Charlotte Amalie Voigt (1829–1852) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: Aldri fotnoter først i setningen.

2026-03-15T15:07:37Z

Aldri fotnoter først i setningen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	<references />		<references />'''[[Charlotte Amalie Voigt (1829–1852)\|Charlotte Voigt]]''', døpt Charlotte Amalie, (født 18. oktober 1829, død 9. april 1852) levde hele sitt korte liv i [[Trondheim]], i en familie av innvandrere fra [[Tyskland]]. Bydelen [[Charlottenlund (Trondheim)\|Charlottenlund]] er oppkalt etter henne.<ref>Jan Ohnstad (2012) Innvandreren som ga navn til bydelen Charlottenlund i Trondheim. Ukjent utgiver</ref>
	~~<ref>Jan Ohnstad (2012) Innvandreren som ga navn til bydelen Charlottenlund i Trondheim. Ukjent utgiver</ref>~~
	'''[[Charlotte Amalie Voigt (1829–1852)\|Charlotte Voigt]]''', døpt Charlotte Amalie, (født 18. oktober 1829, død 9. april 1852) levde hele sitt korte liv i [[Trondheim]], i en familie av innvandrere fra [[Tyskland]]. Bydelen [[Charlottenlund (Trondheim)\|Charlottenlund]] er oppkalt etter henne.

	==Opphav==		==Opphav==

HeidiW: kilde

2026-03-15T09:19:16Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
			<references />
			<ref>Jan Ohnstad (2012) Innvandreren som ga navn til bydelen Charlottenlund i Trondheim. Ukjent utgiver</ref>
	'''[[Charlotte Amalie Voigt (1829–1852)\|Charlotte Voigt]]''', døpt Charlotte Amalie, (født 18. oktober 1829, død 9. april 1852) levde hele sitt korte liv i [[Trondheim]], i en familie av innvandrere fra [[Tyskland]]. Bydelen [[Charlottenlund (Trondheim)\|Charlottenlund]] er oppkalt etter henne.		'''[[Charlotte Amalie Voigt (1829–1852)\|Charlotte Voigt]]''', døpt Charlotte Amalie, (født 18. oktober 1829, død 9. april 1852) levde hele sitt korte liv i [[Trondheim]], i en familie av innvandrere fra [[Tyskland]]. Bydelen [[Charlottenlund (Trondheim)\|Charlottenlund]] er oppkalt etter henne.

Cnyborg: fjerner eksterne lenker i tekst igjen

2026-03-09T11:46:16Z

fjerner eksterne lenker i tekst igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 11:46
Linje 14:		Linje 14:
	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra Gården [https://www.google.com/search?q=g%C3%A5rden+Grilstad&rlz=1CAOJYT_enNO1199&oq=g%C3%A5rden+Grilstad&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUyBggAEEUYOTIKCAEQABgFGA0YHjIKCAIQABgFGA0YHjIKCAMQABiABBiiBDIHCAQQABjvBTIKCAUQABiABBiiBDIHCAYQABjvBdIBCDg2MDdqMGo3qAIAsAIA&sourceid=chrome&ie=UTF-8&zx=1773054409382&no_sw_cr=1 Grilstad] i Lade sogn i tidligere [~~https://snl.no/Strinda_-_tidligere_kommune~~ Strinda ~~Kommune~~].		Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra gården Grilstad i Lade sogn i tidligere [[Strinda kommune]].

	Hele familien hadde i lengre tid fulgt med på utviklingen av byggingen av gården, som Voigt og familie kjøpte tomt til i 1854, to år etter at Charlotte Amalie døde. Det ble også bygget et ~~[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Charlottenlund_verft~~ skipsverft med navnet Charlottenlund], som ble lagt til Hasselbakkfjæra ved sjøen på ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Charlottenlund_(Trondheim)~~ Charlottenlund.]		Hele familien hadde i lengre tid fulgt med på utviklingen av byggingen av gården, som Voigt og familie kjøpte tomt til i 1854, to år etter at Charlotte Amalie døde. Det ble også bygget et skipsverft med navnet Charlottenlund, som ble lagt til Hasselbakkfjæra ved sjøen på Charlottenlund.

