Caspar Hermann von Hausmann - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur */

2026-04-24T19:28:49Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2026 kl. 19:28
Linje 29:		Linje 29:

	* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 190.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 190.
			* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Caspar_Herman_Hausmann\|Caspar Herman Hausmann}}
	* H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (1888), stor vedlagt stamtavle.		* H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (1888), stor vedlagt stamtavle.

PaulVIF: /* Virke */

2026-04-24T19:24:33Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2026 kl. 19:24
Linje 18:		Linje 18:
	Han drev også betydelig forretninger i Christiania, for det meste ved hjelp av sin kones store formue. I 1697 etablerte han [[Eidsfoss jernverk]]. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til kong [[Frederik IV]]. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren.		Han drev også betydelig forretninger i Christiania, for det meste ved hjelp av sin kones store formue. I 1697 etablerte han [[Eidsfoss jernverk]]. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til kong [[Frederik IV]]. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren.

	Han eide ~~den~~ store [[Bingen ~~lense~~]] i [[Glomma]] i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære {{formatnum:60400}} bord på sine privilegerte sager, og det var bare fire andre som hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte trelasten på egne skip og importerte salt, vin og brennevin.		Han eide de store [[Bingen lenser]] i [[Glomma]] i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære {{formatnum:60400}} bord på sine privilegerte sager, og det var bare fire andre som hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte trelasten på egne skip og importerte salt, vin og brennevin.

	Hausmann forskutterte for innkjøp av orgel i [[Vår Frelsers kirke]], og han skjenket gaver til kirken. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.		Hausmann forskutterte for innkjøp av orgel i [[Vår Frelsers kirke]], og han skjenket gaver til kirken. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 09:30

2025-08-14T09:30:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0106 1.jpg\|Caspar Hermann von Hausmann.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0106 1.jpg\|Caspar Hermann von Hausmann.}}
	'''[[Caspar Hermann von Hausmann]]''' (født [[10. januar]] [[1653]] i [[Holstein]], død [[9. september]] [[1718]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kommanderende general i Norge og medlem av [[Slottsloven på Akershus\|Slottsloven]].		'''[[Caspar Hermann von Hausmann]]''' (født [[10. januar]] [[1653]] i [[Holstein]], død [[9. september]] [[1718]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kommanderende general i Norge og medlem av [[Slottsloven på Akershus\|Slottsloven]].

Kallrustad på 14. aug. 2025 kl. 09:29

2025-08-14T09:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 09:29
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Redere]]		[[Kategori:Redere]]
	[[Kategori:Trelasthandlere]]		[[Kategori:Trelasthandlere]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Holstein]]
	[[Kategori:Fødsler i 1653]]		[[Kategori:Fødsler i 1653]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1718]]		[[Kategori:Dødsfall i 1718]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:25:14Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:25
Linje 27:		Linje 27:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 190.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 190.
	* H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (1888), stor vedlagt stamtavle.		* H.J. Huitfeldt-Kaas: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bind III (1888), stor vedlagt stamtavle.

PaulVIF på 28. apr. 2024 kl. 13:12

2024-04-28T13:12:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 13:12
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Redere]]		[[Kategori:Redere]]
	[[Kategori:Trelasthandlere]]		[[Kategori:Trelasthandlere]]

PaulVIF på 15. apr. 2021 kl. 05:18

2021-04-15T05:18:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 05:18
Linje 7:		Linje 7:
	Datteren Karen v. Hausmann (1682-1744) ble gift i 1697 med generalmajor [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667–1718). Og datteren Ulrica Augusta v. Hausmann (1683–1759) ble i 1704 gift med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]] (egentlig: C. GOTTLOB von M.) (1668 på Møen-1728), amtmann på Møen etc.		Datteren Karen v. Hausmann (1682-1744) ble gift i 1697 med generalmajor [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667–1718). Og datteren Ulrica Augusta v. Hausmann (1683–1759) ble i 1704 gift med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]] (egentlig: C. GOTTLOB von M.) (1668 på Møen-1728), amtmann på Møen etc.

