Finnrind på 8. okt. 2025 kl. 08:36

2025-10-08T08:36:44Z

Finnrind: Biografi nr 100 i Prestefolk i Nordland

2024-11-01T17:33:52Z

Biografi nr 100 i Prestefolk i Nordland

Ny side

{{Thumb|Løvøy sett fra øst.JPG|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden. Av husene på bildet er det bare stabburet som er fra Hvednings tid.|Finn Rindahl}}

[[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)|'''Christen Hartvigsen Hveding''']] (født [[1710]], død [[1784]]) var [[gjestgiver]], [[jekteskipper]] og handelsmann på [[Løvøy gamle handelssted]] på siste halvdel av [[1700-tallet]].

Han var sønn av [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)|Hartvig Hartvigsen]] og [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)|Berete Margareta Jentoft]], begge bestefedrene var prester: farfar var [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)|Hartvig Arnessøn]] og morfar [[Hans Hansen Jentoft (1641–1718)|Hans Jentoft]]. Døpenavnet hans var Christen Hveding Hartvigsen, hvor ''Christen Hveding'' var fornavnet. Han var oppkalt etter sorenskriver Christen Hveding som var gift med hans tante [[Elen Hartvigsen (d.1728)|Elen]]. Fra 1760 begynte han imidlertid å bruke dette som slektsnavn.<ref>Hveding 1995 s. 65</ref> På samme tid begynte han å signere med «Signor» eller «Seigneur» Hveding,<ref name=":0">Fygle 1976, s.106-108</ref> det er nok ikke som Fygle skriver at han har antatt dette navnet men en ekstravagant måte å skrive under på.

Han har tidlig vært i tjeneste hos onkelen [[Arent Hartvigsen (1654–1744)|Arent Hartvigsen]] som var sokneprest i Steigen prestegjeld. I skiftet etter Arent nevnes han som fordringshaver og gjør krav på lønn for 5 år à 20 rdl, siden han «har staaet i Hr.Provstens Tieneste og endnu forbliver ved Prestegaarden en kort Tid».<ref name=":1">Schøning s.37</ref>

I 1751 nevnes han første gang som skipper på Løvøya i Steigen, og i 1775 fikk han bevilling som gjestgiver.<ref name=":0" /> Han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref name=":1" /> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781.

I 1774 ble Christen gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. De hadde fem barn, blant dem sønnen Johan Rasch Hveding som overtok driften av handelsstedet, og datteren [[Anna Margaretha Hveding (1760–1845)|Anna Margaretha]] som ble gift med presten [[Johan Rasch Jentoft (1747–1828)|Johan Rasch Jentoft]].

Vitnesbyrd om den sosiale status Christen Hveding og kona hadde finnes i Steigen kirke. De hadde egen kirkestol i kirka. Den sto ovenfor døpefonten, og var en vakker malt stol med syv vinduer, og innskriften ''Christen Hartvigsen Hveding Anno Christi 1762 og Madame Elisabeth Rasch.'' De hadde også eget begravelsessted i koret i kirka, det var bare tre av dem: Ett for lagmannsfamilien, ett for prestefamilien og ett for Hveding fra Løvøya.<ref>Fygle 1980, s.29-31</ref>

Elsebe og Christen ga en kirkeklokke til Steigen kirke, den hadde innskriften<blockquote>''«Til Steegens kirkes prydelse efter han Høiværdighed Biskop Nicolai Christian Friises opmuntring er denne Klokke foræret af Christen Hartvigsen Widing og hans hustrue Elsebe Rasch»''<ref>''Våre kirker''. Utg. Vanebo. Kirkenær. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121107543}}. s. 175</ref></blockquote>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*Fygle, Svein. ''Steigen kommunes handelshistorie''. Utg. Steigen sentralskole. Leinesfjord. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017121148048}}.
*Fygle, Svein. ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. Leinesfjord. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.
*Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.

*Norum, Thomas. ''Den Nordenfjellske gren av slekten Blix fra Jemtland''. Utg. T. Norum. Oslo. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021102205001}}.
*Schøning, Jakob. ''Slægten Schøning''. Utg. J. Schøning. Bergen. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2023021607104}}.
*{{Hbr1-1|pv00000002391550|Christen Hartvigsen Hveding}}
{{Prestefolk i Nordland|1|1|1|6=1|1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1710]]
[[Kategori:Dødsfall i 1784]]
[[Kategori:Steigen kommune]]
{{DEFAULTSORT:Hveding, Christen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden. Av husene på bildet er det bare stabburet som er fra Hvednings tid.\|Finn Rindahl}}		{{Thumb\|Løvøy sett fra øst.JPG\|Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden. Av husene på bildet er det bare stabburet som er fra Hvednings tid.\|Finn Rindahl}}

	[[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|~~'''~~Christen Hartvigsen Hveding''']] (født [[1710]], død [[1784]]) var [[gjestgiver]], [[jekteskipper]] og handelsmann på [[Løvøy gamle handelssted]] på siste halvdel av [[1700-tallet]].		'''[[Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784)\|Christen Hartvigsen Hveding]]''' (født [[1710]], død [[1784]]) var [[gjestgiver]], [[jekteskipper]] og handelsmann på [[Løvøy gamle handelssted]] på siste halvdel av [[1700-tallet]].