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

HeidiW: skrevet inn tekst fra OHNSTADs publikasjon

2026-03-09T11:22:07Z

skrevet inn tekst fra OHNSTADs publikasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 11:22
Linje 14:		Linje 14:
	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra Gården [https://www.google.com/search?q=g%C3%A5rden+Grilstad&rlz=1CAOJYT_enNO1199&oq=g%C3%A5rden+Grilstad&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUyBggAEEUYOTIKCAEQABgFGA0YHjIKCAIQABgFGA0YHjIKCAMQABiABBiiBDIHCAQQABjvBTIKCAUQABiABBiiBDIHCAYQABjvBdIBCDg2MDdqMGo3qAIAsAIA&sourceid=chrome&ie=UTF-8&zx=1773054409382&no_sw_cr=1 Grilstad] i Lade sogn i Strinda Kommune		Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra Gården [https://www.google.com/search?q=g%C3%A5rden+Grilstad&rlz=1CAOJYT_enNO1199&oq=g%C3%A5rden+Grilstad&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUyBggAEEUYOTIKCAEQABgFGA0YHjIKCAIQABgFGA0YHjIKCAMQABiABBiiBDIHCAQQABjvBTIKCAUQABiABBiiBDIHCAYQABjvBdIBCDg2MDdqMGo3qAIAsAIA&sourceid=chrome&ie=UTF-8&zx=1773054409382&no_sw_cr=1 Grilstad] i Lade sogn i tidligere [https://snl.no/Strinda_-_tidligere_kommune Strinda Kommune].

			Hele familien hadde i lengre tid fulgt med på utviklingen av byggingen av gården, som Voigt og familie kjøpte tomt til i 1854, to år etter at Charlotte Amalie døde. Det ble også bygget et [https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Charlottenlund_verft skipsverft med navnet Charlottenlund], som ble lagt til Hasselbakkfjæra ved sjøen på [https://no.wikipedia.org/wiki/Charlottenlund_(Trondheim) Charlottenlund.]

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

HeidiW: lenke

2026-03-09T11:07:42Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 11:07
Linje 13:		Linje 13:

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

			Den gjenværende familien til Michael Voigt og kona Anna Suzanne flyttet til Charlottenlund i april i 1858. Michael var nå 70 år og gården ble et minnesmerke over datteren Charlotte. Den nye gården, var lagt på en parsell som Voigt kjøpte av konsul Christian Knudzon fra Gården [https://www.google.com/search?q=g%C3%A5rden+Grilstad&rlz=1CAOJYT_enNO1199&oq=g%C3%A5rden+Grilstad&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUyBggAEEUYOTIKCAEQABgFGA0YHjIKCAIQABgFGA0YHjIKCAMQABiABBiiBDIHCAQQABjvBTIKCAUQABiABBiiBDIHCAYQABjvBdIBCDg2MDdqMGo3qAIAsAIA&sourceid=chrome&ie=UTF-8&zx=1773054409382&no_sw_cr=1 Grilstad] i Lade sogn i Strinda Kommune

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

Rool på 3. mar. 2026 kl. 09:40

2026-03-03T09:40:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 09:40
Linje 12:		Linje 12:
	Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)		Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med ~~Fabrikken~~ ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

Rool på 3. mar. 2026 kl. 09:35

2026-03-03T09:35:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 09:35
Linje 6:		Linje 6:
	Den gangen var det vanlig å ansette skipsbyggere og ingeniører fra Tyskland slik som Voigt og fra England, som med [[John Trenery]]. I Trondheim giftet Voigt seg 15. juli 1829 med Anna Margrethe Susanne Schmidt (1808–1878).<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660213\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Viede 1829 nr. 9}}</ref> Hun kom fra en skipper- og handelsfamilie som hadde innvandret fra Tyskland tidligere på 1800-tallet.		Den gangen var det vanlig å ansette skipsbyggere og ingeniører fra Tyskland slik som Voigt og fra England, som med [[John Trenery]]. I Trondheim giftet Voigt seg 15. juli 1829 med Anna Margrethe Susanne Schmidt (1808–1878).<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660213\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Viede 1829 nr. 9}}</ref> Hun kom fra en skipper- og handelsfamilie som hadde innvandret fra Tyskland tidligere på 1800-tallet.

