Charlottenberg - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til koordinater

2024-12-22T19:04:08Z

Lagt til koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2024 kl. 19:04
Linje 35:		Linje 35:
	*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''.		*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''.
	*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. Kongsvinger–Riksgrensen, bind 2. Januar 1992.		*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. Kongsvinger–Riksgrensen, bind 2. Januar 1992.

			{{artikkelkoord\|59.885311\|N\|12.305407\|Ø}}



	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Värmlands län]]		[[Kategori:Värmlands län]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:08:07Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:08
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~{{WP-artikkel\|~~https://sv.wikipedia.org/wiki/Charlottenberg~~\|Charlottenberg\|sv}}~~		*[https://sv.wikipedia.org/wiki/Charlottenberg «Charlottenberg»], Wikipedia
	*Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012.		*Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012.
	*[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).]		*[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).]

Havre: internle

2024-04-22T08:44:18Z

internle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 08:44
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 hadde Charlottenberg 2505 innbyggere.		'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 hadde Charlottenberg 2505 innbyggere.

	Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].		Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''[[Vrangselva]]''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].

	Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % av pengene nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.		Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % av pengene nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.

Rool på 21. jan. 2023 kl. 11:13

2023-01-21T11:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2023 kl. 11:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Charlottenberg, Norskegården.jpg\|«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.\|Roy Olsen\|2008}}		{{thumb\|Charlottenberg, Norskegården.jpg\|«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.\|Roy Olsen\|2008}}

	'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 ~~har~~ Charlottenberg 2505 innbyggere.		'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 hadde Charlottenberg 2505 innbyggere.

	Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].		Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].

	Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene ~~som~~ nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.		Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % av pengene nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.

	==Norska Gården==		==Norska Gården==
	Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.		Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.

	I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene ~~Kongsvinger-Riksgrensen~~''.		I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger–Riksgrensen''.

	Under [[annen verdenskrig\|krigen]] var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge.		Under [[annen verdenskrig\|krigen]] var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge.
Linje 34:		Linje 34:
	*Glåmdalen 10. november 1961: Gjengitt intervju med P.M. Medin i «Göteborg-Tidningen».		*Glåmdalen 10. november 1961: Gjengitt intervju med P.M. Medin i «Göteborg-Tidningen».
	*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''.		*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''.
	*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. ~~Kongsvinger-Riksgrensen~~, bind 2. Januar 1992.		*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. Kongsvinger–Riksgrensen, bind 2. Januar 1992.

	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Värmlands län]]		[[Kategori:Värmlands län]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool på 20. feb. 2021 kl. 02:43

2021-02-20T02:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:43
Linje 18:		Linje 18:
	I [[Glåmdalen]] 10. november 1961 sto et intervju med da nylig pensjonerte politiassistent i Charlottenberg, P.M. Medin, gjengitt fra Göteborg-Tidningen. I stillings medfør tok han imot alle som kom over grensen i hans distrikt, og hjalp dem på alle mulige måter. Ofte handlet han nok mer etter hjertet enn reglementet, heter det.		I [[Glåmdalen]] 10. november 1961 sto et intervju med da nylig pensjonerte politiassistent i Charlottenberg, P.M. Medin, gjengitt fra Göteborg-Tidningen. I stillings medfør tok han imot alle som kom over grensen i hans distrikt, og hjalp dem på alle mulige måter. Ofte handlet han nok mer etter hjertet enn reglementet, heter det.

	{{sitat\|Det kom en hel del flyktninger over grensen i de dramatiske aprildagene i 1940 etter hvert som de tyske troppene spredte seg utover Norge, forteller Medin. Først kom alle politiske flyktninger som hadde bodd i Norge på Nansen-pass. Mange var tsjekkere, men det var også noen tyskere, og en av dem var en ung journalist ved navn [[Willy Brandt]] – den nåværende overborgermester i Berlin. Vi tok imot dem og internerte dem i «Norska Gården» i Charlottenberg. Den eies av de norske statsbaner og brukes av norske jernbanemenn for overnatting. Jeg var den eneste som hadde fri adgang til bygningen, og jeg traff Brandt daglig. Han fortalte han hadde kontakter i [[Stockholm]] og kjente sosialminister Möller. Bestemmelsene forbød dog flyktningene å ha kontakt med noen utenfor gården.<BR>— Jeg vil komme i heisen hvis jeg lar deg snakke med noen utenfor leiren, sa jeg til Brandt, for det ville være en tjenestefeil.<BR>Så traff jeg August Spångberg, riksdagsmann fra Charlottenberg, og fortalte ham om Brandt. Jeg kunne jo ikke la Spångberg komme inn i leiren, men jeg anbefalte ham å ta en spasertur langs den ene siden av bygningen. Det rene tilfelle – hm — ville at Brandt sto i et vindu til den siden akkurat i øyeblikket da Spångberg kom forbi, så de fikk snakke med hverandre. Det var ingen vakt i nærheten som så dem.<BR>Brandt ble i Charlottenberg bare noen dager, så skysset jeg ham videre til neste flyktningeleir, et slott i Västmanland.\|Første del av intervju i Glåmdalen.}}		{{sitat\|Det kom en hel del flyktninger over grensen i de dramatiske aprildagene i 1940 etter hvert som de tyske troppene spredte seg utover Norge, forteller Medin. Først kom alle politiske flyktninger som hadde bodd i Norge på Nansen-pass. Mange var tsjekkere, men det var også noen tyskere, og en av dem var en ung journalist ved navn [[Willy Brandt]] – den nåværende overborgermester i Berlin. Vi tok imot dem og internerte dem i «Norska Gården» i Charlottenberg. Den eies av de norske statsbaner og brukes av norske jernbanemenn for overnatting. Jeg var den eneste som hadde fri adgang til bygningen, og jeg traff Brandt daglig. Han fortalte han hadde kontakter i [[Stockholm]] og kjente sosialminister Möller. Bestemmelsene forbød dog flyktningene å ha kontakt med noen utenfor gården.<BR>— Jeg vil komme i heisen hvis jeg lar deg snakke med noen utenfor leiren, sa jeg til Brandt, for det ville være en tjenestefeil.<BR>Så traff jeg August Spångberg, riksdagsmann fra Charlottenberg, og fortalte ham om Brandt. Jeg kunne jo ikke la Spångberg komme inn i leiren, men jeg anbefalte ham å ta en spasertur langs den ene siden av bygningen. Det rene tilfelle – hm – ville at Brandt sto i et vindu til den siden akkurat i øyeblikket da Spångberg kom forbi, så de fikk snakke med hverandre. Det var ingen vakt i nærheten som så dem.<BR>Brandt ble i Charlottenberg bare noen dager, så skysset jeg ham videre til neste flyktningeleir, et slott i Västmanland.\|Første del av intervju i Glåmdalen.}}

	==Galleri==		==Galleri==

Rool på 20. feb. 2021 kl. 02:39

2021-02-20T02:39:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:39
Linje 10:		Linje 10:

	==Norska Gården==		==Norska Gården==
	Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet ~~hadde~~ 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.		Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.

	I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger-Riksgrensen''.		I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger-Riksgrensen''.

Rool på 20. feb. 2021 kl. 02:37

2021-02-20T02:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:37
Linje 10:		Linje 10:

	==Norska Gården==		==Norska Gården==
	Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som NSB satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet hadde 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.		Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet hadde 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.

	I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger-Riksgrensen''.		I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger-Riksgrensen''.

Rool på 20. feb. 2021 kl. 02:35

2021-02-20T02:35:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:35
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 har Charlottenberg 2505 innbyggere.		'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 har Charlottenberg 2505 innbyggere.

	Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (~~1797-1856~~), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].		Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].

	Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene som nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.		Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene som nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.

Rool på 20. feb. 2021 kl. 02:29

2021-02-20T02:29:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:29
Linje 23:		Linje 23:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Charlottenberg, Charlotta Berg.jpg\|Byste av Charlotta Berg (1797–1856) i Storgatan. Laget av Pekka Söderberg (1995).{{byline\|Roy Olsen\|2015}}		Fil:Charlottenberg, Charlotta Berg.jpg\|Byste av Charlotta Berg (1797–1856) i Storgatan. Laget av Pekka Söderberg (1995).{{byline\|Roy Olsen\|2015}}
	Fil:Charlottenberg, Skolgatan, Esso-stasjon.jpg\|Charlottenberg, gammel Esso-stasjon i Skolgatan. «C.J. Magnussons Esso-mack».{{byline\|Roy Olsen\|~~2019~~}}		Fil:Charlottenberg, Skolgatan, Esso-stasjon.jpg\|Charlottenberg, gammel Esso-stasjon i Skolgatan. «C.J. Magnussons Esso-mack».{{byline\|Roy Olsen\|2014}}
	Fil:Charlottenberg Stockholm.jpg\|Stasjonen i Charlottenberg ligger 432 kilometer vest for Stockholm. Til sammenlikning er avstanden til [[Oslo S]] bare ca. 140 km.{{Byline\|[[Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}		Fil:Charlottenberg Stockholm.jpg\|Stasjonen i Charlottenberg ligger 432 kilometer vest for Stockholm. Til sammenlikning er avstanden til [[Oslo S]] bare ca. 140 km.{{Byline\|[[Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	</gallery>		</gallery>

Rool: Lagt til tekst, bilder og galleri.

2021-02-20T02:28:32Z

Lagt til tekst, bilder og galleri.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 02:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Charlottenberg stasjon.jpg\|Charlottenberg stasjon.\|~~Trond Strandsberg~~\|~~2009~~}}		{{thumb\|Charlottenberg stasjon-1.jpg\|Charlottenberg stasjon.\|Roy Olsen\|2013}}
			{{thumb\|Charlottenberg stasjon-2.jpg\|Charlottenberg stasjon med dobbelt-sett type 73 fra NSB i spor 3. Reginatog i spor 1.\|Roy Olsen\|2014}}
			{{thumb\|Charlottenberg, Norskegården.jpg\|«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.\|Roy Olsen\|2008}}

	'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 har Charlottenberg 2505 innbyggere.		'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 har Charlottenberg 2505 innbyggere.

	Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797-1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].		Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797-1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm\|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]].

	Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene som nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.		Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene som nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen.

			==Norska Gården==
			Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som NSB satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet hadde 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt.

			I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger-Riksgrensen''.

			Under [[annen verdenskrig\|krigen]] var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge.

			I [[Glåmdalen]] 10. november 1961 sto et intervju med da nylig pensjonerte politiassistent i Charlottenberg, P.M. Medin, gjengitt fra Göteborg-Tidningen. I stillings medfør tok han imot alle som kom over grensen i hans distrikt, og hjalp dem på alle mulige måter. Ofte handlet han nok mer etter hjertet enn reglementet, heter det.

			{{sitat\|Det kom en hel del flyktninger over grensen i de dramatiske aprildagene i 1940 etter hvert som de tyske troppene spredte seg utover Norge, forteller Medin. Først kom alle politiske flyktninger som hadde bodd i Norge på Nansen-pass. Mange var tsjekkere, men det var også noen tyskere, og en av dem var en ung journalist ved navn [[Willy Brandt]] – den nåværende overborgermester i Berlin. Vi tok imot dem og internerte dem i «Norska Gården» i Charlottenberg. Den eies av de norske statsbaner og brukes av norske jernbanemenn for overnatting. Jeg var den eneste som hadde fri adgang til bygningen, og jeg traff Brandt daglig. Han fortalte han hadde kontakter i [[Stockholm]] og kjente sosialminister Möller. Bestemmelsene forbød dog flyktningene å ha kontakt med noen utenfor gården.<BR>— Jeg vil komme i heisen hvis jeg lar deg snakke med noen utenfor leiren, sa jeg til Brandt, for det ville være en tjenestefeil.<BR>Så traff jeg August Spångberg, riksdagsmann fra Charlottenberg, og fortalte ham om Brandt. Jeg kunne jo ikke la Spångberg komme inn i leiren, men jeg anbefalte ham å ta en spasertur langs den ene siden av bygningen. Det rene tilfelle – hm — ville at Brandt sto i et vindu til den siden akkurat i øyeblikket da Spångberg kom forbi, så de fikk snakke med hverandre. Det var ingen vakt i nærheten som så dem.<BR>Brandt ble i Charlottenberg bare noen dager, så skysset jeg ham videre til neste flyktningeleir, et slott i Västmanland.\|Første del av intervju i Glåmdalen.}}

			==Galleri==
			<gallery>
			Fil:Charlottenberg, Charlotta Berg.jpg\|Byste av Charlotta Berg (1797–1856) i Storgatan. Laget av Pekka Söderberg (1995).{{byline\|Roy Olsen\|2015}}
			Fil:Charlottenberg, Skolgatan, Esso-stasjon.jpg\|Charlottenberg, gammel Esso-stasjon i Skolgatan. «C.J. Magnussons Esso-mack».{{byline\|Roy Olsen\|2019}}
			Fil:Charlottenberg Stockholm.jpg\|Stasjonen i Charlottenberg ligger 432 kilometer vest for Stockholm. Til sammenlikning er avstanden til [[Oslo S]] bare ca. 140 km.{{Byline\|[[Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{thumb\|Charlottenberg Stockholm.jpg\|Stasjonen i Charlottenberg ligger 432 kilometer vest for Stockholm. Til sammenlikning er avstanden til [[Oslo S]] bare ca. 140 km.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Charlottenberg\|Charlottenberg\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Charlottenberg\|Charlottenberg\|sv}}
	*Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012.		*Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012.
	*[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).]		*[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).]
	*[https://www.nrk.no/norge/nordmenn-har-aldri-handlet-mer-i-sverige-enn-vi-gjorde-i-fjor-1.14463026 NRK.no: «Nordmenn har aldri handlet mer i Sverige enn vi gjorde i fjor» (publisert 8. mars 2019).]		*[https://www.nrk.no/norge/nordmenn-har-aldri-handlet-mer-i-sverige-enn-vi-gjorde-i-fjor-1.14463026 NRK.no: «Nordmenn har aldri handlet mer i Sverige enn vi gjorde i fjor» (publisert 8. mars 2019).]
			*Glåmdalen 10. november 1961: Gjengitt intervju med P.M. Medin i «Göteborg-Tidningen».
			*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''.
			*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. Kongsvinger-Riksgrensen, bind 2. Januar 1992.

	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Värmlands län]]		[[Kategori:Värmlands län]]
	{{bm}}		{{bm}}