Camilla Collett - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Camilla og kvinnesaken */ tar ut setning, blir for ikke-leksikalsk. Kan settes inn senere som sitat i stedet.

2026-05-12T08:26:04Z

Camilla og kvinnesaken: tar ut setning, blir for ikke-leksikalsk. Kan settes inn senere som sitat i stedet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 08:26
Linje 58:		Linje 58:

	Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>		Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>

	~~Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.~~

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Stigrp: /* Forfatteren Camilla Collett */ toner ned, gjør mer leksikalsk

2026-05-12T08:24:32Z

Forfatteren Camilla Collett: toner ned, gjør mer leksikalsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 08:24
Linje 35:		Linje 35:
	Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre forfattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind.		Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre forfattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind.

	''Amtmandens døtre'' ~~vil for alltid bli stående~~ i en særstilling. Den blir betegnet som det dypeste og vektigste bidraget til kvinnesaken i vårt land. <ref> Agerholt, Anna Caspari (1973), ''Den norske kvinnebevegelses historie''. Oslo: Gyldendal., s.25.</ref> Den første utgaven kom ut i 1854.		''Amtmandens døtre'' står i en særstilling. Den blir betegnet som det dypeste og vektigste bidraget til kvinnesaken i vårt land. <ref> Agerholt, Anna Caspari (1973), ''Den norske kvinnebevegelses historie''. Oslo: Gyldendal., s.25.</ref> Den første utgaven kom ut i 1854.

	Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av ''Sidste Blade'' hun satte sitt virkelige navn på boken.		Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av ''Sidste Blade'' hun satte sitt virkelige navn på boken.

Stigrp: /* Barndom og oppvekst */ skriver inn hvor disse anekdotene kommer fra

2026-05-12T07:54:30Z

Barndom og oppvekst: skriver inn hvor disse anekdotene kommer fra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:54
Linje 21:		Linje 21:
	Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun foretok reiser sammen med faren, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.		Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun foretok reiser sammen med faren, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

	Småpiker på den tiden skulle gjerne være pyntedokker, men dette er langt fra en beskrivelse av Camilla Collett. ~~Hun~~ var ~~veldig~~ god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne. En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>		Småpiker på den tiden skulle gjerne være pyntedokker, men dette er langt fra en beskrivelse av Camilla Collett. I sin bok om henne (''Camilla Collett'', 1976) skriver Kari Skjønsberg at hun var god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne. En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>

	== Enke ==		== Enke ==

Stigrp: /* Litteratur */

2026-05-12T07:52:38Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:52
Linje 131:		Linje 131:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			*Skjønsberg, Kari. ''Camilla Collett''. Utg. Tiden. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013111906042}}.
	*Steinfeld, Torill(1996). ''Den unge Camilla Collett''. Oslo: Gyldendal.		*Steinfeld, Torill(1996). ''Den unge Camilla Collett''. Oslo: Gyldendal.
	*Ørjasæter, Kristin (2003).''Camilla''. Oslo: Cappelen.		*Ørjasæter, Kristin (2003).''Camilla''. Oslo: Cappelen.

Stigrp: /* Barndom og oppvekst */

2026-05-12T07:49:29Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:49
Linje 21:		Linje 21:
	Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun foretok reiser sammen med faren, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.		Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun foretok reiser sammen med faren, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

	Småpiker skulle gjerne være pyntedokker ~~og sitte stille med hendene i fanget. Dette~~ er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>		Småpiker på den tiden skulle gjerne være pyntedokker, men dette er langt fra en beskrivelse av Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne. En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>

	== Enke ==		== Enke ==

Stigrp: /* Barndom og oppvekst */ gjør beskrivelsen litt mer leksikalsk

2026-05-12T07:47:42Z

Barndom og oppvekst: gjør beskrivelsen litt mer leksikalsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:47
Linje 19:		Linje 19:
	== Barndom og oppvekst==		== Barndom og oppvekst==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun ~~var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De~~ foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.		Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun foretok reiser sammen med faren, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

	Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>		Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>

