Carsten Nielsen Tank (1766–1832) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Rød herregård 2010

2024-10-18T11:01:44Z

Robot: Erstatter mal: Rød herregård 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:01
Linje 53:		Linje 53:
	* Archer, James Ronald: ''Carsten Tank - den politiske patrisier''. Utg. Østfoldmuseene. Halden. 2015.		* Archer, James Ronald: ''Carsten Tank - den politiske patrisier''. Utg. Østfoldmuseene. Halden. 2015.
	* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Carsten_Tank Carsten Tank] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Carsten_Tank Carsten Tank] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Rød herregård 2010}}.		* Eliassen, Sven G. ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007696}}..

	{{DEFAULTSORT:Tank, Carsten Nielsen 02}}		{{DEFAULTSORT:Tank, Carsten Nielsen 02}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:47:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:47
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[~~kategori~~:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]

PaulVIF på 15. aug. 2022 kl. 07:32

2022-08-15T07:32:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Carsten Nielsen Tank (1766–1832)\|Carsten Nielsen Tank d.y.]]''' (født [[23. april]] [[1766]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[28. januar]] [[1832]]) var forretningsmann og politiker. Han var statsråd i 1814 og senere stortingsrepresentant og -president. Tank var blant forhandlerne som utarbeida [[Mossekonvensjonen]] sensommeren 1814. Som politiker ble han omstridt, fordi han flere ganger skifta lojalitet, men i ettertid har man sett at det var visse prinsipper – ikke minst knytta til borgernes friheter – som sto fast, og at han valgte å knytte seg til de lederne som til enhver tid tjente hans sak best.		'''[[Carsten Nielsen Tank (1766–1832)\|Carsten Nielsen Tank d.y.]]''' (født [[23. april]] [[1766]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[28. januar]] [[1832]]) var forretningsmann og politiker. Han var statsråd i [[Regjeringsrådet 1814]] og senere stortingsrepresentant og -president. Tank var blant forhandlerne som utarbeida [[Mossekonvensjonen]] sensommeren 1814. Som politiker ble han omstridt, fordi han flere ganger skifta lojalitet, men i ettertid har man sett at det var visse prinsipper – ikke minst knytta til borgernes friheter – som sto fast, og at han valgte å knytte seg til de lederne som til enhver tid tjente hans sak best.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T14:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 14:38
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Fødsler i 1766]]		[[Kategori:Fødsler i 1766]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1832]]		[[Kategori:Dødsfall i 1832]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Politisk virksomhet */

2021-01-24T11:44:35Z

Politisk virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 11:44
Linje 42:		Linje 42:
	Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.		Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.

	I 1813 fikk Tank besøk av [[Christian Frederik]], og de to kom godt overens. Mens Tank altså tidligere hadde vært orientert mot Sverige, der han så større muligheter for å nå sine mål, ble han i 1813 leder for den dansk-norske spionasjen i Sverige. I desember 1813 var han med på et møte i Christiania hvor målet var å opprette en låne- og diskontobank. Han var også med på et møte mellom Christian Frederik og flere innflytelsesrike personer i Christiania den 27. januar 1814 og på [[notabelmøtet]] på [[Eidsvoll]] den 16. februar. Den 2. mars 1814 ble han medlem av regjeringsrådet, og den 19. mai ble han statsråd.		I 1813 fikk Tank besøk av [[Christian Frederik]], og de to kom godt overens. Mens Tank altså tidligere hadde vært orientert mot Sverige, der han så større muligheter for å nå sine mål, ble han i 1813 leder for den dansk-norske spionasjen i Sverige. I desember 1813 var han med på et møte i Christiania hvor målet var å opprette en låne- og diskontobank. Han var også med på et møte mellom Christian Frederik og flere innflytelsesrike personer i Christiania den 27. januar 1814 og på [[notabelmøtet]] på [[Eidsvoll]] den 16. februar. Den 2. mars 1814 ble han medlem av [[Regjeringsrådet 1814\|regjeringsrådet]], og den 19. mai ble han statsråd.

