Carl von Schmettow - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

2025-08-07T10:41:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 10:41
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]		[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Bayern]]		[[Kategori:Bayern]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Simen1995: retting av skrivefeil og link

2025-05-28T20:08:07Z

retting av skrivefeil og link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 20:08
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han tilhørte en tysk adelig offiserfamilie Schmettau/Schmettow. Familien ble opphøyet til grevestanden kort tid etter keiservalget i 1742, etter at Samuel Schmettau i 1741 hadde frasagt seg sin rang som feltmarskalk hos Maria Theresia av Østerrike, i stedet gått i tjeneste som feltmarskalk for Frederik II av Preussen, og i prøyssisk tjeneste bidro sterkt i Karl Albrechts felttog mot Østerrike.		Han tilhørte en tysk adelig offiserfamilie Schmettau/Schmettow. Familien ble opphøyet til grevestanden kort tid etter keiservalget i 1742, etter at Samuel Schmettau i 1741 hadde frasagt seg sin rang som feltmarskalk hos Maria Theresia av [[Østerrike]], i stedet gått i tjeneste som feltmarskalk for Frederik II av Preussen, og i prøyssisk tjeneste bidro sterkt i Karl Albrechts felttog mot Østerrike.

	Schmettow var sønn av riksgreve Waldemar Herman von Schmettow (1719–1785) og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle (1716–96). Faren var kommanderende general for Norge 1764-1767. Hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. Sine første leveår tilbrakte han hovedsakelig i Celle, mens faren var keiserlig oberst og kommandør for infanteriregimentet til prinsen av Sachsen-Hildburghausen. I 1747 flyttet familien nordover til Itzehoe og deretter til [[Schleswig]], etter at faren gikk i dansk tjeneste og overtok et regiment som var forlagt i hertugdømmene Schleswig og Holstein.		Schmettow var sønn av riksgreve Waldemar Herman von Schmettow (1719–1785) og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle (1716–96). Faren var kommanderende general for Norge 1764-1767. Hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. Sine første leveår tilbrakte han hovedsakelig i Celle, mens faren var keiserlig oberst og kommandør for infanteriregimentet til prinsen av Sachsen-Hildburghausen. I 1747 flyttet familien nordover til Itzehoe og deretter til [[Schleswig]], etter at faren gikk i dansk tjeneste og overtok et regiment som var forlagt i hertugdømmene Schleswig og Holstein.
Linje 21:		Linje 21:
	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet [[Arildsløkken]] ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé\|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid ~~dettte~~ etter Schmettows død i 1821.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet [[Arildsløkken]] ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé\|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dette etter Schmettows død i 1821.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.

PaulVIF: /* Personen */

2024-03-15T15:37:05Z

Personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 15:37
Linje 21:		Linje 21:
	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé\|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet [[Arildsløkken]] ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé\|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.

Oasorgard på 22. feb. 2022 kl. 15:22

2022-02-22T15:22:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2022 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carl von Schmettow.jpg\|Maleri av Schmettow\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Carl von Schmettow.jpg\|Maleri av Schmettow\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	'''[[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var [[~~Kommanderende general nordenfjells~~\|kommanderende general nordafjells]] under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon.		'''[[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var [[Nordenfjellske generalkommando\|kommanderende general nordafjells]] under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Oasorgard på 6. des. 2021 kl. 17:19

2021-12-06T17:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 17:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carl von Schmettow.jpg\|Maleri av Schmettow\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Carl von Schmettow.jpg\|Maleri av Schmettow\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	'''[[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var kommanderende general nordafjells under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon.		'''[[Carl von Schmettow\|Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]''', også kalt ''Schmettau'' (født 25. desember 1744 i Augsburg, [[Bayern]], død 21. april 1821 på Rotvoll i [[Strinda]]) var offiser og tysk riksgreve. Han var [[Kommanderende general nordenfjells\|kommanderende general nordafjells]] under [[krigen mot Sverige i 1814]]. Våren 1814 var han [[Christian Frederik]]s forhandler med de svenske myndigheter under ledelse av [[Hans Henrik von Essen]]. Han falt i unåde hos [[Karl III Johan\|Karl Johan]] og ble avskjediget i 1815, men fikk av [[Stortinget]] hele sin gasje i pensjon.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 12. feb. 2019 kl. 19:19

2019-02-12T19:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 19:19
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]		[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Bayern]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Strinda]]		[[Kategori:Strinda]]

PaulVIF: /* Personen */

2018-08-24T07:11:29Z

Personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2018 kl. 07:11
Linje 21:		Linje 21:
	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, [[palé\|rokokkopaléet]] [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.

PaulVIF: /* Personen */

2018-05-31T18:28:53Z

Personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 18:28
Linje 20:		Linje 20:

	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet Mølmanns palé som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet Mølmanns palé som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet [[Harmonien (Trondheim)\|Mølmanns palé]] som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet. Av deres fem barn, overlevde bare to døtre foreldrene, og den eldste Marie Georgine von Schmettow ble gift med bankskriver, magasinforvalter og hoffråd [[Hans Collin (1784–1861)\|Hans Collin]] (1784–1861). Disse solgte eiendommen i 1825 til [[Klubselskabet Harmonien (Trondheim)\|Klubselskapet Harmonien]], etter at klubben hadde leid dettte etter Schmettows død i 1821.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.

PaulVIF: /* Personen */

2018-05-30T20:43:40Z

Personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 20:43
Linje 21:		Linje 21:
	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet Mølmanns palé som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet Mølmanns palé som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (~~1715–78~~) og Gudlov Hveding (~~1722–99~~). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet Mølmanns palé som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–1778) og Gudlov Hveding (1722–1799). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet Mølmanns palé som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.

PaulVIF: /* Personen */

2018-05-30T11:58:10Z

Personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 11:58
Linje 20:		Linje 20:

	== Personen ==		== Personen ==
	{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}		{{thumb\|Harmonien, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0306.jpg\|Svigerfaren [[Hans Ulrich Mølmann]] bygde i 1770 rokokkopaléet Mølmanns palé som ble familiens hjem. Her før huset brant i 1942.\|[[Halvor Vreim]]\|1938}}
	Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–78) og Gudlov Hveding (1722–99). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet.		Schmmettow giftet i Trondheim 14. august 1778 med Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820), datter av lagmann [[Hans Ulrich Mølmann]] (1715–78) og Gudlov Hveding (1722–99). Gjennom sitt ekteskap ble han eier av Rotvoll gård og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård, rokokkopaléet Mølmanns palé som senere ble kjent som [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] ved Torvet.

	Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.		Da Karl Johan kom til Trondheim i 1815, inviterte han Schmettow til audiens, noe han avslo. Men de ble forsonet i 1818, og medvirkende til dette var at Schmettow snakket flytende fransk, det eneste språket Karl Johan behersket.