Charlottenlund (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Charlottenlund Sportshotell */ koord

2026-03-31T09:30:18Z

Charlottenlund Sportshotell: koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 09:30
Linje 16:		Linje 16:

	== Charlottenlund Sportshotell ==		== Charlottenlund Sportshotell ==
	På slutten av 1800-tallet var det mange turister som la turen til utfartssteder som Charlottenlund og [[Prestvannet (Tromsø)]]. På det gamle landstedet «Charlottenlund» åpnet Inga Abrahamsen og mannen Ludvig Abrahamsen(vognmann) et sportshotell med restaurant og kafé den 2. juledag i 1900. De kjøpte stedet av Fr. Gülcke. Det fortelles at da de kjøpte stedet, var det i dårlig stand. Det vises til at av bebyggelse var det bare et forfallent «lysthus» oppe på haugen. I en avisartikkel i Tromsø stiftstidende fra 3.august 1910, forteller fru Abrahamsen at gamle Dr. Nissen sitt hus ikke var stort da hun åpnet det for alminnelig gjestmildhet, men at hun i årenes løp tross motgang og misforståelser fra mange kanter fortsatt holdt ut, og ''det er morsomt å utvide stedet år for år'' uttalte hun til avisa, den gang. Fru Abrahamsen hentet inspirasjon fra Holmenkollen der hun hadde oppholdt seg i to år. Artikkelen avsluttes med følgende: «''Lad os alle arbeide for, at dette sted maa trives paa vore nordlige breddegrader for all fremtid».''		På slutten av 1800-tallet var det mange turister som la turen til utfartssteder som Charlottenlund og [[Prestvannet (Tromsø)]]. På det gamle landstedet «Charlottenlund» åpnet Inga Abrahamsen og mannen Ludvig Abrahamsen (vognmann) et sportshotell med restaurant og kafé den 2. juledag i 1900. De kjøpte stedet av Fr. Gülcke. Det fortelles at da de kjøpte stedet, var det i dårlig stand. Det vises til at av bebyggelse var det bare et forfallent «lysthus» oppe på haugen. I en avisartikkel i Tromsø stiftstidende fra 3.august 1910, forteller fru Abrahamsen at gamle Dr. Nissen sitt hus ikke var stort da hun åpnet det for alminnelig gjestmildhet, men at hun i årenes løp tross motgang og misforståelser fra mange kanter fortsatt holdt ut, og ''det er morsomt å utvide stedet år for år'' uttalte hun til avisa, den gang. Fru Abrahamsen hentet inspirasjon fra Holmenkollen der hun hadde oppholdt seg i to år. Artikkelen avsluttes med følgende: «''Lad os alle arbeide for, at dette sted maa trives paa vore nordlige breddegrader for all fremtid».''

	I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at [[Kong Oscar II\|Kong Oscar]] bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.		I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at [[Kong Oscar II\|Kong Oscar]] bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.
Linje 80:		Linje 80:

	* Bennets reisehaandbog over Norge, 1924		* Bennets reisehaandbog over Norge, 1924
			{{Artikkelkoord\|69.6650329\|N\|18.9542106\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]

Groasto på 5. mar. 2026 kl. 14:22

2026-03-05T14:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 14:22
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]		[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et ~~friområde~~ i [[Tromsø]].		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et friluftsområde i [[Tromsø]].

	Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann [[Robert Christian Figenschou]], som senere solgte stykket til [[Christian Heinrich Nissen (1802–1866)\|Christian Heinrich Nissen (1802– 1866)]], landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Søndre Langnes. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på [[Tromsøya]]. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann [[Robert Christian Figenschou]], som senere solgte stykket til [[Christian Heinrich Nissen (1802–1866)\|Christian Heinrich Nissen (1802– 1866)]], landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Søndre Langnes. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på [[Tromsøya]]. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

Siri Iversen: lenker -

2025-12-04T10:32:06Z

lenker -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 10:32
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]		[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et ~~område~~ i [[Tromsø]].		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et friområde i [[Tromsø]].

	Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes ~~Søndre~~. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann [[Robert Christian Figenschou]], som senere solgte stykket til [[Christian Heinrich Nissen (1802–1866)\|Christian Heinrich Nissen (1802– 1866)]], landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Søndre Langnes. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på [[Tromsøya]]. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

	Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.		Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.

