Bygdeborgen i Lier - Sideversjonshistorikk

Egil Øygard: Satt inn hyperlenker

2021-06-25T11:26:03Z

Satt inn hyperlenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 11:26
Linje 3:		Linje 3:
	'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)		'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)

	Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.		[[Fosskollen]] ruver majestetisk over [[Lierbyen]], og er å regne for et landemerke i [[Lier kommune\|Lie]]<nowiki/>r i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og [[Drammensfjorden]], og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til [[Folkevandringstida\|folkevandringstid (400-550 e.Kr.)]] – en urolig del av vår forhistorie.
	[[Fil:Rester.jpeg\|miniatyr\|Rester etter forsvarsverket på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle 2008.]]		[[Fil:Rester.jpeg\|miniatyr\|Rester etter forsvarsverket på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle 2008.]]
	Fosskollen består egentlig av en øvre og en nedre koll. De fysiske restene etter forsvaranlegget består i dag av flere gjengrodde murer. Den lengste av disse går øst-vest på nordsiden av kollen, fra stupet ned mot vest til en markert fjellknaus i øst. Like ved skiltet kan man se tydelige rester etter porten i borganlegget. En annen mur går langs østsiden av høydedraget. Denne er stedvis veldig utrast. Muren går fra den overfornevnte knausen og sørover, til terrenget begynner å helle brattere mot sørøst. I sør og vest er borgen umulig å innta. Dette danner ’den ytre ringmuren’, som både dekker den øvre og den nedre kollen.		Fosskollen består egentlig av en øvre og en nedre koll. De fysiske restene etter forsvaranlegget består i dag av flere gjengrodde murer. Den lengste av disse går øst-vest på nordsiden av kollen, fra stupet ned mot vest til en markert fjellknaus i øst. Like ved skiltet kan man se tydelige rester etter porten i borganlegget. En annen mur går langs østsiden av høydedraget. Denne er stedvis veldig utrast. Muren går fra den overfornevnte knausen og sørover, til terrenget begynner å helle brattere mot sørøst. I sør og vest er borgen umulig å innta. Dette danner ’den ytre ringmuren’, som både dekker den øvre og den nedre kollen.
Linje 9:		Linje 9:
	Den tredje muren ligger litt innenfor de andre, og er mindre synlig i terrenget. Den går mot sørvest fra den omtalte fjellknausen, og krysses av stien opp mot toppen. Sammen med bratte bergvegger lengre sør utgjør denne en ’indre ringmur’ som beskytter den øvre kollen mot inntrengere fra nordvest. Øverst oppe på høyden er det et lite søkk i terrenget, hvor en kan forestille seg at kvinner og barn kunne søke tilflukt under beleiring. Det er imidlertid ikke funnet spor etter murer eller andre strukturer her.		Den tredje muren ligger litt innenfor de andre, og er mindre synlig i terrenget. Den går mot sørvest fra den omtalte fjellknausen, og krysses av stien opp mot toppen. Sammen med bratte bergvegger lengre sør utgjør denne en ’indre ringmur’ som beskytter den øvre kollen mot inntrengere fra nordvest. Øverst oppe på høyden er det et lite søkk i terrenget, hvor en kan forestille seg at kvinner og barn kunne søke tilflukt under beleiring. Det er imidlertid ikke funnet spor etter murer eller andre strukturer her.

	Murene på Fosskollen er lave i dag, men kan trolig ha vært supplert med palissader eller andre trekonstruksjoner. Ifølge sagnet skal en også ha benyttet steiner herfra til Heggsbro og Frogner kirke.		Murene på Fosskollen er lave i dag, men kan trolig ha vært supplert med palissader eller andre trekonstruksjoner. Ifølge sagnet skal en også ha benyttet steiner herfra til [[Heggsbro]] og [[Frogner kirke og kirkegård (Lier)\|Frogner kirke]].