Stigrp: /* Slekt og familie */ Emil

2026-05-12T07:45:46Z

Slekt og familie: Emil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:45
Linje 15:		Linje 15:
	*[[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919), embetsmann, genealog og historiker		*[[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919), embetsmann, genealog og historiker
	*[[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911), cand. jur., mangeårig ansatt ved utenriksministeriet i Stockholm, ble svensk statsborger.		*[[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911), cand. jur., mangeårig ansatt ved utenriksministeriet i Stockholm, ble svensk statsborger.
	*[[Emil Collett]] (~~1848-1904~~), sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>		*[[Emil Collett (1848–1904)\|Emil Collett]] (1848–1904), sivilingeniør, arbeidet innen jernbaneutbygging hele karrieren. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>

	== Barndom og oppvekst==		== Barndom og oppvekst==

Stigrp på 12. mai 2026 kl. 07:07

2026-05-12T07:07:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:07
Linje 41:		Linje 41:
	== Camilla og kvinnesaken ==		== Camilla og kvinnesaken ==
	{{thumb\|Camilla Collett statue ved Eidsvoll kirke.jpg\| Bronsestatue av Camilla Collett (''Den unge Camilla'') utenfor Eidsvoll kirke, utført av Ada Madsen (1977).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Camilla Collett statue ved Eidsvoll kirke.jpg\| Bronsestatue av Camilla Collett (''Den unge Camilla'') utenfor Eidsvoll kirke, utført av Ada Madsen (1977).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb\|Camilla ~~Colletts veg Eidsvoll 2014~~.jpg\|~~Motiv fra~~ Camilla ~~Colletts veg i~~ [[~~Eidsvoll kommune~~]], nær [[~~Eidsvoll kirke~~]]~~. Camilla Collett bodde på Eidsvoll fra hun var fire år gammel, da faren ble sogneprest her~~.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2014~~)}}		{{thumb\|Camilla Collett gravminne.jpg\|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
	Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]		Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]

Linje 62:		Linje 62:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	{{thumb\|Camilla ~~Collett gravminne~~.jpg\|Camilla ~~Collett er gravlagt på~~ [[~~Vår Frelsers gravlund~~]] ~~i Oslo~~, nær ~~sin bror~~ [[~~Henrik Wergeland~~]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~).}}		{{thumb\|Camilla Colletts veg Eidsvoll 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts veg i [[Eidsvoll kommune]], nær [[Eidsvoll kirke]]. Camilla Collett bodde på Eidsvoll fra hun var fire år gammel, da faren ble sogneprest her.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb \| Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	=== Romaner ===		=== Romaner ===
	* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.		* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.

Stigrp: /* Bibliografi */ bytter rekkefølge på bilder

2026-05-12T07:06:46Z

Bibliografi: bytter rekkefølge på bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 07:06
Linje 62:		Linje 62:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	~~{{Thumb \| Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}~~
	{{thumb\|Camilla Collett gravminne.jpg\|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}		{{thumb\|Camilla Collett gravminne.jpg\|Camilla Collett er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, nær sin bror [[Henrik Wergeland]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
			{{thumb \| Camilla Colletts vei Oslo 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts vei i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	=== Romaner ===		=== Romaner ===
	* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.		* '''''Amtmannen Døtre.I''''', Johan Dahl forlag, 1854.

Stigrp: /* Slekt og familie */

2026-05-11T16:42:39Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 16:42
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Robert Collett]] (1842–1913), professor i zoologi.		*[[Robert Collett]] (1842–1913), professor i zoologi.
	*[[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919), embetsmann, genealog og historiker		*[[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844-1919), embetsmann, genealog og historiker
	*[[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911), cand. jur., ~~sekretær~~ i ~~utenrikskabinettet~~, ble svensk statsborger.		*[[Oscar Collett (1845–1911)\|Oscar Collett]] (1845–1911), cand. jur., mangeårig ansatt ved utenriksministeriet i Stockholm, ble svensk statsborger.
	*[[Emil Collett]] (1848-1904), sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>		*[[Emil Collett]] (1848-1904), sivilingeniør. <ref>Collett, Alf (1872), ''Familien Collett''. Christiania: Alf Collett, s. 103.</ref>