Cnyborg: Ny side: '''Byskriver''' var tittelen til byrådets sekretær fra enevoldstida. Skriveren hadde primært juridiske oppgaver, som tinglysing. Det siste byskriverembetet var i Oslo, og dette ble slått sammen med Oslo skifterett i 2003. Bakgrunnen for at man trengte en byskriver var at bytinget ble oppretta som underrett i byene i 1662. Dermed ble byrådets domstol, rådstueretten, regulær domstol i annen instans. Byskrive…

2024-06-26T07:01:29Z

Ny side: '''Byskriver''' var tittelen til byrådets sekretær fra enevoldstida. Skriveren hadde primært juridiske oppgaver, som tinglysing. Det siste byskriverembetet var i Oslo, og dette ble slått sammen med Oslo skifterett i 2003. Bakgrunnen for at man trengte en byskriver var at bytinget ble oppretta som underrett i byene i 1662. Dermed ble byrådets domstol, rådstueretten, regulær domstol i annen instans. Byskrive…

Ny side

'''[[Byskriver]]''' var tittelen til [[Byråd|byrådets]] sekretær fra [[Enevelde|enevoldstida]]. Skriveren hadde primært juridiske oppgaver, som [[tinglysing]]. Det siste byskriverembetet var i [[Oslo]], og dette ble slått sammen med [[Oslo skifterett]] i 2003.

Bakgrunnen for at man trengte en byskriver var at [[Byting|bytinget]] ble oppretta som underrett i byene i 1662. Dermed ble byrådets domstol, [[Rådstuerett|rådstueretten]], regulær domstol i annen instans. Byskriveren ble sekretær for den nye underretten, og ble derfor også tidvis kalt bytingskriver. Flere byer tilsatte også en egen skriver for rådstueretten, en [[rådstueskriver]].

Den viktigste oppgaven var å føre bytingsprotkollene og andre rettsbøker knytta til [[Byfogd|byfogdens]] virke. Byskriveren sto også for tinglysing, og han var skifteskriver når byfogden var skifteforvalter. I mindre byer kunne byfogden selv fungere som byskriver. Fra 1795 ble byskriveren protokollfører i [[Forlikskommisjon|forlikskommisjonen]], og fra 1809 i [[Prosterett|prosteretten]].

På 1600-tallet, og i noen tilfeller også senere, var det flere steder kompetansestrid mellom byskriveren og rådstueskriveren i byene som hadde begge embeter. Noen steder ble dette løst ved å slå dem sammen til et by- og rådstueskriverembete. Da [[Magistrat|magistrats-]] og rådstueskriverembetene ble avskaffa i 1917, ble noen av magistratens oppgaver overført til byskriveren.

Oslo beholdt sitt byfogdembete lenger enn andre steder i landet, og derfor eksisterte også byskriverembetet lenger i hovedstaden. I 2003 ble byskriverens kontor slått sammen med Oslo skifterett, som da ble hetende Oslo skifterett og byskriverembete. I 2006 ble denne slått sammen med [[Oslo byfogdembete]]. Byskriverembetet var dermed vekk både som selvstendig enhet og i navnet, men det var først i 2020 at byfogdembetet ble slått sammen med [[Oslo tingrett]] slik at embetet forsvant helt.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Byskriver|Byskriver]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/byskriver Byskriver] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Byskriver|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Verdslige embeter]]
[[Kategori:Justisvesen]]

Byskriver - Sideversjonshistorikk