Carl Schøyen (1877–1951) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Utgivelser */ -

2025-07-03T10:55:06Z

Utgivelser: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 10:55
Linje 41:		Linje 41:
	* Schøyen, Carl. ''Ørnen fra Nupflåget''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006121401016}}.		* Schøyen, Carl. ''Ørnen fra Nupflåget''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006121401016}}.
	* Schøyen, Carl. ''Sjøfuglene : lovens beskyttelse, private fredningstiltak ; Dunværene : den gamle nordlandske fuglepleie : et foredrag''. Utg. Landsforbundet. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111007516}}.		* Schøyen, Carl. ''Sjøfuglene : lovens beskyttelse, private fredningstiltak ; Dunværene : den gamle nordlandske fuglepleie : et foredrag''. Utg. Landsforbundet. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111007516}}.
	* Schøyen, Carl. ''Om ærfuglene og hvordan dunværene blev til : kringkastingsforedrag for skolebarn''. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604110}}.		* Schøyen, Carl. ''Om ærfuglene og hvordan dunværene blev til : kringkastingsforedrag for skolebarn''. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604110}}
	* Schøyen, Carl. ''Viddenes folk : samedikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101607010}}.		* Schøyen, Carl. ''Viddenes folk : samedikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101607010}}.

			== Radioprogrammer ==

			* ''Skolekringkasting. De arktiske sangsvaner. Ved Carl Schøyen.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19361127. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-26300P}}.
			* ''Skolekringkasting. Om ærfuglene og hvordan dunværene blir til. Foredrag av Carl Schøyen.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19370423. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-26432P}}.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-07-03T10:45:55Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 10:45
Linje 12:		Linje 12:
	Schøyen var opptatt av naturvern og gikk tidlig inn for totalfredning av ærfuglen. Etter et besøk i Øvre Pasvik rundt 1935 startet han en kampanje for en naturpark eller nasjonalpark her. Dette var en formidabel innsats som varte livet ut for Schøyen.		Schøyen var opptatt av naturvern og gikk tidlig inn for totalfredning av ærfuglen. Etter et besøk i Øvre Pasvik rundt 1935 startet han en kampanje for en naturpark eller nasjonalpark her. Dette var en formidabel innsats som varte livet ut for Schøyen.

	I det leksikalske bokverket «Norge vårt land» 1936, skrev Schøyen kapittelet om Finnmark. Han hadde møtt beboerne på de øverste bureisningsgårdene [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] og Noatun i Pasvik. En vandring i ødemarksskogene med Torolv Schaanning som kjentmann gjorde inntrykk. Schøyen skriver i boka om sine sterke opplevelser av den urørte urskogen, sjeldne fugler og historier om møter med bjørn. Schøyen anerkjente behovet for bureising i Pasvik, men skriver; «Allikevel bør et passende skogareal her oppe snarest legges ut til en fredet naturpark av hensyn til det vekslende dyre- og fuglelivet som ellers vil forjages fra trakten efter hvert som bosetningen rykker frem.»		I det leksikalske bokverket «Norge vårt land» 1936, skrev Schøyen kapittelet om Finnmark. Han hadde møtt beboerne på de øverste bureisningsgårdene [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] og Noatun i Pasvik. En vandring i ødemarksskogene med [[Torolv Schaanning]] som kjentmann gjorde inntrykk. Schøyen skriver i boka om sine sterke opplevelser av den urørte urskogen, sjeldne fugler og historier om møter med bjørn. Schøyen anerkjente behovet for bureising i Pasvik, men skriver; «Allikevel bør et passende skogareal her oppe snarest legges ut til en fredet naturpark av hensyn til det vekslende dyre- og fuglelivet som ellers vil forjages fra trakten efter hvert som bosetningen rykker frem.»

	Jeløya forble ekteparet Schøyens faste adresse, men de bodde også i lengre perioder på Værøy og Røst, og foretok mange og langvarige reiser i landsdelen, særlig i Lofoten og Vesterålen.		Jeløya forble ekteparet Schøyens faste adresse, men de bodde også i lengre perioder på [[Værøy kommune\|Værøy]] og [[Røst kommune\|Røst]], og foretok mange og langvarige reiser i landsdelen, særlig i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]].

	Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948. I 1947 fikk han Petter Dass-medaljen (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).		Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1948. I 1947 fikk han [[Petter Dass-medaljen]] (utmerkelse gitt av Nordlendingenes Forening i Oslo).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 25:		Linje 25:

	Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.		Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.

			== Utgivelser ==

			* Schøyen, Carl. ''Melodier''. Utg. Magnussen. Kristiania. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060306081}}.
			* Schøyen, Carl. ''Toner og sange''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061708036}}.
			* Schøyen, Carl. ''Lænker og luer''. Utg. Det norske Aktieforlag. Kristiania. 1901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091707031}}.
			* Schøyen, Carl. ''Norges nytid : stemninger og billeder fra kamp- og gjennembrudsåret 1905''. Utg. Gyldendal/nordisk forlag. Kjøbenhavn : Kristiania. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040300006}}.
			* Schøyen, Carl. ''Under svøben : noveller''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042305054}}.
			* Schøyen, Carl. ''Nord i værene : skildringer''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1915. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120501134}}.
			* Schøyen, Carl. ''Tre stammers møte : av Skouluk-Andaras beretninger''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120401101}}.
			* Schøyen, Carl: ''Nordlandet''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120801089}}.
			* Schøyen, Carl. ''I Sameland''. Utg. Gyldendal. Kristiania. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307084}}.
			* Schøyen, Carl. ''Juoigem : samelandsdigte''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010061506011}}.
			* Schøyen, Carl. ''Fuglefjell''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041100030}}.
			* Schøyen, Carl. ''Ørnen fra Nupflåget''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006121401016}}.
			* Schøyen, Carl. ''Sjøfuglene : lovens beskyttelse, private fredningstiltak ; Dunværene : den gamle nordlandske fuglepleie : et foredrag''. Utg. Landsforbundet. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111007516}}.
			* Schøyen, Carl. ''Om ærfuglene og hvordan dunværene blev til : kringkastingsforedrag for skolebarn''. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604110}}.
			* Schøyen, Carl. ''Viddenes folk : samedikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101607010}}.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Siri Iversen: -

2025-07-03T09:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med [[Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965)~~\|Martha Schøyen~~]]. De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).		Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med [[Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965)]]. De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Siri Iversen: lenke

2025-07-03T09:40:08Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 09:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med [[Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965)]]. De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).		Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med [[Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965)\|Martha Schøyen]]. De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Siri Iversen: /* Liv og virke */ lenker

2025-07-03T09:39:27Z

Liv og virke: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 09:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965). De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).		Carl Schøyen var sønn av kaptein Axel Wolfgang Schøyen (1841–92) og Elise Christine Sophie Wilson (1850–1942), og ble gift i 1906 med [[Martha Fredrikke Thorkildson (1877–1965)]]. De bosatte seg på [[Jeløya]] i [[Moss]], som ble deres faste adresse resten av livet. Han var brorsønn av statsentomolog [[Wilhelm Maribo Schøyen]] (1844-1918) og fetter av zoolog [[Thor Hiorth Schøyen]] (1885-1961) og forfatter [[Rolf Hiorth-Schøyen]] (1887-1932).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 12:		Linje 12:
	Schøyen var opptatt av naturvern og gikk tidlig inn for totalfredning av ærfuglen. Etter et besøk i Øvre Pasvik rundt 1935 startet han en kampanje for en naturpark eller nasjonalpark her. Dette var en formidabel innsats som varte livet ut for Schøyen.		Schøyen var opptatt av naturvern og gikk tidlig inn for totalfredning av ærfuglen. Etter et besøk i Øvre Pasvik rundt 1935 startet han en kampanje for en naturpark eller nasjonalpark her. Dette var en formidabel innsats som varte livet ut for Schøyen.

