Carl Johan Gerss - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-08-20T07:21:47Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2025 kl. 07:21
Linje 71:		Linje 71:
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:~~Storbritannia~~]]		[[Kategori:England]]
	[[Kategori:Fødsler i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1843]]		[[Kategori:Dødsfall i 1843]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bodø by 1966

2024-10-17T12:50:10Z

Robot: Erstatter mal: Bodø by 1966

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:50
Linje 63:		Linje 63:

	* {{hbr1-1\|pt00000000353783\|Carl Johan Gerss}}.		* {{hbr1-1\|pt00000000353783\|Carl Johan Gerss}}.
	* {{Bodø by 1966}}		* Coldevin, Axel. ''Bodø by 1816-1966''. Utg. [s.n.]. Bodø. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042401105}}.
	* {{WP-lenke\|Carl Johan Gerss\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Carl Johan Gerss\|nb}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:30:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:30
Linje 67:		Linje 67:

	{{DEFAULTSORT:Gerss, Carl Johan}}		{{DEFAULTSORT:Gerss, Carl Johan}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T20:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 20:22
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Fødsler i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1843]]		[[Kategori:Dødsfall i 1843]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2017-01-11T11:07:31Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2017 kl. 11:07
Linje 63:		Linje 63:

	* {{hbr1-1\|pt00000000353783\|Carl Johan Gerss}}.		* {{hbr1-1\|pt00000000353783\|Carl Johan Gerss}}.
	* {{Bodø by 1966}}.		* {{Bodø by 1966}}
	* {{WP-lenke\|Carl Johan Gerss\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Carl Johan Gerss\|nb}}.

Cnyborg: /* Tidlig karriere */

2016-07-20T09:05:49Z

Tidlig karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2016 kl. 09:05
Linje 26:		Linje 26:
	Den 18. oktober 1814 reiste han til Bodø via Bergen. Han ville drive import-/eksporthandel der, og fikk de nødvendige tillatelser til dette fra [[Herman Wedel-Jarlsberg]], som var statsråd med ansvar for handel. Bodø var på dette tidspunkt ennå ikke en [[kjøpstad]], men Wedel-Jarlsberg hadde tanker om å gjøre stedet til et knutepunkt for britisk-russisk handel.		Den 18. oktober 1814 reiste han til Bodø via Bergen. Han ville drive import-/eksporthandel der, og fikk de nødvendige tillatelser til dette fra [[Herman Wedel-Jarlsberg]], som var statsråd med ansvar for handel. Bodø var på dette tidspunkt ennå ikke en [[kjøpstad]], men Wedel-Jarlsberg hadde tanker om å gjøre stedet til et knutepunkt for britisk-russisk handel.

	For å etablere seg i Bodø trengte Gerss lokaler. Han forsøkte først å kjøpe fra et [[Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement]], men prisen ble for høy. I november løste det seg da han fikk leie noen bygninger på [[Nyholmen (Bodø)\|Nyholmen]]. Der lå [[Nyholmen skanse]], som hadde blitt anlagt i 1810 for å beskytte kornlagrene mot britiske angrep. I 1814 var det fredstid igjen, og amtmann [[~~Christian~~ Elster]] kom til at noen av bygningene kunne leies ut.		For å etablere seg i Bodø trengte Gerss lokaler. Han forsøkte først å kjøpe fra et [[Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement]], men prisen ble for høy. I november løste det seg da han fikk leie noen bygninger på [[Nyholmen (Bodø)\|Nyholmen]]. Der lå [[Nyholmen skanse]], som hadde blitt anlagt i 1810 for å beskytte kornlagrene mot britiske angrep. I 1814 var det fredstid igjen, og amtmann [[Christen Elster]] kom til at noen av bygningene kunne leies ut.

