Christen Christensen (1845–1923) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

2023-11-21T13:42:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 13:42
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Kvalfangst]]		[[Kategori:Kvalfangst]]
	[[Kategori:Ekspedisjoner]]		[[Kategori:Ekspedisjoner]]
	~~[[Kategori:Industrigründere]]~~
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:18:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:18
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Redere]]		[[Kategori:Redere]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Kvalfangst]]		[[Kategori:Kvalfangst]]
	[[Kategori:Ekspedisjoner]]		[[Kategori:Ekspedisjoner]]

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 08:25

2023-09-01T08:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 08:25
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene [[Lars Christensen\|Lars]] (1884–1965) og Søren Lorentz.		Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene [[Lars Christensen (1884–1965)\|Lars]] (1884–1965) og Søren Lorentz.

	Etter å ha gått på kostskole i [[Skottland]], seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord.		Etter å ha gått på kostskole i [[Skottland]], seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord.

PaulVIF: /* Selfangstreder */

2019-12-09T07:18:23Z

Selfangstreder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:18
Linje 16:		Linje 16:
	I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.		I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.

	I årene 1892-94 var selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (~~1860-1924~~)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.		I årene 1892-94 var selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.

PaulVIF på 29. jul. 2019 kl. 07:59

2019-07-29T07:59:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 07:59
Linje 13:		Linje 13:

	== Selfangstreder ==		== Selfangstreder ==
	{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Christensen fikk bygget barken «Jason» på Rødsværven i 1881 og eide den til 1899.\|1890}}		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Christensen fikk bygget barken [[Jason (1881)\|«Jason»]] på Rødsværven i 1881 og eide den til 1899.\|1890}}
	I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.		I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.

	I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.		I årene 1892-94 var selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.

PaulVIF: /* Selfangstreder */

2019-07-28T16:15:56Z

Selfangstreder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 16:15
Linje 13:		Linje 13:

	== Selfangstreder ==		== Selfangstreder ==
	I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Christensen fikk bygget barken «Jason» på Rødsværven i 1881 og eide den til 1899.\|1890}}
			I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.

			I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.

			Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.

	== Hvalfangst ==		== Hvalfangst ==

PaulVIF: /* Selfangstreder */

2019-07-27T13:14:50Z

Selfangstreder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 13:14
Linje 13:		Linje 13:

	== Selfangstreder ==		== Selfangstreder ==
	I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette.		I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.

	== Hvalfangst ==		== Hvalfangst ==

Cnyborg: hbr

2019-01-03T13:45:30Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 13:45
Linje 23:		Linje 23:
	I mai 1917 skjenket sønnen Lars [[Hvalfangstmuseet\|Kommandør Chr, Christensens Hvalfangstmuseum]] med inventar og samlinger til Sandefjord by.		I mai 1917 skjenket sønnen Lars [[Hvalfangstmuseet\|Kommandør Chr, Christensens Hvalfangstmuseum]] med inventar og samlinger til Sandefjord by.

	== ~~Kilder~~ ==		== Litteratur og kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Christen_Christensen Christen Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]]		*[https://nbl.snl.no/Christen_Christensen Christen Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	*[http://www.polarhistorie.no/personer/Christensen%2C%20Christen Christen Christensen] på Norsk polarhistorie		*[http://www.polarhistorie.no/personer/Christensen%2C%20Christen Christen Christensen] på Norsk polarhistorie

	~~== Litteratur ==~~
	* Stig-H Christensen: ''Christen Christensen (hvalfangstpioner i Sørishavet)'', Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum (nr. 37), Novus forlag 2017, ISBN 978-82-709-9902-6		* Stig-H Christensen: ''Christen Christensen (hvalfangstpioner i Sørishavet)'', Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum (nr. 37), Novus forlag 2017, ISBN 978-82-709-9902-6
			* {{hbr1-1\|pf01052138000915\|Christen Christensen}}.

	{{DEFAULTSORT:Christensen, Christen}}		{{DEFAULTSORT:Christensen, Christen}}

PaulVIF: /* Framnæs Mek. Værksted */

2018-11-11T17:36:10Z

Framnæs Mek. Værksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2018 kl. 17:36
Linje 8:		Linje 8:

	== Framnæs Mek. Værksted ==		== Framnæs Mek. Værksted ==
			{{thumb\|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG\|Framnæs i 1929, få år etter Christensens død. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready».\|Svein-Erik Dahl}}
	{{Utdypende artikkel\|Framnæs Mek. Værksted}}		{{Utdypende artikkel\|Framnæs Mek. Værksted}}
	Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Rødsværven» i [[1868]] på [[Rødstangen (Sandefjord)\|Rødstangen]], og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i [[Framnæs Mek. Værksted]]. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.		Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Rødsværven» i [[1868]] på [[Rødstangen (Sandefjord)\|Rødstangen]], og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i [[Framnæs Mek. Værksted]]. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.

PaulVIF på 11. nov. 2018 kl. 17:33

2018-11-11T17:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2018 kl. 17:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christen Christensen (1845–1923).jpg\|Christen Christensen\|A/S Thor Dahls rederi}}		{{thumb\|Christen Christensen (1845–1923).jpg\|Christen Christensen\|A/S Thor Dahls rederi}}
	'''[[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]]''' (født [[9. september]] [[1845]] i [[Sandefjord]], død [[16. november]] [[1923]] samme sted) var en verftseier og hvalfangstreder.		'''[[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]]''' (født [[9. september]] [[1845]] i [[Sandefjord]], død [[16. november]] [[1923]] samme sted) var verftseier og hvalfangstreder. Han etablerte blant annet [[Framnæs Mek. Værksted]] utenfor hjembyen [[Sandefjord]].

	== Familie ==		== Familie ==