	I det leksikalske bokverket «Norge vårt land» 1936, skrev Schøyen kapittelet om Finnmark. Han hadde møtt beboerne på de øverste bureisningsgårdene Nyrud og Noatun i Pasvik. En vandring i ødemarksskogene med Torolv Schaanning som kjentmann gjorde inntrykk. Schøyen skriver i boka om sine sterke opplevelser av den urørte urskogen, sjeldne fugler og historier om møter med bjørn. Schøyen anerkjente behovet for bureising i Pasvik, men skriver; «Allikevel bør et passende skogareal her oppe snarest legges ut til en fredet naturpark av hensyn til det vekslende dyre- og fuglelivet som ellers vil forjages fra trakten efter hvert som bosetningen rykker frem.»		I det leksikalske bokverket «Norge vårt land» 1936, skrev Schøyen kapittelet om Finnmark. Han hadde møtt beboerne på de øverste bureisningsgårdene [[Nyrud (Sør-Varanger)\|Nyrud]] og Noatun i Pasvik. En vandring i ødemarksskogene med Torolv Schaanning som kjentmann gjorde inntrykk. Schøyen skriver i boka om sine sterke opplevelser av den urørte urskogen, sjeldne fugler og historier om møter med bjørn. Schøyen anerkjente behovet for bureising i Pasvik, men skriver; «Allikevel bør et passende skogareal her oppe snarest legges ut til en fredet naturpark av hensyn til det vekslende dyre- og fuglelivet som ellers vil forjages fra trakten efter hvert som bosetningen rykker frem.»

	Jeløya forble ekteparet Schøyens faste adresse, men de bodde også i lengre perioder på Værøy og Røst, og foretok mange og langvarige reiser i landsdelen, særlig i Lofoten og Vesterålen.		Jeløya forble ekteparet Schøyens faste adresse, men de bodde også i lengre perioder på Værøy og Røst, og foretok mange og langvarige reiser i landsdelen, særlig i Lofoten og Vesterålen.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:01:14Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Carl Schøyen portrett.jpg\|Carl Schøyen.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{Thumb\|Carl Schøyen portrett.jpg\|Carl Schøyen.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	'''[[Carl Schøyen (1877–1951)\|Carl Schøyen]]''' (født 6. juli 1877 i [[Kristiansand]], død 5. mars 1951 på [[Jeløya]]) var forfatter. Han startet som lyriker, men er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge.		'''[[Carl Schøyen (1877–1951)\|Carl Schøyen]]''' (født 6. juli 1877 i [[Kristiansand]], død 5. mars 1951 på [[Jeløya]]) var forfatter. Han startet som lyriker, men er mest kjent som prosaforfatter med bøker fra Nord-Norge.

Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):		I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-01-28T09:15:31Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 09:15
Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt ~~ved~~ Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):		I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-01-28T09:15:13Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 09:15
Linje 22:		Linje 22:
	I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):		I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):

	{{sitat\|Carl Schøyen var et av de beskjedneste og nobleste mennesker jeg har møtt. Han skapte mesterverker, ikke av denslags som skaffer forfatteren rikelig med klingende mynt, nei, stillferdige beretninger og mennesker, natur og fugleliv for det meste fra Nord-Norges mest avsideliggende steder og egenartede forhold. Hans sjeldne evne til innlevelse og åndiggjørelse har åpnet vårt kjennskap og forståelse for verdier vi tidligere ikke hadde oppdaget. Han vandret i dagevis sammen med ~~son~~ flinke hustru Martha på steder, hvor ingen mennesker bor og bare fuglene har tilhold. Hans siste store oppgave var å få fredet et område i Øvre Pasvik til vern om den nasjonale fauna, og de sjeldne fuglearter så som sangsvanen som finnes der.}}		{{sitat\|Carl Schøyen var et av de beskjedneste og nobleste mennesker jeg har møtt. Han skapte mesterverker, ikke av denslags som skaffer forfatteren rikelig med klingende mynt, nei, stillferdige beretninger og mennesker, natur og fugleliv for det meste fra Nord-Norges mest avsideliggende steder og egenartede forhold. Hans sjeldne evne til innlevelse og åndiggjørelse har åpnet vårt kjennskap og forståelse for verdier vi tidligere ikke hadde oppdaget. Han vandret i dagevis sammen med sin flinke hustru Martha på steder, hvor ingen mennesker bor og bare fuglene har tilhold. Hans siste store oppgave var å få fredet et område i Øvre Pasvik til vern om den nasjonale fauna, og de sjeldne fuglearter så som sangsvanen som finnes der.}}

	Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.		Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.