	Gerss drev forretninger for Londonfirmaet Everth & Son, og forretningene gikk bra. I 1816 ble [[sølvskatten 1816\|sølvskatten]] krevd inn, og Gerss måtte betale 500 [[speciedaler]]<ref>{{digitalarkivet\|pt00000000353783\|Gerss\|Sølvskatten 1816, nr. 58: Nordland amt, Salten fogderi, 1816-1821}}.</ref>, det høyeste beløpet i Bodø. Hans suksess ble møtt med motvilje blant handelsmennene i Bergen og Trondheim, og det kom krav om at utenlandske handelsmenn måtte utvises, og at ingen fremmede måtte få borgerrett. Gerss ble også trukket fram som en trussel mot Bergenshandelen med Nord-Norge da [[Stortinget]] behandla etableringa av Bodø som kjøpstad i 1815.		Gerss drev forretninger for Londonfirmaet Everth & Son, og forretningene gikk bra. I 1816 ble [[sølvskatten 1816\|sølvskatten]] krevd inn, og Gerss måtte betale 500 [[speciedaler]]<ref>{{digitalarkivet\|pt00000000353783\|Gerss\|Sølvskatten 1816, nr. 58: Nordland amt, Salten fogderi, 1816-1821}}.</ref>, det høyeste beløpet i Bodø. Hans suksess ble møtt med motvilje blant handelsmennene i Bergen og Trondheim, og det kom krav om at utenlandske handelsmenn måtte utvises, og at ingen fremmede måtte få borgerrett. Gerss ble også trukket fram som en trussel mot Bergenshandelen med Nord-Norge da [[Stortinget]] behandla etableringa av Bodø som kjøpstad i 1815.

Cnyborg på 20. jul. 2016 kl. 08:39

2016-07-20T08:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2016 kl. 08:39
Linje 8:		Linje 8:
	I 1808 gifta han seg i England med Sophia Ainsley. De fikk i 1810 dattera Elisabeth.		I 1808 gifta han seg i England med Sophia Ainsley. De fikk i 1810 dattera Elisabeth.

	Gerss hadde også utenomekteskapelige barn med tre kvinner i Bodø, og gjennom disse har han en rekke etterkommere. En av dem er visesangeren [[Halvdan Sivertsen]], og i et program i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'' ble slektskapet mellom Sivertsen og hans tipp-tippoldefar Carl Johan Gerss presentert.		Gerss hadde også utenomekteskapelige barn med tre kvinner i Bodø, og gjennom disse har han en rekke etterkommere. En av dem er visesangeren [[Halvdan Sivertsen]], og i et program i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'' ble slektskapet mellom Sivertsen og hans tipp-tippoldefar Carl Johan Gerss presentert.

			Det første barnet han fikk utafor ekteskap var [[Caroline Kirstine Gerss (f. 1815)\|Caroline Kirstine Gerss]] (f. 1815). Hun ble døpt i Bodø den 23. oktober 1815. Mora var [[Kirsten Marie Ellingsen (f. 1785)\|Kirsten Marie Ellingsen]] (f. 1785).<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20071030640508\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0004: Ministerialbok nr. 801A04, 1796-1817, s. 323-324}}.</ref>

			Neste utenomekteskapelige barn var [[Johan Petter Gertz (f. 1816)\|Johan Petter Gertz]] (f. 1816). Han ble døpt i Bodø den 7. juli 1816. Mora var Pernille Pedersdatter.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20071030640513\|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0004: Ministerialbok nr. 801A04, 1796-1817, s. 333-334}}.</ref>

			Det tredje barnet han fikk utafor ekteskap i Bodø var [[Stinette Sophie Gerss (f. 1818)\|Stinette Sophie Gerss]] (f. 1818). Hun ble døpt 5. november 1818 i [[Ibestad prestegjeld]], og mora var [[Kristianna Elisabeth Stensdatter Parelius]].<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070604640362\|Ibestad sokneprestembete, Ministerialbok nr. 4, 1801-1824, s. 126}}.</ref>

	Etter å ha forlatt Norge i 1819 stifta Gerss en ny familie i London, og fikk fem barn hvorav ett døde ung.		Etter å ha forlatt Norge i 1819 stifta Gerss en ny familie i London, og fikk fem barn hvorav ett døde ung.

