Bygdesager i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:42:00Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:42
Linje 76:		Linje 76:
	*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: ''Oppgangssagas tidsalder''].		*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: ''Oppgangssagas tidsalder''].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:39:13Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:39
Linje 72:		Linje 72:

	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027. Side 1141-1160}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027. Side 1141-1160}}.
	*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: ''Oppgangssagas tidsalder''].		*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: ''Oppgangssagas tidsalder''].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].

Nils Steinar Våge: Lenke

2020-09-02T05:38:51Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 05:38
Linje 27:		Linje 27:
	\|[[Bygdesaga på Fossum (Skedsmo)\|Fossumsaga]]		\|[[Bygdesaga på Fossum (Skedsmo)\|Fossumsaga]]
	\|Bygd i 1670		\|Bygd i 1670
	\|Var nedlagt i 1802 ifølge jordavgifta dette året.		\|Var nedlagt i 1802 ifølge [[Jordavgiften 1802\|jordavgifta]] dette året.
	\|Ved [[Ringnesbekken (Skedsmo)\|Ringnesbekken]]		\|Ved [[Ringnesbekken (Skedsmo)\|Ringnesbekken]]
	\|Saga var privilegert fra 1798 til den ble nedlagt.		\|Saga var privilegert fra 1798 til den ble nedlagt.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:30:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:30
Linje 77:		Linje 77:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Oppgangssag]]		[[Kategori:Oppgangssag]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:57:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:57
Linje 77:		Linje 77:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Oppgangssag]]		[[Kategori:Oppgangssag]]

Nils Steinar Våge på 22. nov. 2018 kl. 09:08

2018-11-22T09:08:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 09:08
Linje 64:		Linje 64:


	Se også		==Se også==
	*[[Sagelvas oppgangssager]]		*[[Sagelvas oppgangssager]]
	*[[Sagbruk i Lillestrøm]]		*[[Sagbruk i Lillestrøm]]
			*[[Sagbruk i Skedsmo]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Korr

2018-08-30T06:49:34Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.		'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.

	Oppgangssaga kom i bruk i [[Sagelvas oppgangssager\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på [[~~Hvam (Skedsmo)\|Hvam~~]], [[Skedsmokorset]] og i [[Leirsund]]. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd [[Møller og kverner i Skedsmo\|møller og bekkekverner]]. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.		Oppgangssaga kom i bruk i [[Sagelvas oppgangssager\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på [[Skjetten]], [[Skedsmokorset]] og i [[Leirsund]]. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd [[Møller og kverner i Skedsmo\|møller og bekkekverner]]. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.

	En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.		En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.

Nils Steinar Våge: Justeringer

2018-08-30T06:45:17Z

Justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.		'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.

	Oppgangssaga kom i bruk i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og ved bekkene ble det ~~reist både sagbruk~~ og kverner. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år~~, men som vanligvis~~ ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.		Oppgangssaga kom i bruk i [[Sagelvas oppgangssager\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på [[Hvam (Skedsmo)\|Hvam]], [[Skedsmokorset]] og i [[Leirsund]]. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd [[Møller og kverner i Skedsmo\|møller og bekkekverner]]. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.

	En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.		En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.

Nils Steinar Våge: Korr, lenke

2018-08-30T06:31:28Z

Korr, lenke

Nils Steinar Våge: Korr

2018-06-27T06:02:10Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 06:02
Linje 72:		Linje 72:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027. Side 1141-1160}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027. Side 1141-1160}}.
	*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: Oppgangssagas tidsalder].		*[https://sagbruksmuseet.no/sagbrukshistorie/oppgangssaga/ Nettstedet til Norsk sagbruksmuseum: ''Oppgangssagas tidsalder''].
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag Oppgangssag på lokalhistoriewiki].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Oppgangssag ''Oppgangssag'' på lokalhistoriewiki].

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Oppgangssag]]		[[Kategori:Oppgangssag]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.		'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.

