https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Carlo_Luigi_Santi_%281845%E2%80%931910%29 2026-04-14T03:30:50Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=2408296&oldid=prev 2024-08-06T14:58:43Z

<p>pirk</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 14:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Carlo Luigi Santi (1845–1910)|&#039;&#039;&#039;Carlo Luigi Santi&#039;&#039;&#039;]] (født [[26. mai]] [[1845]] i Italia, død [[22. januar]] [[1910]] i [[Trondheim]]), kalt Luigi, kom til Trondheim i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om å komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved [[Nidarosdomen]]. Han hadde med seg svenske [[Ada Wilhelmine Santi]] f. Janson, som han giftet seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i [[Kofoedgeilan]] og [[Kleists gate (Trondheim)|Kleists gate]]. Her <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bode </del>de og fikk minst ni barn.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Carlo Luigi Santi (1845–1910)|&#039;&#039;&#039;Carlo Luigi Santi&#039;&#039;&#039;]] (født [[26. mai]] [[1845]] i Italia, død [[22. januar]] [[1910]] i [[Trondheim]]), kalt Luigi, kom til Trondheim i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om å komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved [[Nidarosdomen]]. Han hadde med seg svenske [[Ada Wilhelmine Santi]] f. Janson, som han giftet seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i [[Kofoedgeilan]] og [[Kleists gate (Trondheim)|Kleists gate]]. Her <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bodde </ins>de og fikk minst ni barn.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første [[gipsmaker]]. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for fire generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som videreførte farens virksomhet var [[Alessandro Tomaso Santi]] som i 1924 kunne se tilbake på 25 år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn [[Rudolfo Severino Santi]] ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første [[gipsmaker]]. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for fire generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som videreførte farens virksomhet var [[Alessandro Tomaso Santi]] som i 1924 kunne se tilbake på 25 år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn [[Rudolfo Severino Santi]] ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn [[Wedel Emanuel Santi]] ble tredje generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon. De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kona til Luigi, Ada Santi<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn [[Wedel Emanuel Santi]] ble tredje generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon. De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur og kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur og kilder ==</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1915215:rev-2408296 --> </table>

Ida Tolgensbakk https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1915215&oldid=prev 2023-08-12T16:13:40Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 16:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Carlo Luigi Santi (1845–1910)|&#039;&#039;&#039;Carlo Luigi Santi&#039;&#039;&#039;]] (født [[26. mai]] [[1845]] i Italia, død [[22. januar]] [[1910]] i [[Trondheim]]), kalt Luigi, kom til Trondheim i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om å komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved [[Nidarosdomen]]. Han <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hade </del>med seg svenske [[Ada Wilhelmine Santi]] f. Janson, som han giftet seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i [[Kofoedgeilan]] og [[Kleists gate (Trondheim)|Kleists gate]]. Her bode de og fikk minst ni barn.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Carlo Luigi Santi (1845–1910)|&#039;&#039;&#039;Carlo Luigi Santi&#039;&#039;&#039;]] (født [[26. mai]] [[1845]] i Italia, død [[22. januar]] [[1910]] i [[Trondheim]]), kalt Luigi, kom til Trondheim i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om å komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved [[Nidarosdomen]]. Han <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde </ins>med seg svenske [[Ada Wilhelmine Santi]] f. Janson, som han giftet seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i [[Kofoedgeilan]] og [[Kleists gate (Trondheim)|Kleists gate]]. Her bode de og fikk minst ni barn.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for fire generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som videreførte farens virksomhet var [[Alessandro Tomaso Santi]] som i 1924 kunne se tilbake på 25 år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn [[Rudolfo Severino Santi]] ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>gipsmaker<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for fire generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som videreførte farens virksomhet var [[Alessandro Tomaso Santi]] som i 1924 kunne se tilbake på 25 år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn [[Rudolfo Severino Santi]] ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn [[Wedel Emanuel Santi]] ble tredje generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon. De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn [[Wedel Emanuel Santi]] ble tredje generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon. De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1567063&oldid=prev 2020-10-22T09:09:26Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 09:09</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{opprydning}}</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Carlo Luigi Santi (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1845–1910)|&#039;&#039;&#039;Carlo Luigi Santi&#039;&#039;&#039;]] (født [[26</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mai]] [[</ins>1845<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i Italia<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, død [[22</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">januar]] [[</ins>1910<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] i [[</ins>Trondheim<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>kalt Luigi<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, kom </ins>til Trondheim i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Nidarosdomen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Han <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hade </ins>med seg svenske <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ada <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Wilhelmine Santi]] f. Janson, </ins>som han <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">giftet </ins>seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kofoedgeilan<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kleists gate <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Trondheim)|Kleists gate]]</ins>. Her <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bode </ins>de og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fikk minst ni </ins>barn.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">f</del>. 1845 i Italia <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">- d</del>. 1910<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,</del>Trondheim) kalt Luigi <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kommer </del>til Trondheim <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">har </del>med seg svenske Ada som han <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">gifter </del>seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bor </del>de og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">får 5 </del>barn<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her</del>.</div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{trenger kilder}}</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for fire generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som videreførte farens virksomhet var [[Alessandro Tomaso Santi]] som i 1924 kunne se tilbake på 25 år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn [[Rudolfo Severino Santi]] ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn [[Wedel Emanuel Santi]] ble tredje generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon. De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Litteratur og kilder ==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* {{Hbr1-1|pc00000000011283|Carlo Luigi Santi}}.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* ''Nidaros domkirke''. Utg. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl.. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020248002}}.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Santi, Carlo Luigi}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Santi, Carlo Luigi}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Personer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Personer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399566&oldid=prev 2020-04-24T04:51:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 04:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{opprydning}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke her.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{trenger kilder}}</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{DEFAULTSORT:Santi, Carlo Luigi}}</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Personer]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Gipsmakere]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Italia]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Trondheim kommune]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Fødsler i 1845]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Dødsfall i 1910]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399274&oldid=prev 2020-04-23T09:52:30Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først startet sitt virke <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">her</ins>.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1399273:rev-1399274 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399273&oldid=prev 2020-04-23T09:52:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kom til byen</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910,Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">startet sitt virke</ins>.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1399272:rev-1399273 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399272&oldid=prev 2020-04-23T09:50:13Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910 Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">,</ins>Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken hvor de nedla et stort, nennsomt og slitsomt arbeid i nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1399271:rev-1399272 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399271&oldid=prev 2020-04-23T09:43:18Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910 Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Et </del>nennsomt og slitsomt arbeid <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var til ende brakt etter </del>nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia - d. 1910 Trondheim) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hvor de nedla et stort, </ins>nennsomt og slitsomt arbeid <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i </ins>nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1399270:rev-1399271 --> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399270&oldid=prev 2020-04-23T09:42:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:42</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken. Et nennsomt og slitsomt arbeid var til ende brakt etter nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">- d. 1910 Trondheim</ins>) kalt Luigi kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken. Et nennsomt og slitsomt arbeid var til ende brakt etter nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td></tr> </table>