Cnyborg på 20. jul. 2016 kl. 07:46

2016-07-20T07:46:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2016 kl. 07:46
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:~~London~~]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[Kategori:~~Føddsler~~ i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1843]]		[[Kategori:Dødsfall i 1843]]

Cnyborg på 20. jul. 2016 kl. 07:45

2016-07-20T07:45:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2016 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nyholmen skanse Carl Johan Gerss 01.JPG\|Kanonen «Carl Johan Gerss» på Nyholmen skanse i Bodø ble donert av etterkommeren Halvdan Sivertsen.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Carl Johan Gerss]]''' (født [[25. oktober]] [[1779]] i Vasa, død [[7. oktober]] [[1843]] i [[London]]) var [[Bodø]]s første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i [[Bodøsaken]], en smuglersak som skapte skandale og politiske komplikasjoner i 1818.		'''[[Carl Johan Gerss]]''' (født [[25. oktober]] [[1779]] i Vasa, død [[7. oktober]] [[1843]] i [[London]]) var [[Bodø]]s første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i [[Bodøsaken]], en smuglersak som skapte skandale og politiske komplikasjoner i 1818.


	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: Ny side: '''Carl Johan Gerss''' (født 25. oktober 1779 i Vasa, død 7. oktober 1843 i London) var Bodøs første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i B...

2016-07-20T07:43:03Z

Ny side: '''Carl Johan Gerss''' (født 25. oktober 1779 i Vasa, død 7. oktober 1843 i London) var Bodøs første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i B...

Ny side

'''[[Carl Johan Gerss]]''' (født [[25. oktober]] [[1779]] i Vasa, død [[7. oktober]] [[1843]] i [[London]]) var [[Bodø]]s første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i [[Bodøsaken]], en smuglersak som skapte skandale og politiske komplikasjoner i 1818.

==Slekt og familie==

Han var sønn av Jan Erik (1747–1808) og Anna Catharina Loffmann (1759–1788).

I 1808 gifta han seg i England med Sophia Ainsley. De fikk i 1810 dattera Elisabeth.

Gerss hadde også utenomekteskapelige barn med tre kvinner i Bodø, og gjennom disse har han en rekke etterkommere. En av dem er visesangeren [[Halvdan Sivertsen]], og i et program i serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'' ble slektskapet mellom Sivertsen og hans tipp-tippoldefar Carl Johan Gerss presentert.

Etter å ha forlatt Norge i 1819 stifta Gerss en ny familie i London, og fikk fem barn hvorav ett døde ung.

==Tidlig karriere==

Gerss ble født i Vasa i dagens [[Finland]], som den gang var en del av Sverige.

Det første Norgesbesøket vi kjenner sikkert til var i 1814, da han reiste via Norge til Storbritannia. Den 20. januar 1814 møtte han [[Christian Frederik]] i [[Oslo|Christiania]], og lovet å sende korn til [[Bergen]] fra Leith i [[Skottland]].

Den 18. oktober 1814 reiste han til Bodø via Bergen. Han ville drive import-/eksporthandel der, og fikk de nødvendige tillatelser til dette fra [[Herman Wedel-Jarlsberg]], som var statsråd med ansvar for handel. Bodø var på dette tidspunkt ennå ikke en [[kjøpstad]], men Wedel-Jarlsberg hadde tanker om å gjøre stedet til et knutepunkt for britisk-russisk handel.

For å etablere seg i Bodø trengte Gerss lokaler. Han forsøkte først å kjøpe fra et [[Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement]], men prisen ble for høy. I november løste det seg da han fikk leie noen bygninger på [[Nyholmen (Bodø)|Nyholmen]]. Der lå [[Nyholmen skanse]], som hadde blitt anlagt i 1810 for å beskytte kornlagrene mot britiske angrep. I 1814 var det fredstid igjen, og amtmann [[Christian Elster]] kom til at noen av bygningene kunne leies ut.

Gerss drev forretninger for Londonfirmaet Everth & Son, og forretningene gikk bra. I 1816 ble [[sølvskatten 1816|sølvskatten]] krevd inn, og Gerss måtte betale 500 [[speciedaler]]<ref>{{digitalarkivet|pt00000000353783|Gerss|Sølvskatten 1816, nr. 58: Nordland amt, Salten fogderi, 1816-1821}}.</ref>, det høyeste beløpet i Bodø. Hans suksess ble møtt med motvilje blant handelsmennene i Bergen og Trondheim, og det kom krav om at utenlandske handelsmenn måtte utvises, og at ingen fremmede måtte få borgerrett. Gerss ble også trukket fram som en trussel mot Bergenshandelen med Nord-Norge da [[Stortinget]] behandla etableringa av Bodø som kjøpstad i 1815.

