Christen Jensen (f. 1604) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

2026-02-27T10:15:37Z

Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 10:15
Linje 64:		Linje 64:
	Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>		Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>

	Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert Borregaard 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet ~~forslo~~ at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>		Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert Borregaard 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet foreslo at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>

	Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>		Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

2023-11-25T22:36:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:36
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:~~fredrikstad~~ kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1604]]		[[Kategori:Fødsler i 1604]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:48:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:48
Linje 79:		Linje 79:

	{{DEFAULTSORT:Jensen, Christen}}		{{DEFAULTSORT:Jensen, Christen}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:fredrikstad kommune]]		[[Kategori:fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1604]]		[[Kategori:Fødsler i 1604]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T15:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 15:20
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Fødsler i 1604]]		[[Kategori:Fødsler i 1604]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

LarsL: Tidsperiode for og omfanget av fogderiet han bestyrte.

2020-05-21T09:51:00Z

Tidsperiode for og omfanget av fogderiet han bestyrte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 09:51
Linje 5:		Linje 5:
	Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)\|Absalon Beyer]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:83.</ref> Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:73.</ref> Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.		Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)\|Absalon Beyer]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:83.</ref> Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:73.</ref> Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.

	Han var fogd i Solør ~~fra 1652~~, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.		Han var fogd for Solør og Østerdalen på 1640- og 50-tallet, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.

	==Lagmann==		==Lagmann==
Linje 74:		Linje 74:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Siri J: lenkefiks

2016-08-07T14:51:17Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:51
Linje 11:		Linje 11:
	Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>		Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>

	I 1664 fikk enken etter borgermester [[~~Anders Olufsen (borgermester)\|~~Anders Olufsen]] i Fredrikstad tillatelse til å få sin arvesak pådømt av lagmannen i [[Oslo\|Christiania]] fordi hun hevdet at lagmannen i Fredrikstad var hennes motstander.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:74, T. Algreen-Ussing: ''Hoved-Register til den Fogtmanske Rescriptsamling fra 1660 til 1830'', 3. bd., Kjøbenhavn 1839, s. 88, Reskript av 12. april 1664.</ref>		I 1664 fikk enken etter borgermester [[Anders Olufsen]] i Fredrikstad tillatelse til å få sin arvesak pådømt av lagmannen i [[Oslo\|Christiania]] fordi hun hevdet at lagmannen i Fredrikstad var hennes motstander.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:74, T. Algreen-Ussing: ''Hoved-Register til den Fogtmanske Rescriptsamling fra 1660 til 1830'', 3. bd., Kjøbenhavn 1839, s. 88, Reskript av 12. april 1664.</ref>

	I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:110.</ref>		I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:110.</ref>

Siri J: lenkefiks, puss

2016-08-07T14:50:41Z

lenkefiks, puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:50
Linje 45:		Linje 45:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Christen Jensen kjøpte [[Borregaard]]. Han ble en stor eiendomsbesitter og sagbrukseier. I en sak i 1682 fremgår det at Jensen hadde fått ~~Borregård~~ i pant i 1665.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:315.</ref> Det er tale om Borregaard «derved som Sarpzborig Stoed i Gammell Dage». [[Mathias Bagge]] og hans søsken, sønn til [[Peder Bagge]] som pantsatte gården, fikk rett til å innløse godset som [[odel]]sberettigede. Men i så fall måtte de gi Jensen godtgjørelse for verdiforøkelse på gården.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682: 148.</ref>		Christen Jensen kjøpte [[Borregaard hovedgård\|Borregaard]]. Han ble en stor eiendomsbesitter og sagbrukseier. I en sak i 1682 fremgår det at Jensen hadde fått Borregaard i pant i 1665.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:315.</ref> Det er tale om Borregaard «derved som Sarpzborig Stoed i Gammell Dage». [[Mathias Bagge]] og hans søsken, sønn til [[Peder Bagge]] som pantsatte gården, fikk rett til å innløse godset som [[odel]]sberettigede. Men i så fall måtte de gi Jensen godtgjørelse for verdiforøkelse på gården.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682: 148.</ref>

	I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580.<ref>Her er trolig skrevet inn feil i brevet. Det kan være tale om Jensens forgjenger som lagmann [[Mads Haraldsen Berg\|Mads Haraldsen]].</ref> Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:156.</ref>		I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580.<ref>Her er trolig skrevet inn feil i brevet. Det kan være tale om Jensens forgjenger som lagmann [[Mads Haraldsen Berg\|Mads Haraldsen]].</ref> Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:156.</ref>
Linje 64:		Linje 64:
	Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>		Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>

	Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert ~~Borregård~~ 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet forslo at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>		Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert Borregaard 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet forslo at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>

	Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>		Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>

Cnyborg på 3. des. 2015 kl. 09:34

2015-12-03T09:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 09:34
Linje 19:		Linje 19:
	I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:27.</ref>		I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:27.</ref>

