Bygd og Bonde - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T09:30:41Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 09:30
Linje 14:		Linje 14:
	*10 årgangar av ''Bygd og Bonde'' 1919-1928.		*10 årgangar av ''Bygd og Bonde'' 1919-1928.
	*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970		*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970

			{{nn}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
Linje 21:		Linje 24:
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Opphør i 1928]]		[[Kategori:Opphør i 1928]]
	~~{{nn}}~~

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T06:41:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 06:41
Linje 15:		Linje 15:
	*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970		*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970

	[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]		[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:36:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:36
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Opphør i 1928]]		[[Kategori:Opphør i 1928]]
			{{nn}}

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 12:48

2016-01-15T12:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 12:48
Linje 3:		Linje 3:
	Årsskriftet var utgjeve av regionale historielag i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Fyrste årgangen var det [[Oplands Historielag]] og [[Gudbrandsdal Historielag]] som stod bak. Båe desse laga var skipa i 1919 og med utgjevinga av Bygd og Bonde som eit hovudmotiv for organiseringa. Frå og med andre årgangen var dei nye laga [[Solør-Odals Historielag]] og [[Østerdalens Historielag]] komne med.		Årsskriftet var utgjeve av regionale historielag i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Fyrste årgangen var det [[Oplands Historielag]] og [[Gudbrandsdal Historielag]] som stod bak. Båe desse laga var skipa i 1919 og med utgjevinga av Bygd og Bonde som eit hovudmotiv for organiseringa. Frå og med andre årgangen var dei nye laga [[Solør-Odals Historielag]] og [[Østerdalens Historielag]] komne med.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.		Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.

	Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard\|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han [[Lillehammer]]-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.		Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard\|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han [[Lillehammer]]-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 12:00

2015-08-17T12:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:00
Linje 15:		Linje 15:
	*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970		*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Universitetsforlaget 1970

	[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]		[[Kategori:Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter]]
	~~[[Kategori:Årbøker~~]]
	[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]		[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]

Kallrustad: lenke

2011-09-21T11:07:22Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2011 kl. 11:07
Linje 5:		Linje 5:
	Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.		Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.

	Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard\|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han Lillehammer-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.		Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard\|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han [[Lillehammer]]-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.

	Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.		Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.

Kallrustad: nye kategorier (etablering og opphør)

2011-09-20T11:54:39Z

nye kategorier (etablering og opphør)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2011 kl. 11:54
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	[[Kategori:Opplanda]]		[[Kategori:Opplanda]]
			[[Kategori:Etableringer i 1919]]
			[[Kategori:Opphør i 1928]]

Kallrustad: ny kategori (Opplanda), lenker til kommende kjeldearkiv-artikkel, noe utbygging (om innholdet i tidsskriftet)

2011-09-20T11:53:10Z

ny kategori (Opplanda), lenker til kommende kjeldearkiv-artikkel, noe utbygging (om innholdet i tidsskriftet)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2011 kl. 11:53
Linje 5:		Linje 5:
	Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.		Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.

	Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar.		Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar. Eit døme på dette er [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard\|utgjevinga av Toten-presten Ole Hannibal Hofs skildring av prestegarden sin]]. Dei grundige arkivgranskarene i redaksjonen slapp samstundes til andre slags historikarar, som [[Edvard Bull den eldre]]. I 1919 meldte han Lillehammer-presten G. F. Gunnersens bok om dølabyens historie. Den mildt kritiske meldinga må sjåast som eit uttrykk for Bulls ønskje om å vitskapleggjere lokalhistoria.

	Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.		Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]		[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
			[[Kategori:Opplanda]]

Kallrustad: ny kategori (Bygd og Bonde)

2011-09-20T11:35:48Z

ny kategori (Bygd og Bonde)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2011 kl. 11:35
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]		[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]
	[[Kategori:Årbøker]]		[[Kategori:Årbøker]]
			[[Kategori:Bygd og Bonde\| ]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]

Kallrustad: lite tillegg om kjeldeskriftene

2011-09-19T11:27:47Z

lite tillegg om kjeldeskriftene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2011 kl. 11:27
Linje 5:		Linje 5:
	Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.		Iniativtakar og drivande kraft bak Bygd og Bonde var professor [[Oluf Kolsrud]]. Han var også den eine av to redaktørar alt medan årsskriftet kom ut. Medredaktør for dei to fyrste årgangane var [[Fredrik Scheel]], [[Statsarkivet i Hamar\|statsarkivar på Hamar]]. Da han gjekk av som statsarkivar, overtok den nye statsarkivaren [[G.E. Christiansen]] som medredaktør i Bygd og Bonde, og var det til årsskriftet gjekk inn.

	Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå det nyetablerte Statsarkivet i Hamar.		Kolsrud (som var leiar for Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt) og dei to statsarkivarane var svært opptekne av kjeldeskrifter. Ein ganske stor del av stoffet i Bygd og Bonde er avskrivne dokument frå offentlege arkiv, ikkje minst det nyetablerte Statsarkivet i Hamar.

	Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.		Vanskeleg økonomi var årsaka til at Bygd og Bonde opphøyrde etter 1928.