Camilla Collett - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-09T16:25:37Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 16:25
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}		{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt ''Jakobine Camilla Wergeland''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], født Thaulow ([[1780]]-[[1843]]). Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]] ([[1780]]-[[1848]]), født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt ''Jakobine Camilla Wergeland''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], født Thaulow ([[1780]]-[[1843]]). Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]] ([[1780]]-[[1848]]), født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:		Hun var søsteren til dikteren [[Henrik Arnold Wergeland]] ([[1808]]-[[1845]]). De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:
	* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874
	* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893		* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-09T16:25:01Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 16:25
Linje 13:		Linje 13:
	I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:		I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
	*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.		*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.
	*[[Alf Collett]], 1844-1919. ~~Jurist, embetsmann~~, genealog og historiker.		*[[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]], 1844-1919. Embetsmann, genealog og historiker
	*[[Oscar Collett]], 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet		*[[Oscar Collett]], 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet
	*[[Emil Collett]], 1848-1904. Sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>		*[[Emil Collett]], 1848-1904. Sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-09T16:23:47Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 16:23
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}		{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}
	{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}		{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]]~~, født Thaulow~~. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt ''Jakobine Camilla Wergeland''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], født Thaulow ([[1780]]-[[1843]]). Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]] ([[1780]]-[[1848]]), født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:		Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:
	* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-09T13:33:09Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 13:33
Linje 13:		Linje 13:
	I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:		I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
	*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.		*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.
	*[[Alf Collett]], 1844-1919. ~~Genealog~~ og historiker.		*[[Alf Collett]], 1844-1919. Jurist, embetsmann, genealog og historiker.
	*[[Oscar Collett]], 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet		*[[Oscar Collett]], 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet
	*[[Emil Collett]], 1848-1904. Sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>		*[[Emil Collett]], 1848-1904. Sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-05T16:15:24Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 16:15
Linje 11:		Linje 11:
	* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895		* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895

	I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] ([[1813]]-[[1851]]). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:		I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] (1813-1851). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
	*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.		*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.
	*[[Alf Collett]], 1844-1919. Genealog og historiker.		*[[Alf Collett]], 1844-1919. Genealog og historiker.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2025-04-05T16:14:58Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 16:14
Linje 11:		Linje 11:
	* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895		* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895

	I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]], [[1813]]-[[1851]]. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:		I 1841 ble hun gift med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] ([[1813]]-[[1851]]). De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:
	*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.		*[[Robert Collett]], 1842-1913. Zoolog.
	*[[Alf Collett]], 1844-1919. Genealog og historiker.		*[[Alf Collett]], 1844-1919. Genealog og historiker.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:08:04Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 62:		Linje 62:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb \| Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Camilla Collett gravminne.jpg\|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Camilla Collett gravminne.jpg\|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	=== Romaner ===		=== Romaner ===

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-09T13:29:03Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:29
Linje 141:		Linje 141:
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Eidsvoll kommune]]		[[Kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[~~kategori~~:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1813]]		[[Kategori:Fødsler i 1813]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1895]]		[[Kategori:Dødsfall i 1895]]

Kallrustad: ingress: fødsels- og dødsdato, tar ut uleksikalsk setning

2023-05-11T06:47:16Z

ingress: fødsels- og dødsdato, tar ut uleksikalsk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}
	'''[[Camilla Collett]]''' (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av ~~forfatteskapet~~ brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner~~. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken~~.</onlyinclude>		'''[[Camilla Collett]]''' (født 23. januar [[1813]] i [[Kristiansand]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.</onlyinclude>

	== Slekt og familie==		== Slekt og familie==
	{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}		{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}
	{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}		{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Camilla Collett ble født i Kristiansand ~~23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]~~. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre ~~søskene~~ var:		Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:
	* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874
	* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893		* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893

PaulVIF: /* Camilla og kvinnesaken */

2019-08-16T15:17:19Z

Camilla og kvinnesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 15:17
Linje 55:		Linje 55:
	Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.		Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.

	''I De lange ~~netter~~'' er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.		''I de lange Nætter'' (1862) er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.

	Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>		Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>