	Det er flere ganger reist spørsmål om Fosskollen virkelig har vært benyttet som bygdeborg, eller om steinmurene også kan ha hatt andre funksjoner. Kritikken har blant annet gått på at man lett kunne angripe borgen fra den omtalte fjellknausen. Dette ’tårnet’ utgjorde imidlertid en strategisk viktig del av borganlegget. Mens knausen er vanskelig å innta fra nord, øst og vest, er den lett tilgjengelig fra den indre ringmuren i sør. Mellom de to flankene i nord og øst går det en smal passasje øst-vest, med en naturlig ’trapp’ opp hit. En skålformasjon på toppen av knausen ga dessuten forsvarerne god beskyttelse. Herfra kunne en forsvare seg godt mot inntrengere på vei gjennom den ytre ringmuren like nedenfor. For øvrig er det påvist flere hauger og groper på den skogkledte flaten like nord for borgen. Disse kan kanskje sees i sammenheng med bygdeborgen.		Det er flere ganger reist spørsmål om Fosskollen virkelig har vært benyttet som bygdeborg, eller om steinmurene også kan ha hatt andre funksjoner. Kritikken har blant annet gått på at man lett kunne angripe borgen fra den omtalte fjellknausen. Dette ’tårnet’ utgjorde imidlertid en strategisk viktig del av borganlegget. Mens knausen er vanskelig å innta fra nord, øst og vest, er den lett tilgjengelig fra den indre ringmuren i sør. Mellom de to flankene i nord og øst går det en smal passasje øst-vest, med en naturlig ’trapp’ opp hit. En skålformasjon på toppen av knausen ga dessuten forsvarerne god beskyttelse. Herfra kunne en forsvare seg godt mot inntrengere på vei gjennom den ytre ringmuren like nedenfor. For øvrig er det påvist flere hauger og groper på den skogkledte flaten like nord for borgen. Disse kan kanskje sees i sammenheng med bygdeborgen.
	[[Fil:KartFosskollen.jpeg\|miniatyr\|Kart over Fosskollen.]]		[[Fil:KartFosskollen.jpeg\|miniatyr\|Kart over Fosskollen.]]
	[[Fil:"Tårnet".jpeg\|miniatyr\|"Tårnet" Foto: Kristoffer Dahle 2008]]		[[Fil:"Tårnet".jpeg\|miniatyr\|"Tårnet" Foto: Kristoffer Dahle 2008]]
	Bygdeborger inngår gjerne i større forsvarssystemer. Ifølge tradisjonen skal bygdeborgen på Fosskollen ha tilhørt bøndene i nedre deler av Lierdalen, men den kan også ha vært benyttet av bøndene på Lierskogen. I et noe større perspektiv synes Fosskollen å ligge som den vestligste av en rekke borger på en linje sørvest-nordøst, som strekker seg fra Lierskogen og videre inn i Asker og Bærum. Samtlige synes å henvende seg mot fjorden i sør eller sørøst.		Bygdeborger inngår gjerne i større forsvarssystemer. Ifølge tradisjonen skal bygdeborgen på Fosskollen ha tilhørt bøndene i nedre deler av [[Lierdalen]], men den kan også ha vært benyttet av bøndene på [[Lierskogen]]. I et noe større perspektiv synes Fosskollen å ligge som den vestligste av en rekke borger på en linje sørvest-nordøst, som strekker seg fra Lierskogen og videre inn i [[Asker og Bærum]]. Samtlige synes å henvende seg mot fjorden i sør eller sørøst.

	Fosskollen er et hyppig benyttet turmål, med adgang fra Damtjern etter merket tursti. I tillegg til en flott utsikt, gir høydedraget et godt innblikk i vår tidlige forsvarshistorie.		Fosskollen er et hyppig benyttet turmål, med adgang fra [[Damtjern]] etter merket tursti. I tillegg til en flott utsikt, gir høydedraget et godt innblikk i vår tidlige forsvarshistorie.

Egil Øygard: Alle bilder lagt inn, mangler formateringer og hyperlenker

2021-06-25T11:20:58Z

Alle bilder lagt inn, mangler formateringer og hyperlenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Port Fosskollen.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Port i muren på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle]]		[[Fil:Port Fosskollen.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Port i muren på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle]]
			[[Fil:Fosskollen fra Eik.jpg\|miniatyr\|Fosskollen, sett fra Eik på motsatt side av Lierdalen. Foto: Kristoffer Dahle 2008.]]
	'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)		'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)

Egil Øygard: Fler bilde følger ...

2021-06-25T10:55:02Z

Fler bilde følger ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Port Fosskollen.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Port i muren på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle]]
	'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)		'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)

	Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.		Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.
			[[Fil:Rester.jpeg\|miniatyr\|Rester etter forsvarsverket på Fosskollen. Foto: Kristoffer Dahle 2008.]]
	Fosskollen består egentlig av en øvre og en nedre koll. De fysiske restene etter forsvaranlegget består i dag av flere gjengrodde murer. Den lengste av disse går øst-vest på nordsiden av kollen, fra stupet ned mot vest til en markert fjellknaus i øst. Like ved skiltet kan man se tydelige rester etter porten i borganlegget. En annen mur går langs østsiden av høydedraget. Denne er stedvis veldig utrast. Muren går fra den overfornevnte knausen og sørover, til terrenget begynner å helle brattere mot sørøst. I sør og vest er borgen umulig å innta. Dette danner ’den ytre ringmuren’, som både dekker den øvre og den nedre kollen.		Fosskollen består egentlig av en øvre og en nedre koll. De fysiske restene etter forsvaranlegget består i dag av flere gjengrodde murer. Den lengste av disse går øst-vest på nordsiden av kollen, fra stupet ned mot vest til en markert fjellknaus i øst. Like ved skiltet kan man se tydelige rester etter porten i borganlegget. En annen mur går langs østsiden av høydedraget. Denne er stedvis veldig utrast. Muren går fra den overfornevnte knausen og sørover, til terrenget begynner å helle brattere mot sørøst. I sør og vest er borgen umulig å innta. Dette danner ’den ytre ringmuren’, som både dekker den øvre og den nedre kollen.

Linje 10:		Linje 11:

	Det er flere ganger reist spørsmål om Fosskollen virkelig har vært benyttet som bygdeborg, eller om steinmurene også kan ha hatt andre funksjoner. Kritikken har blant annet gått på at man lett kunne angripe borgen fra den omtalte fjellknausen. Dette ’tårnet’ utgjorde imidlertid en strategisk viktig del av borganlegget. Mens knausen er vanskelig å innta fra nord, øst og vest, er den lett tilgjengelig fra den indre ringmuren i sør. Mellom de to flankene i nord og øst går det en smal passasje øst-vest, med en naturlig ’trapp’ opp hit. En skålformasjon på toppen av knausen ga dessuten forsvarerne god beskyttelse. Herfra kunne en forsvare seg godt mot inntrengere på vei gjennom den ytre ringmuren like nedenfor. For øvrig er det påvist flere hauger og groper på den skogkledte flaten like nord for borgen. Disse kan kanskje sees i sammenheng med bygdeborgen.		Det er flere ganger reist spørsmål om Fosskollen virkelig har vært benyttet som bygdeborg, eller om steinmurene også kan ha hatt andre funksjoner. Kritikken har blant annet gått på at man lett kunne angripe borgen fra den omtalte fjellknausen. Dette ’tårnet’ utgjorde imidlertid en strategisk viktig del av borganlegget. Mens knausen er vanskelig å innta fra nord, øst og vest, er den lett tilgjengelig fra den indre ringmuren i sør. Mellom de to flankene i nord og øst går det en smal passasje øst-vest, med en naturlig ’trapp’ opp hit. En skålformasjon på toppen av knausen ga dessuten forsvarerne god beskyttelse. Herfra kunne en forsvare seg godt mot inntrengere på vei gjennom den ytre ringmuren like nedenfor. For øvrig er det påvist flere hauger og groper på den skogkledte flaten like nord for borgen. Disse kan kanskje sees i sammenheng med bygdeborgen.
			[[Fil:KartFosskollen.jpeg\|miniatyr\|Kart over Fosskollen.]]
			[[Fil:"Tårnet".jpeg\|miniatyr\|"Tårnet" Foto: Kristoffer Dahle 2008]]
	Bygdeborger inngår gjerne i større forsvarssystemer. Ifølge tradisjonen skal bygdeborgen på Fosskollen ha tilhørt bøndene i nedre deler av Lierdalen, men den kan også ha vært benyttet av bøndene på Lierskogen. I et noe større perspektiv synes Fosskollen å ligge som den vestligste av en rekke borger på en linje sørvest-nordøst, som strekker seg fra Lierskogen og videre inn i Asker og Bærum. Samtlige synes å henvende seg mot fjorden i sør eller sørøst.		Bygdeborger inngår gjerne i større forsvarssystemer. Ifølge tradisjonen skal bygdeborgen på Fosskollen ha tilhørt bøndene i nedre deler av Lierdalen, men den kan også ha vært benyttet av bøndene på Lierskogen. I et noe større perspektiv synes Fosskollen å ligge som den vestligste av en rekke borger på en linje sørvest-nordøst, som strekker seg fra Lierskogen og videre inn i Asker og Bærum. Samtlige synes å henvende seg mot fjorden i sør eller sørøst.

Egil Øygard: Bilder tilkommer ...

2021-06-25T10:03:22Z

Bilder tilkommer ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 10:03
Linje 3:		Linje 3:
	Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.		Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.

