Carl Anton Larsen (1860–1924) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Rosshavet */

2025-05-25T22:16:39Z

Rosshavet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 22:16
Linje 51:		Linje 51:
	== Rosshavet ==		== Rosshavet ==
	{{thumb\|FLK Sir James Clark Ross (I).jpg\|Larsen døde ombord i «Sir James Clark Ross», her ved havn i Hobart på Tasmania i forbindelse med den første ekspedisjonen til Rosshavet.\|Statsbilioteket på Tasmania\|1923}}		{{thumb\|FLK Sir James Clark Ross (I).jpg\|Larsen døde ombord i «Sir James Clark Ross», her ved havn i Hobart på Tasmania i forbindelse med den første ekspedisjonen til Rosshavet.\|Statsbilioteket på Tasmania\|1923}}
	I 1923 dannet han sammen med [[Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972)\|Magnus Konow]] og Johan Rasmussen initiativet til dannelsen av hvalfangstselskapet ''A/S Rosshavet''. De to sistnevnte var selskapets disponenter. Det var på denne tiden kjent at Rosshavet hadde mye hval og lasteskipet DS «Mahronda», bygget i 1905 ~~ved~~ ved Harland and Wolff i Belfast, ble kjøpt fra britiske eiere og ombygget til hvalkokeri ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]], samtidig ble også dampkjelene ble bygget om til oljefyring.		I 1923 dannet han sammen med [[Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972)\|Magnus Konow]] og Johan Rasmussen initiativet til dannelsen av hvalfangstselskapet ''A/S Rosshavet''. De to sistnevnte var selskapets disponenter. Det var på denne tiden kjent at Rosshavet hadde mye hval og lasteskipet DS «Mahronda», bygget i 1905 ved Harland and Wolff i Belfast, ble kjøpt fra britiske eiere og ombygget til hvalkokeri ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]], samtidig ble også dampkjelene ble bygget om til oljefyring.

	Kokeriskipet fikk navnet «Sir James Clark Ross» og Larsen var ekspedisjonsleder på fartøyet med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet.		Kokeriskipet fikk navnet «Sir James Clark Ross» og Larsen var ekspedisjonsleder på fartøyet med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:06:27Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.		'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

	Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>		Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som en forløper for den pelagiske (på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var ~~registert~~ på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har hatt butikklokale i første etasje siden 1926.		Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registrert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har hatt butikklokale i første etasje siden 1926.

	Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.		Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.
Linje 11:		Linje 11:
	Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–1892) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).		Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–1892) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).

	Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de ~~registert~~ som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her ~~registert~~ som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).		Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de registrert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registrert som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).

	== Ekspedisjoner ==		== Ekspedisjoner ==
Linje 45:		Linje 45:

	== Bestum ==		== Bestum ==
	I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien ~~registert~~ i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i Grytviken eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.		I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registrert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i Grytviken eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.

	Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.		Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.

Simen1995 på 4. mai 2025 kl. 14:40

2025-05-04T14:40:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.		'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

	Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] ~~som~~ som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>		Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Rool på 13. jan. 2025 kl. 22:48

2025-01-13T22:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 22:48
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har ~~vært~~ butikklokale siden 1926.		Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har hatt butikklokale i første etasje siden 1926.

	Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.		Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.

Rool på 2. mar. 2024 kl. 17:59

2024-03-02T17:59:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2024 kl. 17:59
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus»~~, Storgaten 42~~ på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har vært butikklokale siden 1926.		Han var sønn av skipsfører og reder Ole Christian Larsen (1826–1890) og Ellen Andrea Ingebrigtsen (1829–1887). De bodde i det som i dag er [[Halsegata]] 54, senere kalt [[«Smehus» på Østre Halsen\|«Smehus»]], og hadde den gang adresse Storgaten 42. Carl August hadde sine unge år her, og var registert på denne adressen til 1879. Huset er siden ombygget flere ganger, senest i 1959 til dagens utseende og har vært butikklokale siden 1926.

	Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.		Han drog tidlig til sjøs, og kom med i fangst av bottlenose (nebbhval) i [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]], en næring hvor Vestfold var en stor aktør.

	Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (~~1832–92~~) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).		Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–1892) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).

	Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).		Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).
Linje 16:		Linje 16:
	=== «Jason» 1892–1894 ===		=== «Jason» 1892–1894 ===
	{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] i 1890.}}		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] i 1890.}}
	<onlyinclude>I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.		<onlyinclude>I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.</onlyinclude>		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Grytviken */

2021-12-23T20:31:15Z

Grytviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 20:31
Linje 32:		Linje 32:
	== Grytviken ==		== Grytviken ==
	{{Utdypende artikkel\|Sør-Georgia\|Grytviken}}		{{Utdypende artikkel\|Sør-Georgia\|Grytviken}}
	Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen, en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann.		Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen [[Peder Christophersen (1845–1930)\|«Don Pedro» Christophersen]], en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann.
	{{thumb\|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg\|Grytviken kirke fra 1913.}}		{{thumb\|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg\|Grytviken kirke fra 1913.}}
	Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene.		Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene.

Siri Iversen: /* Bestum */ pirk

2020-08-24T07:49:44Z

Bestum: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 07:49
Linje 45:		Linje 45:

	== Bestum ==		== Bestum ==
	I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i ~~Grytviekn~~ eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.		I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i Grytviken eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.

	Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.		Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-12-09T07:31:36Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:31
Linje 60:		Linje 60:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. I sitt barndomstrøk på Østre Halsen er i dag [[C A Larsens vei]] oppkalt etter ham.		Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. I sitt barndomstrøk på Østre Halsen er i dag [[C A Larsens vei]] oppkalt etter ham. Også i Sandefjord er en gate [[C.A. Larsens gate\|oppkalt etter ham]].

	Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to «Jason»-ekspedisjonene, ved «Antarctic»-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis.		Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to «Jason»-ekspedisjonene, ved «Antarctic»-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis.

PaulVIF på 9. des. 2019 kl. 07:11

2019-12-09T07:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}
	'''[[Carl Anton Larsen (~~1860-1924~~)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.		'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

	Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>		Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Carl Anton Larsen (1860-1924) til Carl Anton Larsen (1860–1924): tegnsetting

2019-12-09T07:11:06Z

PaulVIF flyttet siden Carl Anton Larsen (1860-1924) til Carl Anton Larsen (1860–1924): tegnsetting

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:11
(Ingen forskjell)