Central (Stange gnr. 17/10) - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 22. mar. 2025 kl. 07:47

2025-03-22T07:47:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2025 kl. 07:47
Linje 21:		Linje 21:

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.
	~~[[Fil:Stange-17-10.png\|alt=kart\|venstre\|1740x1740pk\|Bruket Central ligger ved Stangevegen (2025). Kilde: Norgeskart]]~~

	== Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere ==		== Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere ==

Randihagen på 22. mar. 2025 kl. 07:42

2025-03-22T07:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2025 kl. 07:42
Linje 21:		Linje 21:

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.
			[[Fil:Stange-17-10.png\|alt=kart\|venstre\|1740x1740pk\|Bruket Central ligger ved Stangevegen (2025). Kilde: Norgeskart]]

	== Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere ==		== Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:51Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 14:		Linje 14:
	Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>		Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''~~. 19420119~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>		'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>
	[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]		[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]
	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''~~. 19431014~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>
	{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}		{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}
	Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''~~. 19600325~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>		Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

Randihagen på 26. mai 2024 kl. 07:47

2024-05-26T07:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 07:47
Linje 14:		Linje 14:
	Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>		Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	'''Ole Mikkelsen Ryen''' (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. 19420119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>		'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. 19420119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>
	[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]		[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]
	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen (f. Olsdatter Vold) (1891-) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. 19431014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. 19431014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>
	{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}		{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}
	Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. 19600325. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>		Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. 19600325. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

Randihagen på 26. mai 2024 kl. 07:43

2024-05-26T07:43:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 07:43
Linje 22:		Linje 22:
	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

	== Tjenestefolk og andre beboere ==		== Tjenestefolk, telefondamer og andre beboere ==

	* Margit Larsen (1895-) fra Hamar var enepike i 1910		* Margit Larsen (1895-) fra Hamar var enepike i 1910
	* Eli Ryen (1834-) fra Romedal, hadde opphold hos sønnen i 1910		* Eli Ryen (1834-) fra Romedal, hadde opphold hos sønnen i 1910
	* Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.		* Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.
			* Lilly Hasfjord
			* Helga Engh

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Randihagen på 26. mai 2024 kl. 07:42

2024-05-26T07:42:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\|målform=bm\| navn = Central		\|målform=bm\| navn = Central
	\|bilde=\|bildetekst=\|altnavn=Ottestad central\| kommune = Stange		\|bilde=NTM TELE RØ 1998 1 067.jpg\|bildetekst=Steihaug / Norsk teknisk museum. CC-BY-SA.\|altnavn=Ottestad Telefonsentral, Ottestad central, "Centralen" (muntlig)\| kommune = Stange
	\| fylke = Innlandet		\| fylke = Innlandet
	\|areal=\|bruk=\| type = Eiendom		\|areal=\|bruk=\| type = Eiendom
Linje 11:		Linje 11:

	[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>		[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>

			Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	'''Ole Ryen''' (1877-) bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift med ~~'''~~Inga ~~Ryen'''~~ (1883-) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her.		'''Ole Mikkelsen Ryen''' (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. 19420119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>
			[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]
	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift med '''Elise Veflen''' ~~(1891~~-).		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen (f. Olsdatter Vold) (1891-) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. 19431014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>
			{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}
			Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. 19600325. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>

	~~== Bildegalleri ==~~		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

	== Tjenestefolk og andre beboere ==		== Tjenestefolk og andre beboere ==

StVa på 28. apr. 2024 kl. 22:04

2024-04-28T22:04:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 22:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\|målform=bm\| navn = Central		\|målform=bm\| navn = Central
	\|bilde=\|bildetekst=\|altnavn=\| kommune = Stange		\|bilde=\|bildetekst=\|altnavn=Ottestad central\| kommune = Stange
	\| fylke = Innlandet		\| fylke = Innlandet
	\|areal=\|bruk=\| type = Eiendom		\|areal=\|bruk=\| type = Eiendom
Linje 12:		Linje 12:
	[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>		[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
			'''Ole Ryen''' (1877-) bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift med '''Inga Ryen''' (1883-) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her.

	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift med '''Elise Veflen''' (1891-).		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift med '''Elise Veflen''' (1891-).

Linje 18:		Linje 20:
	== Tjenestefolk og andre beboere ==		== Tjenestefolk og andre beboere ==

			* Margit Larsen (1895-) fra Hamar var enepike i 1910
			* Eli Ryen (1834-) fra Romedal, hadde opphold hos sønnen i 1910
	* Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.		* Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T10:23:27Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 10:23
Linje 24:		Linje 24:

	{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord\|60.764312\|N\|11.131711\|Ø}}		{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord\|60.764312\|N\|11.131711\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Ottestad]]		[[Kategori:Ottestad]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

StVa på 14. feb. 2024 kl. 22:14

2024-02-14T22:14:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2024 kl. 22:14
Linje 12:		Linje 12:
	[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>		[[Central (Stange gnr. 17/10)\|'''Central''']] er et bruksnummer under gården [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Eiendommen ligger sentralt i Bekkelaget i Ottestad.<ref>[https://norgeskart.no/ Norgeskart] fra Kartverket</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	~~Tekst~~		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift med '''Elise Veflen''' (1891-).