Bergens- og Trondheimskjøpmennene fikk ikke sin vilje. I 1818 avla Gerss en prøve, der han viste at han kunne skrive tydelig, at han skrev ortografisk riktig norsk – hva nå enn det måtte bety i en tid under standardiserte stavemåter – at han beherska bokholderi og at han kunne lese og skrive tysk og engelsk. Etter å ha bestått prøva avla han ed til forfatningen og ble borger av Bodø.

De lokale handelsmennene i Bodø fortsatte å motarbeide ham etter at Bodø ble kjøpstad i 1816. Sommeren 1817 ble leieforholdet på Nyholmen oppsagt, og han fikk beskjed om at han måtte flytte ut innen juli 1818. Han fikk utsatt utkastelsen to ganger, men den 24. september 1818 gjennomførte lensmannen utkastelsesforretning.

==Bodøsaken==

{{utdypende artikkel|Bodøsaken}}

Da utkastelsen skjedde hadde første akt av Bodøsaken allerede utspilt seg. Gerss' kontakter i England sendte våren 1818 tre skip til Norge for å smugle varer som sirup, tobakk, rom og bygg. For fortjenesten skulle de kjøpe lokale varer. Gerss hadde ansvaret for å finne et passende sted å ta i land smuglervarene, slik at tollerne ikke kom over dem. Gerss gikk ombord på «Commerce d'Anvers», det første av de tre skipene, og var med da smuglervarene ble lossa. Men han hadde ikke funnet rett sted, eller noen hadde snakka for mye, for toller [[Henrik Helliesen (toller)|Henrik Helliesen]] fant skipet og stoppa lossinga. Den 14. juni 1818 skrev han et brev til sine oppdragsgivere i England hvor han antyda at det nok skulle løse seg, men den 27. samme måned må han innrømme at mens engelskmennene nok tror at Bodø er et lovløst sted, hadde tolleren, fogden og den ledende handelsmannen [[Christian Albrecht Jackhelln]] rimelig god kontroll.

På toppen av smuglinga kom en annen sak, da Henrik Helliesen avslørte at Gerss forsøkte å unndra avgift på eksport av fiskevarer ved å smugle dem med galeasen «Oscar».

I september 1818 kom [[John Everth]] til Bodø og tok inn hos Gerss. Da lensmannen kom for å kaste ut Gerss fra Nyholmen satte Everth og hans menn seg til motverge, og det var like før lensmannen og Everth tok livet av hverandre. Dette førte til at både Everth og Gerss ble pågrepet og satt i arresten.

Etter å ha sluppet ut forsøkte Gerss å redde forretningene med en handelsekspedisjon til [[Tromsø]] i februar 1819. Han mista sine gjenværende varer samme måned, da tolleren beslagla alt. Gerss' fullmektig [[Melchior Koch]] forsøkte å få omstøtt beslaget, uten å lykkes med det.

Bodøsaken fikk et rettslig etterspill. Gerss ble ikke dømt for sin rolle, men han gikk konkurs som følge av saken, og forlot Bodø.

==London==

Gerss' handelsvirksomhet i Bodø ble overtatt av engelskmannen [[Dundas Blackhall]] og drevet av ham fram til 1823. Da overtok Gerss' tidligere fullmektig Melchior Koch.

Som nevnt over stifta Gerss ny familie i London. Han klarte ikke å bygge opp en ny forretning, og i sine siste år bodde han på fattighuset Bethnal Green Workhouse, der han døde i 1843, 63 år gammel.

Gerss fikk ikke noe godt ettermæle. Han var mislikt i Bodø mens han bodde der, og etter at han forlot byen var navnet hans først og fremst knytta til Bodøsaken. Det ble ikke satt opp noen minnesmerker over ham. Men i senere tid har han fått et minne i byen, ettersom hans etterkommer [[Halvdan Sivertsen]] donerte en kanon med Carl Johan Gerss' navn til [[Nyholmen skanse]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pt00000000353783|Carl Johan Gerss}}.
* {{Bodø by 1966}}.
* {{WP-lenke|Carl Johan Gerss|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Gerss, Carl Johan}}
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Finland]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:London]]
[[Kategori:Føddsler i 1779]]
[[Kategori:Dødsfall i 1843]]