	I 1667 ble Jacob Bertelsen og Søren Christensen Smidt befalt å sende kongen et referat av uttalelser Jensen var kommet med 15. november 1665 som skulle være fornærmende mot kongen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:39.</ref>		I 1667 ble Jacob Bertelsen og [[Søren Christensen Smidt]] befalt å sende kongen et referat av uttalelser Jensen var kommet med 15. november 1665 som skulle være fornærmende mot kongen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:39.</ref>

	Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:35.</ref>		Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:35.</ref>

Cnyborg på 30. sep. 2015 kl. 08:38

2015-09-30T08:38:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2015 kl. 08:38
Linje 37:		Linje 37:
	I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)\|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune\|Modum]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:31.</ref>		I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)\|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune\|Modum]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:31.</ref>

	I 1677 ble Jensen befalt å være til stede sammen med lagmann Jørgen Phillipsen på [[Opplandene]] ved skiftet etter assistensråd og assessor ved ~~Ovehoffretten~~ [[Wilhelm Mechlenburg]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1677:79.</ref> Arvingene ga opp å ordne boet minnelig og oppnevningen ble gjentatt i 1679.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:36.</ref> Det ble en større tvist mellom arvingene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:65.</ref> Arvingene løste saken i minnelighet, og kommissærene ble løst fra vervet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:59.</ref>		I 1677 ble Jensen befalt å være til stede sammen med lagmann Jørgen Phillipsen på [[Opplandene]] ved skiftet etter assistensråd og assessor ved Overhoffretten [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)\|Wilhelm Mechlenburg]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1677:79.</ref> Arvingene ga opp å ordne boet minnelig og oppnevningen ble gjentatt i 1679.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:36.</ref> Det ble en større tvist mellom arvingene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:65.</ref> Arvingene løste saken i minnelighet, og kommissærene ble løst fra vervet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:59.</ref>

	I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:18.</ref>		I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:18.</ref>

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-23T07:50:14Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 07:50
Linje 56:		Linje 56:

	Barn:		Barn:
	:a. [[Helvig Christensdatter]], f. 1653, d. 1692; g.m. [[Werner Nielsen (1625–1695)\|Werner Nielsen]], neste lagmann.		:a. [[Helvig Christensdatter (1653–1692)\|Helvig Christensdatter]], f. 1653, d. 1692; g.m. [[Werner Nielsen (1625–1695)\|Werner Nielsen]], neste lagmann.

	Det ble tvist om arveforholdene fordi Maren Madsdatter hadde to barn fra et første ekteskap, Nils Madsen og [[Kirsten Madsdatter]] (som i 1688 var enke etter [[Jokum Wesper]]).<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1690:16, 1692:45, 1693:32,51, 1695:35.</ref>		Det ble tvist om arveforholdene fordi Maren Madsdatter hadde to barn fra et første ekteskap, Nils Madsen og [[Kirsten Madsdatter]] (som i 1688 var enke etter [[Jokum Wesper]]).<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1690:16, 1692:45, 1693:32,51, 1695:35.</ref>
Linje 70:		Linje 70:
	Den 23. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å gi kommisjonen som nå bestod av kommissærene lagmann Hans Nilsen og [[Lukas Hansen Lund]], tidligere rådmann i Fredrikstad, ordre om å avslutte skiftet etter Christen Jensen under henvisning til krav fra svigersønnen Werner Nilsen og til en høyesterettsdom 22. september 1682.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:60.</ref> Den 19. september 1689 fikk Bontzen og Lukas Hansen innskjerpet ordren om å avslutte skiftet etter Christen Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:202.</ref>		Den 23. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å gi kommisjonen som nå bestod av kommissærene lagmann Hans Nilsen og [[Lukas Hansen Lund]], tidligere rådmann i Fredrikstad, ordre om å avslutte skiftet etter Christen Jensen under henvisning til krav fra svigersønnen Werner Nilsen og til en høyesterettsdom 22. september 1682.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:60.</ref> Den 19. september 1689 fikk Bontzen og Lukas Hansen innskjerpet ordren om å avslutte skiftet etter Christen Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:202.</ref>

	I 1690 ble Overhoffretten befalt å behandle en sak innstevnet av [[Laurits Henningsen]] i Fredrikstad og Kirsten Madsdatter, enke etter Jokum Wesper. Saken gjaldt skiftet etter Christen Jensen. Svigersønnen Werner Nielsen ba om at saken ble ferdigbehandlet før skiftet ble foretatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:6.</ref>		I 1690 ble Overhoffretten befalt å behandle en sak innstevnet av [[Laurits Henningsen]] i Fredrikstad og Kirsten Madsdatter, enke etter Jokum Wesper. Saken gjaldt skiftet etter Christen Jensen. Svigersønnen Werner Nielsen ba om at saken ble ferdigbehandlet før skiftet ble foretatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:6.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==