	Han var sønn av [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]] og [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]], begge bestefedrene var prester: farfar var [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)\|Hartvig Arnessøn]] og morfar [[Hans Hansen Jentoft (1641–1718)\|Hans Jentoft]]. Døpenavnet hans var Christen Hveding Hartvigsen, hvor ''Christen Hveding'' var fornavnet. Han var oppkalt etter sorenskriver Christen Hveding som var gift med hans tante [[Elen Hartvigsen (d.1728)\|Elen]]. Fra 1760 begynte han imidlertid å bruke dette som slektsnavn.<ref>Hveding 1995 s. 65</ref> På samme tid begynte han å signere med «Signor» eller «Seigneur» Hveding,<ref name=":0">Fygle 1976, s.106-108</ref> det er nok ikke som Fygle skriver at han har antatt dette navnet men en ekstravagant måte å skrive under på.		Han var sønn av [[Hartvig Hartvigsen (1664–1725)\|Hartvig Hartvigsen]] og [[Berete Margareta Jentoft (1678–1743)\|Berete Margareta Jentoft]], begge bestefedrene var prester: farfar var [[Hartvig Arnessøn (1611–1691)\|Hartvig Arnessøn]] og morfar [[Hans Hansen Jentoft (1641–1718)\|Hans Jentoft]]. Døpenavnet hans var Christen Hveding Hartvigsen, hvor ''Christen Hveding'' var fornavnet. Han var oppkalt etter sorenskriver Christen Hveding som var gift med hans tante [[Elen Hartvigsen (d.1728)\|Elen]]. Fra 1760 begynte han imidlertid å bruke dette som slektsnavn.<ref>Hveding 1995 s. 65</ref> På samme tid begynte han å signere med «Signor» eller «Seigneur» Hveding,<ref name=":0">Fygle 1976, s.106-108</ref> det er nok ikke som Fygle skriver at han har antatt dette navnet men en ekstravagant måte å skrive under på.
Linje 7:		Linje 7:
	Han har tidlig vært i tjeneste hos onkelen [[Arent Hartvigsen (1654–1744)\|Arent Hartvigsen]] som var sokneprest i Steigen prestegjeld. I skiftet etter Arent nevnes han som fordringshaver og gjør krav på lønn for 5 år à 20 rdl, siden han «har staaet i Hr.Provstens Tieneste og endnu forbliver ved Prestegaarden en kort Tid».<ref name=":1">Schøning s.37</ref>		Han har tidlig vært i tjeneste hos onkelen [[Arent Hartvigsen (1654–1744)\|Arent Hartvigsen]] som var sokneprest i Steigen prestegjeld. I skiftet etter Arent nevnes han som fordringshaver og gjør krav på lønn for 5 år à 20 rdl, siden han «har staaet i Hr.Provstens Tieneste og endnu forbliver ved Prestegaarden en kort Tid».<ref name=":1">Schøning s.37</ref>

	I 1751 nevnes han første gang som skipper på Løvøya i Steigen, og i 1775 fikk han bevilling som gjestgiver.<ref name=":0" /> Han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref name=":1" /> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781.		I 1751 nevnes han første gang som skipper på Løvøya i Steigen, og i 1775 fikk han bevilling som gjestgiver.<ref name=":0" /> Han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».<ref name=":1" /> Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han bygget en ny jekt i Saltdalen.<ref>Fygle (1985) s. 106</ref>

	I 1774 ble Christen gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. De hadde fem barn, blant dem sønnen Johan Rasch Hveding som overtok driften av handelsstedet, og datteren [[Anna Margaretha Hveding (1760–1845)\|Anna Margaretha]] som ble gift med presten [[Johan Rasch Jentoft (1747–1828)\|Johan Rasch Jentoft]].		I 1774 ble Christen gift med [[Elsebe Rasch (1721–1796)\|Elsebe Rasch]], datter av presten [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]] på [[Rørstad prestegård]]. De hadde fem barn, blant dem sønnen Johan Rasch Hveding som overtok driften av handelsstedet, og datteren [[Anna Margaretha Hveding (1760–1845)\|Anna Margaretha]] som ble gift med presten [[Johan Rasch Jentoft (1747–1828)\|Johan Rasch Jentoft]].
Linje 20:		Linje 20:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Fygle, Svein. ''Steigen kommunes handelshistorie''. Utg. Steigen sentralskole. Leinesfjord. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017121148048}}.		*Fygle, Svein. ''Steigen kommunes handelshistorie''. Utg. Steigen sentralskole. Leinesfjord. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017121148048}}.
	*Fygle, Svein. ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. Leinesfjord. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.		*Fygle, Svein. ''Steigen bygdebok 1''. Utg. Steigen kommune. Leinesfjord. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.
			*Fygle, Svein. ''Steigen bygdebok 2''. Utg. Steigen kommune. Leinesfjord. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041006057}}.
	*Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.		*Hveding, Johan. ''Nordlandsætta Hveding frå 1580''. Utg. Einride Hveding. Bodø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021104014}}.

Christen Hartvigsen Hveding (1710–1784) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 8. okt. 2025 kl. 08:36

Finnrind: Biografi nr 100 i Prestefolk i Nordland