Stigrp: /* Ettermæle */ utvider sitat fra Nanna With

2024-01-28T09:14:29Z

Ettermæle: utvider sitat fra Nanna With

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 09:14
Linje 22:		Linje 22:
	I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):		I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):

	{{sitat\|Carl Schøyen var et av de beskjedneste og nobleste mennesker jeg har møtt. Han skapte mesterverker, ikke av denslags som skaffer forfatteren rikelig med klingende mynt, nei, stillferdige beretninger og mennesker, natur og fugleliv for det meste fra Nord-Norges mest avsideliggende steder og egenartede forhold.}}		{{sitat\|Carl Schøyen var et av de beskjedneste og nobleste mennesker jeg har møtt. Han skapte mesterverker, ikke av denslags som skaffer forfatteren rikelig med klingende mynt, nei, stillferdige beretninger og mennesker, natur og fugleliv for det meste fra Nord-Norges mest avsideliggende steder og egenartede forhold. Hans sjeldne evne til innlevelse og åndiggjørelse har åpnet vårt kjennskap og forståelse for verdier vi tidligere ikke hadde oppdaget. Han vandret i dagevis sammen med son flinke hustru Martha på steder, hvor ingen mennesker bor og bare fuglene har tilhold. Hans siste store oppgave var å få fredet et område i Øvre Pasvik til vern om den nasjonale fauna, og de sjeldne fuglearter så som sangsvanen som finnes der.}}

	Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.		Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.

Stigrp: /* Ettermæle */ sitat

2024-01-28T09:10:22Z

Ettermæle: sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 09:10
Linje 20:		Linje 20:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Carl Schøyen gravminne.jpg\|Carl Schøyen er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			I et minneord over Carl Schøyen i [[Lofotposten]] 17. mars 1951 beskrev [[Nanna With]] ham slik (utdrag):

			{{sitat\|Carl Schøyen var et av de beskjedneste og nobleste mennesker jeg har møtt. Han skapte mesterverker, ikke av denslags som skaffer forfatteren rikelig med klingende mynt, nei, stillferdige beretninger og mennesker, natur og fugleliv for det meste fra Nord-Norges mest avsideliggende steder og egenartede forhold.}}

	Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.		Carl Schøyen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, avduket 15. mai 1954, er reist av samtlige Nord-norske foreninger i det sørlige Norge. Det prydes av et portrettrelieff av ham og har påskriften ''Reist av Nord-Norske foreninger i takknemlighet''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 10:55
Linje 41:		Linje 41:
	* Schøyen, Carl. ''Ørnen fra Nupflåget''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006121401016}}.		* Schøyen, Carl. ''Ørnen fra Nupflåget''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006121401016}}.
	* Schøyen, Carl. ''Sjøfuglene : lovens beskyttelse, private fredningstiltak ; Dunværene : den gamle nordlandske fuglepleie : et foredrag''. Utg. Landsforbundet. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111007516}}.		* Schøyen, Carl. ''Sjøfuglene : lovens beskyttelse, private fredningstiltak ; Dunværene : den gamle nordlandske fuglepleie : et foredrag''. Utg. Landsforbundet. Bergen. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111007516}}.
	* Schøyen, Carl. ''Om ærfuglene og hvordan dunværene blev til : kringkastingsforedrag for skolebarn''. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604110}}.		* Schøyen, Carl. ''Om ærfuglene og hvordan dunværene blev til : kringkastingsforedrag for skolebarn''. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050604110}}
	* Schøyen, Carl. ''Viddenes folk : samedikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101607010}}.		* Schøyen, Carl. ''Viddenes folk : samedikt''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101607010}}.

			== Radioprogrammer ==

			* ''Skolekringkasting. De arktiske sangsvaner. Ved Carl Schøyen.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19361127. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-26300P}}.
			* ''Skolekringkasting. Om ærfuglene og hvordan dunværene blir til. Foredrag av Carl Schøyen.''. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19370423. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-26432P}}.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==