Janes https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carlo_Luigi_Santi_(1845%E2%80%931910)&diff=1399269&oldid=prev 2020-04-23T09:39:55Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:39</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia) kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken. Et nennsomt og slitsomt arbeid var til ende brakt etter nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Carlo Luigi Santi (f. 1845 i Italia) <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kalt Luigi </ins>kommer til Trondheim  i 1878. Arkitekt Christie ved domkirken hadde bedt han om og komme for og hjelpe med det store restaureringsprosjektet ved Nidarosdomen. Han har med seg svenske Ada som han gifter seg med i mars 1880. De holdt til i Ila i Kofoedgeilan og Kleists gate. Her bor de og får 5 barn. Luigi var først skulptør med egen virksomhet, men han blir raskt engasjert som domkirkens første gipsmaker. Hele vestfronten med 75 store figurer skulle støpes. Det legger grunnlaget for 4 generasjoner Santi som gipsmakere ved kirken. Den første som viderefører farens virksomhet er Alessandro Tomaso Santi som i 1924 kan se tilbake på 25-år som ornamenthugger ved Nidarosdomen. Han støpte mange av figurene på gesimsen til vestskipet. Han laget også den store domkirkemodellen og han var med og laget våpenskjold til den store minnetavle over Nicolaus Breakspear som opprettet erkebispestolen i Nidaros i 1152. En annen sønn Rudolf ble omtrent samtidig med sin bror gipsmaker. Han arbeidet ved domkirken i over 50 år. Han hadde også et eget Kallipastaverksted i Kleists gate 3 og han hadde i tillegg fra 1921 en frukt og tobakksforretning i Prinsens gate 2 B. Kona til Luigi, Ada Santi hadde en frukt- og sjokoladeforretning i Kofoedgeilan 3. Sønnen til Rudolf ved navn Wedel Emanuel Santi ble 3 generasjon innenfor yrket og var leder av gipsmakerverkstedet ved Nidarosdomen. Han startet i 1926, og sluttet da han gikk av med pensjon i 1970. Edel Santi arbeidet som gipsmaker ved NDR som fjerde generasjon.De var enestående i sitt fag og mye benyttet flere steder i landet, også på fasader i bygårder, men aller mest var de ved domkirken. Et nennsomt og slitsomt arbeid var til ende brakt etter nesten 100 år etter at italienske Luigi først kom til byen.</div></td></tr> </table>

Janes