	Oppgangssaga kom i bruk i [[Sagelvas oppgangssager\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på [[~~Hvam (Skedsmo)\|Hvam~~]], [[Skedsmokorset]] og i [[Leirsund]]. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd [[Møller og kverner i Skedsmo\|møller og bekkekverner]]. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.		Oppgangssaga kom i bruk i [[Sagelvas oppgangssager\|Sagelva]] i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og senere (?) ved bekkene på [[Skjetten]], [[Skedsmokorset]] og i [[Leirsund]]. Både i Sagelva og ved bekkene ble det også bygd [[Møller og kverner i Skedsmo\|møller og bekkekverner]]. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år. Bekkekvernene ble ofte ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.

	En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.		En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.		'''[[Bygdesager i Skedsmo\|Bygdesagene]]''' var [[Leksikon: Sagbruksprivilegier\|uprivilegerte]] [[oppgangssag\|oppgangssager]] i grender og bygder. Disse vanndrevne sagene ble vanligvis bygd ved en bekk som bare i flomtider kunne drive et [[vasshjul]], og det var gjerne i vårløsninga og i større regnværsperioder. Der vannføringa var liten, bygde man demninger der det ble samlet vann til saga kunne settes i gang. De første vannsagene hadde ett sagblad.

	Oppgangssaga kom i bruk i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og ved bekkene ble det reist både sagbruk og kverner. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år, men som ~~var~~ drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.		Oppgangssaga kom i bruk i [[Skedsmo]] i 1520-åra, og ved bekkene ble det reist både sagbruk og kverner. Å drive saga med vannkraft var en etterlikning av melkvernenes driftsmåte som hadde vært i bruk i over 200 år, men som vanligvis ble drevet av en [[kvernkall]] istedenfor et vasshjul.

	En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.		En bygdesag kunne bare skjære til privat bruk på det lokale markedet som vanligvis var naboer eller andre i bygda eller grenda. Her ble det sagd bord og planker til gårdenes bruk. Bygdesager skulle bare skjære vannkantede bord og planker, såkalte einskjæringer. Dette ble i praksis ordnet ved at en skar to [[Leksikon: hun\|bakhuner]] av stokken før selve bord- eller plankeskuren kunne begynne. På de privilegerte sagbrukene derimot ble stokken reinskåret først.

	Forbudet mot å skjære for eksport på bygdesager ble gjentatt i en forordning i 1795, men 8. juni 1818 ble forbudet opphevet. Da kunne enhver som hadde sag på egen grunn, skjære tømmer av sin egen skog og selge det. Helt fri ble sagbruksnæringen 1. januar 1860.		Forbudet mot å skjære for eksport på bygdesager ble gjentatt i en forordning i 1795, men 8. juni 1818 ble forbudet opphevet. Da kunne enhver som hadde sag på egen grunn, skjære tømmer av sin egen skog og selge det. Helt fri ble sagbruksnæringen 1. januar 1860 ved at [[leksikon: Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet.

	Slike sager hadde flere betegnelser, f. eks. vannsag, flomsag, bekkesag, sagmølle, spillvannssag, sagkvern, gårdssag eller bondesag.		Slike sager hadde flere betegnelser, f. eks. vannsag, flomsag, bekkesag, sagmølle, spillvannssag, sagkvern, gårdssag eller bondesag.
Linje 23:		Linje 23:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Drevet av oppdemmet vann fra Stampetjernet ~~(?)~~		\|Drevet av oppdemmet vann fra Stampetjernet.
	\|-		\|-
	\|[[Bygdesaga på Fossum (Skedsmo)\|Fossumsaga]]		\|[[Bygdesaga på Fossum (Skedsmo)\|Fossumsaga]]
Linje 45:		Linje 45:
	\|[[Bygdesaga på Nordre Karterud (Skedsmo)\|Saga på Nordre Karterud]]		\|[[Bygdesaga på Nordre Karterud (Skedsmo)\|Saga på Nordre Karterud]]
	\|Saga hadde vært ute av drift noen år da den ble satt i drift igjen i 1670.		\|Saga hadde vært ute av drift noen år da den ble satt i drift igjen i 1670.
			\|
	\|		\|
	\|		\|
Linje 56:		Linje 57:
	\|[[Bygdesaga på Solberg (Skedsmo)\|Solbergsaga]]		\|[[Bygdesaga på Solberg (Skedsmo)\|Solbergsaga]]
	\|1836		\|1836
			\|
	\|		\|
	\|		\|