	Michael Voigt kom til Trondheim fordi det var nedgang i skipsbyggingen ved skipsverftene i Nord-Tyskland etter [[Napoleonskrigene]]. Mange skipsbyggerne i regionen var blitt arbeidsløse. Michael Voigt hadde fått informasjon om at oppgangen på norske skipsverft, var større enn i Europa forøvrig. det var flere grunner til at markedet for norsk skipsfart var større enn i Nord-Tyskland og det er sannsynliggjort at Michael både kom til Trondheim og fikk jobb her, var via andre Nordtyskere som hadde tatt borgerskap i Trondheim allerede(Ohnstad, 2012). [[Trondheim Skipsverft]] var allerede etablert i 1779, men hadde da Michael kom til byen mest reperasjonsarbeid på ordreblokken og hadde liten fortjeneste.		Michael Voigt kom til Trondheim fordi det var nedgang i skipsbyggingen ved skipsverftene i Nord-Tyskland etter [[Napoleonskrigene]]. Mange skipsbyggerne i regionen var blitt arbeidsløse. Michael Voigt hadde fått informasjon om at oppgangen på norske skipsverft, var større enn i Europa forøvrig. det var flere grunner til at markedet for norsk skipsfart var større enn i Nord-Tyskland og det er sannsynliggjort at Michael både kom til Trondheim og fikk jobb her, var via andre Nordtyskere som hadde tatt borgerskap i Trondheim allerede (Ohnstad, 2012). [[Trondheim Skipsverft]] var allerede etablert i 1779, men hadde da Michael kom til byen mest reperasjonsarbeid på ordreblokken og hadde liten fortjeneste.

	Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.		Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.
Linje 12:		Linje 12:
	Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)		Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene ~~fra 1848 - 57~~ tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven ~~Fabrikken ved Nidelven~~] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd ~~1849 - 50~~. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene 1848–1857 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med Fabrikken ved Nidelven.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven]</ref> I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849–1850. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

Cnyborg på 3. mar. 2026 kl. 08:20

2026-03-03T08:20:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 08:20
Linje 6:		Linje 6:
	Den gangen var det vanlig å ansette skipsbyggere og ingeniører fra Tyskland slik som Voigt og fra England, som med [[John Trenery]]. I Trondheim giftet Voigt seg 15. juli 1829 med Anna Margrethe Susanne Schmidt (1808–1878).<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660213\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Viede 1829 nr. 9}}</ref> Hun kom fra en skipper- og handelsfamilie som hadde innvandret fra Tyskland tidligere på 1800-tallet.		Den gangen var det vanlig å ansette skipsbyggere og ingeniører fra Tyskland slik som Voigt og fra England, som med [[John Trenery]]. I Trondheim giftet Voigt seg 15. juli 1829 med Anna Margrethe Susanne Schmidt (1808–1878).<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660213\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Viede 1829 nr. 9}}</ref> Hun kom fra en skipper- og handelsfamilie som hadde innvandret fra Tyskland tidligere på 1800-tallet.

	Michael Voigt kom til Trondheim fordi det var nedgang i skipsbyggingen ved skipsverftene i Nord-Tyskland etter [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Napoleonskrigene~~ Napoleonskrigene]. Mange skipsbyggerne i regionen var blitt arbeidsløse. Michael Voigt hadde fått informasjon om at oppgangen på norske skipsverft, var større enn i Europa forøvrig. det var flere grunner til at markedet for norsk skipsfart var større enn i Nord-Tyskland og det er sannsynliggjort at Michael både kom til Trondheim og fikk jobb her, var via andre Nordtyskere som hadde tatt borgerskap i Trondheim allerede(Ohnstad, 2012). [[Trondheim Skipsverft]] var allerede etablert i 1779, men hadde da Michael kom til byen mest reperasjonsarbeid på ordreblokken og hadde liten fortjeneste.		Michael Voigt kom til Trondheim fordi det var nedgang i skipsbyggingen ved skipsverftene i Nord-Tyskland etter [[Napoleonskrigene]]. Mange skipsbyggerne i regionen var blitt arbeidsløse. Michael Voigt hadde fått informasjon om at oppgangen på norske skipsverft, var større enn i Europa forøvrig. det var flere grunner til at markedet for norsk skipsfart var større enn i Nord-Tyskland og det er sannsynliggjort at Michael både kom til Trondheim og fikk jobb her, var via andre Nordtyskere som hadde tatt borgerskap i Trondheim allerede(Ohnstad, 2012). [[Trondheim Skipsverft]] var allerede etablert i 1779, men hadde da Michael kom til byen mest reperasjonsarbeid på ordreblokken og hadde liten fortjeneste.

	Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.		Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.
Linje 12:		Linje 12:
	Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)		Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNidelven%C2%BB_(1850)~~ dampskipet Nidelven] ble bygd 1849 - 50. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente dampskipet Nidelven ble bygd 1849 - 50. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==

Rool på 2. mar. 2026 kl. 16:20

2026-03-02T16:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 16:20
Linje 10:		Linje 10:
	Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.		Michael Voigt var en innovatør og han investerte noe av sine egne midler i skipsverftet for å få i gang aktiviteten og kjøpte seg inn med en part i verftet, ikke lenge etter att han kom til byen.

	Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co(Ohnstad, 2012)		Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co (Ohnstad, 2012)

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNidelven%C2%BB_(1850) dampskipet Nidelven] ble bygd 1849 - 50. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNidelven%C2%BB_(1850) dampskipet Nidelven] ble bygd 1849 - 50. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

	== God personalpolitikk ==		== God personalpolitikk ==
	Voigt og Trenery ble senere kjent for å ha en god personalpolitikk. Det ble blant annet opprettet en "Understøttelseskasse"for flere av arbeiderne, noe som muliggjorde å utbetale en form for sykelønn for arbeiderne. Eierne skjøt inn grunnkapitalen og arbeiderne måtte selv bli trukket 4 skilling i uken til denne kassen. Det ble utbetalt fra denne kassen hvis de ble syke, eller skadet seg. Det var også mulig for arbeiderne å søke om kausjon eller pant fra denne kassen hvis arbeiderne hadde det vanskelig økonomisk.		Voigt og Trenery ble senere kjent for å ha en god personalpolitikk. Det ble blant annet opprettet en "Understøttelseskasse" for flere av arbeiderne, noe som muliggjorde å utbetale en form for sykelønn for arbeiderne. Eierne skjøt inn grunnkapitalen og arbeiderne måtte selv bli trukket 4 skilling i uken til denne kassen. Det ble utbetalt fra denne kassen hvis de ble syke, eller skadet seg. Det var også mulig for arbeiderne å søke om kausjon eller pant fra denne kassen hvis arbeiderne hadde det vanskelig økonomisk.

	==Barndom og ungdom==		==Barndom og ungdom==

HeidiW: Skrev inn tekst fra Ohnstad, 2012

2026-03-02T13:56:44Z

Skrev inn tekst fra Ohnstad, 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 13:56
Linje 12:		Linje 12:
	Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co(Ohnstad, 2012)		Et nytt interessentskap ble etablert for dette verftet i 1830. Partnerne, var for uten Voigt selv: Hans Knudson og Co, Schreiner og Co, Finne og Sønner Hoe og Co og Jenssen og Co(Ohnstad, 2012)

	Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven]		Michael Voigt ble regnet som en svært dyktig fagmann og bygget i årene fra 1848 - 57 tjue skip. Han regnes også som en god administrator, som hadde gode evner til å få de ulike faggruppene i verftet til å jobbe sammen. For å kunne begynne å bygge dampskip begynte han også med å få til et samarbeid med [https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fabriken_ved_Nidelven Fabrikken ved Nidelven] I 1840 årene ble det inngått en rekke avtaler om samarbeid mellom Trondheim Skipsverft og denne fabrikken om produksjon av dampbåter. Ved Nordre verft var det en bedding, hvor det kjente [https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABNidelven%C2%BB_(1850) dampskipet Nidelven] ble bygd 1849 - 50. Skipsverftet bygget skroget, mens fabrikken installerte dampmaskinen.

			== God personalpolitikk ==
			Voigt og Trenery ble senere kjent for å ha en god personalpolitikk. Det ble blant annet opprettet en "Understøttelseskasse"for flere av arbeiderne, noe som muliggjorde å utbetale en form for sykelønn for arbeiderne. Eierne skjøt inn grunnkapitalen og arbeiderne måtte selv bli trukket 4 skilling i uken til denne kassen. Det ble utbetalt fra denne kassen hvis de ble syke, eller skadet seg. Det var også mulig for arbeiderne å søke om kausjon eller pant fra denne kassen hvis arbeiderne hadde det vanskelig økonomisk.

	==Barndom og ungdom==		==Barndom og ungdom==
	Familien Voigt bodde på [[Bakklandet]] i Trondheim i hele Charlottes levetid. Hun ble døpt i Bakke sokn i Strinda prestegjeld 2. februar 1830.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660420\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Døpte 1830 nr. 5}}</ref> Hun var nesten 4 måneder gammel og eldre enn dåpsbarn flest på denne tiden, og kanskje ble det gjort slik for at familie i Tyskland skulle bli informert først.		Familien Voigt bodde på [[Bakklandet]] i Trondheim i hele Charlottes levetid. Hun ble døpt i Bakke sokn i Strinda prestegjeld 2. februar 1830.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070918660420\|Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Bakke sokn, 1826-1840. Døpte 1830 nr. 5}}</ref> Hun var nesten 4 måneder gammel og eldre enn dåpsbarn flest på denne tiden, og kanskje ble det gjort slik for at familie i Tyskland skulle bli informert først.