi- og påtalemyndighet, [[oppebørsel]] av skatt, toll og [[sakefall]] samt administrative oppgaver. Etter hvert ble det primært et juridiske embete, der byfogden var dommer i byens saker i underrett. Så ble embetet avgrensa til tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger, inntil det ble avskaffa. Det siste byfogdembetet forsvant i 2021.

== Middelalderen ==
Første gang en byfogd nevnes i kildene er i [[Bergen]] i 1337. Han sitter da som kongens mann i bystyret, og dette kan til dels sees som en videreføring av [[Gjaldker|gjaldkerens]] rolle. En viktig forskjell er at byfogden er tettere knytta til byrådet, og det ser ut til at de allerede fra 1340-åra ble utnevnt av byens myndigheter, ikke av kongen. Byfogden var også underlagt [[Rådmann|rådmannens]] finansielle kontroll. I hvilken grad byfogden allikevel fortsatte å være kongens mann er noe uklart. For selv om det var lokale myndigheter som utnevnte og kontrollerte, ser man også at byfogden i [[Oslo]] ble stående under en viss kontroll av [[Høvedsmann (embete)|høvedsmannen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus]] gjennom hele middelalderen. Dette kan man se som en parallell til [[Lensmann|lensmannen]], som både var bygdefunksjonær og øvrighetstjener fra 1300-tallet. Det var ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være del av et sterkere kommunalt selvstyre og å representere statsmakta i denne perioden. Slik holder det seg også på 1500-tallet, men mot slutten av århundret ble byfogden i større grad sentralmyndighetens representant i byene.

Oppgavene var blant annet å ha politi- og påtalemyndighet, samt oppebørsel av skatt, toll og bøter (sakefall). Byfogden måtte føre og framvise regnskap for dette. I samvirke med byrådet utførte han en rekke administrative oppgaver, der han var underordna [[Lensherre|lensherren]].

Vanligvis var byfogden borger av byen. Det var sjelden at man satt i embetet livet ut, og lønna var lenge så lav at det var vanlig å ha andre sysler ved siden av. Omkring 1600 fikk faktisk byfogden i Oslo mindre betalt enn det hans medhjelpere fikk. Dette ble til dels oppveid ved at han lenge hadde en andel av bøtene han tok inn.

== Fra 1600-tallet ==
Trenden på 1600-tallet er at byfogdens myndighet blir snevra inn. Samtidig ble det vanlig at det ble et livstidsembete, med høyere godtgjørelse. Flere byer hadde i løpet av 1500-tallet fått nye embeter som kunne overlappe med byfogdens virkefelt, som [[Kemner|kemnere]]. Etter innflring av [[enevelde]] i 1660 ble byens styre omorganisert ved at man fikk [[Magistrat|magistraten]], som overtok skatteregnskapene. Toll og [[konsumpsjon]] ble lagt til tolletaten. Det byfogden beholdt var sikt- og sakefallsregnskap, regnskap for arv som tilfalt kongen og arveavgift. Mot slutten av 1600-tallet kom også de første politimesterembetene i [[Trondheim]] og Bergen, og de tok over politi- og påtalemyndighet.

Fra 1662 var byfogden regulær underdommer i byens saker. Hans dommer kunne ankes til [[Rådstuerett|rådstueretten]]. Dommervirksomheten ble over noe tid den viktigste delen av byfogdens virke. Normalt var han også [[notarius publicus]], og i Trondheim og Bergen dømte byfogden i gjeldskommisjonene. I noen mindre byer hadde man ikke [[borgermester]] og byråd, og det var da byfogden som skulle være magistrat.

== Fra slutten av 1800-tallet ==
Med opprettelse av kollegiale byretter i flere byer, mista byfogden også sin rolle som dommer. Det eneste han da satt igjen med var tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialforretninger. Dette gjelder Kristiania, [[Porsgrunn/Skien]], [[Stavanger]], Bergen og Trondheim. I de andre byene fortsatte byfogden å være dommer i sivil- og straffesaker. Da magistrat- og rådstueskriverembetene ble avskaffa i 1917 tok byfogden også over noen av deres oppgaver.

I 1947 var det bare tolv byfogdembeter igjen. De siste som ble avskaffa ved Trondheim (2003), Bergen (2006), Stavanger (2007) og Oslo (2021). [[Oslo byfogdembete]] var altså det siste, og ble slått sammen med [[Oslo tingrett]].

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Byfogder|Byfogder]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Byfogd|nb}}
* [https://snl.no/byfogd Byfogd] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}

[[Kategori:Verdslige embeter]]
[[Kategori:Justisvesen]]

Byfogd - Sideversjonshistorikk