	~~Under arbeid~~ ...		Fosskollen består egentlig av en øvre og en nedre koll. De fysiske restene etter forsvaranlegget består i dag av flere gjengrodde murer. Den lengste av disse går øst-vest på nordsiden av kollen, fra stupet ned mot vest til en markert fjellknaus i øst. Like ved skiltet kan man se tydelige rester etter porten i borganlegget. En annen mur går langs østsiden av høydedraget. Denne er stedvis veldig utrast. Muren går fra den overfornevnte knausen og sørover, til terrenget begynner å helle brattere mot sørøst. I sør og vest er borgen umulig å innta. Dette danner ’den ytre ringmuren’, som både dekker den øvre og den nedre kollen.

			Den tredje muren ligger litt innenfor de andre, og er mindre synlig i terrenget. Den går mot sørvest fra den omtalte fjellknausen, og krysses av stien opp mot toppen. Sammen med bratte bergvegger lengre sør utgjør denne en ’indre ringmur’ som beskytter den øvre kollen mot inntrengere fra nordvest. Øverst oppe på høyden er det et lite søkk i terrenget, hvor en kan forestille seg at kvinner og barn kunne søke tilflukt under beleiring. Det er imidlertid ikke funnet spor etter murer eller andre strukturer her.

			Murene på Fosskollen er lave i dag, men kan trolig ha vært supplert med palissader eller andre trekonstruksjoner. Ifølge sagnet skal en også ha benyttet steiner herfra til Heggsbro og Frogner kirke.

			Det er flere ganger reist spørsmål om Fosskollen virkelig har vært benyttet som bygdeborg, eller om steinmurene også kan ha hatt andre funksjoner. Kritikken har blant annet gått på at man lett kunne angripe borgen fra den omtalte fjellknausen. Dette ’tårnet’ utgjorde imidlertid en strategisk viktig del av borganlegget. Mens knausen er vanskelig å innta fra nord, øst og vest, er den lett tilgjengelig fra den indre ringmuren i sør. Mellom de to flankene i nord og øst går det en smal passasje øst-vest, med en naturlig ’trapp’ opp hit. En skålformasjon på toppen av knausen ga dessuten forsvarerne god beskyttelse. Herfra kunne en forsvare seg godt mot inntrengere på vei gjennom den ytre ringmuren like nedenfor. For øvrig er det påvist flere hauger og groper på den skogkledte flaten like nord for borgen. Disse kan kanskje sees i sammenheng med bygdeborgen.

			Bygdeborger inngår gjerne i større forsvarssystemer. Ifølge tradisjonen skal bygdeborgen på Fosskollen ha tilhørt bøndene i nedre deler av Lierdalen, men den kan også ha vært benyttet av bøndene på Lierskogen. I et noe større perspektiv synes Fosskollen å ligge som den vestligste av en rekke borger på en linje sørvest-nordøst, som strekker seg fra Lierskogen og videre inn i Asker og Bærum. Samtlige synes å henvende seg mot fjorden i sør eller sørøst.

			Fosskollen er et hyppig benyttet turmål, med adgang fra Damtjern etter merket tursti. I tillegg til en flott utsikt, gir høydedraget et godt innblikk i vår tidlige forsvarshistorie.


			''Kilde'': historieboka.no med råtekst av Kristoffer Dahle

			{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Bygdeborger]]		[[Kategori:Bygdeborger]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Bygdeborgen i Lier (Viken) til Bygdeborgen i Lier

2021-06-25T09:05:50Z

Kallrustad flyttet siden Bygdeborgen i Lier (Viken) til Bygdeborgen i Lier

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 09:05

Egil Øygard: Starten på en artikkel i historieboka der forfatter (Kristoffer Dahle) har vært kontaktet og gitt sin tillatelse om publisering på LHI: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2270&Category.ID=1366

2021-06-25T08:53:45Z

Starten på en artikkel i historieboka der forfatter (Kristoffer Dahle) har vært kontaktet og gitt sin tillatelse om publisering på LHI: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2270&Category.ID=1366

Ny side

'''Bygdeborgen i Lier''' - Fosskollen. Datering: Eldre jernalder (500 f.Kr. – 550 e.Kr.)

Fosskollen ruver majestetisk over Lierbyen, og er å regne for et landemerke i Lier i dag. I eldre jernalder ble dette markante høydedraget også benyttet som bygdeborg. Fra toppen er det god utsikt over Lierdalen og Drammensfjorden, og de stupbratte sidene gjør den nærmest uinntagelig fra sør og vest. Mot nord og øst har borgen vært supplert med kraftige murer. Kulturminnet daterer seg trolig til folkevandringstid (400-550 e.Kr.) – en urolig del av vår forhistorie.

Under arbeid ...

[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Bygdeborger]]
[[Kategori:Jernalderen]]