	Datteren Margrete Wilhelmine v. [[Hausmann]] (1686-1717) ble gift i 1703 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann til Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig [[Krag]] [1702-1728]): se [[Krag på Jylland (slekt)]]. I første ekteskap ble Brüggemann svigerfar til Adam Gottlob v. [[Moltke]] lensgreve til Bregentved (1710-1792) og i annet ble han svigerfar til generalmajor Hans Jacob v. [[Scheel]] til Frogner (1714-1774): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Datteren Helene Margrete v. H. (1687-1764) ble gift med Christian Ulrik v. Storm (+ 1727), oberst over 2. Trondhj. inf. reg.; datteren Antonette Juliane v. H. ble gift med Jørgen Frederik v. Vieregg til Ziersdorf (+ 1726); og parets sjette og yngste datter, Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]].		Datteren Margrete Wilhelmine v. [[Hausmann]] (1686-1717) ble gift i 1703 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann til Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig [[Krag]] [1702-1728]): se [[Krag på Jylland (slekt)]]. I første ekteskap ble Brüggemann svigerfar til Adam Gottlob v. [[Moltke]] lensgreve til Bregentved (1710-1792) og i annet ble han svigerfar til generalmajor Hans Jacob v. [[Scheel]] til Frogner (1714-1774): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Datteren Helene Margrete v. H. (1687-1764) ble gift med Christian Ulrik v. Storm (+ 1727), oberst over 2. Trondhj. inf. reg.; og fikk blant annet sønnen [[Caspar Herman von Storm]] og datteren Antonette Juliane v. H. ble gift med Jørgen Frederik v. Vieregg til Ziersdorf (+ 1726); og parets sjette og yngste datter, Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]].

	Sønnen Christian Ulrik v. H. (+ 1732), oberst ved 2. Søndenfjelske Dragonreg., ble gift 1. gang i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (ikke «Reichow») (1688-1745 Lyngdal) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 2. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe), datter av oberst og konferanseråd Georg Ernst v. Reichau til Binnitze (~ 2° i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth) og 1. hustru Sophie Amalie komtesse Holck.		Sønnen Christian Ulrik v. H. (+ 1732), oberst ved 2. Søndenfjelske Dragonreg., ble gift 1. gang i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (ikke «Reichow») (1688-1745 Lyngdal) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 2. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe), datter av oberst og konferanseråd Georg Ernst v. Reichau til Binnitze (~ 2° i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth) og 1. hustru Sophie Amalie komtesse Holck.

PaulVIF: /* Familie */

2019-11-26T22:47:21Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2019 kl. 22:47
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av amtsforvalter i Segeberg i Holstein Daniel [[Hausmann]] (d. 1670) og Margrethe Pape (omkr. 1620–omkr. 1704) - som også var mor til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704), som altså var Hausmanns eldre halvbror. Og han ble gift med [[Karen Toller]] (1662–1742), datter av assessor og viselagmann [[Niels Toller d.y.]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]], som døde 28. juni 1701, 64 år gammel, datter av borgermester i Tønsberg [[Anders Madsen (1609–1670)]], født i Haderslev og død i Tønsberg, byen som ga navn til hans barn, og Karen Olufsdatter [[Stranger]] (1617 Tønsberg-1698).		Han var sønn av amtsforvalter i Segeberg i Holstein Daniel [[Hausmann]] (d. 1670) og Margrethe Pape (omkr. 1620–omkr. 1704) - som også var mor til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704), som altså var Hausmanns eldre halvbror. Og han ble gift med [[Karen Toller]] (1662–1742), datter av assessor og viselagmann [[Niels Toller d.y.]] og [[Kirsten Andersdatter Tonsberg]], som døde 28. juni 1701, 64 år gammel, datter av borgermester i Tønsberg [[Anders Madsen (1609–1670)]], født i Haderslev og død i Tønsberg, byen som ga navn til hans barn, og Karen Olufsdatter [[Stranger]] (1617 Tønsberg-1698).

	Datteren Karen v. Hausmann (1682-1744) ble gift i 1697 med generalmajor Frederik Christopher ~~de [[~~Cicignon]] (~~+ 1718~~). Og datteren Ulrica Augusta v. Hausmann (1683–1759) ble i 1704 gift med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]] (egentlig: C. GOTTLOB von M.) (1668 på Møen-1728), amtmann på Møen etc.		Datteren Karen v. Hausmann (1682-1744) ble gift i 1697 med generalmajor [[Frederik Christopher Cicignon]] (1667–1718). Og datteren Ulrica Augusta v. Hausmann (1683–1759) ble i 1704 gift med amtmann [[Caspar Gottlieb Moltke]] (egentlig: C. GOTTLOB von M.) (1668 på Møen-1728), amtmann på Møen etc.

