Christen Smith (1785–1816) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. jul. 2025 kl. 08:19

2025-07-09T08:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:19
Linje 57:		Linje 57:
	* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no
	*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Oversettelse fra engelsk og redigering ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.		*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Oversettelse fra engelsk og redigering ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.
			*{{Hbr1-1\|pd00000005583167\|Christen Smith}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Christen Smith til Christen Smith (1785–1816) uten å etterlate en omdirigering

2025-07-09T08:12:19Z

Cnyborg flyttet siden Christen Smith til Christen Smith (1785–1816) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:12
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 9. jul. 2025 kl. 08:12

2025-07-09T08:12:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christen Smith portrett.png\|Christen Smith\|Ukjent kunstner, ca. 1810.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christen Smith portrett.png\|Christen Smith\|Ukjent kunstner, ca. 1810.}}
	'''[[Christen Smith]]''' (født 17. oktober 1785 i [[Drammen]], død 22. september 1816 i Kongo) var botaniker og lege. Han var professor i botanikk og landøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]] og fikk ansvar for å opprette [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Smith foretok en rekke botaniske undersøkelsesreiser både i inn- og utland og kartla mange nye plantearter. Han sendte også frø og planter til Botanisk hage.</onlyinclude>		'''[[Christen Smith (1785–1816)\|Christen Smith]]''' (født 17. oktober 1785 i [[Drammen]], død 22. september 1816 i Kongo) var botaniker og lege. Han var professor i botanikk og landøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]] og fikk ansvar for å opprette [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]]. Smith foretok en rekke botaniske undersøkelsesreiser både i inn- og utland og kartla mange nye plantearter. Han sendte også frø og planter til Botanisk hage.</onlyinclude>

	== Bakgrunn, utdannelse og virke ==		== Bakgrunn, utdannelse og virke ==

PaulVIF: /* Bakgrunn, utdannelse og virke */

2025-06-09T07:01:00Z

Bakgrunn, utdannelse og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 07:01
Linje 8:		Linje 8:
	Smith tok i 1808 medisinsk [[embetseksamen]] med laud i [[København]]. Deretter praktiserte han som amtslege i [[Jarlsberg og Larvik amt\|Jarlsberg]] til han i 1812 ble hospitalslege i København.		Smith tok i 1808 medisinsk [[embetseksamen]] med laud i [[København]]. Deretter praktiserte han som amtslege i [[Jarlsberg og Larvik amt\|Jarlsberg]] til han i 1812 ble hospitalslege i København.

	Christen fikk tidlig interesse for botanikk, kanskje inspirert av kvinnelige slektningers interesse for Jean-Jacques Rousseaus tanker om mennesket og naturen og deres lesning av hans bok ''Botanik for Fruentimmere'' (1784). Mens Christen studerte medisin i København, holdt han interessen for naturvitenskap ved like, ikke minst takket være botanikklæreren [[Martin Vahl]], som også hadde vært lærer for [[Jens Rathke]], og elev av Carl von Linné.		Christen fikk tidlig interesse for botanikk, kanskje inspirert av kvinnelige slektningers interesse for Jean-Jacques Rousseaus tanker om mennesket og naturen og deres lesning av hans bok ''Botanik for Fruentimmere'' (1784). Mens Christen studerte medisin i København, holdt han interessen for naturvitenskap ved like, ikke minst takket være botanikklæreren [[Martin Vahl (1749–1804)\|Martin Vahl]] (1749–1804), som også hadde vært lærer for [[Jens Rathke]], og elev av Carl von Linné.

	Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet i stedet for bark.		Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet i stedet for bark.

PaulVIF: /* Christen Smiths palme */

2023-05-20T17:26:25Z

Christen Smiths palme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:26
Linje 24:		Linje 24:
	Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.		Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.

	Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.		Smith sendte også frø og planter hjem til Botanisk hage som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

	== I Kongens tjeneste ==		== I Kongens tjeneste ==

Siri Iversen: -

2022-12-16T12:18:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 12:18
Linje 19:		Linje 19:

	Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen ''Teyde'' på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til ''Orotava'' uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en én-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet ''Pinus canariensis'' - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.		Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen ''Teyde'' på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til ''Orotava'' uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en én-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet ''Pinus canariensis'' - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.

	{{thumb\|Kongoflodens utløp.jpg\|Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees, og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel.}}

	== Christen Smiths palme ==		== Christen Smiths palme ==

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */

2022-09-06T09:37:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 09:37
Linje 58:		Linje 58:
	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no
	*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. ~~Utg.~~ ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.		*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Oversettelse fra engelsk og redigering ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Hans P. Hosar: Tilføyelse til litteraturlista

2022-09-06T09:32:39Z

Tilføyelse til litteraturlista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 09:32
Linje 54:		Linje 54:
	De to ekspedisjonene Smith deltok i, hadde helt forskjellig inspirasjonskilder. Kanariøy-ekspedisjonen var en privatfinansiert to-manns reise med det formål å utforske naturen i beste linnéisk stil, uten noen økonomisk gevinst. Kongo-ekspedisjonen, med to skip og klare økonomiske siktemål hadde til hensikt å markere det Britiske Imperiets interesser i Afrika.		De to ekspedisjonene Smith deltok i, hadde helt forskjellig inspirasjonskilder. Kanariøy-ekspedisjonen var en privatfinansiert to-manns reise med det formål å utforske naturen i beste linnéisk stil, uten noen økonomisk gevinst. Kongo-ekspedisjonen, med to skip og klare økonomiske siktemål hadde til hensikt å markere det Britiske Imperiets interesser i Afrika.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==

	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no
			*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Utg. ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Marianne Wiig: lenker

2022-08-02T11:55:06Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:55
Linje 24:		Linje 24:
	== Christen Smiths palme ==		== Christen Smiths palme ==

	Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i [[Natural History Museum]] i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.		Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.

	Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.		Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

Marianne Wiig: fjernet oppfølgingsmal, kildefiks

2021-05-28T10:47:39Z

fjernet oppfølgingsmal, kildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 10:47
Linje 57:		Linje 57:

	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* ~~Historieboka~~.no ~~- artikkel skrevet av Per Sunding~~		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]