	~~'''~~Doktor Nissen~~'''~~		== Doktor Nissen ==
			Christian Heinrich Nissen (1802 – 1866) var født i den tyske byen Wilster i [[Holstein]] den 11. november 1802. Han var sønn av smedmester Paul Christian Nissen og Dorothea Margarethe Hempel født i Wilster i Holstein. I 1818 startet Christian Heinrich å studere Pharmaci og Medicin, og i 1822 reiste han til [[København]] for veterinærstudier, og tok eksamen i dette i 1825. Han ble ansatt som Amtsdyrlæge i Fyn, men han fikk etter hvert andre jobber som veterinær, det vises blant annet til at han jobbet som dyrlege i 2,5 år på forskjellige steder. Nissen hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Han ble utnevnt som distriktslege i Tromsø i 1840, og familien bodde i [[Storgata 88 (Tromsø)\|Storgata 88]].

	Christian Heinrich Nissen (1802 – 1866) var født i den tyske byen Wilster i Holstein den 11. november 1802. Han var sønn av smedmester Paul Christian Nissen og Dorothea Margarethe Hempel født i Wilster i Holstein. I 1818 startet Christian Heinrich å studere Pharmaci og Medicin, og i 1822 reiste han til København for veterinærstudier, og tok eksamen i dette i 1825. Han ble ansatt som Amtsdyrlæge i Fyn, men han fikk etter hvert andre jobber som veterinær, det vises blant annet til at han jobbet som dyrlege i 2,5 år på forskjellige steder. Nissen hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Han ble utnevnt som distriktslege i Tromsø i 1840, og familien bodde i Storgata 88.		Han var gift med Fayette Hendrine Georgia (født Ørbech) Nissen (1806 – 1885), og de hadde fem barn. Det eldste barnet var Christian Paul Egede-Nissen (1835 – 1891), Oscar Egede Nissen (1844 – 1911), Theodor Hanrik Faye Nissen (1845 -?), Karl Lagertus Olaf Nissen (1848 – 1872), og datteren Charlotte Amalie Nissen.

	Han var gift med Fayette Hendrine Georgia (født Ørbech) Nissen (1806 – 1885), og de hadde fem barn. Det eldste barnet var Christian Paul Egede – Nissen (1835 – 1891), Oscar Egede Nissen (1844 – 1911), Theodor Hanrik Faye Nissen (1845 -?), Karl Lagertus Olaf Nissen (1848 – 1872), og datteren Charlotte Amalie Nissen.

	Dr. Nissen ble senere funnet død i det området som i dag kalles "Doktordalen" den 9. mars 1866, og det omtales i ulike kilder at han døde under et "''Anfald af Melancholi''».		Dr. Nissen ble senere funnet død i det området som i dag kalles "Doktordalen" den 9. mars 1866, og det omtales i ulike kilder at han døde under et "''Anfald af Melancholi''».

	~~'''~~Charlottenlund Sportshotell~~'''~~		== Charlottenlund Sportshotell ==
			På slutten av 1800-tallet var det mange turister som la turen til utfartssteder som Charlottenlund og [[Prestvannet (Tromsø)]]. På det gamle landstedet «Charlottenlund» åpnet Inga Abrahamsen og mannen Ludvig Abrahamsen(vognmann) et sportshotell med restaurant og kafé den 2. juledag i 1900. De kjøpte stedet av Fr. Gülcke. Det fortelles at da de kjøpte stedet, var det i dårlig stand. Det vises til at av bebyggelse var det bare et forfallent «lysthus» oppe på haugen. I en avisartikkel i Tromsø stiftstidende fra 3.august 1910, forteller fru Abrahamsen at gamle Dr. Nissen sitt hus ikke var stort da hun åpnet det for alminnelig gjestmildhet, men at hun i årenes løp tross motgang og misforståelser fra mange kanter fortsatt holdt ut, og ''det er morsomt å utvide stedet år for år'' uttalte hun til avisa, den gang. Fru Abrahamsen hentet inspirasjon fra Holmenkollen der hun hadde oppholdt seg i to år. Artikkelen avsluttes med følgende: «''Lad os alle arbeide for, at dette sted maa trives paa vore nordlige breddegrader for all fremtid».''
	På slutten av 1800 tallet var det mange turister som la turen til utfartssteder som Charlottenlund og Prestvannet. På det gamle landstedet «Charlottenlund» åpnet Inga Abrahamsen og mannen Ludvig Abrahamsen(vognmann) et sportshotell med restaurant og kafé den 2. juledag i 1900. De kjøpte stedet av Fr. Gülcke. Det fortelles at da de kjøpte stedet, var det i dårlig stand. Det vises til at av bebyggelse var det bare et forfallent «lysthus» oppe på haugen. I en avisartikkel i Tromsø stiftstidende fra 3.august 1910, forteller fru Abrahamsen at gamle Dr. Nissen sitt hus ikke var stort da hun åpnet det for alminnelig gjestmildhet, men at hun i årenes løp tross motgang og misforståelser fra mange kanter fortsatt holdt ut, og ''det er morsomt å utvide stedet år for år'' uttalte hun til avisa, den gang. Fru Abrahamsen hentet inspirasjon fra Holmenkollen der hun hadde oppholdt seg i to år. Artikkelen avsluttes med følgende: «''Lad os alle arbeide for, at dette sted maa trives paa vore nordlige breddegrader for all fremtid».''

	I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at Kong Oscar bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.		I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at [[Kong Oscar II\|Kong Oscar]] bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.

	Stedet ble besøkt året rundt, av både tilreisende og fastboende ~~Tromsøværinger~~, og på vinterstid ble vegen til Charlottenlund holdt åpen via landstedet «Maristuen». I et leserinnlegg gjengitt i avisa Tromsø Stiftstidende den 3die Mars 1901 underskrevet av «damer», og titulert med «Charlottenlund er nok ikke for Bybeboere», står det å lese: ''«Forleden kom en Del skidamer derop for at faa sig en Forfriskning, hvilket blev servert. Under Fortæringen kom Husfruen og fandt, at Deres benbeklædning tilsmudsede Rummet for meget, hvorfor hun betydet dem, at Hotellet var for Reisende og ikke for Tromsø Publikum. Disse havde nemlig ikke Forstaalese af en Peisstue'', ''Sic vos non vobis,'' sto det i leserinnlegget.		Stedet ble besøkt året rundt, av både tilreisende og fastboende tromsøværinger, og på vinterstid ble vegen til Charlottenlund holdt åpen via landstedet «Maristuen». I et leserinnlegg gjengitt i avisa Tromsø Stiftstidende den 3die Mars 1901 underskrevet av «damer», og titulert med «Charlottenlund er nok ikke for Bybeboere», står det å lese: ''«Forleden kom en Del skidamer derop for at faa sig en Forfriskning, hvilket blev servert. Under Fortæringen kom Husfruen og fandt, at Deres benbeklædning tilsmudsede Rummet for meget, hvorfor hun betydet dem, at Hotellet var for Reisende og ikke for Tromsø Publikum. Disse havde nemlig ikke Forstaalese af en Peisstue'', ''Sic vos non vobis,'' sto det i leserinnlegget.

	I et annet leserinnlegg i avisa Tromsø, den 3. august 1940, som var underskrevet med E.S, fortelles det om Charlottenlund, og fru Abrahamsen'', «Men, alt var kjøpt på gjeld, og det blev også pantet for gjeld, så det er ubegripelig at fru Inga Ludvig greide den hårde påkjenning, til og med, med godt humør. Hun kunde allti vise gjestene et smilende ansikt, og muntre op blandt dem, enten det var solskinn eller regn, skiføre eller snøfokk.»'' Charlottenlund ble besøkt av mange, og alle byens folk, autoriteter og andre utflukts- mennesker besøkte dette vakre og livlige sted på helligdagene fremheves det i leserinnlegget. Det var allikevel mange som fra begynnelsen skaffet Inga motgang. Det fremheves at på tross av vanskeligheter underveis i driften, så var Fru Inga Abrahamsen, dyktig, med sterke administrasjonsevner. Det fremheves at hun fornyet Charlottenlund stadig, og dette til publikums tilfredshet.		I et annet leserinnlegg i avisa Tromsø, den 3. august 1940, som var underskrevet med E.S, fortelles det om Charlottenlund, og fru Abrahamsen'', «Men, alt var kjøpt på gjeld, og det blev også pantet for gjeld, så det er ubegripelig at fru Inga Ludvig greide den hårde påkjenning, til og med, med godt humør. Hun kunde allti vise gjestene et smilende ansikt, og muntre op blandt dem, enten det var solskinn eller regn, skiføre eller snøfokk.»'' Charlottenlund ble besøkt av mange, og alle byens folk, autoriteter og andre utflukts- mennesker besøkte dette vakre og livlige sted på helligdagene fremheves det i leserinnlegget. Det var allikevel mange som fra begynnelsen skaffet Inga motgang. Det fremheves at på tross av vanskeligheter underveis i driften, så var Fru Inga Abrahamsen, dyktig, med sterke administrasjonsevner. Det fremheves at hun fornyet Charlottenlund stadig, og dette til publikums tilfredshet.

Siri Iversen: kat

2025-12-04T10:24:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 10:24
Linje 84:		Linje 84:

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Friluftsområder]]

Groasto: endret tekst

2025-11-24T07:30:12Z

endret tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 07:30
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et område i [[Tromsø]].		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et område i [[Tromsø]].

	~~Det fortelles [av hvem?] at opprinnelig~~ var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

	Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.		Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.

Kallrustad på 24. nov. 2025 kl. 07:29

2025-11-24T07:29:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 07:29
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]		[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)]]''' er et område i [[Tromsø]].		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et område i [[Tromsø]].

	Det fortelles [av hvem?] at opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Det fortelles [av hvem?] at opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

Kallrustad: husk leksikalsk innledning, kilde?

2025-11-24T07:28:48Z

husk leksikalsk innledning, kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 07:28
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]		[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)~~\|Charlottenlund~~]]'''		'''[[Charlottenlund (Tromsø)]]''' er et område i [[Tromsø]].

	Det fortelles at opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Det fortelles [av hvem?] at opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann Robert Christian Figenschou, som senere solgte stykket til Christian Heinrich Nissen, landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Langnes Søndre. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på Tromsøya. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

	Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.		Stykkene ble gjerne navngitt etter egenskapene til området, etter familiemedlem eller kanskje etter ens egne forhåpninger til stedet. Navn som Forhaabningen, Nøisomheden, Charlottenlund og blant annet Sommerlyst er navn på slike stykker. De fleste av disse navnene er stedsnavn som er i aktiv bruk i Tromsø i dag.

Groasto: lagt inn et bilde

2025-11-23T15:53:25Z

lagt inn et bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 15:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]		[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
			[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''

Groasto: endret en skrivefeil

2025-11-23T15:46:11Z

endret en skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 15:46
Linje 21:		Linje 21:
	I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at Kong Oscar bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.		I Sportshotellet var det en peisestue med piano, og til og med en telefon. Det fortelles at dette var et populært utfartssted både for fastboende og tilreisende. I en gjenfortelling i avisa iTromsø den 20 april 2020, fortelles det at Kong Oscar bidro sterkt til Charlottenlund sin popularitet, da han besøkte Tromsø i 1903, ble det arrangert folkefest på Charlottenlund.

	Stedet ble besøkt året rundt, av både tilreisende og fastboende Tromsøværinger, og på vinterstid ble vegen til Charlottenlund holdt åpen via landstedet «Maristuen». I et leserinnlegg gjengitt i avisa Tromsø Stiftstidende den 3die Mars 1901 underskrevet av «damer», og titulert med «Charlottenlund er nok ikke for Bybeboere», står det å lese: ''«Forleden kom en Del skidamer derop for at faa sig en Forfriskning, hvilket blev servert. Under Fortæringen kom Husfruen og fandt, at Deres benbeklædning tilsmudsede Rummet for meget, hvorfor hun betydet dem, at Hotellet var for Reisende og ikke for Tromsø Publikum. Disse havde nemlig ikke Forstaalese af en Peisstue'', ''Sic vos non ~~vohis~~,'' sto det i leserinnlegget.		Stedet ble besøkt året rundt, av både tilreisende og fastboende Tromsøværinger, og på vinterstid ble vegen til Charlottenlund holdt åpen via landstedet «Maristuen». I et leserinnlegg gjengitt i avisa Tromsø Stiftstidende den 3die Mars 1901 underskrevet av «damer», og titulert med «Charlottenlund er nok ikke for Bybeboere», står det å lese: ''«Forleden kom en Del skidamer derop for at faa sig en Forfriskning, hvilket blev servert. Under Fortæringen kom Husfruen og fandt, at Deres benbeklædning tilsmudsede Rummet for meget, hvorfor hun betydet dem, at Hotellet var for Reisende og ikke for Tromsø Publikum. Disse havde nemlig ikke Forstaalese af en Peisstue'', ''Sic vos non vobis,'' sto det i leserinnlegget.

	I et annet leserinnlegg i avisa Tromsø, den 3. august 1940, som var underskrevet med E.S, fortelles det om Charlottenlund, og fru Abrahamsen'', «Men, alt var kjøpt på gjeld, og det blev også pantet for gjeld, så det er ubegripelig at fru Inga Ludvig greide den hårde påkjenning, til og med, med godt humør. Hun kunde allti vise gjestene et smilende ansikt, og muntre op blandt dem, enten det var solskinn eller regn, skiføre eller snøfokk.»'' Charlottenlund ble besøkt av mange, og alle byens folk, autoriteter og andre utflukts- mennesker besøkte dette vakre og livlige sted på helligdagene fremheves det i leserinnlegget. Det var allikevel mange som fra begynnelsen skaffet Inga motgang. Det fremheves at på tross av vanskeligheter underveis i driften, så var Fru Inga Abrahamsen, dyktig, med sterke administrasjonsevner. Det fremheves at hun fornyet Charlottenlund stadig, og dette til publikums tilfredshet.		I et annet leserinnlegg i avisa Tromsø, den 3. august 1940, som var underskrevet med E.S, fortelles det om Charlottenlund, og fru Abrahamsen'', «Men, alt var kjøpt på gjeld, og det blev også pantet for gjeld, så det er ubegripelig at fru Inga Ludvig greide den hårde påkjenning, til og med, med godt humør. Hun kunde allti vise gjestene et smilende ansikt, og muntre op blandt dem, enten det var solskinn eller regn, skiføre eller snøfokk.»'' Charlottenlund ble besøkt av mange, og alle byens folk, autoriteter og andre utflukts- mennesker besøkte dette vakre og livlige sted på helligdagene fremheves det i leserinnlegget. Det var allikevel mange som fra begynnelsen skaffet Inga motgang. Det fremheves at på tross av vanskeligheter underveis i driften, så var Fru Inga Abrahamsen, dyktig, med sterke administrasjonsevner. Det fremheves at hun fornyet Charlottenlund stadig, og dette til publikums tilfredshet.

Groasto: lagt inn nytt bilde

2025-11-23T12:41:01Z

lagt inn nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]		[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]
			[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 14:22
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]		[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et ~~friområde~~ i [[Tromsø]].		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]''' er et friluftsområde i [[Tromsø]].

	Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann [[Robert Christian Figenschou]], som senere solgte stykket til [[Christian Heinrich Nissen (1802–1866)\|Christian Heinrich Nissen (1802– 1866)]], landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Søndre Langnes. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på [[Tromsøya]]. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.		Opprinnelig var Charlottenlund-området i Tromsø et jordstykke som i 1843 ble kjøpt av kjøpmann [[Robert Christian Figenschou]], som senere solgte stykket til [[Christian Heinrich Nissen (1802–1866)\|Christian Heinrich Nissen (1802– 1866)]], landstedet fikk navnet "Charlottenlund", og var navngitt etter hans datter Charlotte. Denne eiendommen var utskilt fra gården Søndre Langnes. Benevnelsen ''«stykke»'' brukes som en betegnelse på landstedene på [[Tromsøya]]. Det var mange Tromsøborgere som ønsket å bygge ut landsteder, og de henvendte seg den gang til prost Rasmussen som i et brev til amtet den 7. november 1825 spurte om ''«byens innvånere måtte få lov til å oppdyrke en del av prestegården tilhørende myrer på Tromsøen»''. Med det som omtales som en skrivelse fra Kirkedepartementet den 24. november 1830, ble det tillatt å selge stykker av prestegården. Betegnelsen” stykke”, er i Tromsø blitt et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Rundt byen ble det kjøpt opp jordstykker hvor det ble oppført landsteder. På disse landstedene ble det blant annet dyrket poteter og avlet høy til dyrene, og om somrene tilbragte folk der fra om lag tidlig i juni til august – september. Fra 1890 tallet ble flere av boligene brukt som helårsbolig og etter århundreskiftet, ble de aller fleste landstedene permanente boliger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 15:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]		[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]
	[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]		[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
			[[Fil:Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901.jpeg\|alt=leserinnlegg om Charlottenlund \|miniatyr\|Leserinnlegg Tromsø stiftstidende 3die Marts 1901]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2025 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]		[[Fil:Charlottenlund foto Persepektivet museum .jpg\|alt=Charlottenlund, Tromsø \|miniatyr\|Charlottenlund Sportshotell ]]
			[[Fil:Gravminne Doktor Nissen, Tromsø gravlund.jpg\|alt=Gravminne, Tromsø gravlund \|miniatyr\|gravminne, Doktor Nissen, Tromsø gravlund ]]
	'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''		'''[[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]]'''