	Datteren Margrete Wilhelmine v. [[Hausmann]] (1686-1717) ble gift i 1703 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann til Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig [[Krag]] [1702-1728]): se [[Krag på Jylland (slekt)]]. I første ekteskap ble Brüggemann svigerfar til Adam Gottlob v. [[Moltke]] lensgreve til Bregentved (1710-1792) og i annet ble han svigerfar til generalmajor Hans Jacob v. [[Scheel]] til Frogner (1714-1774): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Datteren Helene Margrete v. H. (1687-1764) ble gift med Christian Ulrik v. Storm (+ 1727), oberst over 2. Trondhj. inf. reg.; datteren Antonette Juliane v. H. ble gift med Jørgen Frederik v. Vieregg til Ziersdorf (+ 1726); og parets sjette og yngste datter, Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]].		Datteren Margrete Wilhelmine v. [[Hausmann]] (1686-1717) ble gift i 1703 med oberstltn. Godske Hans v. Brüggemann til Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig [[Krag]] [1702-1728]): se [[Krag på Jylland (slekt)]]. I første ekteskap ble Brüggemann svigerfar til Adam Gottlob v. [[Moltke]] lensgreve til Bregentved (1710-1792) og i annet ble han svigerfar til generalmajor Hans Jacob v. [[Scheel]] til Frogner (1714-1774): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. Datteren Helene Margrete v. H. (1687-1764) ble gift med Christian Ulrik v. Storm (+ 1727), oberst over 2. Trondhj. inf. reg.; datteren Antonette Juliane v. H. ble gift med Jørgen Frederik v. Vieregg til Ziersdorf (+ 1726); og parets sjette og yngste datter, Cathrine Ernestine v. Hausmann (1692–1760), ble gift med stiftamtmann [[Johan Albrecht With]].

	Sønnen Christian Ulrik v. H. (+ 1732), oberst ved 2. Søndenfjelske Dragonreg., ble gift 1. gang i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (ikke «Reichow») (1688-1745 Lyngdal) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 2. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe), datter av oberst og konferanseråd Georg Ernst v. Reichau til Binnitze (~ 2° i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth) og 1. hustru Sophie Amalie komtesse Holck.		Sønnen Christian Ulrik v. H. (+ 1732), oberst ved 2. Søndenfjelske Dragonreg., ble gift 1. gang i 1726 med Sophia Ulrica v. Reichau (ikke «Reichow») (1688-1745 Lyngdal) (gift 1. gang med etatsråd etc. Christian Lerche og 2. gang med generalmajor Jacob Friderich v. der Lühe), datter av oberst og konferanseråd Georg Ernst v. Reichau til Binnitze (~ 2° i 1699 med Sophie Eleonore v. Knuth) og 1. hustru Sophie Amalie komtesse Holck.
	Den yngste sønnen [[Frederik Ferdinand Hausmann]] ble født i 1693. Han døde som generalløytnant i Christiania i 1757 etter å ha levet i barnløst ekteskap fra 1721 med Hedvig Catharina [[Werenskiold]] (1702-1749).		Den yngste sønnen [[Frederik Ferdinand Hausmann]] ble født i 1693. Han døde som generalløytnant i Christiania i 1757 etter å ha levet i barnløst ekteskap fra 1721 med Hedvig Catharina [[Werenskiold]] (1702-1749).

	== Virke ==		== Virke ==

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 07:51

2019-02-28T07:51:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0106 1.jpg\|Caspar Hermann von Hausmann.}}
	'''[[Caspar Hermann von Hausmann]]''' (født [[10. januar]] [[1653]] i [[Holstein]], død [[9. september]] [[1718]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kommanderende general i Norge og medlem av [[Slottsloven på Akershus\|Slottsloven]].		'''[[Caspar Hermann von Hausmann]]''' (født [[10. januar]] [[1653]] i [[Holstein]], død [[9. september]] [[1718]] i [[Oslo\|Christiania]]) var kommanderende general i Norge og medlem av [[Slottsloven på Akershus\|Slottsloven]].

PaulVIF: /* Virke */

2018-12-17T15:21:01Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 15:21
Linje 12:		Linje 12:

	== Virke ==		== Virke ==
	Hausmann var offiser fra 1675 til 1716, fra 1711 med generalløytnants grad. Han var medlem av [[Krigskassedeputasjonen]] fra 1710 til 1712, og kommanderende general i Norge fra 1712 til 1716. Fra 1711 til 1716 var han kommitert til Slottsloven som militær representant.		Hausmann var offiser fra 1675 til 1716, fra 1711 med generalløytnants grad. Han var medlem av [[Krigskassedeputasjonen]] fra 1710 til 1712, og kommanderende general i Norge fra 1712 til 1716. Fra 1711 til 1716 var han kommitert til [[Slottsloven på Akershus]] som militær representant.

	Han drev også betydelig forretninger i Christiania, for det meste ved hjelp av sin kones store formue. I 1697 etablerte han [[Eidsfoss jernverk]]. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til kong [[Frederik IV]]. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren.		Han drev også betydelig forretninger i Christiania, for det meste ved hjelp av sin kones store formue. I 1697 etablerte han [[Eidsfoss jernverk]]. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til kong [[Frederik IV]]. I 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren.