Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ typo

2026-01-29T08:59:15Z

Liv og virke: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:59
Linje 19:		Linje 19:
	I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.		I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.

	Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.		Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt ord på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.

	Løvenskiold ble i 1885 valgt som stortingsrepresentant, men dette valget ble forkasta. Fra 1889 til 1897 representerte han så Høyre i Akerhus på Stortinget, og fra 1884 til 1900 var han medlem av partiets sentralstyre. Han var også preses i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] fra 1887 til 1896, og i 1897 ble han æresmedlem der.		Løvenskiold ble i 1885 valgt som stortingsrepresentant, men dette valget ble forkasta. Fra 1889 til 1897 representerte han så Høyre i Akerhus på Stortinget, og fra 1884 til 1900 var han medlem av partiets sentralstyre. Han var også preses i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] fra 1887 til 1896, og i 1897 ble han æresmedlem der.

Stigrp: flytter et bilde litt opp i artikkelen

2026-01-29T08:58:20Z

flytter et bilde litt opp i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:58
Linje 12:		Linje 12:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Carl Otto Løvenskiold (1839-1916) gravminne.jpg\|Carl Otto Løvenskiolds gravminne på Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Carl Otto Løvenskiold ble født inn i en av landets mest betydningsfulle slektskretser. Begge hans bestefedre hadde vært [[stattholder]]e, og både de og en av oldefedrene var [[eidsvollsmenn]] og hadde senere viktige politiske embeter. De var også svært velstående, og hadde store eiendommer.		Carl Otto Løvenskiold ble født inn i en av landets mest betydningsfulle slektskretser. Begge hans bestefedre hadde vært [[stattholder]]e, og både de og en av oldefedrene var [[eidsvollsmenn]] og hadde senere viktige politiske embeter. De var også svært velstående, og hadde store eiendommer.

Linje 27:		Linje 27:
	I 1889 ble Løvenskiold ridder av [[St. Olavs Orden]]. Han fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1899, og storkorset i 1912. Han mottok også storkorset av den svenske [[Vasaorden]].		I 1889 ble Løvenskiold ridder av [[St. Olavs Orden]]. Han fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1899, og storkorset i 1912. Han mottok også storkorset av den svenske [[Vasaorden]].

	~~{{thumb\|Carl Otto Løvenskiold (1839-1916) gravminne.jpg\|Carl Otto Løvenskiolds gravminne på Ullern kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}~~		Under en reise til Roma ble han syk og mista synet. Hans sønn [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] (1868–1934) overtok ansvaret for godset, og arva dem da Carl Otto Løvenskiold gikk bort i 1916. Godssamlinga er per 2026 fortsatt i slektas eie, og dette er 12. generasjon Løvenskiold på Vækerø.
	Under en reise til Roma ble han syk og mista synet. Hans sønn [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] (1868–1934) overtok ansvaret for godset, og arva dem da Carl Otto Løvenskiold gikk bort i 1916. Godssamlinga er per ~~2017~~ fortsatt i slektas eie, og dette er 12. generasjon Løvenskiold på Vækerø.

	Carl Otto Løvenskiold er gravlagt på Løvenskiold-familiens gravsted på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Statsminister'' er benyttet på gravminnet.		Carl Otto Løvenskiold er gravlagt på Løvenskiold-familiens gravsted på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Statsminister'' er benyttet på gravminnet.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2026-01-29T08:34:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 08:34
Linje 21:		Linje 21:
	Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.		Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.

	Løvenskiold ble i 1885 valgt som stortingsrepresentant, men dette valget ble forkasta. Fra 1889 til 1897 representerte han så Høyre i Akerhus på Stortinget, og fra 1884 til 1900 var han medlem av partiets sentralstyre. Han var også preses i [[Det ~~kongelige Selskab~~ for Norges Vel]] fra 1887 til 1896, og i 1897 ble han æresmedlem der.		Løvenskiold ble i 1885 valgt som stortingsrepresentant, men dette valget ble forkasta. Fra 1889 til 1897 representerte han så Høyre i Akerhus på Stortinget, og fra 1884 til 1900 var han medlem av partiets sentralstyre. Han var også preses i [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]] fra 1887 til 1896, og i 1897 ble han æresmedlem der.

	I 1904 oppretta han et legat på 200 000 kroner til minne om sin yngste sønn Otto. Han ga også bidrag til en rekke saker, blant annet den kristelige studentbevegelsen, vanføresaken, bygging av [[Universitetets Aula]], utsmykking av [[Ullern kirke]], [[Nansenfondet]] og til flere polarekspedisjoner. Det ble også oppretta et legat på 500 000 kroner til fordel for de ansatte på hans eiendommer.		I 1904 oppretta han et legat på 200 000 kroner til minne om sin yngste sønn Otto. Han ga også bidrag til en rekke saker, blant annet den kristelige studentbevegelsen, vanføresaken, bygging av [[Universitetets Aula]], utsmykking av [[Ullern kirke]], [[Nansenfondet]] og til flere polarekspedisjoner. Det ble også oppretta et legat på 500 000 kroner til fordel for de ansatte på hans eiendommer.