			== Bildegalleri ==

			== Tjenestefolk og andre beboere ==

			* Ragnhild Haug (1905-), fra Våler, var telefonistinde i 1920.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

StVa på 14. feb. 2024 kl. 22:01

2024-02-14T22:01:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2024 kl. 22:01
Linje 17:		Linje 17:
	<references />		<references />

	{{Bygdebok for Stange}}		{{Bygdebok for Stange}}{{Artikkelkoord\|60.764312\|N\|11.131711\|Ø}}
	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Ottestad]]		[[Kategori:Ottestad]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 14:		Linje 14:
	Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>		Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''~~. 19420119~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>		'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>
	[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]		[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]
	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''~~. 19431014~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>
	{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}		{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}
	Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''~~. 19600325~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>		Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 07:47
Linje 14:		Linje 14:
	Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>		Eiendommen ble fradelt [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)\|Søndre Arstad]] i 1910 og kjøpt av [[Stange Telefonforening]]. Ottestad fikk her fra 1911 sin egen telefonsentral, [[Ottestad Central]], etter tidligere å ha vært underlagt [[Stange Central]]. Det ble så drevet telefonsentral der frem til 1959.<ref>Berg, Jan Arne. ''Handelssteder i Stange''. Utg. Stange historielag. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020012307180}}.</ref>
	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	'''Ole Mikkelsen Ryen''' (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. 19420119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>		'''Ole Mikkelsen Ryen'''<ref>{{Hbr-kjelde\|pd00000013225550\|Ole M. Ryen (1877-1946)}}</ref> (1877-1946) fra Stange bodde her i 1910<ref>{{Folketelling\|bf01036401000410\|Ottestad central\|1910\|Stange herred}}</ref>. Han var kavallerisersjant. Han var gift 1908 i Gjerdrum med Inga Lovise Olausdatter Fladby (1883-1941) fra Gjerdrum som var telefonistinde og grunnen til at de bodde her. Inga var bestyrerinne. Ole ble senere fenrik og løytnant. Han gikk deretter over til å bli fengselsbetjent ved Akershus Landsfengsel. Trolig flyttet Ole M. Ryen og Inga til Oslo i 1918. De bodde i Oslo, var barnløse og døde på 1940-tallet.<ref>''Østlendingen 1942.01.19''. 19420119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19420119_42_15_1}}.</ref>
	[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]		[[Fil:Screenshot 2024-05-26 at 09.37.52.png\|alt=Telefondame og mann ved gammeldags telefonsentral.\|miniatyr\|Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 25.3.1960: "Automat-telefonen overtar i Ottestad". Petter Veflen og Helga Engh formidler den siste samtalen i 1960.]]
	'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen (f. Olsdatter Vold) (1891-) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. 19431014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>		'''Petter Veflen''' (1882-) bodde her i 1920<ref>{{Folketelling\|bf01073710001187\|Central\|1920\|Stange herred}}</ref>. Han var gårdsarbeider og var gift 1918 med Elise Veflen<ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036401002440\|Elise Veflen (1891-1959)}}</ref> (f. Olsdatter Vold) (1891-1959) fra Stange. Høsten 1918 ble hun ansatt ved Ottestad Central. Trolig ble det bygd nytt hus på sentralen i 1921. Familien bodde i hovedbygningen og der inne var et 15 kvm stort rom selve sentralen. Elise hadde ansvar for betjeningen på telefonsentralen, mens Petter drev finsnekkerverksted og bygde blant annet feler der. Elise Veflen var bestyrerinne på sentralen i 25 år, og var kjent for å være elskverdig og grei.<ref>''Hedemarkingen 1943.10.14''. 19431014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hedemarkingen_null_null_19431014_1_90_1}}.</ref>
	{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}		{{Sitat\|Øverst i Bekkelagsbakkene lå i sin tid Ottestad telefonsentral. Her arbeidet og bodde Elise. Hun var overmåte positiv når det gjaldt å ta imot og gi beskjeder for legen. Hun hadde en utrolig teft om hvor han kunne oppspores og fulgte godt med når folkevogna med legen i passerte, enten det var i nord- eller sydgående retning. Dette var viktig, i ei tid da telefonen ikke var automatisert, og svært mange enda ikke hadde telefon. Ofte, når Ree-Lindstad var på tjenestereiser, var huset og kontoret stengt. Da var det greit å varsle Elise om hvilke steder som skulle få legebesøk. Det førte til at sentralen kunne formidle legekonsultasjoner etter den opptrukne rute. Dette første i neste omgang til at legen måtte innom flere pasienter enn først tenkt. Det var da tidssparende for alle involverte parter, eller det vi i dag kaller effektivitet. En må her huske på at telefontettheten var ikke som i dag. Derfor var det en dyd av nødvendighet at telefonbeskjeder også vart gitt mellom naboer. Elise med sin telefonsentral bidrog sterkt her. Else og Aage Ree-Lindstad føler i dag at de står i stor takknemlighetsgjeld til Ottestad sentral.\|Torbjørn Kvisselien i "En huslege av den gamle skole ser seg tilbake" (Gammalt frå Stange og Romedal 2003)}}
	Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. 19600325. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>		Sentralen ble mesteparten av tida betjent av to personer som har arbeidet på skift. Helt til like etter frigjøringen hadde Petter Veflen vervet som stasjonsholder. Da Petter fratrådte som stasjonsholder i 1947, hadde han drevet den i 41 år. Hustruen Elise betjente sentralen helt til høsten 1959 da hun døde.<ref>''Østlendingen 1960.03.25''. 19600325. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19600325_60_72_1}}.</ref>

	Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.		Andre som arbeidet på stasjonen var Lilly Hasfjord og Helga Engh.