	Allerede 27. juli søkte Tank avskjed som statsråd. Grunnen til dette var at han skulle forhandle med svenskene, representert av kronprins [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Under disse forhandlingene ble grunnlaget for Mossekonvensjonen av 14. august 1814 lagt. Det var tank som formidla Karl Johans utkast til den norske regjeringa. I forhandlingene gikk han ut over det Christian Frederik hadde satt opp som vilkår, og det oppsto en del tvil rundt hans holdninger. Tank hadde ikke noe imot en union med Sverige, men samtidig var han nært knytta til Christian Frederik, og det er vanskelig å bli helt klok på hvorfor han gjorde om han gjorde til enhver tid.		Allerede 27. juli søkte Tank avskjed som statsråd. Grunnen til dette var at han skulle forhandle med svenskene, representert av kronprins [[Karl III Johan\|Karl Johan]]. Under disse forhandlingene ble grunnlaget for Mossekonvensjonen av 14. august 1814 lagt. Det var tank som formidla Karl Johans utkast til den norske regjeringa. I forhandlingene gikk han ut over det Christian Frederik hadde satt opp som vilkår, og det oppsto en del tvil rundt hans holdninger. Tank hadde ikke noe imot en union med Sverige, men samtidig var han nært knytta til Christian Frederik, og det er vanskelig å bli helt klok på hvorfor han gjorde om han gjorde til enhver tid.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2019-05-27T12:37:40Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 12:37
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av kjøpmann og stempelpapirforvalter i Fredrikshald [[Nils Carstensen Tank (d. 1801)\|Nils Carstensen Tank]] (omkr. 1727–1801) og [[Sophie Cathrine Leuch (1740–1778)\|Sophie Cathrine Leuch]]. Han tilhørte dermed slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] på farssida og [[Leuch]] på morssida.		Han var sønn av kjøpmann og [[stempelpapirforvalter]] i Fredrikshald [[Nils Carstensen Tank (d. 1801)\|Nils Carstensen Tank]] (omkr. 1727–1801) og [[Sophie Cathrine Leuch (1740–1778)\|Sophie Cathrine Leuch]]. Han tilhørte dermed slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] på farssida og [[Leuch]] på morssida.

	Omkring 1794 ble han gift for første gang i Fredrikshald med [[Bertha Sophie Leth (1777–1795)\|Bertha Sophie Leth]] (1777–1795). Hun var datter av borgermester og måler og vraker [[Christian Leth (1740–1803)\|Christian Leth]] og [[Maria Margaretha Ziegler (1752–1820)\|Maria Margaretha Ziegler]].		Omkring 1794 ble han gift for første gang i Fredrikshald med [[Bertha Sophie Leth (1777–1795)\|Bertha Sophie Leth]] (1777–1795). Hun var datter av borgermester og måler og vraker [[Christian Leth (1740–1803)\|Christian Leth]] og [[Maria Margaretha Ziegler (1752–1820)\|Maria Margaretha Ziegler]].

PaulVIF: /* Politisk virksomhet */

2019-02-22T17:01:36Z

Politisk virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 17:01
Linje 38:		Linje 38:
	==Politisk virksomhet==		==Politisk virksomhet==

	I 1790 møtte Carsten Tank general ~~G.M. Armfeldt~~, som var kong [[Gustav III av Sverige]]s hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».		I 1790 møtte Carsten Tank general Gustaf Mauritz Armfelt, som var kong [[Gustav III av Sverige]]s hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».

	Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.		Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.

PaulVIF på 22. feb. 2019 kl. 15:49

2019-02-22T15:49:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 15:49
Linje 38:		Linje 38:
	==Politisk virksomhet==		==Politisk virksomhet==

	I 1790 møtte Carsten Tank general G.M. Armfeldt, som var kong [[Gustav III]] ~~av Sveriges~~ hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».		I 1790 møtte Carsten Tank general G.M. Armfeldt, som var kong [[Gustav III av Sverige]]s hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».

	Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.		Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.

PaulVIF: /* Politisk virksomhet */

2019-02-22T15:46:37Z

Politisk virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 15:46
Linje 38:		Linje 38:
	==Politisk virksomhet==		==Politisk virksomhet==

	I 1790 møtte Carsten Tank general G.M. Armfeldt, som var kong Gustav III av Sveriges hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».		I 1790 møtte Carsten Tank general G.M. Armfeldt, som var kong [[Gustav III]] av Sveriges hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med [[Christian August]], og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».

	Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.		Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2017-03-15T08:20:20Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 08:20
Linje 15:		Linje 15:
	Gjennom foreldrenes slekter og gjennom ekteskap fikk Carsten Tank slekts- og familiebånd til en rekke sentrale personer innen næringsliv og politikk, blant annet:		Gjennom foreldrenes slekter og gjennom ekteskap fikk Carsten Tank slekts- og familiebånd til en rekke sentrale personer innen næringsliv og politikk, blant annet:

	* [[Morten Leuch (~~1732–1768~~)\|Morten Leuch]], godseier på [[Bogstad]] var hans morbror.		* [[Morten Leuch (1736–1768)\|Morten Leuch]], godseier på [[Bogstad]] var hans morbror.
	* [[Hans Colbjørnsen (d. 1754)\|Hans Colbjørnsen]] og [[Peder Colbjørnsen (1683–1738)\|Peder Colbjørnsen]] var hans grandonkler, og [[Anna Colbjørnsdatter Ramus]] hans grandtante.		* [[Hans Colbjørnsen (d. 1754)\|Hans Colbjørnsen]] og [[Peder Colbjørnsen (1683–1738)\|Peder Colbjørnsen]] var hans grandonkler, og [[Anna Colbjørnsdatter Ramus]] hans grandtante.
	* [[Peter Anker (1744–1832)\|Peter Anker]], generalguvernør på [[Trankebar]], var hans fetter.		* [[Peter Anker (1744–1832)\|Peter Anker]], generalguvernør på [[Trankebar]], var hans fetter.