Kallrustad: korr.

2025-10-17T07:10:12Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 07:10
Linje 15:		Linje 15:
	Carl Otto Løvenskiold ble født inn i en av landets mest betydningsfulle slektskretser. Begge hans bestefedre hadde vært [[stattholder]]e, og både de og en av oldefedrene var [[eidsvollsmenn]] og hadde senere viktige politiske embeter. De var også svært velstående, og hadde store eiendommer.		Carl Otto Løvenskiold ble født inn i en av landets mest betydningsfulle slektskretser. Begge hans bestefedre hadde vært [[stattholder]]e, og både de og en av oldefedrene var [[eidsvollsmenn]] og hadde senere viktige politiske embeter. De var også svært velstående, og hadde store eiendommer.

	Han gikk på [[Christiania katedralskole]], og begynte så på en sjømilitær karriere. Etter ha ha vært ~~sjøkadette~~ ble han i 1859 sekondløytnant i marinen. I 1863 gikk han så i britisk orlogstjeneste. Under et tokt til Australia fikk han vite at Norge og Sverige kunne komme til å bli trukket inn [[andre slesvigske krig]]. Han kom seg hjem så raskt han kunne, men den kortvarige krigen var over før han nådde Norge. Da han uansett var kommet hjem gikk han tilbake til den norske marinen, der han ble premierløytnant i 1868. Han ble blant annet satt til å arbeide med nye eksersisreglementer fo marinen, og i 1871–1872 var han medlem av Kystforsvarskommisjonen. Han var i tjeneste fram til 1875.		Han gikk på [[Christiania katedralskole]], og begynte så på en sjømilitær karriere. Etter å ha vært sjøkadett ble han i 1859 sekondløytnant i marinen. I 1863 gikk han så i britisk orlogstjeneste. Under et tokt til Australia fikk han vite at Norge og Sverige kunne komme til å bli trukket inn [[andre slesvigske krig]]. Han kom seg hjem så raskt han kunne, men den kortvarige krigen var over før han nådde Norge. Da han uansett var kommet hjem gikk han tilbake til den norske marinen, der han ble premierløytnant i 1868. Han ble blant annet satt til å arbeide med nye eksersisreglementer fo marinen, og i 1871–1872 var han medlem av Kystforsvarskommisjonen. Han var i tjeneste fram til 1875.

	I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.		I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-09T13:29:37Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 13:29
Linje 42:		Linje 42:

	{{DEFAULTSORT:løvenskiold, Carl Otto}}		{{DEFAULTSORT:løvenskiold, Carl Otto}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Statsministre]]		[[Kategori:Statsministre]]

PaulVIF på 30. mar. 2022 kl. 18:44

2022-03-30T18:44:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var norsk statsminister i Stockholm i noen måneder.		'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] i noen måneder.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

PaulVIF på 1. des. 2018 kl. 08:16

2018-12-01T08:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på Vækerø, og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var norsk statsminister i Stockholm i noen måneder.		'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var norsk statsminister i Stockholm i noen måneder.

PaulVIF på 30. nov. 2018 kl. 20:15

2018-11-30T20:15:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2018 kl. 20:15
Linje 17:		Linje 17:
	Han gikk på [[Christiania katedralskole]], og begynte så på en sjømilitær karriere. Etter ha ha vært sjøkadette ble han i 1859 sekondløytnant i marinen. I 1863 gikk han så i britisk orlogstjeneste. Under et tokt til Australia fikk han vite at Norge og Sverige kunne komme til å bli trukket inn [[andre slesvigske krig]]. Han kom seg hjem så raskt han kunne, men den kortvarige krigen var over før han nådde Norge. Da han uansett var kommet hjem gikk han tilbake til den norske marinen, der han ble premierløytnant i 1868. Han ble blant annet satt til å arbeide med nye eksersisreglementer fo marinen, og i 1871–1872 var han medlem av Kystforsvarskommisjonen. Han var i tjeneste fram til 1875.		Han gikk på [[Christiania katedralskole]], og begynte så på en sjømilitær karriere. Etter ha ha vært sjøkadette ble han i 1859 sekondløytnant i marinen. I 1863 gikk han så i britisk orlogstjeneste. Under et tokt til Australia fikk han vite at Norge og Sverige kunne komme til å bli trukket inn [[andre slesvigske krig]]. Han kom seg hjem så raskt han kunne, men den kortvarige krigen var over før han nådde Norge. Da han uansett var kommet hjem gikk han tilbake til den norske marinen, der han ble premierløytnant i 1868. Han ble blant annet satt til å arbeide med nye eksersisreglementer fo marinen, og i 1871–1872 var han medlem av Kystforsvarskommisjonen. Han var i tjeneste fram til 1875.

	I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[~~Bærum~~ Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.		I 1870 bosatte han seg i Christiania. I [[folketellinga 1875]] er han ført med adresse [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 17.<ref>{{folketelling\|pf01052055033269\|Carl Otto Løvenskiold\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Etter å ha forlatt marinen i 1875 ble han komnpanjong med svigerfaren, og bestyrte hans eiendommer. Drifta ved [[Bærums Verk]] ble stansa i 1872, men Løvenskiold starta i stedet opp et jernstøperi der, som var i drift til 1964. Han flytta ut av byen i 1881, til [[Vækerø (Oslo gnr 7/1)\|Vækerø]] som den gang lå i [[Aker herred\|Aker]]. Der lot han oppføre en ny hovedbygning, som ble hans hjem resten av livet. Da svigerfaren døde i 1898 ble Carl Otto Løvenskiold eier av [[Sørkedalen]], [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]], [[Hakadals Verk]] og Vækerø. Sammen med sine to svigerinner ble han også medeier i Bærums Verk.

	Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.		Den politiske karrieren starta lokalt. Han var medlem av formannskapet i Aker. Fra 1884 deltok han som taler for [[Høyre]] på folkemøter; han var altså med i partiet fra stiftelsesåret. Hans gode forhold til [[Oscar II]] førte til at han den 3. april 1884 ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm som del av [[Aprilministeriet]]. Dette ble bare sittene til 26. juni samme år. Løvenskiold ble med dette den siste fra en adelig familie som var norsk statminister. Mens han hadde embetet oppfordra han regjeringa til å forhandle med [[Venstre]]s leder [[Johan Sverdrup]], og han fungerte som kurer mellom kongen og Sverdrup. Dette var mens striden om innføring av parlamentarisk styresett var i sin sluttfase. Løvenskiold fikk innflytelse på kompromisset som ble inngått, som blant annet medførte at Sverdrup ga sitt od på at [[regjeringa]] ikke skulle møte i [[Stortinget]] før kongen hadde sanksjonert det. Den 26. juni 1884 tok Sverdrup over som statsminister i den første parlamentariske regjeringa.

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 14:10

2018-01-13T14:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 14:10
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Statsministre]]		[[Kategori:Statsministre]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
			[[Kategori:Vasaorden]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]

Stigrp: tekst på gravmine

2017-09-20T14:27:10Z

tekst på gravmine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 14:27
Linje 30:		Linje 30:
	Under en reise til Roma ble han syk og mista synet. Hans sønn [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] (1868–1934) overtok ansvaret for godset, og arva dem da Carl Otto Løvenskiold gikk bort i 1916. Godssamlinga er per 2017 fortsatt i slektas eie, og dette er 12. generasjon Løvenskiold på Vækerø.		Under en reise til Roma ble han syk og mista synet. Hans sønn [[Harald Løvenskiold (1868–1934)\|Harald Løvenskiold]] (1868–1934) overtok ansvaret for godset, og arva dem da Carl Otto Løvenskiold gikk bort i 1916. Godssamlinga er per 2017 fortsatt i slektas eie, og dette er 12. generasjon Løvenskiold på Vækerø.

	Carl Otto Løvenskiold er gravlagt på [[Ullern kirkegård]].		Carl Otto Løvenskiold er gravlagt på Løvenskiold-familiens gravsted på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Statsminister'' er benyttet på gravminnet.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}		{{thumb\|Statsminister Løvenskjold - no-nb digifoto 20160330 00240 NB NS NM 09071.jpg\|Carl Otto Løvenskiold.\|Narve Skarpmoen}}
	{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på Vækerø, og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}		{{thumb\|Vækerø hovedbygning omkr 1910 OB.Y4461.jpg\|Carl Otto Løvenskiold lot oppføre ny hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]], og bodde der da dette bildet ble tatt rundt 1910.\|Anders Beer Wilse}}
	'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var norsk statsminister i Stockholm i noen måneder.		'''[[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)\|Carl Otto Løvenskiold]]''' (født [[23. desember]] [[1839]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[1. oktober]] [[1916]] i [[Vestre Aker]]) var godseier og politiker. Han eide en av landets største godssamlinger. Som politiker nådde han toppen av karrieren da han i 1884 var norsk statsminister i Stockholm i noen måneder.